Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsmund Aukrust, Espen Barth Eide, Ruth Grung, Else-May Norderhus og Runar Sjåstad, fra Høyre, Liv Kari Eskeland, Stefan Heggelund, Aase Simonsen og Lene Westgaard-Halle, fra Fremskrittspartiet, Terje Halleland og Gisle Meininger Saudland, fra Senterpartiet, Sandra Borch og Ole André Myhrvold, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra Venstre, lederen Ketil Kjenseth, fra Kristelig Folkeparti, Tore Storehaug, og fra Miljøpartiet De Grønne, Per Espen Stoknes, viser til regjeringens forslag om endringer i lov 15. juni 2001 nr. 79 om miljøvern på Svalbard.

Komiteen viser til at Svalbard er et stort sammenhengende villmarksområde, med urørt natur som har stor egenverdi. Området er også viktig for bevaring av sårbart biologisk mangfold.

Komiteen viser til at svalbardmiljøloven er et av de viktigste virkemidlene for å sikre at nærvær og aktivitet skjer innenfor de rammene som områdets særegenhet setter.

Den urørte naturen på og rundt Svalbard er også viktig med tanke på klimaendringene og økende kunnskap om disse.

Med økende ferdsel og muligheter for endringer i aktiviteten som følge av varmere klima i disse havområdene er sårbarheten større og økende.

Komiteen vil også vise til at attraktiviteten til området er økende, og at tallet på overnattingsdøgn økte fra 2018–2019 fra 92 000 til 162 949.

Komiteen viser til regjeringens to konkrete endringer: Den første er å lovfeste et generelt forbud mot bruk av tungolje i hele territorialfarvannet på Svalbard i § 82 a. I dette legger regjeringen opp til at det blir forbud mot å bruke eller ha om bord petroleumsbaserte drivstoff med høyere tetthet, viskositet eller stivhet enn det som er tillatt for marin gassolje. Komiteen viser til at dette vil bidra til at det bli åpnet for å bruke mer miljøvennlige former for drivstoff som LNG, biogass, hydrogen, metanol, etanol, ammoniakk og petroleumsgass. Det andre forslaget blir en ny hjemmel § 51 andre ledd, for å gi forskrift om gebyr for behandling av private planforslag. Dette er noe som kommunene i Fastlands-Norge har, og som vil være viktig å få på plass også for Longyearbyen, siden omfanget av private planforslag er økende.

Komiteen viser til at det er bred støtte for å gjøre disse endringene fra de som har bidratt med høringssvar.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at bevaring av Svalbards natur er en viktig del av den norske svalbardpolitikken, og for å sikre en bærekraftig utvikling av svalbardsamfunnet må ressursene utnyttes på en slik måte at det ikke forringer natur- og miljøhensynene. Flertallet vil understreke at miljøhensynene skal veie tyngst i konflikt med andre interesser. Derfor har også Svalbard blitt et viktig område for både forskning, utdanning og turisme, som i dag utgjør en større del av aktiviteten på Svalbard enn før. Flertallet viser til at det er store uberørte naturområder som har store verdier for samfunnet, og som det er viktig å sikre for det biologiske mangfoldet som er unikt på Svalbard. I denne forbindelse viser flertallet til at naturen er viktig for oss mennesker, og naturen har en stor verdi i seg selv. Naturen vår absorberer og lagrer omtrent halvparten av alle klimagassutslipp i skoger, myrer, hav og andre naturtyper. Slike prosesser demper virkningen av menneskeskapte utslipp.

Flertallet viser til at vi har både en klima- og naturkrise, og at tiltak for å kutte klimautslipp eller forebygge klimaendringer ikke må forsterke konsekvensene av tap av natur globalt. På Svalbard ser vi at klimaendringene også har medført økt ferdsel og muligheter som følge av at klimaet blir varmere og de arktiske havområdene har blitt mer tilgjengelig med mindre isfrekvens og mer åpent hav. Flertallet mener at det er svært bekymringsfullt at klimaendringene er større på Svalbard og i de arktiske strøkene enn noe annet sted. Dette medfører at de sårbare naturmiljøene er enda mer utsatt, og naturen og økosystemene er i endring når temperaturen øker både til lands og til havs.

Flertallet viser til at konsekvenser av ulykker i skipstrafikken er vurdert som en av de største truslene mot naturen på og rundt Svalbard, og utslipp av olje i arktiske strøk er svært utfordrende å håndtere i disse sårbare økosystemene. Som i all natur kan utslipp fra skipsforlis og utslipp av tungolje i arktiske strøk, få svært store konsekvenser for både natur og marine arter, og sjøfugl. Derfor mener flertallet at det er avgjørende med tiltak som forebygger slike ulykker og utslipp. I tillegg er opprensing i strandområdene mer krevende etter utslipp av tungolje enn for andre lettere drivstofftyper.

Flertallet viser til at det i forskriftene for verneområdene på Svalbard allerede er innført forbud mot bruk av tungolje i verneområdene, men det er klart at omfanget av dette forbudet ikke er tilstrekkelig. Derfor mener flertallet at det vil være avgjørende for å sikre miljøet på Svalbard og er nødvendig å utvide tungoljeforbudet til hele territorialfarvannet rundt Svalbard. Dette vil redusere faren for akutt forurensing fra skipstrafikk ved en ulykke. Flertallet viser til at i forbindelse med høringen av forslaget om forbud mot tungolje rundt hele Svalbard har forslaget fått bred tilslutning. Både Sysselmannen og Kystverket påpeker at dette vil være både et miljøfaglig og ikke minst et beredskapsmessig viktig tiltak. Kystverket viser til tidligere ulykker hvor utslipp av tungolje har medført store konsekvenser for natur og miljø. Senest i 2018 ble det iverksatt store nødoperasjoner for å tømme et skip for olje.

Flertallet viser til at det kun er Rederiforbundet som har uttalt seg negativt til innføring av tungoljeforbudet og viser til at den internasjonale sjøfartsorganisasjonen IMOs krav til tungolje bør være tilstrekkelig. IMO har foreslått regelendringer som først vil fase ut bruk og frakt av tungolje i Arktis fra 2024. Flertallet viser til at reglene i Marpol (Convention for the Prevention of Pollution from Ships) setter et minimumskrav og at det ikke er til hinder for et strengere krav på Svalbard. Hvis Norge skulle innføre IMOs forslag til regler for tungolje i disse områdene, ville det allerede vedtatte regelverket rundt Svalbards verneområder bli svekket. Dette er etter flertallets syn en uønsket utvikling.

Flertallet viser til at det er kyststatene som har suverenitet i de indre farvann og sjøterritoriet, jf. havrettskonvensjonen, og kan vedta sine egne miljøregler. Flertallet har merket seg at skip i gjennomfart likevel skal kunne passere gjennom sjøterritoriet, men ikke gjennom indre farvann.

Flertallet viser til forslag i Prop. 119 L (2020–2021) om å innføre muligheten til å pålegge gebyr i private planforslag, jf. plan- og bygningsloven § 33-1, i Longyearbyen. Flertallet er enige i at det gjøres noen endringer i loven og deler av forskriftene, da Longyearbyen er et planområde hvor det er mange aktører og utbyggere som legger fram forslag til store og omfattende prosjekter som administrasjonen i Longyearbyen lokalstyre har til behandling.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det er en bred og enhetlig forståelse i samfunnet om konsekvensene ved et utslipp av tungolje, og støtter intensjonen i lovendringene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, merker seg at høringsinstansene i utgangspunktet er positive til innføringen av et tungoljeforbud. Det er i dag innført et forbud mot tungolje i verneområdene på Svalbard.

Flertallet er enige i at miljøet på Svalbard er særlig sårbart, både i og utenfor verneområdene. Et ytterligere vern vil være hensiktsmessig, da det eksisterer drivstoffalternativer som ikke vil medføre de samme miljøkonsekvensene ved utslipp.

Flertallet viser til at LNG er et overgangssalternativ, som samtidig vil være en døråpner for nullutslippsalternativ som biogass, hydrogen og ammoniakk. Flertallet viser også til at et forbud mot tungolje i territorialfarvannet ved Svalbard vil bidra til økt flåtefornyelse, og reduserte klima- og miljøutslipp.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er som nevnt positive til intensjonen i forslaget om endring av svalbardmiljøloven § 82 a om krav til drivstoff for motorferdsel i sjø og et tungoljeforbud på Svalbard, men mener at forslaget bør harmoniseres med IMOs forslag til tungoljeforbud, ekskludert hybridoljeforbud, med ikrafttredelse fra 2024.

Flertallet er også positive til den foreslåtte opphevingen av tungoljeforbudet i verneforskriftene, da dagens forbud er til hinder for at nyere, mer klimavennlige drivstoff kan tas i bruk, som LNG, biogass og hydrogen.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet støtter proposisjonens innhold, men vil bemerke følgende når det gjelder innføring av tungoljeforbudet:

Disse medlemmer kan ikke se at forbudet i seg selv er spesielt kontroversielt i lys av klimautfordringene og krav til omstilling i alle sektorer. Disse medlemmer ser likevel det som gjennom høringsrunden er påpekt, nemlig at skipsfarten ikke bare er et nasjonalt anliggende, men i stor grad internasjonalt regulert. Disse medlemmer vil derfor understreke at det ved innføringen av et slikt nasjonalt forbud, i en til dels internasjonal sektor, vil være viktig med gode overgangsordninger, og at en forutsetning må være at det er tilgang til reelle alternativer.