Søk

Innhald

2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Dag Terje Andersen, Eva Kristin Hansen og Magne Rommetveit, fra Høyre, Svein Harberg og Bente Stein Mathisen, fra Fremskrittspartiet, Solveig Horne, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke, fra Sosialistisk Venstreparti, Freddy André Øvstegård, fra Venstre, Terje Breivik, og uavhengig representant Ulf Isak Leirstein, viser til at det er gjort et langsiktig og godt arbeid av valglovutvalget som ble nedsatt i juni 2017. Utvalget har sett på alle sider av valggjennomføringen og leverte NOU 2020:6 Frie og hemmelige valg – Ny valglov, den 27. mai 2020. Denne har nå vært på bred høring. Med dette som grunnlag vil Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremme forslag til ny valglov til Stortinget. Den nye valgloven vil tidligst gjelde fra stortingsvalget 2025.

Komiteen stiller seg positiv til at departementet har foreslått enkelte endringer som kan tre i kraft tidligere, allerede fra før stortingsvalget 2021. Komiteen deler departementets oppfatning om at det vil være gunstig å fremskynde behandlingen av disse lovendringene som bidrar til å bringe valgloven i samsvar med endringer gjort i Grunnloven, som styrker rettighetene til velgere med spesielle behov, og som forenkler etterarbeidet knyttet til forhåndsstemmer.

2.1 Endringer i plikten til å stå på liste ved stortingsvalg

Komiteen viser til departementets forslag om en endring i valgloven om at dersom en person ikke ønsker å stå på liste til stortingsvalg, er det tilstrekkelig for fritak at personen gir en skriftlig erklæring om dette. I dag er hovedregelen at dersom en person velges som representant, er vedkommende pliktig til å ta imot valget, med noen få unntak. Komiteen vektlegger at det er den enkeltes rett å velge om vedkommende vil stå på en valgliste eller ikke, og at det er problematisk at uvillige kandidater plikter å stå på lista med mindre vedkommende melder overgang til et annet politisk parti.

Komiteen viser i tillegg til at departementet i Prop. 64 L (2010–2011) la til grunn at dette kan være i strid med både Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter.

Komiteen anser endringen i plikten til å stå på liste ved stortingsvalg som helt nødvendig, siden den også bidrar til å bringe valgloven i samsvar med endringer i Grunnloven som Stortinget enstemmig vedtok 7. januar 2020. Komiteen støtter forslaget til ny § 3-2 første ledd bokstav c.

2.2 Rett til assistanse ved stemmeavgivelsen

Komiteen viser til at valglovutvalget har vurdert tre spørsmål i forbindelse med retten til assistanse: hvem som skal ha rett til assistanse, om retten til assistanse bør inneholde større valgfrihet for velgerne, og hvem som skal avgjøre om en velger har rett til assistanse. Valgmedarbeideren kan rettlede på utsiden av stemmeavlukket eller må forlate stemmeavlukket når velgeren gjør sitt valg. Velgere som ikke kan stemme alene, grunnet fysisk eller psykisk funksjonsnedsettelse, skal nå selv kunne velge seg en hjelper til å assistere seg. Disse velgerne kan få assistanse fra en valgfunksjonær dersom de ønsker det. Det foreslås videre at stemmestyret skal avgjøre spørsmålet dersom det oppstår tilfeller der valgfunksjonær eller et stemmestyremedlem mener av vilkårene for assistanse ikke er oppfylt.

Komiteen legger stor vekt på at forslaget om å gi velgere med nedsatt funksjonsevne retten til selv å velge hvem de vil at skal assistere dem, uten at en valgfunksjonær er med inn i stemmeavlukket, får støtte fra et stort flertall av høringsinstansene som representerer velgerne endringene kan gjelde; Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO), Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO), Norges Blindeforbund, Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU), Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO) og Unge funksjonshemmede. Komiteen merker seg også at FFO og Unge funksjonshemmede støtter departementets forslag om at endringene kommer nå, slik at de er på plass til stortingsvalget i 2021. Komiteen støtter forslaget.

Komiteen vil også peke på høringsuttalelsene fra kommunene Asker, Moss og Trondheim, som etterspør rettledning fra departementet om hvordan stemmemottakerne skal avgjøre hva som ligger i begrepene nedsatt fysisk eller psykisk funksjonsevne, og forutsetter at dette følges opp i forkant av 2021-valget. Noen av organisasjonene som representerer velgerne det kan gjelde, mener denne presiseringen av hvem som skal avgjøre hvem som har krav på assistanse, er uhensiktsmessig. NFU og SAFO argumenterer i sine høringssvar for at det avgjørende er om velgeren selv har vurdert at vedkommende vil ha behov for assistanse, og at det i tilfeller av tvil bør komme velgeren til gode.

Komiteen ser at det kan være en utfordring, slik noen høringsinstanser og også departementet har påpekt, å avgjøre om det er velgeren selv som ber om hjelp, eller om det er pårørende som ber om å hjelpe velgeren. Komiteen mener at kravet om at velgeren selv må ta initiativ til å ta imot hjelp, reduserer risikoen for uønsket påvirkning i valget.

Komiteen imøteser en snarlig lovendring fordi endringen er prinsipielt viktig og bidrar til å styrke rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne til å kunne delta fullt ut og på en effektiv måte i det politiske og offentlige liv. Komiteen merker seg at oppfølgingen av NOU 2020:6 Frie og hemmelige valg – Ny valglov er i tråd med CRPD-komiteens anbefalinger til Norge, og at departementet skal sørge for ytterligere avklaringer i regelverket i tiden som kommer.

Komiteen mener at det i tillegg er viktig at det sikres at praktiseringen følger endringene i lovverket, og at det gjennomføres en grundig opplæring av valgfunksjonærene. Samsvar mellom lov og praktisering og opplæring av valgfunksjonærer bemerkes også av FFO og Unge funksjonshemmede som spesielt viktig.

Komiteen støtter endringen som vil sikre at det ikke blir nødvendig å ha med valgfunksjonær i tillegg til selvvalgt hjelper. Komiteen forutsetter at endringene i loven fører til at man ikke blir nektet å ha med selvvalgt hjelper. Det er nå helt avgjørende at denne endringen blir gjort godt kjent i alle kommuner, valgstyrer og hos alle valgfunksjonærer. Ifølge Blindeforbundet har ca. 50 personer blitt nektet å ha med selvvalgt hjelper inn i stemmeavlukket ved de siste to valgene, til tross for at dette er en rettighet de har hatt. Derfor må valgmyndighetene sikre at informasjonen kommer frem, herunder vurdere om informasjon om hvilke rettigheter personer med funksjonsnedsettelser har, skal stå på valgkortet.

2.3 Oversendelse av materiell fra kommunen til fylkeskommunen

Komiteen viser til at verken valglovutvalget eller departementet ønsker å videreføre kravet om at alle valgkort fra forhåndsstemmingen skal oversendes fylkesvalgstyret ved stortingsvalg og fylkestingsvalg, og støtter at § 10-8 første ledd bokstav c blir opphevet. Dette begrunnes med at valgkortene ikke har noen reell funksjon i fylkesvalgstyrenes kontroll.

Komiteen merker seg også at forslaget har fått bred tilslutning i høringsrunden. Siden størstedelen av velgerne uansett vil få tilsendt sine valgkort elektronisk – i tråd med endringene departementet vedtok i valgforskriften 20. november 2020 – vil ikke papirvalgkortene kunne spille noen rolle i en kontroll.

Komiteen vil samtidig understreke at denne endringen ikke skal endre det viktige prinsippet om at de som har reservert seg i kontakt- og reservasjonsregisteret, og stemmeføre som ikke har lagret eller oppdatert kontaktinformasjon i registeret de siste 18 månedene, fortsatt skal få valgkort tilsendt per post.

2.4 Utbruddet av covid-19

Komiteen forstår at en pågående pandemi vil kunne påvirke gjennomføringen av valget, og at det er nødvendig at departementet gjør forberedelser som reduserer risiko for smitte ved stemmeavgivelse, og som sikrer mulighet for valgdeltagelse også blant velgere i karantene og isolasjon.

Komiteen viser til departementets orientering om iverksatte tiltak og endringer i valgforskriften som er vedtatt i forkant av stortings- og sametingsvalget 13. september 2021. Grunnloven fastslår at valget må være avsluttet senest i september, og valgloven har tidsfrister for flere av de andre fasene i valget. I tillegg til de to midlertidige endringene i valgloven som åpnet for underskrift på listeforslag elektronisk og elektronisk utsendelse av valgkort som hovedregel, har departementet på bakgrunn av erfaringene fra 2019-valget og endringene i postloven foreslått å utvide ekspressending av forhåndsstemmer til hele den siste uken før valgdagen, for å unngå at forhåndsstemmer kommer for sent frem.

Komiteen registrerer at tiltaksplanen for å styrke motstandsdyktigheten mot påvirkningskampanjer og hybride trusler mot valggjennomføringen følges opp, og at arbeidet med å ivareta og styrke sikkerheten ved valggjennomføringen blir videreført frem mot stortings- og sametingsvalget i 2021.

Førre kapittel
Neste kapittel