2. Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Lise Christoffersen, Frode Jacobsen, lederen Eigil Knutsen, May
Britt Lagesen, Tellef Inge Mørland og Mona Nilsen, fra Høyre, Tina
Bru, Mahmoud Farahmand, Heidi Nordby Lunde og Helge Orten, fra Senterpartiet,
Kjerstin Wøyen Funderud, Sigbjørn Gjelsvik og Geir Pollestad, fra
Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi og Roy Steffensen, fra Sosialistisk Venstreparti,
Kari Elisabeth Kaski, fra Rødt, Marie Sneve Martinussen, fra Venstre,
Sveinung Rotevatn, fra Miljøpartiet De Grønne, Kristoffer Robin
Haug, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser
til at samtykke til deltagelse i en beslutning i EØS-komiteen om
innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) 2019/2088 («offentliggjøringsforordningen»)
og forordning (EU) 2020/852 («taksonomiforordningen») behandles
i denne innstillingen. Lov om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon
i finanssektoren og et rammeverk for bærekraftige investeringer behandles
i Prop. 49 L (2021–2022).
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at klimaendringene
er en av vår tids største utfordringer og må møtes med kraftfulle
tiltak både nasjonalt og internasjonalt. Det vil kreves store investeringer
for å nå Paris-avtalens langsiktige temperaturmål og omstille samfunnet
til en lavutslippsøkonomi.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Rødt, mener at
finanssektoren spiller en viktig rolle i denne omstillingen gjennom
å kanalisere privat kapital til bærekraftige prosjekter og løsninger.
Men dette forutsetter at ressursene og innsatsfaktorene er riktig
priset, slik at kapitalen kanaliseres til de investeringsprosjektene
og foretakene som gir størst forventet risikojustert avkastning.
For å unngå risiko og markedssvikt må markedsprisene reflektere
tilgjengelig og relevant informasjon. EUs forordning om bærekraftsrelaterte
opplysninger i sektoren for finansielle tjenester (offentliggjøringsforordningen)
er ment å styrke investorbeskyttelse og forbedre informasjon til sluttinvestor
om hvordan bærekraft er tatt hensyn til i investeringsbeskyttelser.
Flertallet viser til at økende
etterspørsel etter investeringer som skal være bærekraftige og ansvarlige,
viser interesse for at både profesjonelle og ikke-profesjonelle
investorer ønsker å bidra til en bærekraftig utvikling. For å redusere
risikoen for såkalt grønnvasking, hvor investeringer fremstilles
som grønne uten å ha beviselige klima- eller miljøgevinster, er
det behov for en felles forståelse av hvilke økonomiske aktiviteter
og investeringer som kan regnes som bærekraftige.
Flertallet viser til at det
har blitt utviklet flere markedsstandarder og merkeordninger for
grønne finansielle instrumenter og produkter internasjonalt. Felleseuropeiske
kriterier er ment å gjøre det lettere å sammenligne investeringsmuligheter
på tvers av land og sektorer. Derfor vil EUs taksonomi, et klassifiseringssystem
for å definere bærekraftig aktivitet, danne grunnlaget for fremtidige
europeiske standarder og merkeordninger for finansielle produkter.
Flertallet viser til at offentliggjøringsforordningen
sammen med taksonomiforordningen forventes å bidra til vekst og
økt konkurranse i markedet for bærekraftige finansielle produkter.
Forordningene legger til rette for investeringer i bærekraftige
prosjekter og løsninger, og underbygger dermed omstillingen til
en mer bærekraftig økonomi, i tråd med nasjonale og internasjonale
klima- og miljøambisjoner.
Flertallet tilrår på denne
bakgrunn at Stortinget samtykker i deltagelse i en beslutning i
EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) 2019/2088
og forordning (EU) 2020/852.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener det er bra å tydeliggjøre
kriterier for hvilke investeringer som kan regnes som bærekraftige,
og støtter intensjonen bak EUs taksonomi om å redusere risikoen
for såkalt grønnvasking av investeringer. Disse medlemmer viser til at
departementet i denne proposisjonen foreslår å innlemme to forordninger
i EØS-avtalen, som isolert sett legger opp til et rammeverk som
kan bidra til dette formålet, men at dette samtykket ikke inkluderer
de mer spesifikke vurderingene av ulike økonomiske aktiviteter som
EU-kommisjonen la fram 22. april 2021. Disse medlemmer mener derfor
det ville vært bedre om Stortinget hadde behandlet det konkrete
innholdet i EUs nye taksonomi mer samlet.
Disse medlemmer viser videre
til at hensyn til naturmangfold ikke er godt nok inkludert i de
nyeste vurderingene fra EU-kommisjonen, spesielt når det gjelder
arealinngrep ved nyutbygging av fornybar energi, og videre at en
lang rekke europeiske miljøorganisasjoner i april 2021 trakk seg
fra EUs rådgivende panel for bærekraftig finans som en følge av
innretningen på EUs foreslåtte taksonomi. Organisasjonene understreker
at selv om det er positive sider ved regelverket, så bærer det framlagte
resultatet tydelig preg av påvirkning fra sterke næringslivsinteresser,
noe som har ført til oppmykninger for enkeltnæringer, og at kriteriene
for hva som anses som bærekraftig, ikke anses å ta tilstrekkelig
hensyn til blant annet naturmangfold.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet mener det er for mye byråkrati og rapporteringskrav
pålagt norske bedrifter, og at slike byrder på næringsvirksomhet
skal reduseres. Disse
medlemmer viser til at forordningene vil gjøre at en rekke
aktører blir underlagt nye krav og rapporteringsplikter. Disse medlemmer er
kritiske til at nye byråkratiske plikter pålegges næringslivet,
og mener at klimabegrunnelser ikke kan forsvare slike ekstra byrder. Disse medlemmer viser
til at hvert enkelt land selv bestemmer om forsikringsformidlere
og verdipapirforetak med færre enn tre ansatte skal omfattes av forordningen
om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren. Disse medlemmer mener at
rapporteringskravene i særlig grad vil være byrdefulle for de mindre
foretakene, og at disse derfor burde skjermes fra kravene i forordningen.
Komiteens medlem
fra Rødt mener at de nye vurderingene fra EU-kommisjonen i
april inneholder flere problematiske elementer. For det første er det
på flere punkter ikke sterke nok miljøkrav, for eksempel er kravet
for CO2-utslipp fra hydrogenproduksjon
satt så høyt at det kan åpne for at hydrogen som produseres ved
bruk av fossil gass, blir regnet som «grønn», og dermed bidra til
den grønnvaskingen som forordningen er ment å motvirke. Det er heller
ikke tydelige nok krav som hindrer at blandingsprodukter av hydrogen
og fossil gass kan bli klassifisert som bærekraftig, noe som kan
bidra til å forlenge produksjonen av gass og gjøre det vanskelig
å nå klimamålene.
Dette medlem vil også vise
til at EUs taksonomi kan by på problemer for norsk vannkraftproduksjon
og vri investeringer fra vann- til vindkraft. Vindkraftinvesteringer
blir ikke er underlagt de samme kravene som vannkraftinvesteringer
om arealbruk og energieffekt for å anses som bærekraftig, noe som
etter dette medlems mening
innebærer en forskjellsbehandling som kan bidra til å vri investeringer
i retning av mer vindkraftutbygging, også i Norge. Med stort behov
for investeringer i opprustning og oppgradering av vannkraftverk
kan dette by på utfordringer.
Dette medlem ser at proposisjonen
til behandling kun inneholder rammeverket, og derfor isolert sett ikke
rammes av kritikken. Men for dette medlem blir det likevel
vanskelig å vurdere rammeverket uten å også se til de nyere konkrete
vurderingene som har kommet fra EU-kommisjonen. På tross av dets
gode intensjoner kan dette
medlem derfor ikke støtte opp om videre implementering av
EUs foreslåtte regelverk i sin nåværende form.
Dette medlem påpeker videre
at det i denne proposisjonen bes om samtykke til innlemmelse av
to forordninger som så langt ikke er behandlet i EØS-komiteen. Det
bes således om forhåndssamtykke til innlemmelse av disse forordningene
i EØS-avtalen. På prinsipielt grunnlag mener dette medlem det er feil at Stortinget
gir slikt samtykke før EØS-komiteen har behandlet saken og det foreligger
en EØS-komitébeslutning som Stortinget konkret kan ta stilling til
innholdet i.