Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Dag Terje Andersen, Eva Kristin Hansen og Magne Rommetveit, fra Høyre, Svein Harberg og Bente Stein Mathisen, fra Fremskrittspartiet, Solveig Horne, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke, fra Sosialistisk Venstreparti, Freddy André Øvstegård, fra Venstre, Terje Breivik, og uavhengig representant Ulf Isak Leirstein, viser til Riksrevisjonens undersøkelse av politiets innsats mot kriminalitet ved bruk av IKT, Dokument 3:5 (2020–2021).

Politiets viktigste oppgaver er å sørge for lov og orden i samfunnet ved å sørge for rettssikkerhet, trygghet og alminnelig velferd for borgerne. Politiet skal forebygge og forhindre straffbare handlinger og avdekke, stanse og forfølge lovbrudd og straffbare forhold.

Komiteen viser til at økende digitalisering av samfunnet også øker kriminaliteten som skjer på digitale flater. Kort fortalt så flytter kriminaliteten seg «fra gata til data». Mens vi ser en nedgang av de tradisjonelle kriminalitetstypene, har det skjedd en eksplosiv økning av kriminalitet på IKT-området. Særlig gjelder dette nettovergrep mot barn og unge, datainnbrudd og nettbedragerier.

Målet med undersøkelsen har vært å vurdere om politi- og påtalemyndigheten har oversikt over, etterforsker og oppklarer datakriminalitet i samsvar med føringer gitt av Stortinget. Riksrevisjonen har sett på tre utvalgte områder: internettrelaterte seksuelle overgrep, økonomisk datakriminalitet (bedragerier og identitetskrenkelser) og «ren» datakriminalitet (datainnbrudd og uberettiget befatning med tilgangsdata).

Riksrevisjonens undersøkelse viser at politiets evne til å avdekke og oppklare datakriminalitet har klare svakheter, som samlet sett er alvorlige. Politiet mangler for det første kompetanse på etterforskning av datakriminalitet. I tillegg holder ikke politiet tritt med utfordringene. En stadig større andel av kriminaliteten utføres på nett, uten at politiet har klart å holde følge med utviklingen. Dette til tross for at politiet har vært budsjettvinnere de siste årene med en økning på cirka 10 mrd. kroner siden 2010 og over 3 300 årsverk siden 2012. For det andre fører svakheter ved støttesystemene til ineffektiv ressursbruk og manglende samordning mellom distrikter. I tillegg er det utfordringer ved internasjonalt samarbeid. Samlet sett bidrar dette til lav oppklaring av datakriminalitet.

Komiteen viser til at politiet over flere år har prioritert etterforskning og oppklaring av internettrelaterte seksuelle overgrep, men at politiets etterforskningskapasitet utfordres av store omfattende nettovergrepssaker med mange fornærmede. Komiteen finner det alarmerende at politiet får en økende mengde tips, som det ikke finnes kapasitet til å gjennomgå. Komiteen viser til at konsekvensene for barn, unge, privatpersoner og virksomheter som utsettes for datakriminalitet, kan være dramatiske.

Komiteen viser til at det er bred politisk enighet om at vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep mot barn skal ha høyest prioritet. Komiteen er bekymret over funnene Riksrevisjonen har gjort hva gjelder koordinering og styring av arbeid mot nettovergrep. Som Riksrevisjonen skriver, bruker enheter for digitalt politiarbeid (DPA-enhetene) en stor andel av tiden til å gjennomgå denne typen beslag. Komiteen vil vise til at Kripos i 2016/2017 foreslo en nasjonal løsning for håndtering av overgrepsmateriale som fortsatt ikke er iverksatt. Norsk politi har derfor ikke en enhetlig måte å behandle internettrelaterte seksuelle overgrep som omfatter bildedeling, -distribusjon og -produksjon. Komiteen merker seg at digitale beslag gjennomgås i hvert enkelt distrikt uten særlig samordning, og at politiet mangler en nasjonal løsning som kan bidra til å samordne etterforskningen på tvers av politidistrikter og gjøre informasjon mer tilgjengelig for analyse og etterforskning. Komiteen vil vise til at Riksrevisjonen har konkludert med at politiets arbeid blir mindre effektivt uten en nasjonal løsning på dette.

Komiteen er bekymret for at lovbrytere som opererer på tvers av landegrensene, i praksis slipper unna. Riksrevisjonen har uttalt følgende:

«Slik det internasjonale samarbeidet er i dag, er forutsetningene for effektiv bekjempelse av kriminalitet med internasjonale forgreninger ikke til stede. Utfordringene på området har vært der over lang tid og har ikke vært tilstrekkelig vektlagt av politiet. Riksrevisjonen anser det som kritikkverdig at Justis- og beredskapsdepartementet og Politidirektoratet ikke har tatt tak i utfordringene på dette området på et tidligere tidspunkt.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er enige i denne kritikken.

Komiteen viser til at som følge av kompetanse- og kapasitetsproblemer har politiet i liten grad prioritert etterforskning og oppklaring av ren datakriminalitet som datainnbrudd og løsepengevirus. Det samme gjelder økonomisk datakriminalitet. En sannsynlig årsak til dette er at flertallet av sakene anses som mindre alvorlige. Dette gjelder særlig bedragerier og ID-krenkelser.

Komiteen fremhever at det over mange år har vært kjent at basiskompetansen i politidistriktene har vært svak innenfor området IKT-kriminalitet. Komiteen er overrasket over hvor store mangler som er avdekket.

Komiteen vil vise til at et av punktene i Justis- og beredskapsdepartementets strategi for bekjempelse av IKT-kriminalitet fra 2015 var å utarbeide en plan for å styrke påtalemyndighetens digitale kompetanse. Riksrevisjonen skriver at dette punktet ennå ikke har ført til konkrete tiltak, noe komiteen påpeker må følges opp.

Komiteen understreker at etterforskningen av IKT-kriminalitetssakene i all hovedsak må skje i distriktene. Riksrevisjonen fremholder i rapporten at politiet ifølge statsbudsjettet har fått tilført ekstra ressurser i forbindelse med politireformen, og at bemanningen skal ha økt med over 20 pst. Samtidig stadfester de at dette i liten grad er utnyttet til å styrke politiets evne til å håndtere IKT-kriminalitet.

Komiteen viser til at samlet sett mener Riksrevisjonen at svakhetene i politiets evne til å avdekke og oppklare datakriminalitet er alvorlige. Komiteen deler denne oppfatningen.

Konsekvensen av den manglende prioriteringen er at alvorlig kriminalitet ikke etterforskes og oppklares, og at norske borgere og virksomheter mister tillit til politiet og lar være å anmelde lovbrudd.

Komiteen viser til at et av målene med politireformen er å vri ressursbruken over mot etterforskning og straffeforfølging av vinningskriminalitet. Nesten all kriminalitet har i dag et digitalt element i seg. Ofte fordi svindel eller overgrep skjer på nett, andre ganger fordi målet i seg selv er å angripe en datamaskin eller et nettverk. Selv tradisjonell kriminalitet har ofte digitale spor som kan følges, for eksempel telefonbruk, bompasseringer mv.

I tråd med digitaliseringen av økonomien og samfunnslivet øker insentivene for potensielle lovbrytere til å vri vinningskriminalitet over til digitale plattformer. På samme måte som formålet med tradisjonell vinningskriminalitet er å skaffe seg ulovlige inntekter, er også formålet med digital vinningskriminalitet å skaffe seg ulovlige inntekter.

Mange av sakene er også mer omfattende og kompliserte enn før, hvor én gjerningsperson kan være ansvarlig for mange hundre ofre for nettovergrep, svindel og andre former for digital kriminalitet. Videre befinner ofre og gjerningsperson seg gjerne ulike steder i landet, om ikke også i ulike land. Det gjør etterforskningen mer arbeidskrevende enn før, og vi må sikre oss at vi har et politi med kapasitet og kompetanse til å håndtere denne utviklingen.

Komiteen vil vise til gjentatte bekymringer rundt kapasiteten generelt i våre politidistrikter, samt at etterforskningsløftet henger etter. Komiteen merker seg videre at Riksrevisjonen mener at Politidirektoratet burde har sørget for en nasjonal samordning av innkjøp, drift og administrasjon av utstyr og programvare som brukes av DPA-enhetene. Rapporten viser til at bedre støttesystemer kunne gjort samordningen mellom politidistriktene enklere og effektivisert politiets arbeid. Komiteen stiller seg undrende til at dette ikke er gjennomført.

Komiteen viser til at Riksrevisjonen mener det er sterkt kritikkverdig at det ikke er tatt høyde for denne utviklingen i gjennomføringen av politireformen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til statsrådens svar til Riksrevisjonens rapport, der statsråden minner om at politiet har gjennomført en omfattende reform i den perioden Riksrevisjonen har undersøkt (2016–2019). Arbeidet med reformen har vært ressurskrevende, men har ifølge statsråden hevet kvaliteten på politiets arbeid. Flertallet viser også til statsrådens svar om at politiet daglig står i en krevende situasjon hvor flere prioriterte saksområder skal løses med begrensede ressurser.

Flertallet viser til Innst. 248 S (2020–2021), der flertallet i justiskomiteen viser til at de gjentatte ganger har advart mot å gjennomføre en stor reform uten å sørge for tilstrekkelig finansiering. Forliket om «nærpolitireformen» slo fast at det ikke skulle bli en sparereform, men at den skulle finansieres. Flertallet reagerer derfor på at regjeringen har som foreløpig svar på den alvorlige rapporten at arbeidet med reformen har vært svært ressurskrevende. Riksrevisjonens funn, konklusjoner og anbefalinger viser at løftet om finansiering av nærpolitireformen ikke er fulgt opp. De funn som fremkommer i Riksrevisjonens undersøkelse av politiets innsats mot kriminalitet ved bruk av IKT (Dokument 3:5 (2020–2021)), står i sterk kontrast til regjeringens budskap om at politiets innsats mot IKT-kriminalitet er betydelig styrket gjennom nærpolitireformen. Flertallet understreker at det er statsrådens ansvar å vurdere risikoen for politiets oppgaveløsning ved gjennomføring av reformer.

Flertallet merker seg at Riksrevisjonen konkluderer med at datakriminalitet i liten grad har vært prioritert av Politidirektoratet og Justis- og beredskapsdepartementet, og at det ifølge Riksrevisjonen er lite som tyder på IKT-kriminalitet har blitt prioritert, ut over at politidistriktene og Kripos har brukt betydelige ressurser på seksuelle overgrep på nett.

Flertallet understreker at Riksrevisjonens undersøkelse viser at de øverste ansvarlige for politiets virksomhet, Justis- og beredskapsdepartementet og Politidirektoratet, har styringsinformasjon og beslutningsgrunnlag som tilsier at politiet trenger omstilling til endringer i kriminalitetsbildet. Likevel er det ikke tatt tilstrekkelig grep i styringen for å omstille politiet. Justis- og beredskapsdepartementet mener andre prioriteringer har vært viktigere de senere årene, men peker samtidig på at Politidirektoratet og politidirektøren har handlingsrom til å ta grep når de mener det er behov for det. Politidirektoratet mener de har synliggjort utfordringene for departementet, men at det ikke har vært rom for å prioritere dette området fordi andre hensyn har veid tyngre. Flertallet støtter Riksrevisjonens vurdering av at når departementet har vært kjent med utfordringene, og Politidirektoratet ikke har prioritert området, burde Justis- og beredskapsdepartementet hatt en tettere og tydeligere styring. I lys av at Politidirektoratets trusselvurdering av 18. mars 2021 fremhever stor fare for datainnbrudd, stiller flertallet spørsmål ved hvorfor IKT-kriminalitet i liten grad har vært prioritert tidligere.

Flertallet vil særlig fremheve Riksrevisjonens påpekning av at slik det internasjonale samarbeidet er i dag, er forutsetningene for effektiv bekjempelse av kriminalitet med internasjonale forgreninger ikke til stede. Utfordringene på området har vært der over lang tid og har ikke vært tilstrekkelig vektlagt av regjeringen. Flertallet understreker at den samlede kritikken i rapporten er så alvorlig at politiets evne til å avdekke og oppklare IKT-kriminalitet bør inngå som en del av Justis- og beredskapsministerens redegjørelse for hvordan politiet skal fylle sitt samfunnsoppdrag i fremtiden.

Komiteen støtter Riksrevisjonens anbefalinger til Justis- og beredskapsdepartementet:

• tydeliggjøre rutiner og ansvar for etterforskning av datakriminalitet

• bedre kapasiteten på etterforskning av datakriminalitet og sikring av elektroniske spor

• styrke den nasjonale samordningen på datakrim mellom involverte politidistrikt og særorgan (Kripos og Økokrim)

• styrke kunnskapsgrunnlaget om datakriminalitet og framtidige utfordringer

• styrke etterforskningskompetansen på området

• samordne innkjøp og administrasjon av programvare og utstyr som brukes av enheter for digitalt politiarbeid og særorgan

• utvikle sentralt lagringsnett slik at det i større grad kan brukes for å analysere innsamlet bevismateriale og støtte etterforskningen

Komiteen har merket seg at Politidirektoratet (POD) har satt i gang flere tiltak i politiet som vil bidra til å følge opp Riksrevisjonens anbefalinger, og at statsråden vil følge opp dette arbeidet i den løpende styringsdialogen med POD. Komiteen har også merket seg at statsråden vil gå i dialog med Riksadvokaten om behov for tiltak hos Den høyere påtalemyndighet.

Komiteen forventer/legger til grunn at politiets innsats mot datakriminalitet blir betydelig styrket i årene som kommer. Datakriminalitet er en økende trussel for norske borgere og virksomheter. Da må man kunne forvente at nasjonale politimyndigheter har kapasitet til å møte utviklingen innenfor hele spekteret av datakriminalitet, og ikke bare når det gjelder seksuelle overgrep på nett.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet understreker at de samlede funnene i Riksrevisjonens rapport avdekker så grunnleggende mangler i politiets evne til å løse sitt samfunnsoppdrag at oppfølgingen vil kreve mer fra statsråden enn å følge opp arbeidet i den løpende styringsdialogen med Politidirektoratet. Disse medlemmer viser til at Boston Consulting Group (BCG) på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet og Finansdepartementet har gjennomført en områdegjennomgang av politi- og lensmannsetaten i desember 2020. Gjennomgangen peker på at styringen er preget av detaljorientering og mangel på god styringsinformasjon, og at bred oppgaveportefølje vanskeliggjør effektiv ressursutnyttelse og bidrar til økt detaljfokus i styringen. Områdegjennomgangen viser at Justis- og beredskapsdepartementet i for liten grad utøver strategisk styring med vekt på forutsigbare rammebetingelser og langsiktige planer. BCGs vurdering er at styringen i langt større grad kan bidra til at etatens ressurser brukes best mulig for å løse oppgavene Gjennomgangen anbefaler at politisk styring må dreies mer i retning av mål for kriminalitetsbekjempelse og prioriterte kriminalitetsområder, og at Justis- og beredskapsdepartementet må bidra til en dreining mot strategisk styring i samspillet med Politidirektoratet. Disse medlemmer ser derfor behov for at statsråden vurderer formen på departementets styring av Politidirektoratet når Riksrevisjonens anbefalinger skal følges opp.