3. Forslag fra mindretall

Forslag fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti:
Forslag 1

Stortinget ber regjeringen, i arbeidet med energieffektiviseringsplanen som er varslet i statsbudsjettet for 2023, legge til grunn følgende forslag:

  • Sikre at de midlene som blir overført fra nettariffen til Enova kommer husholdningene til gode, og vurdere behovet for og innretning på nye energieffektiviseringsprogrammer i Enova rettet mot husholdninger og forbrukere.

  • Fremme forslag til egnede og effektive virkemidler for å støtte energisparingstiltak i husholdninger, herunder borettslag og sameier.

Forslag fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti:
Forslag 2

Stortinget ber regjeringen bidra til utviklingen av CBAM i tråd med norsk industris interesser, med mål om tilslutning til EUs karbontoll for å sikre norsk og europeisk industris konkurransekraft innenfor rammen av EUs klimapolitikk og hindre karbonlekkasje fra Europa til land med en mindre ambisiøs klimapolitikk.

Forslag 3

Stortinget fastsetter et mål om 8 TWh installert solenergi innen 2030, og ber regjeringen lage en plan med konkrete forslag for å nå dette målet og komme tilbake til Stortinget med en slik plan i løpet av 2022.

Forslag 4

Stortinget ber regjeringen innen utgangen av 2022 lage en handlingsplan for hvordan 2030-målet for økt solkraftproduksjon skal nås.

Forslag 5

Stortinget ber regjeringen utrede et prinsipp om naturnøytralitet/arealnøytralitet i alle kraftutbyggingsprosjekter slik at utbygger gjennom krav i konsesjonen pålegges å restaurere naturkvaliteter av tilsvarende verdi som forringes eller ødelegges ved kraftutbyggingen.

Forslag 6

Stortinget ber regjeringen innen utgangen av første halvår 2023 lyse ut flere lagringslisenser for CO2 på norsk sokkel, med mål om at det innen 2030 skal være tilgjengelig lagringskapasitet tilsvarende Norges årlige klimagassutslipp.

Forslag 7

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med tiltak for å nå målene fra Nasjonal transportplan 2018–2029:

  • Nye personbiler og lette varebiler skal være nullutslippskjøretøy i 2025.

  • Bybusser skal være nullutslippskjøretøy eller bruke biogass i 2025.

  • Nye, tyngre varebiler, 75 pst. av nye langdistansebusser og 50 pst. av nye lastebiler skal være nullutslippskjøretøy i 2030.

Varedistribusjonen i større bysentra skal tilnærmet være nullutslipp i 2030.

Forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti:
Forslag 8

Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan petroleumsnæringen på norsk sokkel best kan bidra i satsingen på havvind i Norge på en måte som legger til rette for elektrifisering av sokkelen ved utforming av krav om nullutslippsløsninger på nye petroleumsinstallasjoner og identifisere om eventuelle regulatoriske forhold i havenergiloven er til hinder for etablering av havvind for direkte elektrifisering av petroleumsinstallasjoner.

Forslag fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre og Kristelig Folkeparti:
Forslag 9

Stortinget ber regjeringen sørge for at også mindre bedrifter med store strømutgifter målt mot omsetning får hjelp til å håndtere strømregningen i dagens situasjon med ekstraordinært høye priser.

Forslag fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti:
Forslag 10

Stortinget ber regjeringen styrke NVEs saksbehandlingskapasitet og innføre frister for saksbehandling.

Forslag fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti:
Forslag 11

Stortinget ber regjeringen åpne for 6 000 MW på Sørlige Nordsjø II, fordelt på 3 000 MW i fase I og 3 000 MW i fase II.

Forslag 12

Stortinget ber regjeringen effektivisere konsesjonsprosessen for havvind, blant annet ved at konsesjonssøknad og detaljert plan sendes inn samtidig og behandles parallelt.

Forslag fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Kristelig Folkeparti:
Forslag 13

Stortinget ber regjeringen fastsette et produksjonsmål for hydrogen, og virkemidler for å legge til rette for dette målet, og komme tilbake til Stortinget senest i forbindelse med revidert statsbudsjett for 2023.

Forslag 14

Stortinget ber regjeringen vurdere hvilken banestrekning som er best egnet for hydrogen i Norge, og ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i 2023 med en plan for et forsøksprosjekt med bruk av hydrogen på tog.

Forslag fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti:
Forslag 15

Stortinget ber regjeringen i forbindelse med evalueringen av dagens strømstøtteordning vurdere alternative måter å kompensere husholdningene, herunder vurdere forslag til hvordan utbetaling fra staten til befolkningen av ekstraordinær grunnrente fra høye strømpriser kan utformes uten at den er koblet til strømforbruket.

Forslag 16

Stortinget ber regjeringen om å etablere marine arealplaner for havvind, som en del av de helhetlige forvaltningsplanene for norske havområder, som skal oppdateres i 2024.

Forslag fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti:
Forslag 17

Stortinget ber regjeringen vurdere om flere ledd i konsesjonsprosessen for å få nettilgang kan kjøres parallelt, ikke sekvensielt.

Forslag fra Høyre, Fremskrittspartiet, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti:
Forslag 18

Stortinget ber regjeringen vurdere å utvide områdekonsesjonen til å gjelde for anlegg på høyere spenningsnivåer, for å redusere antallet konsesjonssøknader.

Forslag 19

Stortinget ber regjeringen sørge for at strømnettet blir bedre utnyttet, ved å slå fast at alt nytt strømforbruk som kan være på vilkår om utkobling etter behov, bør være på vilkår.

Forslag fra Høyre, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti:
Forslag 20

Stortinget ber regjeringen, i arbeidet med energieffektiviseringsplanen som er varslet i statsbudsjettet for 2023, legge til grunn følgende forslag:

  • Utrede energieffekten av å stramme inn på arealkravet til energifleksibel oppvarming i byggregelverket, herunder hvor mye arealkravet eventuelt bør strammes inn.

  • Utrede og fremme forslag til ulike ordninger med energisparesertifikater for å utløse mål om økt energisparing mest mulig effektivt.

  • Fremme forslag til hvordan statens innkjøpsmakt kan benyttes til å fremme miljøvennlige bygg og høyere energistandarder ved leie eller kjøp av nye lokaler, herunder om det er hensiktsmessig å innføre spesifikke krav til energikarakter ved leie av kontorlokaler.

  • Sikre at kommende revisjon av byggteknisk forskrift inneholder tilpassede krav til energieffektivisering ved rehabiliteringer.

Forslag fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti:
Forslag 21

Stortinget ber regjeringen utrede mulighetene for og konsekvensene ved å forsere haleproduksjon av gass.

Forslag fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne:
Forslag 22

Stortinget ber regjeringen tildele havvindkonsesjoner med kvalitative krav og at de skal sikre norsk innhold i kontraktene.

Forslag 23

Stortinget ber regjeringen om at det ikke gis konsesjoner for havvind stykkevis og delt, men etter grundige helhetlige planer som ivaretar fiskebestanden, fuglebestanden, og fremkommelighet på havet.

Forslag 24

Stortinget setter et mål om 10 TWh biogassproduksjon innen 2035, og ber regjeringen lage en plan for å nå dette målet.

Forslag 25

Stortinget ber regjeringen innføre differansekontrakter for alternativt drivstoff i maritim sektor, for å oppmuntre til økt bruk av klimanøytrale alternativer.

Forslag fra Høyre, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti:
Forslag 26

Stortinget ber regjeringen utvikle havvind på norsk sokkel med forbindelse til og i samarbeid med landene rundt Nordsjøen, der hybridkabler innrettes slik at de bidrar til netto økt kraftflyt til Norge og lavere priser til norske forbrukere, industri og næringsliv over tid.

Forslag 27

Stortinget ber regjeringen lyse ut nytt areal for havvind tilsvarende om lag 3 GW hvert år fra 2025. Utlysningene skal ta hensyn til viktige miljøverdier, fiskeriene, viltlevende arter og sjøfugl. Dette kommer i tillegg til de 4,5 GW som allerede er varslet på Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord, slik at minimum 20 GW skal være lyst ut i 2030.

Forslag 28

Stortinget ber regjeringen legge til rette for teknologiutvikling og realisering av CCS- og CCU-prosjekter i norsk industri.

Forslag 29

Stortinget ber regjeringen, senest i forbindelse med budsjettet for 2023, vesentlig øke bevilgningen til Enovas tilskudd til industribedrifter som trenger finansiell støtte til å legge om produksjonen eller investere i CCS for å kutte utslipp.

Forslag fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti:
Forslag 30

Stortinget ber regjeringen om en plan for effektivisering av eksisterende vannkraftverk med mål om økt kraftproduksjon.

Forslag fra Høyre og Fremskrittspartiet:
Forslag 31

Stortinget ber regjeringen legge til rette for at det er muligheter for å søke om skånsom utbygging av vannkraft i vernede vassdrag der hvor vi kan øke produksjonen av kraft uten at det går på særlig bekostning av natur- og miljøhensyn.

Forslag 32

Stortinget ber regjeringen snarest utlyse 26. konsesjonsrunde og legge forholdene til rette for gode områdeløsninger for gass fra Barentshavet.

Forslag 33

Stortinget ber regjeringen styrke forskningen på mineralutvinning på havbunnen, herunder ressurspotensial og miljøkonsekvenser ved eventuell mineralutvinning på havbunnen.

Forslag fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre:
Forslag 34

Stortinget ber regjeringen etablere en ordning med differansekontrakter som reduserer markedsrisikoen og gjør det lønnsomt for produsenter og brukere å skifte fra grå teknologi til hydrogenteknologi. Ordningen skal sørge for at det realiseres et stort volum med produksjon og bruk av hydrogen i maritim sektor og i industrien, og må senest tre i kraft i løpet av 2023.

Forslag fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti:
Forslag 35

Stortinget ber regjeringen legge til rette for storskalaproduksjonsanlegg for blått og grønt hydrogen og ammoniakk.

Forslag fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne:
Forslag 36

Stortinget ber regjeringen ikke starte konsesjonsbehandling av nye vindkraftverk før vedtatt lovendring for behandling etter plan- og bygningsloven er på plass.

Forslag 37

Stortinget ber regjeringen sørge for at det stilles krav om garanti for opprydning ved oppstart av vindkraftanlegg. Før slike garantier foreligger kan ikke nye konsesjonsgitte anlegg bygges.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti:
Forslag 38

Stortinget ber regjeringen lage en plan som sikrer at vi når 55 pst. utslippskutt innenlands innen 2030, sammenlignet med 1990.

Forslag 39

Stortinget ber regjeringen legge til grunn Glasgow-erklæringens mål om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader sammenliknet med førindustriell tid, for norsk energipolitikk.

Forslag 40

Stortinget ber regjeringen sikre støtte til trinnvise energitiltak i husholdningene, inkludert borettslag og sameier.

Forslag 41

Stortinget ber regjeringen sikre muligheten for forskuddsvis støtte til energitiltak i husholdninger med lav inntekt.

Forslag 42

Stortinget ber regjeringen sikre investeringsstøtte til energitiltak i borettslag og sameier.

Forslag 43

Stortinget ber regjeringen utrede hvilke muligheter dyp geotermisk energi representerer for norsk forskning og næringsliv, særlig innen teknologiutvikling og tjenester rettet mot et internasjonalt marked.

Forslag 44

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med tiltak for å øke produksjonen av avansert biodrivstoff i Norge.

Forslag 45

Stortinget ber regjeringen om å endre forskrift om konsekvensutredninger, med henblikk på å sikre utredningenes uavhengighet. Stortinget ber regjeringen sørge for at de offentlige fagmiljøene kan styrkes, for å sikre vern av natur, miljø og samfunn.

Forslag 46

Stortinget ber regjeringen avvikle de midlertidige endringene i petroleumsskatteregimet med umiddelbar virkning.

Forslag fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt:
Forslag 47

Stortinget ber regjeringen utrede hvilke muligheter som ligger i inngåtte avtaler om strømutveksling, til å begrense krafteksporten i perioder hvor fyllingsgraden er vesentlig lavere enn normalt.

Forslag 48

Stortinget ber regjeringen forhandle med EU og Storbritannia med mål om å sikre at man unngår lange perioder med ren krafteksport i perioder med lav magasinfylling.

Forslag fra Høyre og Kristelig Folkeparti:
Forslag 49

Stortinget ber regjeringen vurdere om gass skal være hovedprioriteten i letepolitikken fremfor olje.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne:
Forslag 50

Stortinget ber regjeringen oppheve prinsippet om at hovedregelen ved bygging av 420 kV kraftnett skal bygges som luftledning.

Forslag 51

Stortinget ber regjeringen legge til grunn at utbygging av havvind ikke skal ødelegge viktige leveområder og trekkruter for noen arter.

Forslag 52

Stortinget ber regjeringen legge til rette for at kommuner kan stille krav til kraftproduksjon med solenergi gjennom plan- og bygningsloven ved etablering av nye bygg.

Forslag 53

Stortinget ber regjeringen tilrettelegge for at Husbanken kan tilby ulike ordninger, blant annet lån med gunstige betingelser til energitiltak i husholdninger med lav inntekt.

Forslag 54

Stortinget ber regjeringen utrede tiltak som utløser energieffektivisering og lokal energiproduksjon i offentlig bygningsmasse. Tiltakene skal også bidra til å utløse energitiltak hvor det i dag mangler investeringsmidler i det offentlige.

Forslag 55

Stortinget ber regjeringen fremme et forslag om nesten nullenerginivå for bygninger i byggeforskriftene i tråd med klimaforliket fra 2012 og bygningsenergidirektivet fra 2010.

Forslag 56

Stortinget ber regjeringen komme med en norsk definisjon av nesten nullenergibygg i tråd med kravene i EUs taksonomi slik at norsk bygg- og eiendomssektor kan få tilgang på gunstig grønn finansiering.

Forslag 57

Stortinget ber regjeringen fremme forslag til virkemidler for å støtte energitiltak i leieboliger.

Forslag 58

Stortinget ber regjeringen i kommende revisjon av byggteknisk forskrift (TEK) sikre skjerpede krav til energifleksibel oppvarming i nybygg. Herunder vurdere om energifleksible varmesystemer skal dekke minimum 80 pst. av en bygnings oppvarmingsbehov for bygninger over 500 kvm.

Forslag 59

Stortinget ber regjeringen etablere støtteordninger for å konvertere oppvarming av leilighet- og yrkesbygg fra elektrisk til energifleksible oppvarmingsløsninger.

Forslag 60

Stortinget ber regjeringen styrke og utvide dagens støtteordning for solenergi til private husholdninger, til også å gjelde for landbruket og små næringsaktører.

Forslag 61

Stortinget ber regjeringen frita solenergianlegg som installeres og brukes bak måleren for elavgift.

Forslag 62

Stortinget ber regjeringen sette et mål for produksjon av minst 50 TWh solkraft innen 2050.

Forslag 63

Stortinget ber regjeringen innføre krav om egenproduksjon av energi på nye næringsbygg og offentlige bygg.

Forslag 64

Stortinget ber regjeringen øke grensen for salg av solstrøm uten elavgift.

Forslag 65

Stortinget ber regjeringen sørge for at det ikke er begrensninger for hvor mye solstrøm borettslag og sameier kan produsere og dele innenfor eget areal.

Forslag 66

Stortinget ber regjeringen stille krav knyttet til ‘levert energi’ i TEK, for å incentivere til lokal energiproduksjon og bruk av varmepumpe.

Forslag 67

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan krav til konsekvensutredninger kan forbedres og forsterkes, slik at miljøkonsekvensene av planlagte inngrep, blir bedre belyst.

Forslag 68

Stortinget ber regjeringen gjennomgå bruken av statlig arealplan i kraftkonsesjonssaker, og komme tilbake til Stortinget med en tydeliggjøring av hvilke kriterier som må ligge til grunn for at departementet kan vedta en konsesjon som statlig arealplan etter energiloven § 3-1 fjerde ledd, jamfør reglene for bruk av statlig arealplan.

Forslag 69

Stortinget ber regjeringen sørge for at det ikke gis konsesjoner til vindkraftutbygginger der reindriftas behov for blant annet beiteareal, flyttleier og kalvingsplasser ikke møtes av utbygger i konsesjonsprosessen. Det skal ikke gis konsesjoner med vilkår om at det skal komme avklaringer med reindrift i etterkant.

Forslag 70

Stortinget ber regjeringen sikre at det ikke bygges ut vindkraft i store sammenhengende naturområder med urørt preg, i nasjonalt og regionalt viktige friluftsområder, i landskap av nasjonal og vesentlig regional interesse og i områder i randsonen til verneområder.

Forslag 71

Stortinget ber regjeringen om å fremme forslag slik at søknad om lisensforlengelse for olje- og gassfelter som ikke er elektrifisert, ikke vil bli behandlet av Olje- og energidepartementet uten at en plan for CO2-reduserende tiltak av betydelig omfang fremlegges som del av søknaden. Departementet må vurdere hver enkelt søknad om den oppfyller kriteriet for betydelig reduksjon av CO2-utslipp. De CO2-reduserende tiltakene må være godkjent og igangsatt før lisensens utløp som et av flere vilkår for å forlenge lisensen.

Forslag 72

Stortinget ber regjeringen endre PUD-veilederen slik at det stilles krav om konsekvensutredning av alle nye olje- og gassprosjekt, i lys av 1,5-gradersmålet og i lys av økonomisk klimarisiko. I disse konsekvensutredningene skal også konsekvensene av forbrenningsutslippene fra utvunne fossile energiressurser vurderes i lys av 1,5-gradersmålet fra Parisavtalen. Konsekvensutredningen må sendes ut på offentlig høring.

Forslag 73

Stortinget ber regjeringen sikre at det i konsekvensutredningen til planer for utbygging og drift (PUD) også blir utredet konsekvensene av forbrenningsutslippet fra utvunne fossile ressurser og hvorvidt de konsekvensene er i tråd med 1,5-gradersmålet fra Parisavtalen.

Forslag 74

Stortinget ber regjeringen om at det ikke gis godkjennelse til olje- og gassprosjekt dersom lønnsomhetsrisikoen er for høy om verden skal oppnå 1,5-gradersmålet.

Forslag 75

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å utvide naturmangfoldloven og direktiv 2014/52/EU (kalt EIA-direktivet) om vurdering av visse prosjekters miljøvirkning, til full norsk økonomisk sone.

Forslag 76

Stortinget ber regjeringen avslutte tildeling av nye letearealer.

Forslag 77

Stortinget ber regjeringen stille krav om at finansiell klimarisiko vurderes i forbindelse med konsekvensutredningen for nye olje- og gassfelt.

Forslag 78

Stortinget ber regjeringen om å stressteste statens skatteinntekter ved nye utbygginger slik at felt som ikke er lønnsomme for staten i et 1,5-gradersscenario, ikke bygges ut.

Forslag 79

Stortinget ber regjeringen sørge for at informasjon om miljø og klima, inkludert vurdering av finansiell klimarisiko ved nye utbygginger, må offentliggjøres i tråd med retten til informasjon av Grunnloven § 112 andre ledd, Århuskonvensjonen og miljøinformasjonsloven.

Forslag 80

Stortinget ber regjeringen stanse videre planer om elektrifisering av Oscar Wisting-feltet med kraft fra land.

Forslag 81

Stortinget ber regjeringen ta initiativ til et samarbeid med EU og USA om et globalt moratorium mot oljeleting i Arktis.

Forslag 82

Stortinget ber regjeringen utrede og foreslå å innføre krav til at en del av den tildelte CO2-kompensasjonen til enkeltbedrifter skal utløse klimakutt gjennom CCS, elektrifisering eller redusert energiforbruk.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Kristelig Folkeparti:
Forslag 83

Stortinget ber regjeringen legge til grunn målet om at innen 2030 skal 55 pst. av de norske klimagassutslippene kuttes, målt mot 1990. Denne forpliktelsen gjelder hele økonomien, inklusive kvotepliktig sektor.

Forslag 84

Stortinget ber regjeringen etterspørre fra Energikommisjonen at de legger frem forslag til virkemidler i energipolitikken som er tilstrekkelige til å nå målet om 55 pst. utslippskutt sammenliknet med 1990-nivå innen 2030.

Forslag 85

Stortinget ber regjeringen om å konkretisere mandatet til energikommisjonen, slik at de for sitt arbeid legger til grunn målet om at innen 2030 skal 55 pst. av de norske klimagassutslippene kuttes, målt mot 1990. Denne forpliktelsen gjelder hele økonomien, inklusive kvotepliktig sektor.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti:
Forslag 86

Stortinget ber regjeringen utrede potensialet for å utnytte dyp geotermisk energi tilknyttet oljebrønner på norsk sokkel.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti:
Forslag 87

Stortinget ber regjeringen stille krav om elektrifisering av offshoreinstallasjoner gjennom mobile vindturbiner der det er egnet, for å komme raskt i gang med havvindutbyggingen.

Forslag 88

Stortinget ber regjeringen avklare regulatoriske forhold i petroleumsloven, havenergiloven og energiloven, slik at disse ikke er til hinder for etablering av havvind for direkte elektrifisering av petroleumsinstallasjoner.

Forslag fra Høyre:
Forslag 89

Stortinget ber regjeringen vurdere innretningen på prisområdene for strøm.

Forslag fra Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne:
Forslag 90

Stortinget ber regjeringen i en tilleggsavtale gi Enova ansvaret for etablering av et nasjonalt nettverk av fyllestasjoner med flytende biogass innen 2026.

Forslag 91

Stortinget ber regjeringen utrede og legge frem for Stortinget om det bør innføres reduksjonsplikt som alternativ til omsetningskravet for biodrivstoff for flytende drivstoff i transportsektoren.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre:
Forslag 92

Stortinget ber regjeringen fremme alternativer til kraft fra land i sin eierdialog med Equinor/Petoro, med særlig vekt på bruk av gass med karbonfangst og -lagring for stabil og sikker kraftforsyning.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne:
Forslag 93

Stortinget ber regjeringen ta initiativ til å sikre strømkunder med dårlig råd lavere prispåslag på leveringspliktig strøm.

Forslag 94

Stortinget ber regjeringen lovfeste at Statnett skal eie eventuelle hybridkabler, sammen med de tilknyttede lands TSOer.

Forslag 95

Stortinget ber regjeringen snarest utrede områder som er definert som særlig verdifulle og sårbare områder (SVO) i forvaltningsplanene for norske havområder, for marint vern etter naturmangfoldloven, og at det ikke igangsettes ny aktivitet i disse områdene innen de er utredet.

Forslag 96

Stortinget ber regjeringen fastsette et produksjonsmål for grønt hydrogen, og virkemidler for å legge til rette for dette målet, og komme tilbake til Stortinget senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2023.

Forslag 97

Stortinget ber regjeringen legge frem en nedtrappingsplan for vesentlig redusert energibruk i bygg til 2050. Planen må brytes ned på delsektorer, og for hver sektor settes en årlig nedtrappingsforpliktelse som også følges opp med tilpassede virkemidler.

Forslag 98

Stortinget ber regjeringen innføre krav til omsetning av avansert biodrivstoff for skipsfarten.

Forslag 99

Stortinget ber regjeringen legge til grunn i fremtidige konsesjonsbehandlinger at utbygging av vindkraft på land ikke skal føre til nedbygging av natur eller svekkelse av urfolks rettigheter.

Forslag 100

Stortinget ber regjeringen utrede en ordning med grunnrentebeskatning og naturressursbeskatning for vindkraftverk.

Forslag 101

Stortinget ber regjeringen endre prosessen for godkjennelse av konsekvensutredninger i kraftutbyggingssaker slik at det er Miljødirektoratet som godkjenner miljørapportene, ikke NVE.

Forslag 102

Stortinget ber regjeringen ikke åpne for behandling av nye vindkraftprosjekt i samiske tamreinområder før Fosen-dommen er fulgt opp og menneskerettighetsbruddet er brakt til opphør.

Forslag 103

Stortinget ber regjeringen oppdatere støyretningslinjene for vindkraft, tilpasset norske forhold.

Forslag 104

Stortinget ber regjeringen snarest sette i gang en uavhengig gransking av alle konfliktfylte vindkraftanlegg på land, både ferdig bygde og de som er under utbygging, for å se om regelverket, inkludert forskrift om konsekvensutredning og EU-regelverket om konsekvensutredning, er fulgt.

Forslag 105

Stortinget ber regjeringen gjennomgå praksisen med bruk av private støyavtaler ved vindkraftverk med tanke på om tiltakshierarkiet etter konsekvensutredningsforskriften er oppfylt, og vurdere å forby eller regulere bruken av slike avtaler.

Forslag 106

Stortinget ber regjeringen stoppe tildeling av nye lete- og utbyggingslisenser på norsk sokkel.

Forslag 107

Stortinget ber regjeringen etablere en oljekommisjon der myndigheter, arbeidstakerorganisasjoner, miljøorganisasjoner, forsknings- og kunnskapsmiljøer, samt næringsliv, samarbeider om en plan for å opprettholde sysselsetting og skape nye jobber samtidig som oljevirksomheten fases ut.

Forslag 108

Stortinget ber regjeringen sørge for at Miljødirektoratet får plikt til å vurdere alle PUD-søknader med hensyn til natur og klima og mulighet til å avslå utbygginger som ikke kan dokumentere at de er i tråd med klimamålene. Disse vurderingene må offentliggjøres.

Forslag 109

Stortinget ber om at det stilles utslippskrav frem mot 2030 som medfører at alt restavfall til forbrenning må forbrennes ved anlegg med CCS.

Forslag 110

Stortinget ber regjeringen om å innføre et moratorium for utvinning av havbunnsmineraler, og stoppe den planlagte åpningsprosessen for mineralvirksomhet på norsk sokkel.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Kristelig Folkeparti:
Forslag 111

Stortinget ber regjeringen utrede en økt grunnrenteskatt på superprofitt for kraftproduksjon og vurdere hvordan økt skatteinntekt kan gå til tilbakebetaling til husholdninger og næringsliv som sikrer fordeling og opprettholdelse av industri.

Forslag fra Fremskrittspartiet og Rødt:
Forslag 112

Stortinget ber regjeringen endre regelverket slik at kommunene og lokalbefolkningen får ha reell vetorett mot utbygging av vindkraft på land, gjennom bindende folkeavstemninger og kommunestyrevedtak.

Forslag fra Fremskrittspartiet og Venstre:
Forslag 113

Stortinget ber regjeringen sørge for like rammevilkår for produksjon av rent hydrogen og ren ammoniakk med naturgass på fastlandet i Norge ved at reglene for fastlandsindustrien skal gjelde for all slik produksjon.

Forslag 114

Stortinget ber regjeringen om å iverksette naturgassloven i samsvar med EU-direktiv 2009/73 for transport av naturgass til norsk fastlandsindustri slik at transport av gass til norsk fastlandsindustri anses som nedstrøms.

Forslag fra Fremskrittspartiet og Miljøpartiet De Grønne:
Forslag 115

Stortinget ber regjeringen melde Norge inn i det internasjonale samarbeidsprogrammet ITER som jobber med forskning på fusjonskraft.

Forslag 116

Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan Norge kan bidra til å støtte utvikling av trygg og moderne kjernekraft for å fortrenge fossil energi og redusere klimagassutslipp i andre land.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt:
Forslag 117

Stortinget ber regjeringen utrede et toprissystem for kjøp av strøm for husholdninger hvor et basisforbruk per måned har en fast pris, og hvor øvrig forbruk prises som markedet for øvrig eller på annen måte. Det må utredes ulike måter for å oppnå et slikt toprissystem og hva terskelen for et basisforbruk må være for likevel å oppnå tilstrekkelig energieffektivisering.

Forslag 118

Stortinget ber regjeringen i etterkant av energikommisjonens rapport, gjennomgå energiloven for å vurdere endringer som sørger for mer politisk styring og mindre markedsstyring av energifeltet.

Forslag 119

Stortinget ber regjeringen begynne arbeidet med å reversere Norges innlemming i EUs energiunion Acer.

Forslag 120

Stortinget ber regjeringen fatte endelig vedtak om å avvise søknaden om konsesjon til utenlandskabelen ‘NorthConnect’ mellom Norge og Storbritannia.

Forslag 121

Stortinget ber regjeringen, i arbeidet med gjennomgang og utredning av årets kraftsituasjon som er varslet i statsbudsjettet for 2023, utrede nye minstekrav til fyllingsgraden i vannmagasinene. Det bes om at ulike modeller vurderes med tanke på effekter for strømforsyning og vannmiljø.

Forslag 122

Stortinget ber regjeringen ikke fornye konsesjonene for eksisterende kabler til Storbritannia, Tyskland, Danmark og Nederland, for heller å igangsette forhandlinger om disse kablene mot slutten av inneværende konsesjonsperiode.

Forslag 123

Stortinget ber regjeringen fjerne søknadsplikten etter plan- og bygningsloven for montering av solenergianlegg på blokkbebyggelse.

Forslag 124

Stortinget ber regjeringen utrede krav om økt offentlig eierskap til vindkraft på land.

Forslag fra Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne:
Forslag 125

Stortinget ber regjeringen stille krav i offentlige anskaffelser til å sikre leie av kontorlokaler med energikarakter A der dette er mulig.

Forslag fra Rødt, Venstre og Kristelig Folkeparti:
Forslag 126

Stortinget ber regjeringen utsette økningen av nettselskapenes normandel fra 60 til 70 pst. til en helhetlig behandling av Strømnettutvalgets rapport.

Forslag 127

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en konkret tiltaksplan for å redusere klimagassutslippene fra olje- og gassproduksjonen med 50 pst. sammenlignet med 2005, innen 2030.

Forslag fra Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti:
Forslag 128

Stortinget ber regjeringen etablere et nasjonalt testsenter for batteriproduksjon.

Forslag fra Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti:
Forslag 129

Stortinget ber regjeringen legge fram alle EØS-relevante direktiver og direktiver relevante for Norges klimaavtale med EU uten opphold, og senest ett år etter endelig vedtak i EU.

Forslag 130

Stortinget ber regjeringen i en tilleggsavtale gi Enova ansvaret for etablering av 30 offentlig tilgjengelige fyllestasjoner for hydrogen innen 2026.

Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 131

Stortinget ber regjeringen utrede alternativer til finansiering av nettetableringer hvor et av alternativene skal være forslag til statlig forskuttering med etterfølgende tilknytningsavgift.

Forslag 132

Stortinget ber regjeringen utrede alternativer for rekkefølge på rett til nettilgang.

Forslag 133

Stortinget ber regjeringen sørge for at NVE øker kapasiteten og gjennomfører rask og smidig saksbehandling av vannkraftverksøknader for å kunne øke kraftproduksjonen i årene framover.

Forslag 134

Stortinget ber regjeringen etablere utlyse periodiske konsesjonsrunder med første runde senest innen utgangen av 2022.

Forslag 135

Stortinget ber regjeringen legge til rette for økt petroleumsaktivitet i Barentshavet, med en eksportløsning for naturgass.

Forslag 136

Stortinget ber regjeringen konsekvensutrede Lofoten, Vesterålen og Senja for åpning av olje- og gassproduksjon.

Forslag 137

Stortinget ber regjeringen fortsatt stimulere til økt nisje- og haleproduksjon for å øke utvinningsgraden på felt.

Forslag 138

Stortinget ber regjeringen om å styrke tilgangen til petroleumsrettede utdanninger.

Forslag 139

Stortinget ber regjeringen om å tilrettelegge for et nasjonalt CO2-fond for næringen basert på inntektene fra CO2-avgiften. Inntekter fra norske rederier som følge av EUs kvotehandelssystem skal også tilføres et slikt fond.

Forslag 140

Stortinget ber regjeringen legge til rette for at Norge tar en aktiv rolle og forsker på trygg kjernekraft med vekt på thorium, og bidra til at verden kan realisere små kjernekraftverk som kan gjøre flere land selvforsynt med strøm.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 141

Stortinget ber regjeringen utrede og opprette en statlig enhet som har til formål å kjøpe kraft direkte fra produsentene for å videreselge den i langtidskontrakter til husholdninger og næringsliv.

Forslag 142

Stortinget ber regjeringen ikke fremme forslag i forbindelse med en eventuell innlemmelse av fjerde energimarkedspakke som medfører at vi avstår mer suverenitet på energifeltet til EU.

Forslag 143

Stortinget ber regjeringen utvikle havvind på norsk sokkel der hybridkabler kun kan benyttes dersom de bidrar til netto kraftflyt til Norge og en lavere pris for norske forbrukere.

Forslag 144

Stortinget ber regjeringen sikre at Statnett får hele flaskehalsinntektene, delt med de tilknyttede lands TSOer.

Forslag 145

Stortinget ber regjeringen legge til grunn at Statnett skal stå som motpart for differansekontrakten fra staten sin side, og bes utrede hvordan dette best kan gjøres.

Forslag fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne:
Forslag 146

Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet 2023 øke bevilgningene til energitiltak i husholdningene til minst 1 mrd. kroner.

Forslag 147

Stortinget ber regjeringen innføre en omstillingsavgift på all olje- og gassproduksjon, som blant annet skal brukes til utvikling av mer fornybar energi.

Forslag fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne:
Forslag 148

Stortinget ber regjeringen om at finansiering av energitiltak rettet mot husholdninger med lav inntekt gjennom Husbanken ikke skal tas fra Enovas bevilgninger, men finansieres med egne, øremerkede midler.

Forslag 149

Stortinget ber regjeringen utarbeide et tilpasset konsesjonsforløp for nærvind, mindre vindkraftprosjekter på allerede etablerte industriområder eller i andre utbygde områder, slik at de raskere kan etableres. I den forbindelse ber Stortinget regjeringen vurdere om dette skal legges inn som en forenklet prosess under energiloven og plan- og bygningsloven.

Forslag 150

Stortinget ber regjeringen ta initiativ til et samarbeid med EU og Storbritannia om en felles energiavtale med mål om raskere omstilling og økt utveksling av fornybar energi mellom Norge og Europa.

Forslag fra Rødt:
Forslag 151

Stortinget ber regjeringen ikke fremme forslag om å innlemme Norge i fjerde energimarkedspakke.

Forslag 152

Stortinget ber regjeringen framover legge fram alle konsesjonssøknader om nye kraftledninger på transmisjonsnettet som binder sammen ulike prisområder, eller oppgradering av eksisterende kraftledninger på transmisjonsnettet som binder sammen ulike prisområder til økt spenning, for Stortinget.

Forslag 153

Stortinget ber regjeringen legge fram forslag som åpner for at en andel av SPU kan brukes som et nasjonalt industrifond for klima som gjør strategiske investeringer i hjemlig industriproduksjon, med formål om å sikre teknologisk utvikling, økt eksport av varer, flere industriarbeidsplasser, økt verdiskaping og mer videreforedling i Norge, på måter som også sikrer at utslipp kuttes.

Forslag fra Miljøpartiet De Grønne:
Forslag 154

Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for en differensiert produksjonsavgift på vindkraft der vindkraftutbygginger som fører til betydelige naturinngrep ilegges en avgift som tilfaller staten, mens vindkraftutbygging som ikke fører til nye naturinngrep tilfaller kommunene.

Forslag 155

Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for en differensiert produksjonsavgift på vindkraft der vindkraftutbygginger som fører til betydelige naturinngrep ilegges en høyere avgift enn vindkraftutbygginger med lave naturkonsekvenser.

Forslag 156

Stortinget ber regjeringen om at eksisterende olje- og gassinstallasjoner elektrifiseres ved hjelp av havvind, eller andre utslippsfrie løsninger på sokkelen, og at behovet for stabil kraft løses med batteri, hydrogen, CCS eller annen utslippsfri teknologi.

Forslag fra Kristelig Folkeparti:
Forslag 157

Stortinget ber regjeringen ha Parisavtalen og lov om klimamål, samt hensynet til klimarisikoen for norsk økonomi, som rammer for videreutviklingen av norsk petroleumsvirksomhet og begrense fremtidige lisenstildelinger til utvidelser eller forlengelse av allerede eksisterende produksjon i modne områder.