Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jone Blikra, Kirsti Leirtrø og Nils Kristen Sandtrøen, fra Høyre,
Trond Helleland, Erlend Larsen og Charlotte Spurkeland, fra Senterpartiet,
Geir Adelsten Iversen, Geir Inge Lien og lederen Erling Sande, fra
Fremskrittspartiet, Morten Stordalen og Frank Edvard Sve, og fra
Sosialistisk Venstreparti, Christian Torset, viser til representantforslaget
fra stortingsrepresentantene Trond Helleland, Liv Kari Eskeland,
Nikolai Astrup, Helge Orten og Svein Harberg om satsing på hydrogen som
energibærer for tog. Komiteen viser
også til departementets svarbrev av 22. mars 2022. Brevet følger som
vedlegg til denne innstillingen. I svarbrevet skriver statsråden
at regjeringen vil legge til rette for hel- eller delelektrifisering,
eller bruk av annen teknologi, for å «redusere utslepp frå attverande
dieselstrekningar på jernbane», og at regjeringen vil «gå vidare
med dette arbeidet og vil gje Jernbanedirektoratet i oppdrag å laga ei
slik konseptvalutgreiing».
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, er opptatt av å finne grønne løsninger som kan
bidra til å nå klimamålene og bidra til grønn næringsutvikling.
Transportsektoren står for om lag en tredel av norske klimagassutslipp,
og flertallet mener
at Norge også må gjøre det vi kan for å få ned utslippene på jernbanen.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, visertil det
pågående arbeidet i Jernbanedirektoratet fra 2018, hvor en har studert
mulighetene for nullutslipp for jernbanen, og hvor Jernbandedirektoratet
nå får i oppdrag å lage en konseptvalgutredning for å vurdere de
ulike alternativene som gir utslippsfri eller reduserte utslipp
fra jernbane. Hydrogen vil være et av alternativene som skal vurderes.
Dette flertallet viser videre
til at det haster å kutte utslipp for å nå klimamålene. Dette flertallet viser
til at vi fremdeles har flere dieseltogstrekninger i Norge, som
til sammen kommer til å slippe ut 400 000 tonn CO2-ekvivalenter fram mot 2030. Dette flertallet mener
det haster å få de gjenværende togstrekningene over på nullutslippsteknologi. Dette flertallet mener
derfor regjeringen må legge fram en plan for å kutte utslippene
på Nordlandsbanen, Rørosbanen, Raumabanen, Solørbanen og Numedalsbanen.
Dette flertallet viser til
at det finnes flere gode alternativ for å kutte disse utslippene. Dette flertallet mener
hydrogentog er et viktig alternativ, men vil ikke forskuttere at
hydrogen nødvendigvis er en bedre løsning enn for eksempel bruk
at batteridrevne tog. Dette
flertallet mener prinsippet om teknologinøytralitet bør legges
til grunn for å finne de beste løsningene for å få hele jernbanen
utslippsfri.
Dette flertallet viser til
at det skal utarbeides en KVU for reduserte utslipp av klimagasser
fra jernbanen. Dette
flertallet mener det er naturlig at denne KVUen trekker opp
linjene for hvordan vi best mulig kan kutte utslipp fra jernbanen
og skisserer en tidfestet fremdriftsplan for å kutte utslippene
på de gjenværende jernbanestrekningene i tråd med klimamålene våre.
På denne bakgrunn
fremmer dette flertallet følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge frem en tidfestet fremdriftsplan for å få
de gjenværende dieseldrevne jernbanestrekningene over på nullutslippsteknologi.»
Et tredje flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser til
Hurdalsplattformen som sier at en innenfor jernbane vil legge til
rette for hel- eller delelektrifisering eller bruk av annen teknologi
for å redusere utslipp fra gjenværende dieselstrekninger på jernbane.
Videre sier Hurdalsplattformen at vi skal bidra til å bygge opp
en sammenhengende verdikjede innen hydrogen der produksjon, distribusjon
og bruk utvikles parallelt, og at det skal settes et mål for årlig
produksjon av blå og grønn hydrogen innen 2030, samt vurderes å
etablere et statlig hydrogenselskap.
Dette flertallet viser til
svarbrev fra departementet av 22. mars 2022, hvor statsråden påpeker
at regjeringens politikk innen hydrogen er lagt frem i en tilleggsmelding
til Meld. St. 36 (2020–2021) Energi til arbeid.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet mener det er viktig at Norge
er fremoverlent, og minner om at det allerede er hydrogentog i kommersiell
drift i blant annet Tyskland. Teknologien er på plass, og grønn
hydrogen vil i tillegg være tilgjengelig i Norge i løpet av veldig
kort tid. Gitt den hurtige utviklingen av hydrogenteknologi og marked mener disse medlemmer det
er viktig at regjeringen oppdaterer faktagrunnlaget sitt når det
gjelder hydrogen som nullutslippsløsning på jernbane.
Videre merker disse medlemmer seg
at olje- og energiministeren har lagt frem tilleggsmelding til Meld. St.
36 (2020–2021) Energi til arbeid. I omtalen av meldingen heter det
at:
«Regjeringen vil
bidra i utviklingen av et marked for hydrogen i Europa, blant annet
gjennom å delta i relevante samarbeidsforumer og -program for hydrogen, regelverkutforming
for hydrogen i Europa som EØS-land, forskningssamarbeid, bilateralt
samarbeid med relevante land og gjennom å skape et nasjonalt marked for
hydrogen.»
Jernbane kan bli
et slikt nasjonalt marked som staten har ansvaret for, i likhet
med fergedrift, hvor det allerede er bestilt ferger som helt eller
delvis har hydrogen som energibærer.
Disse medlemmer merker seg
at departementet har gitt Jernbanedirektoratet i oppdrag å utarbeide en
konseptvalgutredning for jernbane som gir utslippsfrie eller reduserte
utslipp fra tog.
For disse medlemmer er det viktig
at konseptvalgutredningen tar opp i seg forslagene som er fremmet
i representantforslaget, og fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen, i sitt igangsatte arbeid med konseptvalgutredning
for jernbane, få frem et oppdatert kunnskapsgrunnlag for hydrogen
som energibærer for tog. Her bør man skille mellom godstog, persontog
og korte og lengre strekninger og se det opp mot etablering av hydrogenknutepunkt.»
«Stortinget
ber regjeringen vurdere hvilke strekninger som best kan egne seg
for å sette inn tog med hydrogen som energibærer. Dette bør vurderes
ut fra hele verdikjeden, både produksjon, distribusjon og forbruk.»
Disse medlemmer viser
til at bransjen etterlyser differansekontrakter som et virkemiddel
for å få opp volumet på hydrogenproduksjonen, og ser dette som et godt
verktøy for å komme i gang med de helhetlige verdikjedene. Bransjen
selv ser på bruk av hydrogen som energibærer på tog som moden teknologi
ettersom det i Europa er bestilt inn togsett som skal bruke hydrogen som
energibærer. Disse
medlemmer mener det vil være naturlig at det i arbeidet med
konseptvalgutredningen gjøres en vurdering av ulike finansieringsmodeller
for hvordan operatørene kan gjennomføre innfasing av kjøretøy med
nullutslippsteknologi, og hvordan disse eventuelt påvirker den samfunnsøkonomiske
lønnsomheten til konseptene.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen prioritere å innføre differansekontrakter for hydrogen
som også er rettet mot realisering og innfasing på skinnegående
materiell, hvor det ikke er mulig eller økonomisk forsvarlig med andre
nullutslippsenergibærere.»
Videre
mener disse medlemmer at
verdikjedene for hydrogen brukt på tog kan bli viktig for vårt eksportmarked.
Dette temaet må derfor også være en del av den kommende konseptvalgutredningen.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen vurdere hvordan det kan legges til rette for at
næringslivet kan gjøre verdikjeder for hydrogen for skinnegående
materiell til en del av et eksportmarked.»
Disse medlemmer merker
seg videre at statsråden legger til grunn at det er European Union
Agency for Railways (ERA) som har ansvaret for å utarbeide et felles
europeisk regelverk for interoperabilitet innen Europa, og at dette
inkluderer hoveddelen av det regelverket som ligger til grunn for
godkjenning av et jernbanekjøretøy. Regelverket blir utarbeidet
i samarbeid med aktørene i sektoren og tilsynsmyndigheten i de enkelte
landene. Her kan Norge bidra til at regelverket ikke er et hinder
for innfasing av hydrogen som energibærer for tog, og disse medlemmer fremmer
derfor følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at regelverket for å ivareta nye energibærere
som eksempelvis hydrogen og ammoniakk også blir gjennomgått og oppdatert for
skinnegående materiell.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti mener klima bør vektes høyere
enn i dag i anbudsprosesser, og fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen forsterke klimavektingen i innkjøpsprosesser som
omfatter skinnegående materiell.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre mener det er viktig å løfte hydrogen for tog av
to grunner. Den ene er å bidra til å få opp helhetlige hydrogenkjeder.
Arbeidet er startet med bestilling av hydrogenferger på to norske
ferjestrekninger. Dette vil gi kompetanse og kunnskap i alle ledd
av verdikjeden og legge til rette for at andre transportmiddel tar
i bruk hydrogen eller ammoniakk som energibærer der elektrisitet
og batteridrift ikke er et alternativ. Det andre formålet er å sørge for
at jernbanen har et reelt alternativ til fossile drivstoff der elektrisitet
og batteridrift ikke er et alternativ.
Disse medlemmer merker seg
at det blir satset stort på hydrogen og ammoniakk som energibærere
i maritim sektor, og mener denne satsingen bør løftes også for jernbane
og tungtransport, for å nå Norges ambisjoner om klimagassreduksjon
i transportsektoren. Med økt volum vil også kostnadene på drivstoffet
bli redusert.
Disse medlemmer viser til at
det videre bør ses på hvordan det nordiske samarbeidet kan fremmes
på området, og disse
medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen videreutvikle samarbeidet med de andre nordiske
landene om en fullskala infrastrukturplan for hydrogen i Norden
rettet mot distribusjon av hydrogen til togmateriell som går mellom
de nordiske landene. I planen skal det legges opp til utslippsfri
skinnegående gods- og persontransport mellom de nordiske landene.»