Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Karianne B. Bråthen, Per Vidar Kjølmoen, Sverre Myrli og Solveig Vitanza, fra Høyre, Olve Grotle, Linda Hofstad Helleland og Lene Westgaard-Halle, fra Senterpartiet, Hans Gunnar Holand, Jenny Klinge og Per Olav Tyldum, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad og Terje Hansen, fra Sosialistisk Venstreparti, fung. leder Torgeir Knag Fylkesnes, fra Rødt, Geir Jørgensen, fra Venstre, Alfred Jens Bjørlo, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til Dokument 8:108 S (2021–2022) om å styrke investeringene i norsk helsenæring.

Komiteen deler forslagsstillernes syn på at for å lykkes i omstillingen av norsk økonomi må det legges til rette for nye arbeidsplasser, økt eksport og vekst over hele landet.

Komiteen merker seg at forslagsstillerne er opptatt av å legge til rette for at flere internasjonale helsenæringsaktører skal investere i Norge, og fremsetter flere forslag som skal bidra til dette.

Komiteen viser til brev datert 25. februar 2022 (vedlagt innstillingen) fra statsråd Jan Christian Vestre til komiteen, der det framgår at representantforslaget berører flere departementers ansvarsområder, og at også Helse- og omsorgsdepartementet og Finansdepartementet har gitt sine vurderinger av forslaget. Videre registrerer komiteen at svaret fra statsråden viser til at flere av forslagene allerede er ivaretatt.

Komiteen merker seg videre at det allerede i dag er et utstrakt samarbeid innenfor helse på nordisk nivå, og at helse er et prioritert samarbeidsområde gjennom Nordisk ministerråd.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rødt, viser til at helsenæringen er viktig for Norge, og at den er en næring med stort potensial for vekst og økt verdiskaping. Dette er derfor en næring det må satses videre på.

Flertallet deler forslagsstillernes syn på betydningen av nordisk samarbeid og merker seg at det fremmes forslag om at det gjennom Nordisk ministerråd skal etableres et forum for samarbeid og spesialisering innenfor helsenæringen. Flertallet ser dette som viktig og merker seg at de nordiske landene har gode forutsetninger for sammen å kunne posisjonere seg internasjonalt.

Komiteen merker seg videre at det foreslås at det skal iverksettes tiltak for å redusere ventetid før godkjenning og tilgang til helsedata for private aktører i helsesektoren.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen i Hurdalsplattformen har varslet at det skal legges til rette for bedre bruk av helsedata til helseforskning, og at grunnlaget for kunnskapsbaserte helse- og omsorgstjenester skal styrkes. Det skal også stimuleres til innovasjon og næringsutvikling, og statsråden varsler i svarbrevet til komiteen at dette er et arbeid som pågår, og som regjeringen vil følge opp videre framover, bl.a. gjennom Helsedataservice og Helseanalyseplattformen som en nasjonal løsning for tilgjengeliggjøring av helsedata. Disse medlemmer har også merket seg at det i 2022 er en prioritert oppgave å redusere saksbehandlingstiden for å kunne sikre raskere utlevering av helsedata, og at Helsedataservice vil ha en viktig rolle i denne forbindelse.

Komiteen merker seg videre at det foreslås å etablere et forum for å legge til rette for samarbeid mellom offentlige og private aktører i helsesektoren. Komiteen viser til at HelseOmsorg21-rådet, har en slik rolle, og at dette er et råd som ble etablert i 2015 som en del av Solberg-regjeringens oppfølging av HelseOmsorg21-strategien fra 2014.

Komiteen viser til at det også fremmes forslag om at regjeringen, i samarbeid med helseforetakene og forskningsmiljøene, skal definere satsingsområder for økt forskning innen helsesektoren etter modell av Oslo myelomatosesenter. Komiteen merker seg svarbrevet fra statsråden, med informasjon om NorTrials-satsingen og etablering av i alt seks NorTrials-sentre innen tematiske områder der helsenæringen og fagmiljøene i fellesskap har vurdert at Norge har særskilte fortrinn. NorTrials-sentrene vil bli lagt til de seks universitetssykehusene, men skal fungere som lokale nav i nasjonale nettverk.

Komiteen merker seg videre forslaget om å utvide Skattefunn-ordningen, slik at den treffer flere store aktører innenfor helsenæringen, og at regjeringen skal komme tilbake til Stortinget med dette i forbindelse med statsbudsjettet for 2023. Komiteen er kjent med at Skattefunn-ordningen er en generøs, generell og rettighetsbasert ordning. Det at støtten gjelder likt for alle, uavhengig av næring og størrelsen på foretaket, gjør den til et ubyråkratisk og lett tilgjengelig virkemiddel for næringslivet. Støtte gjennom Skattefunn må også være forenlig med EØS-avtalens regelverk for offentlig støtte. Komiteen merker seg at statsråden i sitt svarbrev til komiteen opplyser at han ikke kan se at det er konkrete vilkår i reglene som hindrer de store aktørene innenfor helsenæringen i å bruke Skattefunn-ordningen, og ser heller ikke at det er noen aktuelle forslag som vil føre til at flere store aktører innenfor helsenæringen kan benytte ordningen.

Komiteen åpnet for skriftlige innspill i saken og viser til at det innen fristen kom inn seks høringshøringsinnspill i saken. Komiteen merker seg at samtlige høringsinstanser støtter satsingen på å styrke investeringene i norsk helsenæring.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til Meld. St. 18 (2018–2019) Helsenæringen – Sammen om verdiskaping og bedre tjenester, hvor regjeringen Solberg var veldig tydelig på at næringslivet er en del av løsningen, og at det må føres en aktiv næringspolitikk for vekst og utvikling. Noen av tiltakene meldingen adresserte, er fortsatt svært relevante i dag, og disse medlemmer mener det er viktig at arbeidet med å følge opp disse videreføres av dagens regjering. For å sikre at helsenæringen må samarbeide med offentlige helseforetak ble det foreslått i stortingsmeldingen at det skulle tydeliggjøres forventninger om samarbeid med næringslivet i oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene og i tildelingsbrev til underliggende etater.

Disse medlemmer viser til at et annet viktig virkemiddel for næringsaktørene i helsenæringen er tilgang til testfasiliteter og pilotering i samarbeid med helseinstitusjonene. I stortingsmeldingen ble det foreslått som et tiltak å utrede mulighetene for å utnytte restkapasitet i eksisterende laboratorier og annen infrastruktur for testing og pilotering ved universiteter, høyskoler og sykehus ved å gjøre den tilgjengelig for næringslivet.

Disse medlemmer viser til HelseOmsorg 21 sitt høringsinnspill til komiteen, og merker seg særlig at ett av rådets strategiske områder i 2020 og 2021 har vært «hjemmemarked, næringsutvikling og innovative anskaffelser». Her har rådet vært opptatt av hva som skal til for å styrke økosystemet for helsenæringsutvikling i Norge, videreutvikle et profesjonalisert og bærekraftig hjemmemarked og styrke kulturen for næringsutvikling innenfor helse i alle sektorer. Disse medlemmer er opptatt av denne tilretteleggingen og vil etterlyse hvordan regjeringen vil jobbe mer med dette. Den første kunden er viktig for selskapene i helsenæringen, og ofte er denne første kunden en offentlig aktør. Da er det særlig viktig at det offentlige er «frempå» med å etterspørre innovative løsninger, samt at det offentlige opptrer som en profesjonell og ryddig innkjøper. Disse medlemmer viser til flere tilbakemeldinger fra næringen om at innovative offentlige anskaffelser har blitt nedprioritert gjennom pandemien, og disse medlemmer mener derfor dette er et særlig viktig område for regjeringen å følge opp videre.

Disse medlemmer viser videre til arbeidet med Helseanalyseplattformen som et viktig verktøy for å effektivisere og forenkle tilgangen til helsedata, noe som igjen vil kunne bidra i utviklingen av legemidler og medisinsk teknologi. Disse medlemmer vil etterspørre status og avklaring på fremdrift med denne plattformen hos regjeringen, da disse medlemmer opplever dette som en av de viktigste hindringene for nyutviklingen i og av en større norsk helsenæring.

Disse medlemmer er enig med forslagsstillerne i at helsenæringen har et stort potensial for å bli en sterk og viktig næring for Norge i fremtiden. Forslagsstillerne fremhever at helsenæringen er en av de næringene hvor Norge har et særlig stort potensial for vekst og økt verdiskaping, og samtidig vil disse medlemmer fremheve helsenæringens bidrag til en mer bærekraftig helse- og omsorgstjeneste. Perspektivmeldingen er veldig tydelig på at de offentlige utgiftene vil øke raskere enn inntektene, og at staten vil måtte stramme inn i offentlige budsjetter for å kunne dekke utgiftene til pensjoner, helse og omsorg. Disse medlemmer er enig om at det er essensielt at regjeringen legger til rette for å skape nye arbeidsplasser og vekst i et mangfold av næringer for at Norge skal lykkes med omstilling.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil særlig trekke frem arbeidet med å bygge og planlegge Nye Oslo universitetssykehus som et godt eksempel på hvordan man kan integrere og planlegge for en essensiell interaksjon og samhandling mellom private aktører og helseforetak i å utarbeide fremtidens helse- og omsorgstjenester.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne mener Norge bør satse kraftfullt på nasjonal produksjon av medisiner, vaksiner og medisinsk utstyr. Dette vil bidra til å skape et hjemmemarked for en internasjonalt rettet helsenæring i Norge. Samtidig vil det være viktig for den nasjonale beredskapen. Disse medlemmer viser videre til at offentlige anskaffelser vil være viktig for å skape markeder for helsenæringen. Derfor er disse medlemmer skuffet over Solberg-regjeringens manglende satsing på dette området og forventer at Støre-regjeringen prioriterer dette området fremover.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener Norge har et stort potensial for økt vekst og verdiskaping innenfor helsenæringen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til forslag fra representanter fra Sosialistisk Venstreparti i Dokument 8:98 S (2019–2020) Representantforslag om nasjonal produksjon av legemidler og medisinsk utstyr (StatMed).

Komiteens medlemmer fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne mener det er behov for et nordisk innovasjonssenter for moderne helsenæring og tett samarbeid med våre naboland om utviklingen av helsenæringen i tiden fremover. Til tross for at det norske helsevesenet bruker betydelige ressurser på helse, er Norge likevel et lite land med få pasienter innenfor enkelte pasientgrupper. Disse medlemmer mener det derfor er behov for en plan for å legge til rette for et nordisk samarbeid, fortrinnsvis gjennom Nordisk ministerråd.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennom Nordisk ministerråd etablere et forum for samarbeid og spesialisering innenfor helsenæringen.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at høringssvarene til representantforslaget er entydige på at det er en betydelig konkurranseulempe for helsenæringen at tilgangen til helsedata er utsatt for langt tregere saksbehandlingstid enn i våre naboland, og forslagsstillerne deler denne oppfatningen. Disse medlemmer mener samtidig at andre hensyn enn næringsutvikling skal tillegges vekt i behandlingen av helsedata, som personvern, men at det bør være mulig å redusere saksbehandlingstiden kraftig for å tilrettelegge for samfunnsnyttig bruk av helsedata.

Komiteens medlemmer fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne trekker frem at utviklingen av et bedre helsevesen gjennom bruk av persontilpasset medisin er avhengig av helsedata. Studier blir gjennomført på mindre pasientgrupper, med færre pasienter i studiene og kortere oppfølgingstid enn tidligere.

Komiteens medlem fra Venstre mener det er avgjørende å i økende grad ta i bruk helsedata for å gi Beslutningsforum et bedre grunnlag for sine beslutninger.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Miljøpartiet De Grønne understreker at det kan være behov for å styrke dagens registre i den hensikt å få ned saksbehandlingstiden for bruk og tilgang til helsedata i en periode frem til fremtidens registre, som Helsedataservice og Helseanalyseplattformen, er fullt operative. Behovet kan ha økt etter beslutningen om å sette utviklingen av Helseanalyseplattformen på pause.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innenfor rammene av strengt personvern og datasikkerhetshensyn komme tilbake til Stortinget med tiltak for å redusere ventetid før godkjenning og tilgang til helsedata for private aktører i helsesektoren.»

Komiteens medlem fra Venstre mener en nøkkel til økt næringsutvikling i bransjen er å utføre kliniske studier for utvikling av mulige kommersielle produkter, og at potensialet for næringsutvikling også blir tillagt noe vekt i beslutningsprosesser. Dette medlem mener også at antallet kliniske og industrielle studier kan økes betraktelig ved at industrien og bransjeorganisasjonene blir invitert inn som deltagere i studiene. Samarbeid mellom offentlige og private aktører har potensialet til å gjøre helsevesenet bedre, i tillegg til å kunne bidra til nye, verdifulle næringer.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen etablere et forum for å legge til rette for samarbeid mellom offentlige og private aktører i helsesektoren.»

Komiteens medlemmer fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser også til anbefalingene fra næringsutvklingsgruppen i utarbeidelsen av HelseOmsorg21-strategien, som foreslår å styrke Skattefunn-ordningen, og at helse og omsorg erklæres som et næringspolitisk satsingsområde.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2023 med forslag om å utvide Skattefunn-ordningen slik at den treffer flere store aktører innenfor helsenæringen.»