Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Masud Gharahkhani, Stein Erik Lauvås, Eirik Sivertsen og Siri Gåsemyr Staalesen, fra Høyre, Norunn Tveiten Benestad, Torill Eidsheim, Olemic Thommessen og Ove Trellevik, fra Fremskrittspartiet, Jon Engen-Helgheim og Helge André Njåstad, fra Senterpartiet, Heidi Greni og Willfred Nordlund, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Karin Andersen, og fra Kristelig Folkeparti, Torhild Bransdal, viser til den usikkerheten dagens smittesituasjon innebærer, og til at utbruddet har hatt konsekvenser både for innholdet i og omfanget av introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven. I tillegg har utbruddet ført til høy arbeidsledighet, og yrkesdeltakere med lav formell kompetanse og liten yrkeserfaring kan få utfordringer med å komme i jobb.

Komiteen viser videre til at regjeringen legger fram forslag til endringer i midlertidig lov 26. mai 2020 nr. 53 om tilpasninger i introduksjonsloven for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av covid-19 og midlertidig lov 18. desember 2020 nr. 154 om tilpasninger i integreringsloven for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av covid-19. Komiteen noterer at regjeringen foreslår endringer i bestemmelsene om utvidet introduksjonsprogram og utvidet norskopplæring i midlertidig lov om tilpasninger i introduksjonsloven kapittel 1, slik at flere deltakere skal omfattes av tiltakene.

Komiteen viser til at i Prop. 195 S (2020–2021) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2021 er det foreslått midler til en ny tiltakspakke på integreringsfeltet, som viderefører utvidet norskopplæring og utvidet programtid for deltakere i sluttfasen av introduksjonsprogrammet. Disse tiltakene krever endringer i den midlertidige loven om tilpasninger i introduksjonsloven §§ 2 og 3 for å inkludere flere deltakere. Komiteen peker på at proposisjonen med forslag om lovendringer er lagt fram for Stortinget samtidig som Prop. 195 S (2020–2021) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2021. Stortinget behandler dermed de samme forslagene både ved budsjettbehandlingen og ved behandlingen av lovforslaget.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, støtter med dette regjeringens forslag til lov om endringer i midlertidige lover om tilpasninger i introduksjonsloven og integreringsloven for å avhjelpe konsekvenser av covid-19 (integreringspakke III).

Komiteen viser til at det er foreslått en forskriftshjemmel om å gi departementet myndighet til å utvide ordningene etter integreringsloven i forbindelse med stortingsvedtak om tiltak for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av covid-19. Komiteen påpeker at departementets myndighet er begrenset av Stortingets vedtak, slik at bestemmelsen ikke gir hjemmel for utvidelser i forskrift som ikke er innenfor rammene av tiltakene som er vedtatt. Komiteen viser til at forskriftshjemmelen ikke åpner for at det gis forskrift som begrenser deltakernes rettigheter etter integreringsloven.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets merknader i forbindelse med behandlingen av Innst. 249 L (2020–2021), jf. Prop 78 L (2020–2021). Disse medlemmer støtter ikke regjeringens forslag om å videreføre utvidet norskopplæring og utvidet programtid for deltakere i sluttfasen av introduksjonsprogrammet.

Disse medlemmer viser til at hovedansvaret for integrering hviler på den enkelte innvandrer. Innvandring til et nytt land krever stor egeninnsats for å lære seg språk, lover, sosiale normer eller det som forventes i arbeidslivet. Den viktigste forutsetning for en vellykket integrering er den enkelte innvandrers egeninnsats. Norge står overfor en rekke utfordringer som følge av koronapandemien. Det økonomiske handlingsrommet vil bli innskrenket, og prioriteringene vil bli tøffere i årene som kommer. Da må det etter disse medlemmers oppfatning kunne stilles større forventninger til den enkelte innvandrer hva gjelder å ta ansvar for egen integrering. Å utvide rettighetene i introduksjonsprogrammet for personer som har vært i Norge i om lag to år, er etter disse medlemmers oppfatning ikke en oppgave som bør prioriteres i dagens situasjon. Denne utvidelsen bidrar etter disse medlemmers oppfatning til å bygge en restanse av personer som skal ut i jobb etter endt introduksjonsprogram. Dette kan gi uheldige konsekvenser, når alle disse menneskene skal ut av introduksjonsprogrammet samtidig. Det bidrar ikke til god integrering.

Disse medlemmer konstaterer at den sentrale faktoren for en vellykket integrering er en bærekraftig innvandringspolitikk, ved at det ikke kommer flere til landet enn det vi evner å integrere. En restriktiv innvandringspolitikk er etter disse medlemmers oppfatning det viktigste enkelttiltaket for å sikre god integrering. Hvis regjeringen er bekymret for et økende integreringsetterslep som følge av pandemien, bør innsatsen fremover rettes mot å redusere den totale innvandringen til Norge.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Prop. 78 L (2020–2021), jf. Innst. 249 L (2020–2021), Integreringspakke II, der dette medlem foreslo at regjeringen måtte foreta en vurdering av muligheten for ytterligere forlengelse ut over 4 måneder som følge av at pandemien gjør arbeidsmarkedet utfordrende en god stund framover. Dette medlem viser til at både Utdanningsforbundet, IMDi og Utlendingsdirektoratet i høringsrunden for endringene i Prop. 196 L (2020–2021) påpeker at mange vil ha behov for mer enn fire måneders utvidelse fordi opplæringstilbudet har vært redusert og flere ikke har fått den oppfølgingen de trenger. UDI mener at utvidelsen ikke står i samsvar med den påvirkning pandemien har hatt over lang tid.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen åpne for å forlenge muligheten for utvidet introduksjonsprogram og utvidet norskopplæring mer enn fire måneder etter en individuell vurdering, for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av covid-19.»