Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Even Eriksen, Kari Henriksen og Lubna Boby Jaffery, fra Høyre, lederen Peter Frølich og Svein Harberg, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen, fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken, fra Rødt, Seher Aydar, og fra Venstre, Grunde Almeland, viser til Dokument 3:10 (2020–2021) Riksrevisjonens undersøkelse av søknadsbaserte tilskudd i møte med virusutbruddet i 2020. Undersøkelsen har tre hovedfunn. Riksrevisjonen har funnet at kompensasjonsordningene i all hovedsak ble iverksatt raskt, og at virksomhetene som ble hardest rammet av nedstengningene, samlet sett fikk støtte fra ordningene. Riksrevisjonen har også konkludert med at forvaltningen i stor grad etablerte kontrollmekanismer for kompensasjonsordningene.

Komiteen viser til at utbruddet av covid-19 var alvorlig for liv og helse i Norge og medførte de strengeste og mest inngripende tiltakene i fredstid. Virusutbruddet satte Norge og andre land i en vanskelig situasjon som mangler sidestykke i moderne historie. Hendelsen hadde også stor påvirkning på norsk og internasjonal økonomi og reduserte all aktivitet i samfunnet betydelig. Da samfunnet stengte ned i mars, bidro permitteringer til en sterk økning i helt eller delvis ledige personer. Dette gjaldt spesielt næringene som fikk pålegg fra myndighetene om å stenge ned virksomheten, og særlig servicenæringer som reiseliv og restauranter samt idretts- og kulturarrangementer.

Komiteen viser til at den daværende regjeringen på bakgrunn av vedtak i Stortinget iverksatte en rekke tiltak for å sikre arbeidsplasser og bedrifter. Stortingets overordnede føringer var at tiltakene skulle være målrettede og midlertidige, at støtten skulle betales ut så raskt som mulig, og at det skulle følges opp med kontroller i etterkant. Komiteen er tilfreds med at Riksrevisjonen har undersøkt hvorvidt Stortingets vedtak og forutsetninger har blitt etterlevd i de fem søknadsbaserte ordningene, og funnet at dette i stor grad er tilfelle. Riksrevisjonens undersøkelse viser at koronastøtten raskt kom på plass da nedstengningen truet bedrifter og arbeidsplasser. De aller fleste søkerne fikk utbetalt støtte fort, men noen måtte vente uforholdsmessig lenge, og mange små aktører kan ha falt utenfor.

Støtteordningene kom raskt på plass

Komiteen merker seg det som positivt at Riksrevisjonen har vurdert iverksettelsen av ordningene som rask. Det gikk for de fleste av kompensasjonsordningene få uker fra Stortinget fattet vedtak til regelverket trådte i kraft. Det ble etablert fem støtteordninger: Kompensasjonsordningen for næringslivet, som ble forvaltet av Skatteetaten, vedlikeholdsordningen for virksomheter med lovpålagt sesongvedlikehold, som ble forvaltet av Innovasjon Norge, frivillighets- og idrettsordningen, som ble forvaltet av Lotteri- og stiftelsestilsynet, kulturordningen, som ble forvaltet av Kulturrådet, og medieordningen, som ble forvaltet av Medietilsynet.

Komiteen merker seg også at utbetalingen tok lang tid for søkere til medieordningen og for søkere til den andre runden i kulturordningen. Dette hadde sammenheng med at Kulturrådet måtte vente på en utvidelse av rammen, samtidig som det ble stilt strengere krav til kontroll med utbetalinger over 1 mill. kroner. Departementet endret forskriften for medieordningen to ganger for å justere for uheldige utfall av regelverket for flere aktører. Det medførte en ventetid på et halvt år fra Stortinget anmodet regjeringen om å etablere ordningene til utbetalingene kunne begynne. Departementene hadde kontakt med bransje- og interesseorganisasjoner for å forstå bransjenes behov og få innspill. Komiteen merker seg at Riksrevisjonen påpeker at tidspresset bidro til mer uformelle prosesser og dialoger mellom departement, tilskuddsforvaltere og organisasjoner. Det var behov for å gjøre endringer og justeringer i ordningene underveis. Ingen visste ved pandemiens start hvor lenge den ville pågå, eller hva konsekvensene for helse og norsk økonomi ville bli. Komiteen viser til at det i Prop. 53 LS (2019–2020) av 13. mars 2020 fremgikk at det var stor usikkerhet knyttet til konsekvensene av virusutbruddet og hvor lenge økonomien ville bli påvirket. På dette tidspunktet så man for seg at norsk økonomi ville bli hardt rammet en kort periode. I ettertid vet vi at smitteverntiltakene skulle vare vesentlig lenger, og at det var andre bransjer som skulle vise seg å bli hardest rammet over tid, enn de som ble hardt rammet den første tiden. Utbetalingene under kompensasjonsordningen for næringslivet, vedlikeholds- og medieordningen ble langt lavere enn de første anslagene og bevilgningene tok høyde for.

Komiteen merker seg Riksrevisjonens vurdering om at tilskuddsforvalterne la til rette for rask saksbehandling, en målsetting var at mest mulig av saksbehandlingen skulle skje automatisk. Den mest effektive av ordningene var kompensasjonsordningen for næringslivet, der Skatteetaten behandlet og utbetalte 90 prosent av søknadene innen en uke. Her var saksbehandlingen nær helautomatisert. Søkerne opplevde det elektroniske søknadssystemet som enkelt og bra. Komiteen registrerer at tilskuddsforvalterne hadde ulike forutsetninger og tilnærminger til etableringen av ordningene de hadde ansvar for.

Støtteordningenes treffsikkerhet

Komiteen viser til Riksrevisjonens vurdering om at ordningene traff målgruppene i samsvar med formålene med bevilgningene. Samlet sett fikk virksomhetene som ble hardest rammet av nedstengningene, støtte fra ordningene.

Komiteen merker seg at Skatteetaten og bransjeorganisasjonene mener ordningene traff godt i form av å være målrettede og bidra til å unngå konkurs for levedyktige bedrifter. I kompensasjonsordningen for næringslivet ble det utbetalt 7 mrd. kroner fordelt på 34 300 foretak. Flest foretak søkte og fikk støtte de to første månedene etter nedstengningen i mars 2020.

Komiteen merker seg også at ordningene ikke favnet alle gruppene som hadde behov for støtte. Dette gjaldt spesielt små aktører som hadde inntektsbortfall som var mindre enn nedre grense i søknadskriteriene, noe som rammet mange små lag og organisasjoner innen frivillighet og idrett. Mindre aktører og aktører innen kultur hadde også mindre erfaring med å skrive gode søknader og søke støtte. Komiteen viser til at det ble gjort tilpasninger i ordningene underveis for å treffe målgruppene bedre, som for sesongbedriftene i kompensasjonsordningen for næringslivet. Riksrevisjonen peker også på at ordningene hadde noen skjevheter, både innenfor én og samme ordning og mellom ordningene. Kompensasjonsordningen for næringslivet hadde noen skjevheter som gjorde at selskap organisert som konsern med datterselskaper ble beregnet på en måte som var gunstigere enn foretak som var organisert med avdelinger. Interesseorganisasjonene har også påpekt at ordningen favoriserte foretak som leide, heller enn eide driftsmidlene sine. I tillegg var det slik at foretak som leverte tjenester til kultursektoren, kunne søke på kompensasjonsordningen under kultur og kunne få høyere støtte enn «like foretak» som leverer tjenester til privat sektor og måtte søke støtte fra den generelle ordningen. Slike skjevheter kan ha virket konkurransevridende. Det fremgår av daværende statsråd Jan Tore Sanners brev til Riksrevisjonen datert 7. mai 2021 at departementet har vært klar over skjevhetene i kompensasjonsordningen for næringslivet, og at disse er vurdert. Det har ikke vært mulig å lage en ordning uten skjevheter som er håndterbar å forvalte.

Komiteen viser til at den første runden av støtteordninger til idrett og frivillighet ikke møtte forventningene i sektoren. Lotteri- og stiftelsestilsynet mener ordningen kontinuerlig bedret treffsikkerheten, og flere svakheter i ordningen ble endret med tilbakevirkende kraft fra og med 12. mars. I ettertid er tilsynets oppfatning at sektoren ble hjulpet gjennom den akutte fasen, og at sektoren stort sett var fornøyd.

Komiteen viser til at Kulturrådet trekker frem det som oppleves som urimelige betalinger, som for eksempel høy kompensasjon til aktører som tok ut store utbytter i 2019. Komiteen merker seg at Kulturrådet etterlyser en bedre behovsprøving, og at taket på 3,5 mill. kroner per søker, slik det ble praktisert i ordningens tredje runde fra oktober til desember 2020, kanskje burde blitt innført tidligere. Kulturrådet trekker også frem at det var lettere for store og sterke aktører å få tilskudd, og at det kan ha gitt en utilsiktet skjevhet som har medført at vi mistet noen viktige aktører på veien.

Komiteen merker seg samtidig at Kulturdepartementet viser til en rapport fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor som viser at det var godt samsvar mellom hva sektoren mistet av inntekt og det den fikk i kompensasjon. Rapporten avdekker ikke noen skjevheter knyttet til organisasjonsform eller geografi og bekrefter at ordningen var treffsikker.

Komiteen er klar over at det er for tidlig å gjennomføre en endelig evaluering av hvorvidt kompensasjonsordningen for næringslivet har oppfylt formålet med ordningen – å unngå at ellers levedyktige foretak går konkurs, og å bevare arbeidsplasser. Det er først når det foreligger data som beskriver foretakenes økonomiske utvikling under hele krisen og den påfølgende normaliseringen, at det vil være mulig å si hvor godt kompensasjonsordningen traff. Komiteen viser til at tidligere finansminister Jan Tore Sanner peker på at det trolig vil gjennomføres analyser som sammenligner tiltak i ulike land, og at kunnskapen vi kommer til å få, kan tilsi at vi tenker annerledes om økonomiske tiltak, skulle vi komme i en lignende situasjon igjen. Komiteen imøteser en endelig evaluering og mulig sammenligning med andre lands tiltak og støtter vurderingene om at erfaringene så langt bør utnyttes på en systematisk måte.

Kontrollmekanismer for å avdekke svindel og misbruk

Komiteen viser til at Stortinget ga føringer om at krisepakkene skulle iverksettes for å sikre virkning raskt, og at kontrollen av søknadene i hovedsak skulle gjøres i etterkant. En svakhet ved kontrollen for å avdekke svindel og misbruk var at det ikke var etablert et system eller delegert et ansvar for å drive kontroll på tvers av støtteordningene.

Finansdepartementet har fulgt kontrollarbeidet av kompensasjonsordningen for næringslivet gjennom dialog med og jevnlig rapportering fra Skatteetaten. Komiteen viser til at daværende statsråd Jan Tore Sanner i sitt brev av 7. mai 2021 til Riksrevisjonen informerer om at det fortsatt pågår etterkontroller basert på løpende risikoanalyser og tips. Som en del av dette innhentes informasjon fra andre støtteordninger (kommunale og statlige) som kan påvirke tildelte tilskudd. Så langt indikerer gjennomgangen at det i liten grad kan sies å ha vært bevisste forsøk på juks og svindel.

Anbefalinger og læringspunkter

Komiteen merker seg Riksrevisjonens anbefalinger og læringspunkter og støtter disse.

Komiteen vil fremheve betydningen av at departementene samarbeider og trekker nyttig lærdom spesielt fra samarbeidet med Skatteetaten. Det fremstår som positivt at Skatteetaten har vært en viktig ressurs for departementene. Komiteen ønsker spesielt å fremheve etatens erfaringer med å utvikle og forvalte komplekse systemer som forener IT-utvikling, forretningsutvikling og regelverksutvikling sett i sammenheng. Arbeidet med støtteordningene har gjort oss mer robuste enn før pandemien. Komiteen viser til at tidligere statsråd Iselin Nybø i sitt brev til Riksrevisjonen av 5. mai 2021 skriver at Brønnøysundregistrene har etablert en modell for helautomatisk søknadsbehandling som kan gjenbrukes, sikrer rask utbetaling og er justerbar for ulike situasjoner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det var nødvendig med en kompensasjonsordning for næringslivet i den akutte situasjonen som oppstod våren 2020. Samtidig har ordningen hatt negative konsekvenser, blant annet ved at selskaper som har mottatt støtte, har gått med overskudd og utbetalt utbytte.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser også til at ordningen var lite målrettet mot små og mellomstore bedrifter som har mindre anledning til å hente likviditet i markedet. Det var heller ikke et krav i ordningen til at bedrifter som mottok støtte, ikke kunne gjennomføre oppsigelser i støtteperioden.

Disse medlemmer viser videre til at finanskomiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt fremmet følgende forslag, jf. forslag 9 og 10 i Innst. 232 L (2019–2020):

«Stortinget ber regjeringen stille som vilkår at man gjennom en egenerklæring for mottak av kompensasjonsmidlene forplikter seg til ikke å ta ut utbytte for inntektsårene 2020 og 2021, med mindre utbytte benyttes til investeringer i egen virksomhet, tilskudd til samfunnsnyttige formål eller der hvor utbytte tas ut som ordinær lønn, det vil si ikke høyere enn gjennomsnitt for de siste to årene».

«Stortinget ber regjeringen stille som vilkår at man gjennom en egenerklæring for mottak av kompensasjonsmidlene forplikter seg til ikke å si opp noen ansatte i perioden man mottar kompensasjonsmidler.»

Disse medlemmer mener at et viktig læringspunkt er å utforme mer effektive og målrettede støtteordninger, ikke minst for å sikre en legitim og forsvarlig ressursbruk.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Riksrevisjonens undersøkelse av søknadsbaserte tilskudd i møte med virusutbruddet i 2020, der det fremgår at ordningene ikke favnet alle grupper som hadde behov for støtte, og at noen av ordningene hadde skjevheter. Rapporten fastslår blant annet at flere av ordningene hadde kriterier som førte til at mange små aktører falt utenfor, for eksempel ved at de kom under grensen for minstebeløp for omsetningsfall. I tillegg har de små aktørene ofte lite ressurser og lite erfaring med å søke slike ordninger, og mange hadde derfor utfordringer med å skrive gode søknader.

Dette medlem mener det er uakseptabelt at milliarder av kroner er delt ut gjennom ordninger som har beriket noen store eiere, mens andre grupper i samfunnet falt utenfor.

Dette medlem viser videre til at hensikten med den midlertidige kompensasjonsordningen for næringslivet har vært å sikre at ellers levedyktige bedrifter skulle komme gjennom krisen, slik at arbeidsplasser ble trygget og økonomien raskere kan hente seg inn igjen. Hensikten var derimot ikke at selskaper og eiere skulle berike seg ved å utnytte disse ordningene.

Dette medlem viser til Rødts representantforslag om å forhindre økt ulikhet etter koronapandemien og sikre en rettferdig fordeling av kriseregninga (Dokument 8:159 S (2020–2021)), som inneholdt en rekke forslag for å unngå misbruk av kriseordningene, unngå skjevfordeling av offentlige midler og hindre at pandemien og håndteringen av den skulle bidra til økte forskjeller. Dette medlem mener videre det er svært beklagelig at det på tross av gjentatte forslag fra Rødt og andre partier ikke har blitt innført begrensninger for utbytte, lederlønninger, bonuser mv. for selskaper som mottar koronakrisestøtte. Det har heller ikke blitt stilt krav til de store bankene og eiendomsselskapene som kunne sikret at de bidro på en meningsfull måte til dugnaden. Dette medlem mener mangel på slike begrensninger kan ha bidratt til noen av skjevhetene som påpekes i Riksrevisjonens undersøkelse.

Dette medlem understreker at det fortsatt er behov for nye tiltak for å sikre at de søknadsbaserte tilskuddsordningene i møte med virusutbruddet fungerer etter hensikten, og mener et minimum er at Riksrevisjonens anbefalinger, ikke minst anbefalingen om å styrke kontrollen på tvers av ordningene, blir fulgt opp.

Dette medlem forventer at den nye regjeringen sikrer at offentlige midler går til å redde arbeidsplasser framfor å berike noen få i forbindelse med forlengelse av kompensasjonsordningene.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at kompensasjonsordningene balanserte mange hensyn. Det var viktig at ordningene kom raskt på plass og tilrettela for effektive søknadsprosesser og utbetalinger. Kompensasjonsordningene hadde noen svakheter, som man var klar over. Det har vært ønsket at ingen selskaper skulle komme bedre ut med kompensasjon enn de normalt sett ville gjort uten. Disse medlemmer kan ikke se at begrensninger eller forbud på utbytte ville løst situasjonen med at noen selskap har tatt ut utbytter. At bedrifter tar ut utbytte, har vekst i lederlønninger og utbetaler bonuser ville ikke blitt forhindret, kun utsatt. Det ville således kun vært en regulering av tidspunktet for når uttakene ville kunne finne sted. Disse medlemmer vil også peke på at selv i et år med pandemi der selskaper taper penger, så må eierne, hvis de er i formueskatteposisjon, betale formueskatt. For flere eiere er det helt nødvendig å ta ut utbytte for å betale formueskatten. Noen bedriftseiere kan også ha behov for å ta utbytte fra én bedrift for å dekke tap i en annen.