2. Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tove Elise Madland, Cecilie Myrseth, Even A. Røed og Truls Vasvik,
fra Høyre, Sandra Bruflot, Erlend Svardal Bøe og lederen Tone Wilhelmsen
Trøen, fra Senterpartiet, Lisa Marie Ness Klungland og Hans Inge
Myrvold, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud og Morten Wold, fra Sosialistisk
Venstreparti, Marian Hussein, fra Rødt, Seher Aydar, fra Kristelig
Folkeparti, Olaug Vervik Bollestad, og fra Pasientfokus, Irene Ojala,
viser til proposisjonen og gir sin tilslutning til at kap. 781 Forsøk
og utvikling, post 21 Spesielle driftsutgifter økes med 10 mill.
kroner, samt at Helse- og omsorgsdepartementet i inneværende år får
fullmakt til å foreta bestillinger av koronavaksiner for 2022 og
2023, begrenset oppad til 3,5 mrd. kroner.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til at et enstemmig storting
i mai 2021 vedtok Fremskrittspartiets forslag om å be regjeringen utrede
og om mulig inngå forhåndskjøpsavtaler med private aktører som ønsker
å etablere norsk vaksineproduksjon. Disse medlemmer viser til proposisjonen,
der regjeringen ikke anser det som realistisk at Norge kan være
selvforsynt med vaksiner i en eventuell fremtidig krise. Disse medlemmer vet
at det er investeringsvilje fra private aktører som vil bygge en
storskala vaksineproduksjon som kan produsere på lisens for vaksineutviklere.
For at den private kapitalen skal utløses, er det avgjørende at
staten inngår en forhåndskjøpsavtale for å sikre prioritert vaksineleveranse
til den norske befolkningen i fremtiden.
Disse medlemmer viser til rapporten
«Norsk vaksineproduksjon for beredskap og verdiskapning», som NHO,
LO, Norsk Industri, LMI, Industri Energi og KLP laget i fjor. I
rapporten foreslås det et offentlig-privat samarbeid for å bygge
en norsk vaksinefabrikk som skal være kontraktsprodusent for norske
og internasjonale selskaper og vaksineprodusenter. Hvis en vaksinefabrikk
hadde vært etablert i Norge nå, ville den kunne produsert koronavaksiner
på vegne av internasjonale legemiddelselskaper. Rapporten viser
at det er mulig å bygge opp en norsk produksjonskapasitet for vaksiner, men
at dette avhenger av at staten stiller med stabile og langsiktige
rammevilkår for aktørene.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet minner om at helsemyndighetene
må forholde seg til regelverk for offentlige anskaffelser og for
statsstøtte. Det kan i utgangspunktet ikke diskrimineres for varers
opprinnelse og mellom leverandører på bakgrunn av nasjonalitet når
et marked med kommersielle aktører er tilgjengelig. Forbudet mot
diskriminering innebærer at det ikke kan fastsettes krav eller kriterier,
eller foretas handlinger eller unnlatelser, som gjør at utenlandske
leverandører diskrimineres, og/eller at norske leverandører favoriseres. Disse medlemmer viser
til at formålet bak reglene bl.a. er å fremme effektiv ressursbruk
og sikre at det offentlige opptrer med integritet.
Disse medlemmer viser til at
norsk tilknytning til det europeiske samarbeidet på vaksineområdet
har sikret den norske befolkningen tilgang til en rekke ulike vaksinekandidater
basert på ulike teknologier. I Europa arbeides det nå med flere
omfattende tiltak for en styrket felles helseberedskap, både sentralt
i EU og med mulige regionale samarbeid. Bl.a. skal HERA (Health
Emergency Response Authority) kunne sikre Europa tilgang til f.eks.
vaksiner i en krisesituasjon. Samarbeidet med EU vil også være viktig
fremover, og Koronakommisjonen har anbefalt at internasjonalt samarbeid
om legemiddelberedskap bør styrkes.
Disse medlemmer viser videre
til at det i tillegg til markedsanalysen for vaksineproduksjon i
regi av Helse- og omsorgsdepartementet som omtales i Prop. 232 S
(2020–2021), er satt i gang en gjennomgang av ulike virkemidler
og modeller for samarbeid mellom offentlige og private aktører om
vaksineproduksjon i utvalgte EU/EØS-land i regi av Nærings- og fiskeridepartementet.
I Hurdalsplattformen fremkommer det at regjeringen bl.a. ønsker
å utnytte potensialet for økt verdiskaping, eksport og sysselsetting
ved å tilrettelegge for produksjon av kritisk viktige legemidler
i Norge – samt utrede etableringen av et nasjonalt farmasiselskap
som kan stimulere til norsk legemiddel- og vaksineproduksjon, enten
i egenregi eller i samarbeid med øvrig industri.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Rødt er enige med medlemmene fra Fremskrittspartiet i at
det er på høy tid at Norge styrker egenproduksjon av vaksiner og
medisiner. For å få fortgang i dette arbeidet mener disse medlemmer det
bør etableres et statlig selskap, StatMed, som både driver med egenproduksjon,
og som i samarbeid med private aktører på feltet legger til rette
for forutsigbare rammevilkår og samarbeid.