3. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tuva Moflag, Runar Sjåstad, Trine Lise Sundnes og Torbjørn Vereide, fra Høyre, Henrik Asheim, Anna Molberg og Aleksander Stokkebø, fra Senterpartiet, Anja Ninasdotter Abusland og Per Olaf Lundteigen, fra Fremskrittspartiet, Dagfinn Henrik Olsen og Gisle Meininger Saudland, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Kirsti Bergstø, og fra Rødt, Emma Watne, viser til at det i proposisjonen foreslås lovendringer i sosialtjenesteloven og arbeidsmiljøloven, herunder å holde barnetrygden utenfor beregningen av økonomisk stønad.

Videre foreslås det i proposisjonen å oppheve forskriftshjemmelen i sosialtjenesteloven § 51 a fjerde ledd som følge av at forskriftshjemmelen ikke er tatt i bruk, og at annen kompensasjonsordning anses dekkende.

Komiteen viser til at det foreslås justeringer i sosialtjenesteloven for å lovfeste allerede gjeldene praksis, herunder § 9 om statsforvalterens tilsynsvirksomhet.

Komiteen viser til at det i proposisjonen foreslås en tydeliggjøring av beregningsgrunnlaget for tre- og fireårsregelen ved midlertidig ansettelse som følge av lov 18. mars 2022 nr. 10 om endringer i arbeidsmiljøloven (midlertidig ansettelse).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til felles mål om å redusere sosiale ulikheter i samfunnet. Disse medlemmer understreker at å fjerne barnetrygden fra beregningen av økonomisk sosial stønad er et viktig steg mot dette målet. Disse medlemmer støtter regjeringens forslag og har ingen ytterligere merknader.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at fastsettelse av stønadsnivået på sosialhjelp er skjønnsmessig og representerer ikke faste summer. Disse medlemmer mener det kan være vanskelig å sikre at en lovendring om å holde en bestemt inntekt utenfor, automatisk vil gi høyere stønad. Å se bort fra barnetrygden i vurderingen er ikke en garanti for at kvaliteten på de sosiale tjenestene som gis barnefamilier, er god. Det kan derfor være mer treffsikkert med andre tiltak for lavinntektsfamilier, slik som gratis kjernetid i barnehagen og billigere skolefritidsordning.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i regjering også innførte fritidskortet, som var ment å være en mer treffsikker ordning for å gi alle barnefamilier gratis fritidsaktiviteter. Disse medlemmer viser videre til at regjeringens forslag anslås av departementet å ha en økonomisk merutgift for kommunene på om lag 560 mill. kroner. For 2022 ble det bevilget 187 mill. kroner til dette formålet for å kompensere for kommunenes merutgifter. Disse medlemmer registrerer at regjeringens budsjettavtale med Sosialistisk Venstreparti ikke dekker kommunenes merkostnader til sosialhjelp som følge av dette forslaget.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet støtter for øvrig forslagene til endringer i sosialtjenesteloven og arbeidsmiljøloven.

Disse medlemmer viser til at sosialhjelp skal være en midlertidig ytelse og ikke noe familier skal leve av over tid.

Disse medlemmer viser til at barnetrygden er et viktig virkemiddel for å bedre familienes økonomi, og at den med Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti i regjering ble økt for første gang på mange år. Spesielt i de første årene av barnets levetid kan det være krevende for familiene med lavere inntekt og høye utgifter. Disse medlemmer viser til at disse partiene derfor økte barnetrygden for barn frem til 6 år med 8 200 kroner. Disse medlemmer viser til at barnetrygden samtidig økte med 1 000 kroner også for barn og unge mellom 6 og 18 år. Disse medlemmer viser til at hele økningen av barnetrygden ble holdt utenfor beregningen av sosialhjelpen, og at dette var et positivt bidrag særlig til familier med lav inntekt.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til forslaget om å lovfeste at det ikke skal tas hensyn til barnetrygd ved vurdering av søknad om økonomisk sosialhjelp. Dette medlem mener at dette er en svært gledelig og nødvendig lovendring som følge av Sosialistisk Venstrepartis budsjettforhandlinger med regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Dette medlem viser til at det i 2021 var 221 kommuner som ikke holdt barnetrygden utenfor ved utmåling av sosialhjelp. Dette medlem er bekymret for at det i dag er 115 000 barn som vokser opp i fattigdom, ifølge tall fra SSB. På grunn av dagens lovverk avkortes barnetrygden ofte for dem som trenger den aller mest. Det er viktig at barnetrygden forblir er universell ordning, både for å redusere forskjellene og for å bekjempe fattigdom. Dette medlem viser til at denne saken har vært en svært viktig sak og prioritering for Sosialistisk Venstrepartis folkevalgte i norske kommuner. Dette medlem er veldig glad for at de kampene har vært tatt lokalt av Sosialistisk Venstrepartis folkevalgte inntil vi nå får på plass en lovendring om å holde barnetrygden utenfor ved beregning av sosialhjelp.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til kapitel 3.3 Departementets vurdering og forslag i proposisjonen:

«Departementet legger også til grunn at behovet på sikt for å se bort fra barnetrygden vil måtte vurderes i lys av kommunenes erfaringer med å praktisere en slik regel. Dette bør vurderes i lys av utviklingen knyttet til tilgjengeliggjøring av andre velferdsytelser som SFO og barnehage, og hvilke kostnader som er knyttet til disse.»

Disse medlemmer er uenig i denne vurderingen og vil samtidig advare mot å sette de nevnte velferdsytelsene opp mot hverandre. Disse medlemmer mener at barnetrygden, andre universelle ytelser og barns inntekt skal holdes utenfor beregningsgrunnlaget for sosialhjelp, og at for å redusere forskjellene og bekjempe fattigdom må disse ordningene forbli universelle.

Førre kapittel
Neste kapittel