Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Trond Giske, Kari Henriksen og Anette Trettebergstuen, fra Høyre, Marianne
Haukland, lederen Kristin Ørmen Johnsen og Tage Pettersen, fra Fremskrittspartiet,
Himanshu Gulati og Silje Hjemdal, fra Senterpartiet, Åslaug Sem-Jacobsen,
fra Sosialistisk Venstreparti, Freddy André Øvstegård, og fra Kristelig
Folkeparti, Jorunn Gleditsch Lossius, viser til representantforslaget
om etablering av et ekspertutvalg som skal utrede situasjonen for personer
som lever på skjult adresse. Forslagsstillerne eksemplifiserer ulike
situasjoner og livssituasjoner der beskyttelse er aktuelt, og nevner
barnevernssaker spesielt.
Komiteen viser til at beskyttelse
og sperret adresse er tiltak som benyttes primært av justissektoren,
men også av barnevernet. I saker der barn har eget beskyttelsestiltak
som følge av en barnevernssak, er det barnevernet som har beslutningsmyndighet,
jf. folkeregisterloven § 10-4.
Komiteen påpeker at politiets
arbeid med beskyttelse av trusselutsatte er organisert gjennom nasjonale
retningslinjer for vitnebeskyttelse. Disse retningslinjene etablerer
to ansvarsnivåer for beskyttelse; et lokalt nivå hvor politidistriktene
har ansvar for å ivareta trusselutsattes sikkerhet innenfor eget
distrikt, og et nasjonalt nivå som ivaretas av Kripos. Adressesperre
eller skjerming av personopplysninger i Folkeregisteret er kjent
som kode 6 (strengt fortrolig) og kode 7 (fortrolig).
Komiteen mener at hvis et barn
skal flytte fra hjemmet, bør barnevernstjenesten i samarbeid med politiet
drøfte om politiet bør utarbeide en trusselvurdering. Basert på
trusselvurderingen må barnevernstjenesten vurdere hvor barnet kan
bo og hvem det er trygt at barnet har kontakt med. Komiteen viser til statsråd Kjell
Ingolf Ropstads svarbrev til komiteen, der han skriver følgende:
«Dersom barnevernstjenesten,
etter en konkret vurdering, finner at å gi opplysninger til politiet
er nødvendig for å hjelpe og beskytte barnet, skal barnevernstjenesten
varsle politiet. Dette vil som regel være tilfellet ved en så alvorlig
bekymring som mistanke om vold eller seksuelle overgrep mot barn.
Etter endringer i barnevernloven § 6-7 b, som trådte i kraft 1. januar 2021,
skal barneverntjenesten uten hinder av taushetsplikt, gi informasjon
til politiet om at det er truffet vedtak om skjult adresse.»
Komiteen viser videre til at
som følge av oppfølging av opptrappingsplanen mot vold og overgrep (2017–2021)
har Politidirektoratet utarbeidet retningslinjer for politiets bruk
av kode 6 og for samarbeidet med øvrige tjenester. I tillegg har
NOVA, på oppdrag av Justis- og beredskapsdepartementet, foretatt
en helhetlig gjennomgang/evaluering av besøksforbud som beskyttelsestiltak,
og Barne- og familiedepartementet har gitt NOVA i oppdrag å innhente
kunnskap om barnevernets sikkerhetsarbeid
Komiteen viser også til at
statsråden i brevet til komiteen melder at det om kort tid bli lansert
en ny handlingsplan mot vold i nære relasjoner, og at problematikken
som tas opp i representantforslaget, vil adresseres i den nye planen.
Komiteen viser til brev av
13. april 2021 fra statsråd Kjell Ingolf Ropstad til komiteen i
forbindelse med behandlingen av Dokument 8:134 S (2020–2021) Representantforslag
om et styrket og gratis krisesentertilbud for voldsutsatte. I brevet
skriver statsråden følgende:
«I Prop. 1 S (2020-2021)
varsles det at regjeringen vil utrede lovendringer og vurdere tiltak
for å øke kvaliteten på tilbudet ved krisesentrene.»
Komiteen ber om at det i forbindelse
med dette arbeidet også utredes problemstillinger og mulige tiltak for
å forbedre livssituasjonen for barn og unge som lever på hemmelig
adresse.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, viser til at for dem som har
blitt utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner, kan
hver dag uten trygghet for egen sikkerhet oppleves om én dag for
mye. Lever man på hemmelig adresse, er det tunge årsaker til dette,
og ofte oppleves enhver kime til usikkerhet som en ekstra belastning.
Flertallet viser til at regjeringen
ved flere anledninger har utsatt oppdateringen av handlingsplanen mot
vold i nære relasjoner. Justis- og beredskapsministeren lovet at
den skulle legges frem «i løpet av høsten 2020», i svar til Dokument
nr. 15:1860 (2019–2020). Så ble den utsatt til «en lansering i løpet
av første kvartal 2021», i svar til Dokument nr. 15:770 (2020–2021).
Uten å varsle Stortinget har saken ikke blitt fremmet, og det siste
som regjeringen gjorde offentlig i saken, var at det ble gjennomført
innspillsmøte i begynnelsen av mars i år. Flertallet merker seg at straks
er første halvår over, og det har ennå ikke blitt lagt frem en oppdatert
handlingsplan.
Flertallet merker seg svar
til komiteen fra statsråd Kjell Ingolf Ropstad, hvor det vises til
at arbeidet som er i gang «fanger opp mye av det forslagsstillerne ønsker
å adressere». Flertallet mener
at det ikke er nok å fange opp, arbeidet må også gjøres på en forsvarlig og
riktig måte. Det mest hensiktsmessige er å nedsette et ekspertutvalg
for å sikre en bred gjennomgang. Et slikt utvalg bør både ha med
blikk utenfra og involvering av brukerrepresentanter, og vil være
bedre i stand til å foreslå riktige og gode tiltak, enn det arbeidet
som statsråden legger opp til.
På denne bakgrunn fremmer flertallet følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen nedsette et ekspertutvalg som skal utrede problemstillinger
og mulige tiltak for å forbedre livssituasjonen for de barn og unge
som lever på hemmelig adresse. Utvalget bør inkludere brukerrepresentanter.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:
«Dokument
8:295 S (2020–2021) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene
Silje Hjemdal, Kari Kjønaas Kjos, Bjørnar Laabak, Himanshu Gulati
og Per-Willy Amundsen om tiltak for de som lever på hemmelig eller
fortrolig adresse – vedtas ikke.»