De nordiske landene
deler geografi, verdier, interesser og trolig aller viktigst: tillit
til hverandre. Tilliten gir de nordiske landene helt spesielle forutsetninger
for samarbeid. Den gir rom for å spille hverandre gode. Den gir
rom for mangfold og meningsbrytning, og den gir rom for å finne
felles løsninger på felles utfordringer. Slik fungerer det nordiske
samarbeidet både som politisk idéverksted, premissleverandør og
beslutningsarena på en rekke samfunnsområder.
Visjon 2030, som
de nordiske statsministrene vedtok i 2019, sier at Norden skal bli
verdens mest bærekraftige og integrerte region. Nordisk ministerråd
skal jobbe for et grønt, konkurransedyktig og sosialt bærekraftig
Norden med FNs bærekraftmål og Paris-avtalen som rettesnor. Målet
er at samarbeidet skal oppleves som verdifullt og nyttig både for
borgere, næringsliv og myndigheter. Når samarbeidet resulterer i
grønn omstilling, økt konkurransekraft og sosial inkludering, skapes
nordisk merverdi. Våren 2021 synes dette viktigere enn noensinne.
Året 2020 har vært
et ekstraordinært og krevende år både for de nordiske landene og
for det nordiske samarbeidet. Arbeidet med gjennomføringen av Visjon
2030 har fortsatt, samtidig som det har pågått et intenst arbeid
for å håndtere den pågående pandemien.
På tross av ulike
valg og smittestrategier har de nordiske landene konsultert, informert
og hjulpet hverandre. Sterke institusjoner og samarbeidstradisjoner har
gitt merverdi i krisetid. Antallet møter og kontakter både på embetsnivå
og politisk nivå har vært rekordhøyt, ikke minst på helseområdet.
Nordiske helsemyndigheter
har fortløpende delt informasjon om og vurderinger av pandemien
og hjulpet hverandre med praktiske utfordringer, i tråd med Nordisk
helseberedskapsavtale. Fra norsk side har regjeringen for eksempel
bistått Sverige med smittevernutstyr og avløst Sverige i europeisk
brannskadeberedskap når den svenske helsetjenesten har hatt stor
pågang av koronapasienter. Sverige påtok seg å formidle vaksiner
fra EU til Island og Norge. Dette vitner om nordisk solidaritet
og er høyt verdsatt på norsk side. På bakgrunn av de erfaringene
landene har gjort så langt i pandemien, planlegges det å styrke
det nordiske samarbeidet på helseberedskapsområdet, noe som skal
gjøre landene bedre rustet mot fremtidige helsekriser. Det planlegges
også samarbeid for å kartlegge konsekvenser av pandemien knyttet
til ensomhet blant utsatte og sårbare grupper, og for å kartlegge
smitte, sykdom, senskader og dødsfall blant helsepersonell.
Et annet eksempel
på nordisk samarbeid under pandemien er de nordiske møtene i justisministerkretsen.
Delingen av erfaringer i forkant av møtene i EUs innenriksministerkrets
fungerte godt. I den europeiske kretsen ble det viktig å vise til
regional kommunikasjon og samhandling, og slik var de nordiske møtene
nyttige i dobbelt forstand. I tillegg hadde topplederne for alle de
nordiske samfunnssikkerhets- og beredskapsmyndighetene jevnlige
møter. Samarbeidet sørget tidlig for at det ikke ville bli problemer
med grensepassering for redningspersonell. Videre var det fortløpende
orienteringer om situasjonen innenfor kritisk infrastruktur i tillegg
til vareflyt, særlig knyttet til beskyttelsesutstyr i starten av
pandemien.
Et tredje eksempel
på nordisk samarbeid i krisetid var tilretteleggingen for retur
av nordiske borgere som var strandet i utlandet da pandemien brøt
ut. Flere tusen nordiske borgere fikk hjelp til å komme seg hjem ved
at landene samordnet tilbudet om returflyginger. Samarbeidet var
basert på tett, daglig kontakt mellom de nordiske hovedstedene og
med de nordiske flyselskapene. Mange nordmenn kom trygt hjem på
nordiske fly fra for eksempel Peru, Filippinene og India. På samme
måte fikk svensker, dansker, finner og islendinger plass på norske
fly.
Innenfor utviklingspolitikken
har det også vært økt samarbeid under pandemien. Med utgangspunkt
i Visjon 2030, Agenda 2030 og Parisavtalen har man særlig fokusert
på at målet ikke bare må være å komme tilbake dit man var før pandemien,
men å gjøre ting bedre og grønnere, for å oppnå mer bærekraftige
og inkluderende samfunn. Konkret samarbeider de nordiske landene om
dette blant annet i Nordisk utviklingsfond og i utviklingsbankene.
I etterkant av kvikkleireskredet
i Gjerdrum 30. desember 2020 fikk vi nok et eksempel på nordisk samhold
og samarbeid. Etter katastrofen tilbød alle de nordiske landene
bistand. Sverige stilte raskt med et team for søk og redning i bebygde
strøk. Dette vitner om at det tette, grenseoverskridende samarbeidet
fungerer godt og uhindret, også midt under en pandemi.
Koronapandemien har
på mange måter vist hvor sammenkoblet de nordiske landene er. Norden
har vært et åpent reisefrihetsområde siden begynnelsen av 1950-tallet,
og de språklige og kulturelle båndene gir en opplevelse av å tilhøre
et fellesskap på tvers av landegrensene. Nordiske borgere har lenge
kunnet bo, arbeide, studere, handle og feriere på tvers av grensene
uten byråkratiske hindre. Varer og tjenester har blitt utvekslet
uten kompliserende forsinkelser.
I mars 2020 ble den
frie bevegeligheten i Norden redusert som følge av reiserestriksjoner
og karanteneregler. Mange mennesker i grenseregionene ble rammet, særlig
arbeidspendlere og ansatte i turistnæringen. Butikker på svensk
side av grensen opplevde omsetningssvikt. Mange nordmenn som ønsket
å dra til sine fritidseiendommer i Sverige, måtte bli hjemme. Familie
og venner har ikke kunnet besøke hverandre. På tross av ønske om
normalisering både fra norsk og svensk side, måtte folkehelsen og
dermed smitteverntiltak prioriteres. Men åpne grenser og fri ferdsel
er et kjennetegn for Norden. Det er ingen tvil om at Norden skal
tilbake dit så snart smittevernhensyn tillater det.
Stortingsmeldingen redegjør for
arbeidet med Nordisk ministerråds Visjon 2030 og den tilhørende
handlingsplanen for 2021–2024. Meldingen er strukturert etter målene
i handlingsplanen. Den tar også kort for seg nordisk samarbeid innenfor
utenriks- og sikkerhetspolitikk, forsvarspolitikk, nordisk samarbeid
særlig med de baltiske landene og arbeidet med samfunnssikkerhet.