Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Karianne B. Bråthen, Per Vidar Kjølmoen, Sverre Myrli og Solveig
Vitanza, fra Høyre, Olve Grotle, Linda Hofstad Helleland og Lene
Westgaard-Halle, fra Senterpartiet, Jenny Klinge, lederen Willfred
Nordlund og Per Olav Tyldum, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad
og Terje Hansen, fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes,
fra Rødt, Geir Jørgensen, fra Venstre, Alfred Jens Bjørlo, og fra
Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til Meld. St.
8 (2021–2022) Noregs fiskeriavtalar for 2022 og fisket etter avtalane
i 2020 og 2021. Komiteen viser
til at Norge deler så mye som opp mot 90 pst. av fiskeressursene
vi høster, med andre land. Temaet for den årlige stortingsmeldingen
om fiskeriavtalene er forvaltningen av disse fiskeressursene. Meldingen
omtaler fiskeriavtalene Norge har inngått med andre land for 2022,
og fisket etter disse avtalene i 2020 og 2021.
Komiteen viser til at Norge
deler rundt 90 prosent av fiskeressursene vi høster av, med andre
land gjennom gjensidige avtaler på ressursforvaltningsområdet. Det
er forvaltningen av disse ressursene som er temaet for de årlige
fiskeriavtalene. Avtalene skal sikre at høstingen av fiskebestandene
er bærekraftig. De er derfor basert på uavhengige vitenskapelige
råd om kvoter og forvaltningstiltak og inneholder forpliktende bestemmelser
om kvotefordeling, forvaltningstiltak og kontrollsamarbeid.
Komiteen merker seg at den
samlede fangstverdien av fiskeriavtalene Norge inngikk med andre
land i 2021, er beregnet til om lag 52 mrd. kroner. Norges andel
av dette utgjorde en tredjedel av totalen, eller om lag 17,98 mrd.
kroner. I tillegg kommer verdiene som blir skapt av videreforedling
av fangsten. I 2021 eksporterte Norge villfanget fisk og fiskeprodukt
for 35,1 mrd. kroner, som var ny rekord.
Komiteen ser det som viktig
at Norge, som Europas største fiskerinasjon, bidrar til å sikre
en bærekraftig forvaltning av ressursene i havet, samtidig som vi
ivaretar våre nasjonale interesser. Komiteen er kjent med at ulovlig
fiske utgjør en trussel mot fiskeressursene, og merker seg at FNs
matvareorganisasjon estimerer at om lag 15 pst. av all fangst er
fisket ulovlig. Komiteen vil derfor
understreke betydningen av at kampen mot ulovlig, urapportert og
uregulert fiske, såkalt UUU-fiske, står høyt på dagsordenen i samarbeidet
Norge har med andre land, og at man fra norsk side er en aktiv pådriver i
dette arbeidet.
Komiteen merker seg videre
at meldingen gir en orientering om status for de viktigste fiskebestandene
vi deler med andre land. Komiteen viser til at Norge inngår
tosidige avtaler med Russland, EU, Færøyene, Island og Grønland
og for 2022 for første gang også med Storbritannia. Komiteen understreker
viktigheten av avtalene for å sikre en felles bærekraftig forvaltning
av bestandene.
Komiteen viser til at Havforskningsinstituttet
har uttrykt bekymring for kveitebestanden i Skagerrak. Siden 1979
har Norge, for å styrke bestanden, hatt forbud mot å fiske kveite
sør for 62° nord i perioden 20. november til 31. mars, når kveita
samler seg på gytefeltene.
Komiteen vil vise til avsløringer
i Dagbladet og på NRK lørdag 26. mars 2022 om at danske trålere
på tross av den lave bestanden og fredningsbestemmelsene driver
utstrakt fiske etter kveite innenfor Norges økonomiske sone.
Danske trålere driver
to-sonefiske i området, hvor trålen slippes i dansk sone og fortsetter
inn i norsk sone. Denne praksisen er til stor skade for fiskebestanden
og undergraver respekten for fredningsbestemmelsen hos norske fiskere.
Komiteen forventer at norske
myndigheter både intensiverer eget fiskerioppsyn i området i fredningstiden,
og at det blir tatt initiativ overfor danske myndigheter for å få
slutt på det sonekryssende kveitefisket i fredningsperioden.
På denne bakgrunn
fremmer komiteen følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen arbeide opp mot danske myndigheter for å sikre at
det ikke forekommer to-sonefiske av kveite i Norges økonomiske sone
sør for 62° nord og i Skagerrak mellom 20. november og 31. mars.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De
Grønne viser til at makrellstørje, som er en av de aller største
rovfiskene i de havområdene hvor den lever, har stor betydning for
og påvirkning på arter og økosystemer. Selv om Norges bestand nå
teknisk sett er høstbar, er den langt unna å ha sin opprinnelige,
naturlige rolle i økosystemet. Disse medlemmer mener at Norge,
i tråd med moderne helhetlig økosystemforvaltning, bør ha som mål
å bygge bestanden av makrellstørje mer opp mot naturlig nivå, slik
at bestanden både kan gjeninnta deler av sin økosystemfunksjon og
gi langt større økonomisk utbytte for fiskeriene enn fangst på dagens
lille bestand.
På denne
bakgrunn fremmer komiteens
medlemmer fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen, gjennom deltakelse i Den internasjonale kommisjon
om bevaring av atlantisk tunfisk (ICCAT), arbeide for å redusere
kvotene på makrellstørje betraktelig fram til bestanden er på et
vesentlig høyere nivå enn i dag.»