Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Frode Jacobsen, lederen Eigil Knutsen, May Britt Lagesen, Tellef Inge Mørland og Mona Nilsen, fra Høyre, Tina Bru, Mahmoud Farahmand, Heidi Nordby Lunde og Helge Orten, fra Senterpartiet, Kjerstin Wøyen Funderud, Geir Pollestad og Per Martin Sandtrøen, fra Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi og Roy Steffensen, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski, fra Rødt, Marie Sneve Martinussen, fra Venstre, Sveinung Rotevatn, fra Miljøpartiet De Grønne, Lan Marie Nguyen Berg, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til vedlagte uttalelse av 6. mai 2022 fra finansminister Trygve Slagsvold Vedum.

Komiteen viser til Representantforslag 223 S (2021–2022) om å opprette en offentlig løsning som kan brukes til kontantutbetalinger til norske husholdninger, og at det i forslaget påpekes at en slik løsning kan tilbys gjennom Norges Bank.

Komiteen viser til at som sentralbank skal Norges Bank opprettholde en stabil pengeverdi, fremme stabilitet i det finansielle systemet og et effektivt og sikkert betalingssystem. Sentralbanken er en politisk uavhengig finansiell institusjon som tilbyr banktjenester til bankene, og som har rettighetene til utstedelse av kontanter.

Komiteen mener det er klokt å opprettholde et skille mellom pengepolitikken, som utøves av Norges Bank, og finanspolitikken, som ligger hos politiske myndigheter.

Komiteen viser til at forslaget også omtaler digitale sentralbankpenger. Digitale sentralbankpenger (DSP) er allment tilgjengelige elektroniske penger utstedt av en sentralbank i den offisielle pengeenheten. DSP er, som kontanter, en fordring på sentralbanken, i motsetning til bankinnskudd, som er en fordring på en privat bank. DSP blir i dag vurdert innført av flere sentralbanker, inkludert Norges Bank, og er mer utfyllende omtalt i Meld. St. 12 (2021–2022) Finansmarkedsmeldingen 2022. Norges Bank har utredet bruken av DSP i rundt fire år, og har besluttet å fortsette utredningen i en fjerde fase i inntil to år, der det bl.a. skal gjennomføres eksperimentell testing av tekniske løsninger. Premisset for Norges Banks utredning er at mulighetene for privat sektor til å formidle kreditt til foretak og husholdninger ikke svekkes vesentlig.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt, mener at dersom det offentlige skal tilby en statlig bankkonto til alle innbyggere i Norge, så reiser det flere spørsmål om innretning og avgrensninger. Det kan bli komplisert for folk flest om de pålegges å ha en konto utenom dem de selv velger i egne banker. Kundekonti i Norges Bank åpner for at nordmenn kan bruke Norges Bank som sin bank, i hvert fall for lønnskonto og betalinger. Støtteordninger gjennom kontantutbetaling fordrer at pengene er tilgjengelige for bruk, enten det er betaling av lån, regninger eller betaling i butikk. Dermed må dette være mulig fra kontoen direkte, og det må knyttes betalingskort til kontoen i Norges Bank. Det betyr at Norges Bank, som trykker pengene og er selvfinansiert, kommer i direkte konkurranse med private banker som er avhengige av lønnsomhet og finansiering. Hvis kontoen skal kunne brukes til alt, vil det gjøre konti i private banker overflødig. Det betyr også at bankenes mulighet til å tilby utlån fra innskudd vil reduseres kraftig. Behovet for at Norges Bank også da må yte lån til private, blir da fort også et spørsmål.

Flertallet viser til at Norge har et velfungerende banksystem, som allerede håndterer offentlige utbetalinger, fra barnetrygd til pensjon og for mye innbetalt skatt. Det vil si at det finnes et velfungerende system for selve transaksjonen for kontantutbetalinger. Det er altså ikke en mangelfull digital eller monetær infrastruktur som hindrer eventuelle støtteordninger vedtatt i Stortinget.

Flertallet viser til at det var mange som måtte vente lenge på å få utbetalt støtte fra Nav etter den første nedstengingen i forbindelse med koronapandemien. Dette skyldtes at Stortinget vedtok mange endringer av eksisterende inntektssikringsordninger samtidig, til tross for at det ble opplyst om endringene ikke ville være mulig å få på plass på kort sikt og at det kunne ta flere måneder å få på plass nye systemer. Utfordringen med stønader og kompensasjonsordninger er at en ubestemt krets av personer skal få utbetalinger fra staten dersom de oppfyller et definert sett av kriterier, og at kretsen og kriteriene kan variere avhengig av hvilket problem støtten er ment å avhjelpe.

Flertallet vil på denne bakgrunn foreslå at forslagene ikke vedtas.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at den store prisveksten på drivstoff, mat og strøm skal møtes med avgiftskutt og prisreduksjoner. Staten er gjennom særavgifter en viktig bidragsyter til det høye prisnivået på drivstoff. Det enkleste og minst byråkratiske grepet som kan gjøres for å få prisene ned og dempe inflasjonsfaren, er at staten gir avkall på avgiftsinntekter. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet har foreslått, i forbindelse med behandlingen av Prop. 77 S (2021–2022), jf. Innst. 251 S (2021–2022) samt Prop. 78 S (2021–2022), jf. Innst. 270 S (2021–2022) å innføre makspris på strøm på 50 øre per kWt, halvere matmomsen og avvikle drivstoffavgiftene for å få prisveksten ned og dempe faren for inflasjon. Det mest effektive virkemiddelet, og som treffer dem som i særlig grad rammes av prisøkninger, er å redusere prisene på de produktene det gjelder. På denne bakgrunn mener disse medlemmer at prisøkningene skal møtes med avgiftskutt.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at de siste månedene med høye strømpriser har gitt betalingsproblemer for mange nordmenn. Sosialistisk Venstreparti og andre partier har foreslått kontantutbetalinger til husholdningene for å avhjelpe situasjonen. Disse medlemmer viser til at selv om det har vært uenighet om størrelsesorden og avgrensning av mottakere, har det vært flertall på Stortinget for prinsippet om kontantutbetaling til befolkningen. Løsningen for strømkompensasjon ble en helt annen modell, blant annet fordi det var teknisk krevende å administrere en kontantutbetaling på så kort tid som her var nødvendig. Disse medlemmer mener det er uheldig at mangelfull digital og monetær infrastruktur skal være en hindring for en politikk som et flertall på Stortinget har ønsket, og som potensielt kunne gitt en strømkompensasjon som var mer sosialt rettferdig og ikke påvirket insentivene for energisparing.

Disse medlemmer viser til at problemstillingen med kontantutbetaling har vært aktuell flere ganger i senere tid. Etter den første nedstengningen under koronautbruddet var det mange som måtte vente lenge på å få utbetalt støtte fra Nav gjennom de nye ordningene. Disse medlemmer vil understreke at endringene i dagpengeregelverket og andre sosiale ordninger ifm. koronapandemien var helt nødvendig for å begrense økende økonomisk ulikhet som følge av pandemi og nedstengning, noe SSBs inntektsstatistikk for 2020 bekrefter. Kontantutbetalingen til bedriftene gjennom kompensasjonsordningen gikk noe raskere enn utbetalingene gjennom Nav, selv om det også her manglet infrastruktur for betaling før ordningen ble opprettet – da ved hjelp av Finans Norge og de private bankene. Disse medlemmer viser til at man i andre land, for eksempel USA, har benyttet kontantutbetalinger (i form av bankinnskudd og sjekk/debetkort i posten) til befolkningen som avhjelpende tiltak under koronapandemien.

Disse medlemmer viser til at det også fremover kan oppstå situasjoner der det kan bli aktuelt med kontantutbetalinger til husholdningene på grunn av akutte økonomiske situasjoner eller som omfordelende kompensasjon for andre politiske tiltak. Det kan komme flere perioder med særskilt høye strømpriser. Den geopolitiske situasjonen fører til ytterligere press på flere priser, særlig energi og matvarer. Fremover vil det etter disse medlemmers syn uansett være behov for kompensasjonsutbetalinger for økte miljøavgifter, for eksempel i form av en «grønn folkebonus».

Disse medlemmer peker på at generelle kontantutbetalinger har betydelige fordelings- og miljømessige fordeler fremfor andre aktuelle grep, som å redusere avgifter eller gi støtte som utformes direkte til f.eks. bilister, slik den svenske regjeringen har foreslått i forbindelse med drivstoffprisene. Disse medlemmer viser til at kontantutbetalinger kan avgrenses etter inntekt og derfor være ganske treffsikre fordelingsmessig. Disse medlemmer viser til statsrådens vurdering av forslaget, og vil understreke at kontantutbetalinger ikke skal være et alternativ til et omfordelende skattesystem. Poenget med at utbetalinger kan avgrenses etter inntekt, handler om at vi skal kunne hjelpe husholdningene raskt og målrettet når de er i en akutt økonomisk situasjon, all den tid skattesystemet dessverre ikke er omfordelende nok og endringer i skattesystemet har for treg virkning til å bøte på den akutte situasjonen. Disse medlemmer vil samtidig peke på at det er utfordrende å gi skattereduksjoner med progressiv effekt nederst i inntektsfordelingen, og at skattereduksjoner nederst i inntektsfordelingen må kombineres med bedring i det øvrige velferdstilbudet for å gi den beste fordelingseffekten. En infrastruktur for utbetalinger er dessuten ønskelig enten man avgrenser etter inntekt eller ei i konkrete tilfeller.

Disse medlemmer peker på at en nærliggende løsning på denne utfordringen er å tilby alle norske innbyggere en konto i Norges Bank. Dette går hånd i hånd med utviklingen og utrulling av digitale sentralbankpenger som et virkemiddel for å bevare sentralbankens, og dermed det offentliges, rolle i pengeforsyningen med kontantenes gradvise bortfall. Disse medlemmer viser til at private banker nå står for nesten hele pengeforsyningen til publikum ved at de skaper kontopenger når de utsteder lån. Disse medlemmer peker på at dersom kontanter faller bort uten at man har et digitalt offentlig alternativ, vil hele pengeforsyningen være privatisert uten at det ligger noen politisk beslutning bak dette. Innføring av digitale sentralbankpenger vil være et viktig bolverk mot private digitale pengeløsninger som nå vokser frem, enten det er kryptoaktiva eller betalingsmidler og -løsninger fra techselskaper, og vil bidra til å sikre nasjonalstatens kontroll over pengevesen og betalingssystem.

Disse medlemmer er enig i at mulighetene til å formidle kreditt ikke bør svekkes mer enn nødvendig ved innføringen av digitale sentralbankpenger, men er uenig i at det er et poeng i seg selv at privat sektors rolle i kredittformidlingen ikke skal svekkes. Disse medlemmer viser til at bankenes finansieringskostnader har gått ned som følge av den gradvise økningen i kontopenger på bekostning av kontanter, og vil peke på at flertallets uuttalte premiss for sin politikk er at vilkårene for privat kredittyting og pengeforsyning gradvis skal styrkes, og at en stadig større andel av folks pengebeholdning skal være heftet med kredittrisiko uten å gi reell valgfrihet. Disse medlemmer anerkjenner at et tilbud av transaksjonskonti i Norges Bank vil gi et konkurranseforhold med private transaksjonskonti, og peker på at det er en del av Norges Banks utredning å ta høyde for dette, for eksempel ved at innskuddsrenten i sentralbanken settes lavere enn i private banker. Disse medlemmer vil videre peke på at det er et åpent spørsmål om det må tilknyttes betalingskort til kontoen.

Disse medlemmer vil understreke at et sentralt poeng ved utformingen av digitale sentralbankpenger må være å sikre folk et reelt valg om å oppbevare sine midler uten å måtte ta kredittrisiko, og peker på at sentralbanksjef Ida Wolden Bache under høringen av Meld. St. 12 (2021–2022) Finansmarkedsmeldingen 2022 vektla betydningen av å kunne tilby et kredittrisikofritt alternativ til publikum. Et lavterskel offentlig kontotilbud med digitale sentralbankpenger virker foreløpig som den beste måten å sikre publikum denne muligheten på. Samtidig gir det myndighetene en enkel og effektiv løsning i situasjoner der kontantutbetaling til husholdningene er aktuelt.

Disse medlemmer vil understreke at digitale sentralbankpenger med tilhørende kontoløsning ikke rokker ved den etablerte arbeidsdelingen mellom penge- og finanspolitikken. Disse medlemmer viser for øvrig til egne merknader i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 12 (2021–2022) Finansmarkedsmeldingen.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest mulig opprette en offentlig løsning som kan brukes til utbetalinger til norske husholdninger.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det tilbys en offentlig bankkonto til alle innbyggere i Norge.»