Søk

Innhald

2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Dag Terje Andersen, Eva Kristin Hansen og Magne Rommetveit, fra Høyre, Svein Harberg og Bente Stein Mathisen, fra Fremskrittspartiet, Solveig Horne, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke, fra Sosialistisk Venstreparti, Freddy André Øvstegård, fra Venstre, Terje Breivik, og uavhengig representant Ulf Isak Leirstein, vil innledningsvis understreke den særlig viktige funksjonen Sivilombudsmannen har for den enkelte borger og for samfunnet som helhet. Gjennom ombudsmannen får den enkelte innbygger en mulighet til å få gyldigheten av et forvaltningsvedtak undersøkt av en nøytral og uavhengig instans. Ombudsmannen gjør også et viktig arbeid for å overvåke og kontrollere at forvaltningen respekterer og sikrer menneskerettighetene.

Komiteen merker seg at Sivilombudsmannen mottok og behandlet rekordhøye 4 009 klager i 2020.

Komiteen viser til at det har vært et mål å gjøre Sivilombudsmannen mer kjent og dermed øke sakstilfanget, og stiller seg positiv til dette.

Komiteen viser til at ombudsmannen har gjennomført møter med en rekke interesseorganisasjoner, studentforeninger, Advokatforeningen og Pressens Offentlighetsutvalg høsten 2020. Komiteen støtter denne utadrettede arbeidsformen og kontakten med sivilsamfunnet. Komiteen merker seg videre at av de 4 009 klager og henvendelser som i 2020 kom inn til Sivilombudsmannen, ble mer enn halvparten avvist. Det har vært en økning i andelen avviste klager. Komiteen er videre positiv til at saksbehandlingstiden hos Sivilombudsmannen har gått ned i 2020.

Komiteen merker seg at Sivilombudsmannen tok opp 17 saker av eget tiltak. Komiteen mener ombudsmannens arbeid med saker av eget tiltak er viktig, selv om ombudsmannens hovedmandat er å behandle mottatte klager.

Komiteen merker seg at Sivilombudsmannen i årsmeldingen for 2020 omtaler noen særlig viktige temaer.

Sivilombudsmannens undersøkelser av dispensasjoner i strandsonen

Komiteen understreker at Stortinget har fastsatt et generelt byggeforbud i strandsonen, fordi tilgjengeligheten til rekreasjonsområder ved sjøen er et viktig gode å ta vare på. Komiteen setter derfor pris på at Sivilombudsmannen av eget tiltak har iverksatt en større, systematisk undersøkelse av kommunale vedtak om dispensasjon for oppføring av tiltak i strandsonen. Komiteen viser til at ombudsmannen har undersøkt hvordan kommunen har tolket og håndhevet lovens vilkår i § 19-2 andre ledd. Komiteen merker seg at undersøkelsen samlet sett har vist store mangler ved dispensasjonspraksisen i strandsonen i de kommunene som har vært gjenstand for undersøkelsen.

Komiteen viser til Sivilombudsmannens funn om at kommunene ofte gir dispensasjoner til tiltak i strandsonen. Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen er under revisjon av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Komiteen mener det er viktig at arealbruken i strandsonen i størst mulig grad avklares gjennom planlegging, ikke gjennom dispensasjoner.

Komiteenviser videre til Sivilombudsmannens funn og anbefalinger om dispensasjoner i strandsonen:

«Funn 1: Det gis mange dispensasjoner til tiltak i strandsonen – 85 pst. av de undersøkte vedtakene er innvilget.

Kommunene må foreta en grundig vurdering av hvilke hensyn bestemmelsene det søkes dispensasjon fra skal ivareta. Ombudsmannen anbefaler at arealbruken i større grad styres gjennom planer.

Funn 2: Mangelfulle vurderinger av vesentlighetsvilkåret.

Ombudsmannen anbefaler at kommunene foretar en grundig vurdering av hvilke hensyn bestemmelsene det søkes dispensasjon fra skal ivareta. Kommunene må være tydelige på hvilke hensyn som gjør seg gjeldende i den enkelte saken, og begrunne hvorfor de mener vilkåret er – eller ikke er – oppfylt. Kommunene må vurdere om hensynene bak lovens formål blir vesentlig tilsidesatt ved dispensasjonen. Også denne vurderingen må komme fram i vedtaket og inngå i begrunnelsen.

Funn 3: Mangelfulle vurderinger av fordeler og ulemper.

Kommunenes behandling av fordel-/ulempevilkåret må bli vesentlig bedre. Ombudsmannen anbefaler at kommunene utreder og vurderer alle fordeler og ulemper som følge av en dispensasjon grundig. Kommunene må være oppmerksomme på at det er areal- og ressursmessige hensyn som skal vurderes, og at utbyggers egne ønsker og behov kun unntaksvis skal tillegges vekt.

Funn 4: Kommunene begrunner ikke fravikelse fra fagmyndighetenes uttalelser.

Kommunene bør legge stor vekt på statsforvalterens anbefalinger i dispensasjonssaker. Kommunene må gi en grundig begrunnelse for at kommunene mener vilkårene i § 19-2 andre ledd er oppfylt om de skal gi dispensasjon i strid med statsforvalterens frarådning.

Funn 5: Manglende vurdering av statlige og regionale rammer og mål.

Ombudsmannen anbefaler at kommunene vurderer hver enkelt dispensasjonssøknad opp mot regionale og nasjonale retningslinjer og mål for strandsonen. I vedtaket skal disse vurderingene synliggjøres, og det skal fremgå uttrykkelig hvilken vekt retningslinjene og målsetningene er tillagt i vurderingen av om vilkårene for dispensasjon er oppfylt.

Funn 6: Kommunenes ‘kan’-vurdering mangler i alle vedtakene.

Ombudsmannen anbefaler kommunene å gjøre det til en fast rutine å foreta en ‘kan’-vurdering dersom vilkårene i § 19-2 andre ledd er oppfylt.»

Komiteen merker seg Sivilombudsmannens funn og støtter anbefalingene.

Skolebytte – hensynet til barnets beste

Komiteen viser til at Sivilombudsmannen i 2020 har undersøkt tre saker om skolebytte, og merker seg at ombudsmannen fant grunn til å kritisere klagebehandlingen i alle tre saker. Komiteen merker seg særlig at håndteringen av hensynet til barnets beste er hovedårsaken til kritikken. Komiteen understreker, som ombudsmannen, at hensynet til barnets beste må begrunnes.

Komiteen vil videre understreke at Grunnloven § 104 første og annet ledd og barnekonvensjonens artikkel 3 nr. 1 gir barn rett til å bli hørt i saker som omhandler dem, at deres meninger skal tillegges vekt, og at barnets beste er grunnleggende ved alle avgjørelser som berører barn. Dette er forvaltningen forpliktet til å følge. Komiteen er enig med Sivilombudsmannen i at i skolebyttesaker skal hensynet til barnets beste danne utgangspunktet for kommunens og statsforvalterens behandling av henholdsvis søknaden og klagen.

Sivilombudsmannens arbeid under pandemien

Komiteen viser til at Stortinget den 24. mars 2020 vedtok den såkalte koronaloven, og at Sivilombudsmannen dermed har kontrollert forvaltningens bruk og oppfølging av loven. Ombudsmannen har fulgt opp dette gjennom å iverksette undersøkelser av eget tiltak og behandle klager. Komiteen understreker viktigheten av ombudsmannens kontroll av forvaltningens oppfølging av loven og pandemiens konsekvenser for borgerne i møte med forvaltningen ellers.

Nytter det å klage? – Sivilombudsmannens gjennomslag i forvaltningen

Komiteen fremhever Sivilombudsmannens funksjon som rettssikkerhetsgaranti for den enkelte borger og ombudsmannens bidrag til en bedre forvaltning.

Komiteen vil påpeke viktigheten av at forvaltningen følger opp Sivilombudsmannens uttalelser, da disse er grundig utarbeidede uttalelser gjort som ombud for innbyggerne, med mandat fra Stortinget. Manglende oppfølging over tid vil kunne svekke ombudets mandat og rolle i kontrollen av forvaltningen.

Komiteen vil derfor uttrykke tydelig hvor viktig det er at forvaltningen retter seg etter ombudsmannens uttalelser.

God forvaltningsskikk

Komiteen er enig med ombudsmannen i at god forvaltningsskikk, det å møte borgerne på en saklig, åpen og forståelig måte, er viktig. Komiteen er positiv til at ombudsmannen vurderer om forvaltningen har fulgt god forvaltningsskikk, i tillegg til om rettsregler er fulgt.

Arbeidet med menneskerettigheter

Komiteen viser til at ombudsmannen har belyst en rekke problemstillinger på menneskerettighetsfeltet i 2020. Komiteen merker seg at temaer for klagesakene i 2020 blant annet omfattet retten til rettferdig rettergang, ytringsfrihet og barnets beste-vurderinger i utdanningssektoren og på utlendingsfeltet.

Komiteen viser til merknad i kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling av Dokument 4 (2019–2020) – Melding for året 2019 fra Sivilombudsmannen, jf. Innst. 329 S (2019–2020). Komiteen viste der til de konkrete sakene hvor Sivilombudsmannen har konkludert med at Norges menneskerettslige forpliktelser ikke har vært ivaretatt av forvaltningen, og hvor beslutninger dermed har blitt omgjort, og understreket at dersom praksis blir funnet ikke å være i tråd med de menneskerettslige forpliktelsene, må dette føre til ikke bare omgjøring av den enkelte saken, men også endring av praksis. Komiteen ba videre regjeringen vurdere hvordan dette fanges opp i forvaltningen. Komiteen vil gjenta dette i årets behandling.

Førre kapittel
Neste kapittel