Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsmund Aukrust, Espen Barth Eide, Ruth Grung, Else-May Norderhus og Runar Sjåstad, fra Høyre, Leif Erik Egaas, Liv Kari Eskeland, Stefan Heggelund og Lene Westgaard-Halle, fra Fremskrittspartiet, Jon Georg Dale og Terje Halleland, fra Senterpartiet, Sandra Borch og Ole André Myhrvold, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra Venstre, lederen Ketil Kjenseth, fra Kristelig Folkeparti, Tore Storehaug, og fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, viser til at Equinor, tidligere Statoil, har hatt virksomhet i USA siden 1987. Fra midten av 1990-tallet har selskapet jobbet for å bygge opp tilstedeværelse og aktivitet i Texas og i Mexicogulfen. Etter børsnoteringen i år 2000 ble det gjennom behandlingen i Stortinget av fusjonen mellom Statoil og Hydro, St.prp. nr. 60 (2006–2007), uttalt at det var et ønske om å legge til rette for at selskapet skulle kunne utvikle sin internasjonale aktivitet. Komiteen viser til at Equinor på 2000-tallet begynte en omfattende ekspandering med oppkjøpsaktivitet, og ble i 2007 slått sammen med Hydro for nettopp å styrke sine internasjonale muligheter for videre utvikling. Øking av reserver og ressursbase ble vurdert som særlig viktig for videre vekst.

Komiteen viser til at mye av oppkjøpet av virksomhet på land i USA ble gjort i en tid med særlig høye olje- og gasspriser. Oljeprisfallet i 2014 slo hardt inn i verdensøkonomien, og det påvirket også selskaper i petroleumssektoren som hadde lagt en høyere pris til grunn for sin virksomhet. Dette gjaldt for Equinor (daværende Statoil) på samme måte som for deres konkurrenter.

Komiteen viser til at 2014 samtidig var året der man begynte å se tegn i form av bekymringsmeldinger knyttet til selve økonomistyringen i Equinors USA-virksomhet som sådan. Komiteen viser til Finanstilsynets brev (vedlagt innstillingen) til styret i Equinor datert 10. mars 2014, der det meldes om at Finanstilsynets kontroll av enkelte deler av selskapets konsernårsregnskap for 2012 avdekket tre feil i regnskapet som de ba selskapet rette opp. De tre feilene Finanstilsynet pekte på, er knyttet til 1) praksis ved nedskrivingstest av ikke-finansielle eiendeler og beregningen av gjenvinnbart beløp, 2) praksis for fastsettelse av vurderingsenhet for ukonvensjonelle, landbaserte eiendeler, og 3) avsetning for tapskontrakter for importkapasitet ved Cove Point – terminalen i Maryland i USA som ble gjort i Q1-2013.

I 2017 stilte Riksrevisjonen i deres kontroll med forvaltningen av statlige selskaper 2017 spørsmål om lønnsomheten til selskapets utenlandsinvesteringer og Olje- og energidepartementets (OED) oppfølging av Equinors internasjonale virksomhet. Spørsmålet ble besvart av departementet, og Riksrevisjonen kunne informere om at saken var avsluttet.

Komiteen merket seg at Dagens Næringsliv forsommeren 2020 slo opp en serie artikler som hevdet at situasjonen rundt Equinors USA-virksomhet hadde vært betydelig mer alvorlig enn det som tidligere hadde vært offentlig kjent. Komiteen viser til at det gjennom artiklene framkom at bakgrunnen for oppslagene var todelt. For det første at Equinor har tapt 20,4 mrd. dollar på sine USA-investeringer, delvis grunnet at tidligere svært optimistiske anslag om fremtidig oljepris ikke hadde slått til. Dette beløpet ble senere oppjustert til 21,5 mrd. dollar av Equinor selv. For det andre, og kanskje vel så alvorlig, hadde det ifølge oppslagene vært svak økonomisk styring, dårlig regnskapsførsel og manglende helhetlig oversikt over USA-segmentet.

Komiteen viser til at oppslagene utløste en rekke spørsmål fra Stortinget til olje- og energiministeren. Den 10. juni 2020 holdt olje- og energiminister Tina Bru en redegjørelse om Equinors USA-virksomhet og statsrådens befatning med dette for Stortinget. Komiteen viser til at det kun er statsrådens redegjørelse for Stortinget som er grunnlaget og rammen for saken energi- og miljøkomiteen nå har til behandling. Komiteen viser til at det i redegjørelsen ble påpekt at:

«… deler selskapets egen vurdering av at den forretningskulturen som tidligere har vært i deler av USA-virksomheten, ikke har vært akseptabel»,

og at

«Styret og selskapets ledelse har et stort ansvar overfor alle aksjeeiere, ansatte og andre interessenter for å gjøre sitt aller ytterste for unngå at slike situasjoner som den i USA oppstår i fremtiden.»

Komiteen har merket seg at etter statsrådens redegjørelse i Stortinget satte Equinors styre ned et utvalg ledet av PWC, som la frem en rapport, «Equinor in the USA: review of Equinor’s US onshore activities and learnings for the future». Rapporten ble publisert 9. oktober 2020. I rapporten omtales alle de røde revisjonsrapportene, der fargen rød er kode for den høyeste alvorlighetsgraden for økonomiske avvik, knyttet til USA og den øvrige internasjonale virksomheten tilbake til 2012, oppkjøpet av Brigham Exploration i 2011 og andre relevante transaksjoner, herunder hvilken læring selskapet har gjort, og hvordan dette er implementert i virksomheten. Gjennomgangen så også på styrets oppfølging av den internasjonale virksomheten.

Komiteen har merket seg at hovedfunnene i PWC-rapporten slår fast at Equinors vekststrategi hadde gått på bekostning av verdiskapning og kontroll, og at aktiviteten i den landbaserte virksomheten økte raskere enn det det kritiske støttesystemet kunne håndtere. Videre slår rapporten fast at selskapets oppfølging burde vært sterkere, og i større grad reflektert risikobildet ved denne virksomheten. Det fremkommer at ledelsen hadde begrenset erfaring innenfor landbasert virksomhet i USA, og det var manglende kontinuitet i sentrale roller. Dette hadde i sin tur en negativ påvirkning på selskapets oppfølging og drift av denne virksomheten.

Komiteen har merket seg selskapets opplysninger om at det, etter at alarmklokkene gikk i 2014, er blitt iverksatt en rekke forbedringstiltak, og at de mener at internkontrollen i USA i dag er vesentlig forbedret.

Komiteen viser til at Stortingets oppdrag har vært å få redegjort fra regjeringen om hvordan hovedeieren, staten v/Olje- og energidepartementet, har forholdt seg til det som er blitt beskrevet som en aggressiv vekststrategi og en økende innsikt etter 2014 om problemene i økonomistyringen i Equinors USA-segment. Komiteen viser til at for å belyse departementets oppfølging av selskapet gjennom eierdialogen ble det avholdt en åpen høring i energi- og miljøkomiteen den 3. november 2020, hvor nåværende og tidligere statsråder i Olje- og energidepartementet ble invitert for å redegjøre om eierdialogen mellom staten og styret i Equinor. Til høringen ble også tidligere og nåværende konsernleder og styreleder i Equinor invitert for å belyse de ansvarlige statsrådenes oppfølging av eierskapet sett fra selskapets ståsted. Komiteen viser til at det gjennom høringen var viktig å få opplyst om hvordan OED sørget for at statens forventninger til selskapet er blitt kommunisert, hva OED fikk vite underveis om forholdene i USA, og hva departementet foretok seg basert på den informasjonen de har fått.

Komiteen vil understreke at det er bred enighet om prinsippene for profesjonell eierstyring. Eiermakten skal i første rekke utøves på generalforsamlingen, gjennom valg til styre, og gjennom åpenhet om mål og ambisjoner for selskapene man eier. Eierne i selskaper der staten er deleier, skal likebehandles. Komiteen viser til at prinsippene for god eierstyring, som er nedfelt i eierskapsmeldingen Meld. St. 8 (2019–2020), samtidig slår fast at staten skal opptre som en ansvarlig eier som skal vurdere selskapets måloppnåelse og arbeid underveis, herunder lønnsomhetsutviklingen. Dette medfører tydelige forventninger til ansvarlig virksomhet, åpenhet og rapportering.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, mener at det er svært viktig at staten opptrer som en ansvarlig eier av selskaper som Equinor. Som eierdepartement må Olje- og energidepartementet (OED) vurdere selskapets måloppnåelse, herunder lønnsomhetsutviklingen. Flertallet mener at dette også må inkludere at man har tydelige forventninger til ansvarlig virksomhet, åpenhet og rapportering.

Det er flertallets syn at selskapet selv burde ha vist mer åpenhet om resultater og gitt mer informasjon om større utfordringer som selskapet har møtt i sin virksomhet i USA. Flertallet mener også at oppfølgingen fra departementets side kunne vært tettere, særlig etter at man var blitt informert om svikten i økonomistyringen i USA-segmentet. Flertallet mener også at det er viktige læringspunkter i denne saken for statens framtidige eierutøvelse. Flertallet registrerer likevel og er tilfreds med at selskapet allerede har tatt og tar berettiget kritikk for det som har skjedd. Flertallet støtter og forventer en åpnere rapportering på både geografiske områder og forretningsområder i fremtiden.

Flertallet viser til at Finanstilsynet gjennom sitt brev til styret i Equinor, daværende Statoil, hadde anbefalt at selskapet burde rapportere på USA som eget segment allerede i 2014. Flertallet viser til at det under komiteens høring i saken fremkom at dette ikke ble tatt til følge den gang, og det ser ut til å finnes få spor av at regjeringen ved OED aktivt fulgte opp denne viktige anbefalingen i eierdialogen med Equinor. Flertallet viser til at tapstallene fra USA bare var svært indirekte rapportert i selskapets årsrapporter. Flertallet viser til at først i år, seks år etter, har Equinor gjort som Finanstilsynet anbefalte. Flertallet er også kritiske til at man ikke tydeligere fulgte opp de bekymringer for lønnsomheten i Equinors utenlandsvirksomhet som Riksrevisjonen ga uttrykk for i 2017.

Flertallet mener det inntrykket som har festet seg gjennom arbeidet med denne saken, er at staten, på tross av å være hovedeier, har vært blant de mer passive eierne av Equinor. Flertallet viser til at eierstyringsdialogen ikke bare skal være en kanal for informasjon og passivt samtykke slik det tilsynelatende ser ut til å ha vært de siste årene, men også en reell toveis dialog mellom eier og eid selskap. Flertallet viser særlig til at det tross direkte spørsmål i høringen ikke kom fram noe eksempel der noe sentralt forhold ved selskapets handlingsmåte hadde blitt endret på som konsekvens av eierdialogen.

Flertallet stiller seg fullt og helt bak prinsippene om god statlig eierstyring. Flertallet viser til at prinsippene innebærer full åpenhet, likebehandling mellom eiere, og at eierskapet skal utøves gjennom generalforsamling, valg til styret og offentlig kunngjorte mål og ambisjoner for eierskapet. Flertallet slår samtidig fast at dette imidlertid ikke betyr det samme som «armlengdes avstand». Flertallet viser til at det ikke er noen motsetning mellom god eierstyring i tråd med nevnte prinsipper på den ene siden, og en tydelig eierstyring når det gjelder ansvarlighet, sunn økonomistyring, måloppnåelse og eksplisitte krav til ESG (miljø, sosiale forhold og styring). Flertallet mener tvert om at dette er en type forventninger også private eiere stadig tydeligere gir uttrykk for til selskapene de eier.

Flertallet mener at det i framtida trengs en tydeligere hånd på denne eierstyringen, ikke minst hvis vi skal lykkes i å ruste Equinor til å bli en viktig og framtidsrettet motor for nyindustrialiseringen av Norge inn i fornybaralderen på veien mot et klimanøytralt samfunn.

Flertallet mener det er grunn til å ta inn over seg alvoret i saken, og at dette er en sak hvor det helt tydelig er gjort feil vurderinger. Flertallet mener videre at det er en del momenter knyttet til Equinors aktiviteter i USA som i dagens lys fremstår som nesten uforståelige, men at spørsmålet må være hvordan man går videre med dette. Flertallet avventer og imøteser Riksrevisjonens varslede rapport om hvordan staten har opptrådt som eier i Equinor. Flertallet merker seg at dette blir en oppfølging av Riksrevisjonens tidligere rapport fra 2011 og spørsmål Riksrevisjonen stilte rundt statens eierutøvelse overfor Equinor og selskapets utenlandsinvesteringer, men også en direkte følge av selskapets tap på rundt 200 mrd. kroner. Flertallet mener denne rapporten vil danne et viktig grunnlag for videre behandling av saken.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til statsråd Tina Brus ryddige og tydelige redegjørelse for Stortinget i juni 2020, hvor hun gikk grundig gjennom forhold knyttet til Equinors virksomhet i USA og statens eieroppfølging.

Disse medlemmer viser til at Equinors investeringer i USA har ført til store tap, og at det åpenbart har vært store utfordringer med kontroll internt. Det fremstår som om selskapet undervurderte oppgaven de påtok seg, overvurderte egne evner, tok for høy risiko og reagerte for sent med å ta tak i problemene.

Disse medlemmer vil understreke at det er selskapets styre og ledelse, som er ansvarlig for det som er skjedd, og mener det er viktig og riktig at selskapet har vært tydelige på at de har tatt, og vil fortsette å ta, læring av feil som er gjort.

Disse medlemmer har merket seg at debatten i kjølvannet av medienes omtale av saken berører sentrale prinsipper for statens eierskapsutøvelse. Disse medlemmer kan ikke se at det innenfor rammene av den eierskapspolitikken som tverrpolitisk, gjennom flere tiår, har vært lagt til grunn i Stortinget, er noe tidligere statsråder i Olje- og energidepartementet (OED) eller staten som eier kunne gjort for å forhindre det som er skjedd. Det er selskapets ansvar.

Disse medlemmer viser til at den statlige eierskapspolitikken utøves i henhold til rolle- og ansvarsdelingen mellom aksjonærer, styre og ledelse slik det fremgår av selskapslovgivningen, og innenfor rammen av anerkjente prinsipper for eierstyring og selskapsledelse. Det følger av dette at staten som eier i Equinor ikke involverer seg i forretningsmessige beslutninger som selskapet gjør. Det er styrets og ledelsens ansvar. Dette gjelder også for Equinors aktiviteter i utlandet.

Disse medlemmer mener det er viktig at Olje- og energidepartementet følger opp statens forventninger til selskaper med statlig eierandel slik de fremkommer i eierskapsmeldingene. Statsråden var i sin redegjørelse tydelig på at lønnsomhet er en sentral del i eierdialogen mellom OED og Equinor. Målet med statens eierskap i selskapet er høyest mulig avkastning over tid.

Disse medlemmer mener det er positivt at OED i eieroppfølgingen av Equinor etter 2014 har vært særlig opptatt av utviklingen og nedskrivninger i selskapets landvirksomhet i USA. Spesielt har både i kvartalsmøter mellom Equinor og OED etter selskapets resultatfremleggelser og i eiermøter mellom olje- og energiministeren og styreleder selskapets internasjonale virksomhet vært tema, herunder nedskrivninger og lønnsomhet for landvirksomheten i USA.

Disse medlemmer viser til at for ytterligere å styrke eieroppfølgingen utarbeidet meglerhuset Arctic Securities på oppdrag fra OED i 2015 en rapport om Equinors internasjonale virksomhet, herunder virksomheten i USA. Rapporten viste bl.a. at det var varierende lønnsomhet mellom ulike prosjekter i USA, og at prisen Equinor betalte, var på linje med den prisen konkurrenter betalte. Rapporten er offentlig og ble oversendt Stortinget i mai i år.

Disse medlemmer viser til at det under høringen i komiteen ble klart at selskapets internasjonale virksomhet har vært tema for diskusjon i halvårlige eiermøter, i kvartalsmøter mellom Equinor og OED etter selskapets resultatfremleggelser og i særlige møter ved behov. Videre ble det i høringen orientert om at OED i møtene har vært opptatt av selskapets utvikling i USA. Det ble klart at OED gjennom regnskaper og informasjon fra Equinor har vært informert om at selskapet har hatt store tap og svak lønnsomhet i USA etter 2014. At lønnsomheten i landvirksomheten i USA i større grad påvirkes av oljeprisen enn virksomheten på norsk sokkel, har vært kjent både for OED og for markedet for øvrig. Selskapet har også informert om at landvirksomheten har hatt svakere lønnsomhet enn virksomheten til havs i Mexicogolfen.

Disse medlemmer viser til at OED ble kjent med det samlede regnskapsmessige tapet på 20,4 mrd. dollar knyttet til virksomheten i USA gjennom selskapets årsrapport etter medienes omtale av tapet. Informasjonen om det samlede tapet burde ha vært lettere tilgjengelig, noe selskapets ledelse har sagt seg enig i.

Disse medlemmer mener det var viktig og riktig at Equinors styre i juni 2020 nedsatte et utvalg ledet av PwC for en gjennomgang av selskapets virksomhet i USA. Formålet med gjennomgangen var å sikre læring for selskapets fremtidige forretningsmessige beslutninger og virksomhet. PwC-rapporten gir en grundig gjennomgang av Equinors landbaserte virksomhet i USA.

Disse medlemmer vil trekke frem at rapporten peker på flere kritikkverdige forhold, særlig i forbindelse med og etter oppkjøpet av Brigham Exploration i 2011.

Disse medlemmer mener det er positivt at Equinor ifølge PwC-rapporten siden 2014 har gjennomført tiltak for å løse utfordringene, at internkontrollen i USA i dag er vesentlig forbedret, og videre at tidligere styreleder Svein Rennemo på høringen med energi- og miljøkomiteen understreket ansvaret det sittende styret på det tidspunkt hadde. Videre understreket Equinor overfor komiteen at det fremdeles pågår et særskilt arbeid for å oppnå ytterligere forbedringer på konkrete områder, blant annet knyttet til selskapets innkjøpsprosesser.

Disse medlemmer mener at det er svært viktig at selskapet tar lærdom av erfaringene fra USA også i virksomheten fremover.

Disse medlemmer viser til at OED har endret rutinene for å følge opp selskapet med et ekstra møte etter fremlagt årsrapport, at selskapet nå har endret sin rapportering som følge av et ønske fra OED om bedre tilgjengelighet – og at USA nå rapporteres på som et eget segment.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener den ukulturen som har blitt avdekket gjennom denne saken, er svært alvorlig. Dette er forhold som sannsynligvis kunne blitt avdekket tidligere gjennom en mer aktiv styring fra departementets side.

Disse medlemmer vil peke på at en hovedårsak til de store økonomiske tapene i USA var en overdreven tro på framtidige olje- og gasspriser. Disse medlemmer vil peke på Equinors kvartalsrapport fra oktober 2020, hvor de anslår en oljepris på 64 dollar per fat etter 2030. Selv om dette er et lavere anslag enn selskapet tidligere har operert med, er det en god del høyere enn det Det internasjonale energibyrået (IEA) legger til grunn dersom verden skal nå togradersmålet i Parisavtalen. Disse medlemmer viser til at IEAs anslag for oljeprisen i et scenario hvor verden når togradersmålet etter 2025, er 57 dollar. Disse medlemmer viser videre til at det grunnleggende målet i Parisavtalen er å unngå en temperaturøkning på mer enn 1,5 grader. Dermed vil oljeprisen måtte bli enda lavere enn 57 dollar. Disse medlemmer mener derfor at Equinor med sine oljeprisanslag inngår et veddemål mot at verden skal løse klimakrisen. Det er kun i en verden hvor det fossile energiforbruket fortsetter å øke, at oljeprisen kan komme opp på de nivåene Equinor regner med. Disse medlemmer frykter videre at Equinor ved å legge for høye oljeprisanslag til grunn for sine beregninger framover kan komme med forslag til nye olje- og gassutbygginger som ikke bare vil være et problem for klimaet, men også for norsk økonomi. Faren øker for at det bygges ut olje- og gassfelt som pga. skattesystemet er lønnsomme for oljeselskapene, men ulønnsomme for fellesskapet.

Disse medlemmer vil også vise til at oljeselskapet BP før sommeren varslet at de ville skrive ned verdier med opptil 171 mrd. kroner etter å ha redusert sine langsiktige oljeprisutsikter med 27 pst. til 55 dollar fatet i perioden 2021–2050.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil videre vise til at Sosialistisk Venstreparti gjentatte ganger har tatt initiativ til en bred gjennomgang av lønnsomheten på norsk sokkel sett i lys av Parisavtalen, uten at regjeringspartiene har ønsket å gjøre dette. Dette medlem mener erfaringene fra Equinors USA-skandale og selskapets høye anslag for framtidig oljepris øker behovet for en slik gjennomgang.

Dette medlem ser videre fram til Riksrevisjonens varslede rapport om eierstyringen av Equinor og vil vise til at Sosialistisk Venstreparti før sommeren fremmet forslag om at Equinors USA-skandale skulle behandles av kontroll- og konstitusjonskomiteen. Dette medlem mener det fortsatt er aktuelt, og vil komme tilbake til det når Riksrevisjonens rapport foreligger.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne mener de forholdene som er avdekket, på en skremmende måte demonstrerer hvor lite kontroll skiftende regjeringer har hatt med Equinors feilslåtte investeringer i utlandet. Equinor har sløst bort nær 200 mrd. kroner på et gigantisk veddemål mot klimapolitikken ved å investere i dyre, sterkt forurensende ressurser som bare blir lønnsomme hvis etterspørselen etter fossil energi er høy.

Dette medlem viser til Representantforslag 111 S (2019–2020), der dette medlem foreslo å opprette en granskningskommisjon for å granske Equinors utenlandsinvesteringer og eierstyringen av Equinor, jf. Innst. 397 S (2019–2020). Forslaget fikk imidlertid ikke flertall da det ble behandlet i Stortinget den 15. oktober i år. I lys av hvor alvorlig denne saken er, mener dette medlem at det fortsatt kan være aktuelt å opprette en granskningskommisjon, og vil vurdere det nærmere når Riksrevisjonens rapport om eierstyringen av Equinor foreligger.