Søk

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jone Blikra, Kirsti Leirtrø og Nils Kristen Sandtrøen, fra Høyre, Liv Kari Eskeland, Trond Helleland og Erlend Larsen, fra Senterpartiet, Geir Adelsten Iversen, Geir Inge Lien og lederen Erling Sande, fra Fremskrittspartiet, Morten Stordalen og Frank Edvard Sve, og fra Sosialistisk Venstreparti, Mona Fagerås, viser til representantforslag fra Mona Fagerås, Ingrid Fiskaa, Andreas Sjalg Unneland og Grete Wold om en punktlig og pålitelig jernbane, og til departementets svarbrev av 27. april 2022. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.

I svarbrevet viser statsråden til Samferdselsdepartementets Prop. 1 S (2021–2022) der det fremgår at vedlikeholdsetterslepet ved utgangen av 2021 var på 23,3 mrd. kroner. Komiteen viser til at statsråden i sitt svar understreker at departementet vil følge opp Bane NOR sine planer for vedlikehold og fornyelse innenfor de økonomiske rammene i NTP 2022–2033, samt at det skal legges frem en helhetlig strategi for utvikling av jernbanen i neste NTP.

Komiteen registrerer at Bane NOR gjennom bruk av nye verktøy i større grad nå kan identifisere fremtidige ressursbehov, og at en rapport om dette vil bli lagt frem i løpet av mai 2022.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser til Hurdalsplattformen, der det fremgår at regjeringen vil utarbeide en plan for å redusere vedlikeholdsetterslepet på jernbanen.

Flertallet viser også til departementets svarbrev, der statsråden beskriver det som oppfattes som en god prosess for å redusere vedlikeholdsetterslepet. Det legges opp til en gradvis opptrapping av bevilgningene til vedlikehold og fornyelse fra dagens nivå, til et nivå der man begynner å ta igjen vedlikeholdsetterslepet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at samferdselssatsingen under Solberg-regjeringen var historisk. Infrastruktur ble i perioden bygget ut i et tempo som aldri før, bevilgningene til jernbane ble doblet og hele sektoren er fornyet og forbedret. Disse medlemmer viser også til at jernbanereformen er en suksess. Flere strekninger ble konkurranseutsatt, og reformen resulterte i at staten over en tiårsperiode var ventet å spare om lag 12 mrd. kroner på disse anbudene. Disse medlemmer viser til at jernbanereformen bidro til både et bedre togtilbud for passasjerene og at staten fikk mer jernbane for hver krone som ble brukt på sektoren. Disse medlemmer ønsker at flere jernbanestrekninger skal åpnes for konkurranse. En mer åpen jernbanesektor med mer konkurranse er et gode for brukerne av jernbanen, som får et billigere og bedre tilbud. Samtidig sparer staten penger som igjen kan investeres i sårt tiltrengt fornying og opprustning av jernbanen.

Disse medlemmer er enige med forslagsstillerne i at folks tillit til toget er avhengig av at det kommer og går når det skal. God punktlighet og regularitet i togtrafikken er derfor viktig for at de reisende skal fortsette å ta toget. I tillegg til satsing på vedlikehold vil innføringen av ERTMS gi økt driftsstabilitet, hastighet, kapasitet og sikkerhet. Disse medlemmer understreker imidlertid at en opptrapping av satsingen på vedlikehold må vurderes i neste rullering av NTP.

Disse medlemmer viser til at dagens jernbaneinfrastruktur må tåle økt bruk, slitasje og klimapåkjenninger.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det, selv om presset på infrastrukturen øker, i Nasjonal transportplan 2022–2033 er lagt opp til at nivået på vedlikehold og fornyelse stanser veksten i vedlikeholdsetterslepet i første planperiode. I andre planperiode vil etterslepet på vedlikehold og fornyelse av jernbanen reduseres. Mot 2033 skal etterslepet reduseres med over en tredel.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet konsekvent prioriterer jernbanen og vedlikehold i sine budsjetter. Fremskrittspartiet foreslo i sitt alternative budsjett for 2022 å sette av 1,1 mrd. kroner mer enn regjeringen til innhenting av vedlikeholdsetterslepet på jernbane. Disse medlemmer viser til at vedlikeholdsetterslepet er anslått å øke med 1,1 mrd. kroner til 24,4 mrd. kroner ved utgangen av 2022. Fremskrittspartiet foreslo derfor å sette av 1,1 mrd. kroner ekstra for å stoppe økningen i vedlikeholdsetterslepet. Dette ville blant annet ha bidratt til å øke tempoet i fornying av signalanlegg og utbedre det som i dag oppleves som flaskehalser.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at for at folk og gods skal reise med jernbane, må togtilbudet være attraktivt sammenlignet med alternative transportformer. Dette medlem peker på at i dag er store deler av det norske jernbanenettet gammelt, nedslitt og stedvis utdatert. Dette medlem vil også påpeke at vedlikeholdsetterslepet også har vokst de siste årene.

Dette medlem vil understreke at det store vedlikeholdsetterslepet får flere negative konsekvenser, blant annet redusert forutsigbarhet for kundene. Dette medlem vil peke på en undersøkelse fra Riksrevisjonen som viser at forutsigbarheten for de aller fleste reisende i perioden fra 2016 til 2019 har blitt dårligere. Dette medlem viser til at Riksrevisjonens klare vurdering er at dette gjør toget mindre attraktivt for de reisende.

Dette medlem mener de fleste kan kjenne seg igjen i at en punktlig og pålitelig jernbane er viktig for reiseopplevelsen, og at det er altfor mange og store forsinkelser på jernbanen i dag på grunn av utdatert infrastruktur. Dette medlem peker på at også godsaktørene sliter når de ikke klarer å levere varene de har forpliktet seg til, innen avtalt tid. Dette medlem mener vedlikeholdsetterslepet på jernbanen er en stor byrde for alle, og jo lengre tid man bruker på å ta igjen etterslepet, jo dyrere blir det, fordi mye av innsatsen nå handler om brannslukking.

Dette medlem mener at for å få mest mulig igjen for vedlikeholdsbevilgningene må det settes av mer ressurser over tid. Dette medlem viser også til at det skal skje en gjennomgang av NTP for å bidra til en effektiv oppfølging av klimamålene. Dette medlem mener det i denne forbindelse også er naturlig å vurdere hvorvidt det bør omprioriteres mer penger fra overdimensjonerte motorveier til nødvendig vedlikehold av jernbanen, før etterslepet vokser ut av kontroll.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en finansieringsplan for å ta igjen vedlikeholdsetterslepet på jernbanen, og komme tilbake til Stortinget med dette i forbindelse med statsbudsjettet for 2023.»