Meld feil

2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Even Eriksen, Kari Henriksen og Lubna Boby Jaffery, fra Høyre, lederen Peter Frølich og Svein Harberg, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen, fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken, fra Rødt, Seher Aydar, og fra Venstre, Grunde Almeland, viser til at Riksrevisjonen normalt foretar undersøkelser av oppfølgningen av forvaltningsrevisjoner tre år etter at sakene er behandlet. Årets melding omhandler elleve rapporter. To av de elleve forvaltningsrevisjonene har vært fulgt opp tidligere. Syv av sakene ansees som avsluttet, mens fire av sakene videreføres i påvente av ytterligere tiltak.

2.1 Undersøkelser som følges videre

Dokument 3:11 (2013–2014) Riksrevisjonens undersøking av barnefattigdom

Komiteen viser til at målet med Riksrevisjonens undersøkelse var å vurdere i hvilken grad statlige virkemidler og tiltak som er iverksatt i kommunene, bidrar til å redusere konsekvensene av fattigdom blant barn og unge. Saken ble fulgt opp gjennom Innst. 32 S (2014–2015). Riksrevisjonen fulgte opp saken første gang i Dokument 3:1 (2018–2019). Riksrevisjonen viser til at regjeringen Solbergs strategi mot barnefattigdom (2015–2017) styrket samhandlingen og samlet tilskuddsordningene på tvers av departementsområder. Riksrevisjonen registrerte at det siden 2014 hadde vært en økning i antallet kommuner som mottar tilskuddsmidler i kampen mot barnefattigdom, og at tilskuddet ble mer enn doblet i perioden 2014–2018. Komiteen merker seg samtidig at Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets evaluering viste at kommunene som søker tilskudd, vier barnefattigdom større oppmerksomhet, og at det er kommunene med de høyeste andelene barn i lavinntektsfamilier som i snitt mottar de høyeste tilskuddene. Samtidig peker Riksrevisjonen på at andelen barn som lever i husholdninger med vedvarende lavinntekt, øker. Alle iverksatte tiltak er heller ikke evaluert.

Komiteen merker seg departementets svar om at den statlige innsatsen på barnefattigdomsområdet i hovedsak handler om at barn og unge har gode levekår og muligheter til å delta på viktige arenaer i oppveksten, sikre gode boforhold og utjevne sosiale helseforskjeller. Ettersom barn med innvandrerbakgrunn er overrepresentert blant barn i lavinntektsfamilier, er disse en viktig målgruppe for flere av tiltakene innført siden 2013. Gratis kjernetid har hatt positiv effekt på både bruk av barnehage og resultater i skolen blant barn med innvandrerbakgrunn. Disse tiltakene bidrar også til å forebygge framtidig utenforskap.

Komiteen deler Riksrevisjonens vurdering av at den negative utviklingen i antallet barn som vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt, gjør at saken bør få stor oppmerksomhet også fremover, og at Riksrevisjonen bør følge saken videre. Dersom det skal bli færre og ikke flere barn som vokser opp i vedvarende lavinntekt fremover, må innsatsen sees i sammenheng med skole- og utdanningspolitikk, sosial og økonomisk utjevning og tiltak på arbeidslivs- og velferdsområdet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at til tross for politiske tiltak iverksatt av regjeringen Solberg, økte andelen barn som vokser opp i vedvarende fattigdom, dramatisk under alle åtte årene. I 2013 levde 84 000 barn i en familie med vedvarende lavinntekt. Tallet økte til 115 000 barn i 2019, noe som tilsvarte 11,7 pst. av alle barn mellom 0 og 17 år. Barn med innvandrerbakgrunn er overrepresentert i statistikken. Flertallet peker på at forskjellene mellom de som har høy og de som har lav inntekt, har økt i samme periode. Flertallet deler Riksrevisjonens vurdering av at det er bekymringsfullt at så mange barn lever i familier med vedvarende lavinntekt. I bekjempelse av fattigdom er det viktig å ta i bruk et bredt spekter av virkemidler, slik departementet selv fremhever, for å snu den uheldige utviklingen. Flertallet støtter Riksrevisjonens vurdering av at utviklingen innen barnefattigdom gjør at området fortsatt krever stor oppmerksomhet, og understreker betydningen av at Riksrevisjonen følger saken videre.

Dokument 3:11 (2016-2017) Riksrevisjonens undersøkelse av effekten store investeringer i jernbanen har på togtilbudet

Komiteen viser til at økt bruk av jernbanetransport er viktig for å nå målet om mer effektiv og miljøvennlig person- og varetransport. Riksrevisjonens undersøkelse vurderer hvordan syv store investeringsprosjekter i perioden 2005–2016 bidrar til et attraktivt togtilbud for reisende, med tanke på redusert reisetid, økt forutsigbarhet og flere avganger. Saken ble behandlet av komiteen gjennom Innst. 39 S (2017–2018).

Komiteen registrerer at undersøkelsen i Dokument 3:11 (2016–2017) ble gjennomført før jernbanereformen trådte i kraft, og at Samferdselsdepartementet viser til Stortingets behandling av Nasjonal transportplan. I denne legges det opp til en modell der Bane NOR SF gis større ansvar for å levere de bestilte effektene og for trinnvise utbedringer.

Komiteen viser til at Riksrevisjonen har foretatt nye analyser av togtilbudets attraktivitet for årene 2017, 2018 og 2019. Fordi 2020 i så stor grad er påvirket av pandemien, er dette året ikke analysert. Riksrevisjonens undersøkelse viser at togtilbudet har blitt forbedret i perioden 2016–2019 når det gjelder antall avganger og reisetid på noen strekninger der det har vært gjennomført jernbaneinvesteringer i perioden 2005–2016, men at utviklingen i forutsigbarheten for de reisende har vært negativ på alle strekninger unntatt Sandnes–Stavanger. Dette medfører at togene oftere er forsinket eller innstilt.

Komiteen merker seg at Samferdselsdepartementet påpeker at det meste av de økte bevilgningene de siste ti årene har gått til infrastruktur.

Komiteen merker seg også Riksrevisjonens påpekning av at vedlikeholdsetterslepet for eksisterende infrastruktur har blitt større, noe som har ført til redusert forutsigbarhet.

Komiteen merker seg at departementet samtidig viser til at flere større prosjekter ferdigstilles og tas i bruk i årene fremover. Det forventes at disse prosjektene vil gjøre forutsigbarheten bedre for de reisende ved ferdigstillelse.

Komiteen deler Riksrevisjonens vurdering av at saken bør følges videre.

Dokument 3:4 (2017–2018) Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid med å sikre god henvisningspraksis fra fastlegene til spesialisthelsetjenesten

Komiteen viser til at målet med Riksrevisjonens undersøkelse var å vurdere om myndighetene tilrettelegger for en god henvisningspraksis fra fastlegene til spesialisthelsetjenesten, slik at ressursene på området utnyttes godt. Saken ble fulgt opp gjennom Innst. 276 S (2017–2018).

Komiteen registrerer at Helse- og omsorgsdepartementet viser til at det har vært store utfordringer med rekruttering og fallende stabilitet i fastlegeordningen. I mai 2021 la departementet fram en handlingsplan for allmennlegetjenesten for perioden 2020–2024 som styrker tjenesten med 1,6 mrd. kroner i perioden. Departementet oppgir dette som det viktigste grepet som er tatt for å sikre god henvisningspraksis. Komiteen merker seg også at departementet peker på helsefellesskap mellom helseforetak og kommuner i hvert av de 19 helseforetaksområdene som et overordnet grep for å bedre samhandlingen. Helsefellesskapene beskrives i Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–2023.

Komiteen deler Riksrevisjonens vurdering om at god henvisningspraksis bidrar til at de totale helseressursene i større grad utnyttes til pasientenes beste.

Komiteen merker seg at det er behov for at flere av de iverksatte tiltakene får virke lenger, og at det også er tiltak som ennå ikke har trådt i kraft. Komiteen viser også til Riksrevisjonens funn om at for mange kommuner mangler oversikt over kvaliteten på henvisningene og omfanget av dem. Det er derfor viktig at alle kommuner får tilgang til nødvendig informasjon om fastlegenes henvisningspraksis.

Komiteen deler Riksrevisjonens vurdering av at saken bør følges videre.

Dokument 3:7 (2017–2018) Riksrevisjonens undersøkelse av overføring av godstransport fra vei til sjø og bane

Komiteen viser til at målet med Riksrevisjonens undersøkelse var å vurdere utviklingen for godstransport på vei, sjø og bane der det var konkurranse mellom transportformene, og årsakene til at det hadde vært en eventuell manglende overføring av gods fra vei til sjø og bane. Saken ble fulgt opp gjennom Innst. 313 S (2017–2018).

Komiteen viser videre til at kontroll- og konstitusjonskomiteen sluttet seg til Riksrevisjonens anbefalinger i sin innstilling, og bemerket at myndighetene ikke har klart å styrke konkurranseevnen til godstransport verken på sjø eller bane sammenlignet med veitransport, til tross for at Stortinget i flere tiår har hatt dette som et tydelig uttalt mål. Komiteen var enig med Riksrevisjonen i at dette var kritikkverdig.

Komiteen registrerer at Samferdselsdepartementet viser til at det i Nasjonal transportplan (NTP) er en plan for hvordan det skal arbeides i retning av det langsiktige målet i transportpolitikken. Det fremgår i NTP 2022–2033 at det fremdeles er en ambisjon å overføre 30 pst. gods fra vei til sjø og bane. Det er iverksatt tre tilskuddsordninger for å øke godstransporten på sjø og en treårig kompensasjonsordning for godstransport på jernbane i tillegg til andre tiltak innenfor sjø- og jernbanetransport.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at Riksrevisjonen konstaterer at de iverksatte tiltakene ikke har hatt noen målbar effekt i form av økt godsoverføring fra vei til sjø og bane, og at vesentlige deler av de tildelte bevilgningene for godsoverføring til sjøtransport ikke er blitt brukt.

Komiteen merker seg at departementet gir uttrykk for at det er vanskelig å vurdere resultatene av tilskuddsordningene. Komiteen støtter Riksrevisjonens vurdering om at det er behov for bedre styringsinformasjon for å følge opp målet og effekten av tiltakene for godsoverføring til sjø og jernbanetransport.

Komiteen deler Riksrevisjonens vurdering av at saken bør følges videre.

2.2 Undersøkelser som ikke følges videre

De syv avsluttede rapportene spenner over flere saksområder. Komiteen har generelt merket seg at Riksrevisjonens forvaltningrevisjoner har gitt nyttige innspill til departementenes arbeid som har resultert i viktige forbedringer. Komiteen har følgende kommentarer til rapportene:

Dokument 3:14 (2012–2013) og Dokument 3:1 (2017–2018) Riksrevisjonens undersøkelse av statens arbeid med CO₂-håndtering

Komiteen viser til tiltakene Olje- og energidepartementet har satt i verk, herunder lanseringen av Langskip for fangst og lagring av CO₂ i 2020. Komiteen deler Riksrevisjonens vurdering om at dette har lagt et godt grunnlag for å kunne realisere fangst, transport og lagring av CO₂. Langskip-prosjektets mål er å bidra til å nå de langsiktige klimamålene i Norge og EU til lavest mulig kostnad.