Sammendrag

Stortinget har vedtatt en midlertidig strømstønadsordning for husholdninger som skal kompensere for ekstraordinære strømutgifter, jf. Prop. 44 L (2021–2022) og Prop. 50 L (2021–2022) samt Prop. 45 S (2021–2022) og Prop 51 S (2021–2022). Ordningen gjelder husholdningenes strømforbruk fra og med desember 2021 til og med mars 2022.

Regjeringen foreslår i proposisjonen å utvide den midlertidige stønadsordningen for husholdninger til å inkludere fellesmålt husholdningsforbruk i borettslag, eierseksjonssameier, boligaksjeselskap og ikke-seksjonerte boligsameier (boligselskap). I Prop. 44 L (2021–2022) fremgikk det at det var behov for mer tid til å finne løsninger for dette. I denne proposisjonen legger regjeringen fram bevilgningsforslag knyttet til utvidelsen av den midlertidige stønadsordningen til å inkludere fellesmålt husholdningsforbruk i boligselskap.

Regjeringen vil fremme en egen proposisjon om innretning av og kompensasjon til landbruket.

Beskrivelse av utvidelsen av strømstønadsordningen

Strømstønadsordningen utvides slik at fellesmålt husholdningsforbruk blir inkludert i den midlertidige ordningen for økonomisk stønad som følge av ekstraordinære strømutgifter. I tråd med ordningens formål retter strømstønaden seg mot husholdningene. Nærmere bestemmelser om stønad til fellesmålt husholdningsforbruk fastsettes i forskrift med hjemmel i den midlertidige strømstønadsloven.

For å begrense at annet forbruk enn husholdningsforbruk ligger til grunn for utmåling av stønad, vil departementet fastsette i forskrift at boligselskaper som mottar stønad må rapportere andelen av annet forbruk enn husholdningsforbruk til nettselskapene. Departementet vil fastsette en nedre grense for hvor stor andel av annet forbruk enn husholdningsforbruk som utløser rapporteringsplikt. Departementet foreslår også at mottakere av støtte må rapportere til nettselskapene dersom det totale forbruket på fellesmåleren overstiger 5 000 kWt per måned per boenhet bak det felles målepunktet.

Strømstønadsloven er basert på at nettselskapene skal benytte sine automatiserte kundeinformasjonssystemer for å utbetale stønaden, ved at det gis et fradrag på fakturaen for nettleie. Samme løsning skal benyttes for å utbetale stønad til fellesmålt husholdningsforbruk i boligselskap.

Det er risiko for at det kan oppstå tvilstilfeller og uenigheter mellom nettkunder og nettselskapet om hvorvidt nettkunden er omfattet av ordningen. Reguleringsmyndigheten for energi (RME) avgjør slike uenighetssaker.

Etter strømstønadsloven skal RME føre tilsyn med ordningen. Dersom en nettkunde urettmessig har fått utbetalt stønad, er det adgang til å kreve tilbakebetaling. Boligselskaper som har mottatt urettmessig stønad vil kunne få krav om tilbakebetaling. Dette vil reguleres nærmere i forskrift.

Vedtak om tilbakebetaling vil være et enkeltvedtak som kan påklages. Olje- og energidepartementet vil være klageinstans.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Med en terskelverdi på 70 øre per kWt og en stønadsgrad på 55 pst. i desember 2021 og 80 pst. fra og med januar til og med mars 2022, er total stønad til boligselskap beregnet å utgjøre om lag 300 mill. kroner. I kostnadsanslaget er det tatt hensyn til det som allerede er utbetalt i desember.

Å inkludere husholdningsforbruk på fellesmålere i boligselskap i strømstønadsordningen vil innebære økt arbeidsmengde for nettselskapene og RME. Nettselskapene må skille boligselskapene fra andre kunder for å betale ut stønad. De må også etterbetale stønad for forbruk i desember. I tillegg må nettselskapene håndtere en økt mengde kundehenvendelser.

RME vil få flere henvendelser og klagesaker som følge av at ordningen utvides. Ordningen legger også opp til kontroll og rapportering fra den enkelte stønadsmottaker, noe som vil gi økt tilfang av spørsmål og behov for veiledning fra RME. Kontroll med flere stønadsmottakere vil kunne medføre økt ressursbruk. Utvidelse av ordningen vil også innebære kontroll og utbetaling av flere krav fra nettselskapene.

Forslag til bevilgningsendringer

Den foreslåtte utvidelsen av den midlertidige stønadsordningen for ekstraordinære strømutgifter innebærer å inkludere fellesmålt husholdningsforbruk i boligselskap i ordningen. De bevilgningsmessige konsekvensene av en slik utvidelse er beregnet til om lag 300 mill. kroner. Det understrekes at bevilgningen er usikker.

Statens samlede utgifter under ordningen vil avhenge av den faktiske gjennomsnittlige elspotprisen i de ulike prisområdene samt stønadsmottakernes faktiske strømforbruk.

Stønadsgraden er satt til 55 pst. av strømprisen som overstiger terskelverdien for strømforbruk i desember 2021. Departementet legger til grunn en stønadsgrad på 80 prosent fra og med januar til og med mars 2022.

RME forvalter stønadsordningen og er ansvarlig for tildelingen av stønad via det enkelte nettselskap og for oppfølging og tilsyn med ordningen, herunder opplegg for oppfølging og kontroll. Stønadssatsene RME beregner kommer til fratrekk på husholdningenes strømregning via faktura fra nettselskapet eller kraftleverandøren.

Stønadsordningen vil bli evaluert blant annet når det gjelder måloppnåelse, ressursbruk og gjennomføring.