Søk

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Even Eriksen, Kari Henriksen og Lubna Boby Jaffery, fra Høyre, lederen Peter Frølich og Svein Harberg, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen, fra Sosialistisk Venstreparti, Sara Bell, fra Rødt, Seher Aydar, og fra Venstre, Grunde Almeland, viser til Grunnlovsforslag 38 (2019–2020).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, viser til at tilsvarende forslag om innføring av republikk som statsform i Norge har vært fremmet og behandlet i Stortinget flere ganger. Forslagene, som innebærer et grunnleggende brudd med den norske statsformen, har blitt avvist ved alle de tidligere stortingsbehandlingene.

Flertallet viser til at monarkiet som statsform har en mer enn tusenårig lang tradisjon i Norge. I tilknytning til unionsoppløsningen i 1905 ble det avholdt en folkeavstemning om hvorvidt Norge fortsatt skulle være et kongedømme. Den nye kongen ville at folket skulle si sin mening om hvorvidt de ønsket ham som konge for Norge. Resultatet viste et klart flertall for den foreslåtte kongen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt vil påpeke at folkeavstemningen 12.–13. november 1905 ikke var en avstemning om monarkiet som styreform, men om prins Carls kandidatur. Disse medlemmer vil ellers bemerke at kun menn over 25 år som ikke mottok fattighjelp, var berettiget til å stemme. Kampanjen samme år om å gi kvinner allmenn stemmerett samlet nesten 280 000 underskrifter, sammenlignet med de 368 000 menn som stemte for prins Carl som norsk konge.

Mange forhold har endret seg siden avstemningen fant sted. Blant annet fantes det kun to andre republikker i Europa i 1905, i dag finnes det 37. Disse medlemmervil på denne bakgrunn ikke tillegge denne avstemningen noen vekt i Norges valg av styreform i dag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, viser til at meningsmålinger som har vært gjennomført de senere år, viser at monarkiet har bred oppslutning i befolkningen. I en undersøkelse fra TNS Gallup i januar 2017 kom det frem at 67,1 pst. av dem som har en mening, ville valgt monarki, mens 32,9 pst. ville valgt republikk. En annen undersøkelse fra Norstat i januar 2021 viser at 89,4 pst. av unge mellom 16 og 20 år som har en mening, støtter en videreføring av monarkiet som styringsform. Det er derfor ingen signaler som skulle tilsi at det bør bli en endring i det standpunktet som Stortinget tidligere har hatt i dette spørsmålet.

Flertallet tilrår på denne bakgrunn at det fremlagte forslaget ikke bifalles.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre viser til at Norge er et arvelig monarki. Rollen som formelt statsoverhode innehas av en person som har arvet denne posisjonen og ikke er gitt den av folket gjennom valg. Ifølge Grunnloven står kongen over det folkevalgte parlamentet. Enhver stilling som hviler på nedarvede rettigheter, burde vært et tilbakelagt stadium i et demokratisk samfunn. Monarkiet er en fortidslevning fra et autoritært styre og egner seg derfor dårlig som demokratisk symbol. En overgang til republikk vil være det naturlige sluttpunktet på den demokratiseringen som startet i 1814. Disse medlemmer støtter derfor forslaget om en overgang fra monarki til republikk, verdens mest brukte statsform i dag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at Grunnloven slik den foreligger, legger utøvende makt til Kongen, en kompetanse som det siden unionsoppløsningen har vært underforstått at han personlig ikke skal benytte seg av. Denne anakronismen hindrer Grunnloven fra å bli et levende dokument som egner seg til å regulere forholdet mellom utøvende og lovgivende makt.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre tilrår på denne bakgrunn at Dokument 12:38 (2019–2020) med § 76 første ledd alternativ 1 og § 82 annet punktum alternativ 1 bifalles i samsvar med forslaget.