Søk

Innhald

Merknad

Klikk HER for vedlegg i pdf

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Trond Giske, Kari Henriksen og Anette Trettebergstuen, fra Høyre, Marianne Haukland, lederen Kristin Ørmen Johnsen og Tage Pettersen, fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati og Silje Hjemdal, fra Senterpartiet, Åslaug Sem-Jacobsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Freddy André Øvstegård, og fra Kristelig Folkeparti, Jorunn Gleditsch Lossius, viser til representantforslaget om kamp mot rasisme. Komiteen deler forslagsstillernes syn om at alle skal ha like muligheter, uavhengig av bakgrunn, og at rasisme skaper mistillit mellom mennesker. Ulike former for rasisme og diskriminering er med på å skyve mennesker ut i utenforskap, og det kan ha store konsekvenser for den enkelte. Vi vet at det i dag forekommer diskriminering – med utgangspunkt i etnisitet og religion – i skolen, arbeidslivet og ute i samfunnet.

Komiteen viser til det grundige svarbrevet av 14. april 2021 fra kultur- og likestillingsministeren, og som er koordinert med Helse- og omsorgsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet. I svarbrevet gjøres det rede for det arbeidet regjeringen har igangsatt innenfor hvert av de syv konkrete forslagene som fremmes i representantforslaget.

Komiteen merker seg også høringsinnspillene som er kommet fra Norsk Folkehjelp, Likestillings- og diskrimineringsombudet, Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom, Kirkens Bymisjon og Antirasistisk Senter. Høringsinstansene deler representantforslagets utgangspunkt om at rasisme og diskriminering er et samfunnsproblem i Norge, at det kan ha store konsekvenser for dem som rammes, og at fellesskapet må ta ansvar for å løse disse samfunnsutfordringene. Videre gir de sin støtte til intensjonen bak, og enkelte og/eller alle de foreslåtte forslagene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil kjempe for å få slutt på både hverdagsrasisme, ideologisk fundert rasisme og den strukturelle rasismen. Det må være en felles oppgave for alle å bekjempe rasisme og hatefulle ideer og holdninger. Disse medlemmer ser med bekymring på utbredelse av rasistiske ideer og bevegelser. Vi må erkjenne det farlige hatets potensielle konsekvenser og forhindre at mennesker i vårt samfunn blir radikalisert og en trussel mot andre. Rasisme er uakseptabelt uavhengig av hvem som utsettes for den.

Disse medlemmer ser med særlig stor bekymring på utbredelsen av hatefulle konspirasjonsteorier og rasistiske ideer rettet mot muslimer og jøder, og vil prioritere bekjempelse av muslimhat og antisemittisme. En god antirasistisk politikk skal fjerne hindrene som gjør at enkelte grupper holdes utenfor, og gi like muligheter. Vårt viktigste forsvarsverk mot terror og politisk vold er et sterkt fellesskap, en sterk velferdsstat og et inkluderende samfunn – fundamentet for et samfunn med små forskjeller og like muligheter. Kampen mot rasismen må kjempes i hverdagslivet: på arbeidsplassene, i skolegården, i kultur- og idrettslivet og på internett.

Stortingets utredningsseksjon har utarbeidet en oversikt over nyere kunnskapsbasert materiale/rapporter knytta til strukturell rasisme i Norge. Resultatet fremgår av oppdragsnr. 2020361, som ble mottatt den 4. november 2020. Av forskningen, kunnskapsoppsummeringer og rapportene fremgår det hver for seg og i sum at strukturell rasisme foregår.

Disse medlemmer viser til merknaden ovenfor og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen styrke informasjon om diskrimineringslovgivningen, håndhevelse av denne og hvor man kan henvende seg for å få bistand i enkeltsaker, overfor grupper som erfaringsmessig opplever diskriminering.»

«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med sivilsamfunnsaktører opprette flere «veiviser»-ordninger etter modell av Rosa kompetanse og Jødiske veivisere/stifinnere.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil trekke frem den selvinnlysende sannheten om at alle mennesker er født likeverdige, og bemerke viktigheten av at ingen diskrimineres på bakgrunn av religion, hudfarge eller etnisitet. Disse medlemmer er opptatt av at alle skal ha like muligheter uavhengig av sin bakgrunn, og vil trekke frem at Norge trolig er et av verdens minst fordomsfulle samfunn, hvor alle har gode muligheter og forutsetninger for å oppnå sine drømmer og sitt potensial uavhengig av sin bakgrunn. Disse medlemmer mener likevel det er viktig å bekjempe den diskriminering og adressere de fordommer som finnes i samfunnet, og viser til at disse kan ta ulik form. Fordommer i samfunnet kan innebære alt fra systematiske negative holdninger basert på religion, slik som antisemittisme, til at enkeltindivider opplever utfordringer med å få seg jobb eller opplever nedlatende kommentarer grunnet sin bakgrunn, religion eller hudfarge. Disse medlemmer viser til statsrådens redegjørelse for hvordan de ulike problemstillingene som tas opp i representantforslaget, følges opp av myndighetene.

Disse medlemmer vil også uttrykke bekymring for at den viktige kampen mot diskriminering, fordommer og rasisme kan utvannes gjennom digresjoner som tar fokus bort fra den reelle diskrimineringen som finnes i samfunnet. Disse medlemmer vil vise til den offentlige debatten om å fjerne statuer av Winston Churchill som et av flere eksempler på at kampen mot faktisk diskriminering kan overskygges av debatter som etter disse medlemmers syn ikke bidrar til å redusere fordommer i samfunnet.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at det i dag gjøres mye godt og viktig arbeid i kampen mot rasisme. Dette medlem er av en klar oppfatning om at både forebygging og bekjempelse av rasisme krever kontinuerlig innsats og fokus. Det er et dystert faktum at hverdagsrasisme og systematisk rasisme er utbredt i vårt samfunn.

Dette medlem støtter intensjonen til forslagsstillerne og ser viktigheten av å sette temaet på dagsorden. Dette medlemmener imidlertid at flere av forslagene som fremmes, er ivaretatt gjennom pågående tiltak, jf. svarbrevet fra statsråden. Dette medlem viser videre til at Senterpartiet i 2018 fremmet et representantforslag der regjeringen ble bedt om å iverksette en ny nasjonal handlingsplan mot rasisme og diskriminering. Dette medlem er glad for at forslaget fra Senterpartiet resulterte i at et enstemmig storting vedtok en handlingsplan mot etnisk og religiøs diskriminering, jf. Dokument 8:117 S (2017–2018) og Innst. 210 S (2017–2018).

Forskning

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at strukturell rasisme handler om usynlige strukturer i samfunnet som kan virke utestengende og diskriminerende på individer på grunn av deres etniske bakgrunn. Dette er mekanismer som gjør at minoritetsgrupper kan komme dårligere ut enn andre deler av befolkningen, selv om diskrimineringen ikke er tilsiktet av noen enkeltpersoner. Disse medlemmer mener det trengs mer forskning på denne subtile formen for rasisme, hvor summen av mange små handlinger til sammen kan danne en struktur.

Disse medlemmer viser til at det i etterkant av 22. juli 2011 ble opprettet et eget forskningssenter vedrørende høyreekstremisme og relaterte fagfelt. C-Rex Senter for ekstremismeforskning gjennomfører i dag viktig forskning om ytre høyre, høyreekstremisme og høyreradikalisme. Holocaust-senteret er også en viktig aktør som bidrar med forskning, formidling og dokumentasjon om blant annet antisemittisme og om etniske og religiøse minoriteter i Norge.

Disse medlemmer mener at det i tillegg er behov for enten et nytt forskningssenter, et større forskningsprogram eller økt forskning med et bredere blikk på rasisme på alle samfunnsarenaer i Norge. Disse medlemmer viser til at Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) i sitt innspill til regjeringens handlingsplan mot rasisme og diskriminering på grunn av religion og etnisitet (2020–2023), anbefalte å opprette et langsiktig program for forskning om art og omfang av rasisme mot ulike grupper, jevnlige holdningsundersøkelser og økt kunnskap om diskriminering av samer, nasjonale minoriteter, innvandrerbefolkningen og utenlandsadopterte. Dette innspillet ble ikke tatt inn i handlingsplanen. Selv om handlingsplanen inneholder forskningsprosjekter, dekker den ikke behovet for en slik langsiktig og bred forskningsinnsats på rasisme og diskriminering.

Disse medlemmer viser til at mange forskere med kompetanse på feltet i Norge har erfart betydelige utfordringer knyttet til å få finansiert empirisk forskning på feltet, både fra Norges forskningsråd og statlige myndigheter. Mangelen på forskning gir et dårlig grunnlag både for offentlig debatt og for utviklingen av praktisk politikk.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen enten opprette et eget forskningssenter, etablere et langsiktig forskningsprogram eller øke forskningen om temaet rasisme og diskriminering.»

I tillegg til et nytt forskningssenter, et større forskningsprogram eller økt forskning, ønsker komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti at det settes ned en særskilt undersøkelseskommisjon for å kartlegge rasisme i Norge, både utviklingen historisk og nåsituasjonen, med særlig oppmerksomhet på strukturell rasisme. Dette medlem viser til Antirasistisk Senters høringsinnspill, hvor det fremheves at rasisme og diskriminering er et samfunnsproblem av en art som tilsier en bred og systematisk gjennomgang ved en kommisjon. I etterkant av den sterke oppmerksomheten dette problemet fikk i forbindelse med BLM-markeringene i 2020, anser Antirasistisk Senter at en kommisjon er et tiltak som er egnet til å vise at samfunnet tar problemet på alvor.

Dette medlem viser til at en kommisjons sammensetning og mandat selvsagt er avgjørende. Det er viktig å unngå at en eventuell kommisjon blir en politisert kamparena. Kommisjonen må i stor grad bestå av personer med reell faglig kompetanse på feltet, herunder også forskere, samt medlemmer som selv har minoritetsbakgrunn. Dette medlem mener videre at kommisjonen bør gis et nokså romslig tidsperspektiv. Første del av kommisjonens mandat bør være å få en kunnskapsstatus for eksisterende og pågående forskningsprosjekter omkring dette temaet, samt bestille ny forskning, og andre del av mandatet bør omhandle tiltak på bakgrunn av innhentet kunnskap.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sette ned en særskilt undersøkelseskommisjon for å kartlegge rasisme i Norge, både utviklingen historisk og nåsituasjonen, med særlig oppmerksomhet på strukturell rasisme, og komme med forslag til nye tiltak. Kommisjonen må bestå av personer med faglig kompetanse på feltet, herunder også forskere, samt medlemmer som selv har minoritetsbakgrunn. Kommisjonen må gis et langt tidsperspektiv, samt få mandat til å bestille ny forskning.»

Arbeidslivet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at diskriminering ved ansettelse og på arbeidsplassen påvirker folks liv, deres karrieremuligheter, trivsel og helse. For å få en reell sjanse til varig og fast tilknytning til arbeidslivet må alle få tilpasset informasjon om diskrimineringsreglementet, og det må være praktisk mulig for alle å melde fra om diskrimineringssaker. Informasjon om diskrimineringslovgivningen, håndhevelse av denne og hvor man kan henvende seg for å få bistand i enkeltsaker, må derfor gjøres bedre tilgjengelig.

Utdanning

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at skolen er en arena der barn og unge opplever rasisme og diskriminering. I opplæringslova § 9 A-3 første ledd står det at «Skolen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering». Disse medlemmer mener at det at rasisme ble tatt ut av opplæringsloven, kan ha vært i tråd med tendensene for noen år siden med å gå bort fra begrepet «rasisme» og langt på vei dekke det bak andre begrep. At rasisme nå bare ligger innbakt i begrepene «mobbing, vald, diskriminering og trakassering», bidrar imidlertid til å usynliggjøre et problem som trenger økt prioritet, og trolig også til å svekke bevisstheten til de som bruker loven. At rasisme er en aktuell problemstilling, ikke noe som tilhører fortiden, må tydeliggjøres i loven, og det må legges opp til et aktivt antirasistisk arbeid i skolen. Disse medlemmer viser til at rasisme og diskriminering må bekjempes på flere plan, skal vi få til endring: Lærerutdanningen, kompetanseheving, tydelige strukturer for håndtering av hendelser og en tydelig læreplan som løfter problemet, er en start.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre økt kompetanse på rasisme i lærerutdanningen.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å ta inn begrepet «rasisme» i opplæringslova § 9 A-3.»

Utelivet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti peker på at det er godt kjent at gjester med annen etnisk bakgrunn blir diskriminert ved utesteder. Disse medlemmer viser til at det følger av alkoholloven § 1-8 annet ledd at skjenkebevilling kan inndras dersom det ved skjenkestedet skjer gjentatt diskriminering av grunner som nevnt i straffeloven § 186.

Disse medlemmer er enig i at terskelen for å inndra bevilling ved rasisme bør senkes, men at det ikke bør avgrenses til bare å gjelde rasisme, men omfatte all form for diskriminering, i henhold til de opplistede diskrimineringsgrunnlagene i straffeloven § 186.

Disse medlemmer viser til Norsk Folkehjelps høringsinnspill, hvor de påpeker at deres tiltak Diskrimineringshjelpen og Meglingsbenken (DiMe) i økende grad erfarer at gjester med minoritetsbakgrunn tilpasser seg et diskriminerende uteliv. De velger ut noen steder der de ikke blir avvist eller unngår å krangle når de blir avvist. De fleste anmelder ikke slike saker i etterkant, og mange tror ikke at det vil føre til noe om de gjør det. Fra Diskrimineringsnemndas statistikk fra 2020 finner vi kun én klagesak som gjelder utelivsdiskriminering. Disse medlemmer viser til at politiets rapport om hatkriminalitet fra 2019 kun viser fem anmeldte forhold om utelivsdiskriminering, og at politiet melder om store mørketall. Disse medlemmer mener at terskelen for inndragning av skjenkebevilling som følge av rasisme og diskriminering må senkes, og at det må sikres at utesteder må tydeliggjøre eventuelle særregler for adgang. Skilting av adgangskriterier ved inngangen med informasjon om aldersgrense, kleskode, eller om det er et åpent eller lukket arrangement den aktuelle kvelden, kan gi alle samme regler å forholde seg til, i stedet for at de endres fra person til person.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen senke terskelen for inndragning av skjenkebevilling som følge av diskrimineringsgrunner nevnt i straffeloven § 186.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at regjeringen har økt innsatsen mot rasisme og diskriminering betydelig de siste årene. Et eksempel på dette er at regjeringen har etablert en tilskuddsordning mot rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer. Dette en den første av sitt slag. I Granavolden-plattformen har regjeringspartiene og Fremskrittspartiet slått fast at vi vil bekjempe rasisme, religiøs diskriminering, sosial kontroll og fordommer basert på etnisitet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil også iverksette tiltak for å motarbeide diskriminering i arbeidslivet, boligmarkedet og på utesteder. Disse medlemmer viser spesielt til handlingsplanen mot rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet og religion. Denne skal bidra til en fornyet og forsterket innsats i kampen mot rasisme og diskriminering.

Disse medlemmer anerkjenner at rasisme er et problem i det norske samfunnet. Anerkjennelse er selvsagt viktig, men handling er enda viktigere. I handlingsplanen ligger det en rekke tiltak som disse medlemmer håper og tror vil være med på å bekjempe rasisme og diskriminering. Rasisme i alle former skal bekjempes. Man trenger mer kunnskap om årsaker og sammenhenger til hatkriminalitet, og hvem som rammes og hvem som står bak. Handlingsplanen har 50 tiltak. Regjeringen vil legge til rette for ytterligere forskning om rasisme og diskriminering mot ulike grupper. Dette vil for eksempel handle om omfang, årsaker og konsekvenser.

Et bredt samarbeid på tvers av departementene, på politisk nivå, har fått i oppdrag å koordinere regjeringens innsats mot ekstremisme, rasisme og hatefulle ytringer. Disse medlemmer viser også til at det er nedsatt en ytringsfrihetskommisjon for å gjennomgå ytringsfrihetens stilling i Norge, ikke minst sett i lys av en ny virkelighet med sosiale medier.

Disse medlemmer vil også trekke frem handlingsplanen mot diskriminering av – og hat mot – muslimer, som kom høsten 2020, samt handlingsplanen mot antisemittisme som ble lagt frem på Holocaustdagen i januar i år. Disse medlemmer mener alle handlingsplanene gir et godt grunnlag for en systematisk og bred innsats mot diskriminering og rasisme, og viser til at flere departementer er involvert i arbeidet med de ulike planene.

Rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet og religion rammer mange ulike grupper i det norske samfunnet. Samtidig som utfordringene de møter er ulike, har de også noen fellestrekk. Rasisme og diskriminering skaper frykt og er ødeleggende for den tilliten som må til for å ivareta og utvikle gode, inkluderende fellesskap. Vi må ha et robust og inkluderende demokrati som fremmer dialog, ytringsfrihet og mangfold.

Disse medlemmer mener det ikke er minoritetenes ansvar å bekjempe fordommer og diskriminering. Vi har et felles ansvar. Vi ser en verden i endring, og kunnskap er vårt fremste middel i kampen mot hat og mistro. Å lære om – og ha kunnskap om – tankegods og ulikheter er viktig i arbeidet mot diskriminering. Det samme er opplæring i kritisk tenking og kildekritikk når vi ser at konspirasjonsteorier brer om seg.

Selv om befolkningen generelt blir mer tolerante overfor minoriteter, ser vi enkelte miljøer der flere uttrykker seg mer hatefullt enn tidligere. Vi må ta på alvor det minoriteter i Norge forteller oss. Det finnes holdninger som vi må bekjempe. Derfor skal vi fortsette å jobbe systematisk for å bekjempe alle former for diskriminering.

Når det gjelder de konkrete forslagene som er fremmet under behandlingen av denne saken, viser disse medlemmer til det grundige svaret fra kultur- og likestillingsministeren.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, fremmer følgende forslag:

«Dokument 8:160 S (2020–2021) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kari Elisabeth Kaski, Nicholas Wilkinson, Eirik Faret Sakariassen, Petter Eide, Karin Andersen, Lars Haltbrekken og Freddy André Øvstegård om kamp mot rasisme – vedtas ikke.»

Førre kapittel
Neste kapittel