1. Sammendrag

1.1 Proposisjonens hovedinnhold

Kommunal- og distriktsdepartementet, i samarbeid med Justis- og beredskapsdepartementet, legger i proposisjonen frem forslag til endringer i rettshjelploven og husleieloven. Formålet med forslagene er i hovedsak å tilpasse bestemmelser i lovene til at Husleietvistutvalget (HTU) fra 1. september 2021 ble landsdekkende. I tillegg skal forslagene til endringer i husleieloven legge til rette for en mer effektiv saksbehandling i HTU.

Departementet foreslår endringer i rettshjelploven og husleieloven for å følge opp utvidelsen av HTUs virkeområde til hele landet. Departementet foreslår videre å presisere i husleieloven at HTU er et faglig uavhengig organ. Til sist foreslås en lovhjemmel som gir HTU rett til å innhente taushetsbelagt informasjon fra Folkeregisteret i de tilfellene det er nødvendig for utførelsen av oppgaver etter husleieloven og forskrift fastsatt med hjemmel i husleieloven.

1.2 Høringen

Forslaget har vært sendt på høring.

1.3 Endringer i husleieloven § 12-5

1.3.1 Gjeldende rett

I proposisjonens pkt. 3.1 gis en omtale av gjeldende rett, om temaene: Husleietvistutvalgets geografiske virkeområde mv., taushetsbelagte opplysninger i Folkeregisteret og om faglig uavhengighet.

1.3.2 Høringsforslaget

I høringsforslaget foreslo departementet nødvendige endringer i husleieloven for å følge opp beslutningen om å utvide HTUs virkeområde til hele landet. Hovedformålet med forslagene var å synliggjøre i loven at virkeområdet til HTU er utvidet til hele landet, samt å legge til rette for en mer effektiv saksbehandling i HTU.

Det gis i proposisjonens pkt. 3.2 nærmere omtale av høringsforslaget, herunder om Husleietvistutvalget – geografisk område mv., om taushetsbelagte opplysninger i Folkeregisteret og om faglig uavhengighet.

1.3.3 Høringsinstansenes syn og departementets vurderinger

I proposisjonens pkt. 3.3 gis en omtale av høringsinstansenes syn. Det pekes i proposisjonens pkt. 3.4 på at høringsinnspillene viser at det er bred støtte for departementets forslag om å klargjøre HTUs nye posisjon som et uavhengig, landsdekkende tilbud, og å forenkle saksbehandlingen i HTU ved å gi tilgang til taushetsbelagt informasjon fra Folkeregisteret.

Departementet opprettholder forslagene slik de er presentert i høringsnotatet.

I proposisjonen omtales departementets vurderinger av innspill knyttet til utvidelsen av HTU til hele landet, taushetsbelagte opplysninger fra Folkeregisteret, faglig uavhengighet og til øvrige innspill. Det vises til proposisjonen for nærmere omtale.

1.4 Endringer i rettshjelploven

1.4.1 Gjeldende rett

Det gis i proposisjonens pkt. 4.1 en omtale av gjeldende rett, blant annet om rettshjelplovens subsidiære karakter, jf. rettshjelploven § 5, og om rettshjelploven § 11 om fritt rettsråd og § 16 andre ledd nr. 3 om fri sakførsel.

1.4.2 Høringsforslaget

Som en følge av utvidelsen av HTUs virkeområde foreslo departementet å fjerne henvisningen til husleieloven § 9-8 i rettshjelploven § 11 andre ledd nr. 4 om fritt rettsråd. Se nærmere omtale i proposisjonens pkt. 4.2.

1.4.3 Høringsinstansenes syn og departementets vurderinger

I proposisjonens pkt. 4.3 gis en omtale av høringsinstansenes syn. Det pekes i proposisjonens pkt. 4.4 på at høringsinnspillene viser at det er delte meninger om hvorvidt henvisningen til husleieloven § 9-8 i rettshjelploven § 11 andre ledd nr. 4 bør fjernes. Høringsinstansene som er enige, viser til at det er viktig at loven av hensyn til brukerne gjenspeiler gjeldende rett. Høringsinstansene som er uenige, er i all hovedsak uenige i at HTU dekker behovet for rettshjelp i saker etter husleieloven § 9-8.

Departementet opprettholder forslaget slik det er presentert i høringsnotatet, og understreker at lovendringen er ment å gjenspeile, ikke endre, gjeldende rett. Det vises til rettshjelplovens subsidiære karakter.

Videre kommenteres innspill om at det vil være uheldig at Husleietvistutvalget både kan gi bistand til leietakeren og fatte avgjørelse i samme sak, og innspill om behovet for rettshjelp ut over HTU. Det vises til proposisjonen for nærmere omtale.

1.5 Økonomiske og administrative konsekvenser

Det anslås i proposisjonen at HTU før utvidelsen av det geografiske virkeområdet dekket ca. 47 prosent av alle leieforhold i Norge, mens samtlige utleiere og leiere i dag har tilgang til HTU. Utvidelsen ble anslått å føre til økte kostnader på 2,3 mill. kroner i 2021, med helårsvirkning på 5,6 mill. kroner fra 2022. Det er bevilget penger til dette i statsbudsjettet for 2021, og det er tatt høyde for merkostnadene i 2022-budsjettet. Det ble i tillegg bevilget 2,7 mill. kroner i 2021 for nye digitale systemer. Denne bevilgningen er ettårig.

Det pekes i proposisjonen på at utvidelsen av HTU til hele landet har gitt økt rettssikkerhet og tilgang til tvisteløsning for partene i boligleieforhold. Overføring av saker fra forliksrådene til HTU gir forliksrådene noe økt saksbehandlingskapasitet. Utvidelsen antas imidlertid ikke å medføre budsjettmessige innsparinger for forliksrådene.

Departementet antar at muligheten til å innhente taushetsbelagt informasjon vil effektivisere driften til HTU. For HTU kan effektivisering av saksbehandlingen gi noen økonomiske besparelser på sikt.

I saker som falt utenfor HTUs geografiske virkeområde, skulle det tidligere innvilges fritt rettsråd etter rettshjelploven § 11 andre ledd nr. 4. Når HTU nå er landsdekkende, vil det derfor være noen færre saker hvor det skal innvilges fritt rettsråd. Det forventes imidlertid kun en mindre reduksjon i utgiftene til fri rettshjelp ettersom det fortsatt vil innvilges fritt rettsråd i saker etter tvangsfullbyrdelsesloven § 13-2 tredje ledd bokstav c, jf. rettshjelploven § 11 andre ledd nr. 4, og etter unntaksbestemmelsen i rettshjelploven § 11 tredje ledd.

1.6 Merknader til de enkelte paragrafene i lovforslaget

I proposisjonens pkt. 6 gis merknader til de enkelte paragrafene i lovforslaget, herunder endringene i rettshjelploven og husleieloven og en overgangsbestemmelse.