Bakgrunn

Nobelkomiteen sendte 12. oktober 2020 brev til Stortingets finanskomité, der det ble gitt en redegjørelse for forhold og faktorer som over tid, og særlig i det seneste tiåret, har ført til en vesentlig svekkelse av instituttets økonomi.

I et brev fra Stortingets presidentskap datert 17. juni 2021 ble Det Norske Nobelinstitutt anmodet om å utarbeide en redegjørelse for instituttets økonomiske situasjon.

Nobelinstituttet sendte 8. september 2021 brev til Stortingets administrasjon, vedlagt en redegjørelse for driftssituasjonen for Det Norske Nobelinstitutt. Redegjørelsen fokuserte på:

• «I Instituttets rettslige og økonomiske rammer, med særlig vekt på den rettslige og økonomiske situasjon knyttet til eiendommen Henrik Ibsensgt. 51 og Nobelstiftelsens rolle i denne sammeneheng.

• II Muligheten for økonomisk støtte fra andre aktører.

• III Vurdering av hvorvidt et økonomisk tilskudd – knyttet til driften av instituttet eller på annen måte – fra Stortinget eller andre norske myndigheter vil kunne utfordre Nobelinstituttets uavhengighet.»

Det fremgår at Nobelinstituttet håper at det på bakgrunn av redegjørelsen vil bli foretatt en grundig vurdering av videre behandlingsalternativer, som vil munne ut i et forslag til en tilskuddsordning som vil sikre Nobelinstituttets videre drift i eksisterende lokaler under robuste og forutsigbare økonomiske rammebetingelser.

Brevet og redegjørelsen fra Nobelinstituttet følger som vedlegg til innstillingen.

Brevet ble referert i Stortinget 18. november 2021 og saken tildelt kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Even Eriksen, Kari Henriksen og Lubna Boby Jaffery, fra Høyre, lederen Peter Frølich og Svein Harberg, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke, fra Fremskrittspartiet, Lars Rem, fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken, fra Rødt, Seher Aydar, og fra Venstre, Grunde Almeland, viser til at Det Norske Nobelinstitutt fungerer som Nobelkomiteens sekretariat og bistår med utredningsarbeidet som er nødvendig for prisvurdering og øvrig fremme av stiftelsens formål. Nobelinstituttet arrangerer møter, foredrag og seminarer med akademikere, fagfolk og beslutningstakere fra mange land for å diskutere utvalgte temaer med tilknytning til fred og konflikt.

Komiteen er kjent med at Nobelinstituttet i brev til finanskomiteen av 12. oktober 2020 beskriver en rekke forhold og faktorer som har bidratt til at instituttet har hatt tiltagende økonomiske driftsutfordringer over flere år, og at det er ønsket en finansieringsløsning fra Stortinget. Nobelkomiteen anmodet finanskomiteen om en årlig indeksregulert driftsstøtte på 8 mill. kroner. Fra før mottok Nobelinstituttets bibliotek en årlig driftsstøtte på ca. 1,5 mill. kroner. Driftsstøtten skulle dekke de økonomiske rammebetingelsene for Nobelinstituttet og øremerkes vedlikehold av Henrik Ibsens gate 51, sikring av instituttets datasystemer og nødvendige sikkerhetstiltak rundt fredsprisarrangementene i desember, samt drift av instituttets bibliotek og forskningsrelaterte virksomhet.

Komiteen registrerer at finanskomiteen konkluderte med at den ikke kunne behandle enkeltstående anmodninger om statlig tilskudd, og at saken ble løftet til presidentskapet til videre oppfølgning. Presidentskapet anmodet i juni 2021 Det Norske Nobelinstitutt om en redegjørelse om instituttets økonomiske situasjon.

Komiteen viser til at Nobelinstituttet besvarte forespørselen i brev av 8. september 2021. Den tilsendte redegjørelsen viste til tre forhold Nobelinstituttet mente var verdt å merke seg:

For det første ble fredspriskomiteen i Oslo ikke knyttet til noen eksisterende vitenskapelig eller kulturell institusjon da den ble opprettet i 1897. De svenske institusjonene ble på sin side tilknyttet ressurssterke svenske institusjoner, som Kungliga Vetenskapsakademien (KVA), Karolinska Institutet (KI) og Svenska Akademien (SA). Det Norske Nobelinstitutt ble opprettet i 1904 for å kompensere for dette og bistå som sekretariat og faglig ressurs til støtte i prisarbeidet.

For det andre skriver instituttet at det at Stortinget påtok seg oppdraget med å velge Nobelkomiteens medlemmer, fikk store konsekvenser for komiteens og instituttets økonomiske og administrative rammebetingelser. De svenske moderinstitusjonene (KVA, SA og KI) understøttet i motsetning til Stortinget med ulike former for administrative tjenester og økonomisk bistand. Her nevnes gratis eller sterkt subsidiert leie av kontorer og representasjonslokaler. I perioder der rammetilskuddet fra Nobelstiftelsen i Sverige ikke strakk til, løste Nobelinstituttet det med kostnadskutt, eller særordninger fra Nobelstiftelsen. Etter at finanskrisen drastisk reduserte Nobelstiftelsens forvaltningskapital, ble rammetilskuddet til komiteene redusert, og senere beholdt på samme uendrede nivå, til tross for økt kostnadsnivå.

Det tredje forholdet som beskrives, er at det norske nobelprisarrangementet har utviklet seg til å bli dyrere enn det svenske, hovedsakelig fordi svenskene kan samordne seremonien og banketten for fire prisområder, mens Norge har ett prisområde. Nobelinstituttet peker også på at kostnadsnivået i Norge ifølge OECD ligger 10–20 prosent over det svenske. Merkostnadene for Nobelstiftelsen i Stockholm forbundet med prisarbeidet i Oslo har blitt anslått til å utgjøre 6 millioner svenske kroner årlig.

Komiteen er kjent med at Stortinget, etter forslag fra presidentskapet, besluttet at saken skulle behandles i kontroll- og konstitusjonskomiteen.