Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Trond Giske, Kari Henriksen og Anette Trettebergstuen, fra Høyre, Marianne Haukland, lederen Kristin Ørmen Johnsen og Tage Pettersen, fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati og Silje Hjemdal, fra Senterpartiet, Åslaug Sem-Jacobsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Freddy André Øvstegård, og fra Kristelig Folkeparti, Jorunn Gleditsch Lossius, viser til representantforslaget fra stortingsrepresentantene Silje Hjemdal, Solveig Horne, Kari Kjønaas Kjos og Himanshu Gulati om voksen stebarnsadopsjon.

Komiteen viser til at ny adopsjonslov ble vedtatt 16. juni 2017 og trådte i kraft 1. juli 2018. Det er inntatt en formålsbestemmelse i loven, som presiserer at formålet med adopsjon av voksne er å bekrefte rettslig eksisterende bånd tilsvarende forholdet mellom barn og foreldre. Komiteen viser videre til at adopsjon av en voksen person (over 18 år) er regulert slik i adopsjonsloven § 16 første ledd:

«En person som har fylt 18 år, kan adopteres bare hvis det er klart sannsynlig at adopsjonen vil bli til beste for personen. Adopsjonssøkeren må dessuten ha oppfostret personen i minst 6 år, med mindre andre særlige grunner taler for adopsjon. I vurderingen skal det legges særlig vekt på tilknytningen mellom søkeren og den som søkes adoptert, den familietilknytningen som måtte falle bort ved adopsjonen, og eventuelle søsken som søkeren skal adoptere samtidig.»

Komiteen viser videre til at adopsjon endrer rettslige familiebånd med endelig virkning og dermed har store rettslige konsekvenser for alle de berørte i saken (søker, personen som søkes adoptert, foreldrene). Det er derfor ikke bare hensynet til den som søkes adoptert, som vektlegges, men også hensynet og dermed rettssikkerheten til andre som berøres. Komiteen viser til at adopsjonsmyndighetene skal legge til grunn og vektlegge partenes eget syn på adopsjonsspørsmålet. Det fremgår imidlertid av loven § 16 og av forarbeidene at adopsjonsmyndighetene også skal vektlegge andre forhold.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til svarbrevet fra statsråd Kjell Ingolf Ropstad av 1. mars 2021, som peker på at representantforslaget ser ut til å bryte med et langvarig prinsipp i norsk rett om at man ikke selv kan bestemme eller avtale hvem som skal være ens rettslige foreldre. Etablering og overføring av rettslig foreldreskap er i dag et offentlig ansvar. Voksne kan heller ikke kreve at rettslige familiebånd oppheves, selv om de mener å ha gode grunner for det. Flertallet viser videre til svarbrevet fra statsråden som sier at en endring som foreslått i Dokument 8:107 S (2020–2021) uansett vil måtte utredes nærmere, herunder må det ses på de menneskerettslige sidene ved saken.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter forslagsstillernes intensjon om å gjøre det enklere å tillate voksen stebarnadopsjon. For mange personer, selv om de har fylt 18 eller 30 år, vil det være svært viktig med en rettslig anerkjennelse av de følelsesmessige båndene de har knyttet til en steforelder over mange år. Disse medlemmer er enige med forslagsstillerne i at eksempler kan tyde på at dagens praksis er for restriktiv, og at det voksne barnets mening om hva som er til det beste for seg, blir tillagt for lite vekt. Disse medlemmer mener imidlertid dette kan løses uten å endre en langvarig forvaltningspraksis for at adopsjon er en myndighetsoppgave, ved at det voksne barnets mening tillegges større vekt enn i dag i avveiingen av hva som er «klart sannsynlig» til det beste for personen.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede og sikre at det myndige barnets mening vektes tyngre i saker om voksen stebarnsadopsjon.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at samtykke fra den som skal adopteres, er et vilkår i dag. Ved adopsjon er det en rekke hensyn som må ivaretas, herunder vektlegges det om det har vært kontakt med biologisk forelder – varighet og omfang. Hensynet til søsken vektlegges også.

Disse medlemmer viser til at brudd med rettslige bånd mellom barn og foreldre (ev. også søsken) er svært inngripende. Disse medlemmer antar at menneskerettighetene her kommer inn, herunder EMK artikkel 8.

Disse medlemmer ønsker at man utreder mer før man tar et endelig standpunkt, ettersom dette er et komplekst tema.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at representantforslaget ikke tar til orde for at personer «selv kan bestemme eller avtale hvem som skal være ens rettslige foreldre». Kjernen i forslaget dreier seg om hvem som skal kunne bestemme hva som er best for «barnet». Siden «barnet» er voksent, er det umyndiggjørende at «barnet» selv ikke skal få bestemme hva som er best. At det kan være andre grunner til å avslå en søknad om adopsjon (slik som for eksempel hensynet til andre personer), er i seg selv ikke et godt argument for å beholde en umyndiggjørende bestemmelse.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en lovendring slik at det blir det voksne barnet selv som vurderer hva som er til beste for vedkommende i saker om stebarnsadopsjon av voksne barn.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet viser til at Dagbladet nylig (12. mars 2021) hadde en sak om en 34 år gammel kvinne og hennes stefar som begge ønsket adopsjon, og hvor de biologiske foreldrene hadde samtykket, men hvor det likevel ble avslag fra adopsjonsmyndighetene. Disse medlemmer mener det er uheldig når tolkningen av loven gir utilsiktede konsekvenser som fratar myndige mennesker retten til å avgjøre hva som er til det beste for dem.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil videre trekke frem Sivilombudsmannens uttalelse, SOM-2019-3344, som gjelder en annen sak om voksen stebarnsadopsjon. Her konkluderer Sivilombudsmannen med at Bufdir har tolket adopsjonsloven § 16 feil. I denne konkrete saken ga Bufdir avslag fordi tidligere ektefelle, som er forelder til barnet, ikke hadde samtykket i adopsjon. Ombudsmannen kom til at ved voksenadopsjon etter § 16 kan det ikke stilles vilkår om samtykke fra tidligere ektefelle som er forelder til «barnet» i saken. Dette medlem mener at uttalelsen fra Ombudsmannen indikerer at feiltolkninger av loven har funnet sted. Dette medlem merker seg at statsråd Kjell Ingolf Ropstad i svarbrev til komiteen opplyser at Bufdir vil bli bedt om å gjennomgå retningslinjene til loven, for å sikre at disse er i samsvar med loven og dens forarbeider. Dette medlem forventer en snarlig oppfølging av dette.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det etter adopsjonsloven skal gjøres en konkret vurdering av adopsjonssøknaden der flere hensyn vektlegges. Dette gjelder også ved voksenadopsjon. Adopsjon er svært inngripende og irreversibelt. Adopsjon er en myndighetsoppgave, noe det fortsatt må være.