Sammendrag

Regjeringen ber i proposisjonen om Stortingets samtykke til å inngå rammeavtale om fiskerier mellom Norge og Storbritannia. Avtalen ble undertegnet 30. september 2020. Rammeavtalen skal regulere deler av fiskerisamarbeidet mellom Norge og Storbritannia. Den legger til rette for at Norge og Storbritannia kan bli enige om gjensidig adgang til å fiske i hverandres jurisdiksjonsområder (soneadgang) og bytte av fiskekvoter (kvotebytte). Avtalen regulerer dessuten spørsmål som lisensiering og samarbeid om kontroll og forskning.

Etter at overgangsperioden i uttredelsesavtalen mellom EU og Storbritannia utløper 31. desember 2020, vil Storbritannia ikke lenger være en del av EUs felles fiskeripolitikk (EU Common Fisheries Policy, CFP). Som en konsekvens av dette vil Storbritannia heller ikke være omfattet av avtalen av 27. februar 1980 om fiskerier mellom Norge og EU. Det er derfor behov for å etablere et nytt rettslig grunnlag for fiskerisamarbeid mellom Norge og Storbritannia.

Forvaltningen av dagens fellesbestander mellom Norge og EU i Nordsjøen vil bli et trilateralt forhold mellom Norge, EU og Storbritannia. Spørsmål om kvotebytte og soneadgang anses imidlertid som rene bilaterale anliggender. Departementet opplyser i proposisjonen at dette er spørsmål som vil måtte fremforhandles og avtales separat i egne avtaler, slik som i dag.

Avtalen antas å være en sak av særlig stor viktighet, slik at Stortingets samtykke til inngåelse er nødvendig etter Grunnloven § 26 annet ledd.

Som trykt vedlegg til proposisjonen følger avtalen i engelsk og norsk tekst.

Avtalen skal tre i kraft 1. januar 2021, under forutsetning av at partene før denne datoen har underrettet hverandre om at de respektive nasjonale kravene for ikrafttredelse er oppfylt, eller den dagen den siste skriftlige underretningen er mottatt, dersom denne er etter 1. januar 2021. Det er forutsatt at avtalen skal kunne anvendes midlertidig.

I en innledende periode skal avtalen gjelde fram til 31. desember 2026 og deretter i påfølgende, sammenhengende fireårsperioder.

Fiskerisamarbeidet med Storbritannia

Forholdet mellom Norge og Storbritannia på fiskeriområdet er godt. De to statene har samarbeidet om kontroll av norske og britiske fartøy som fisker i statenes respektive jurisdiksjonsområder. Langt på vei deler Norge og Storbritannia også synet på overordnede prinsipper for fiskeriforvaltning, som kommer til uttrykk i den foreliggende rammeavtalen. Storbritannia vil bli en nær og viktig kyststat til bestander som vil bli delt mellom Norge, Storbritannia og andre kyststater etter at Storbritannia ikke lenger er omfattet av EUs felles fiskeripolitikk. Tradisjonelt har soneadgang til områder som vil bli omfattet av britiske jurisdiksjonsområder, vært viktig for Norge. Fiskerisamarbeidet med Storbritannia er nærmere omtalt i pkt. 2.2 i proposisjonen.

Rammeavtalen mellom Norge og Storbritannia fastsetter det juridiske rammeverket for at Norge og Storbritannia i fremtiden kan avtale gjensidig adgang til å fiske i hverandres jurisdiksjonsområder og kvotebytte. Videre ivaretar avtalen forpliktelser etter havretten til å samarbeide med andre stater om delte fiskebestander.

Fiskeriavtalen med Storbritannia vil være et supplement til og eksistere side om side med andre avtaler om fiskerisamarbeid med myndigheter og stater ved Nordøst-Atlanteren. De enkelte bestemmelsene i avtalen er nærmere beskrevet i kap. 3 i proposisjonen.

Forhandlingsprosessen

Avtalen er fremforhandlet av Nærings- og fiskeridepartementet på grunnlag av omforente norske posisjoner. Forhandlingsdelegasjonen har holdt fiskeriorganisasjonene informert om prosessen. Forhandlingsprosessen er nærmere omtalt i pkt. 2.1 i proposisjonen.

Gjennomføring i norsk rett

Det er opplyst i proposisjonen at det ikke er behov for endringer i lov- eller forskriftsbestemmelser for å kunne gjennomføre avtalen i norsk rett.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Departementet har opplyst i proposisjonen at avtalen ikke vil medføre budsjettmessige konsekvenser for Norge.

Ut over alminnelig kontakt mellom partene i forhandlingssituasjoner og møtevirksomhet som skal sikre nødvendig gjennomføring og implementering av avtalen, vil inngåelse av avtalen heller ikke ha administrative konsekvenser.

Neste kapittel