Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Rune Støstad, Siri Gåsemyr Staalesen, Terje Sørvik og lederen Lene Vågslid, fra Høyre, Mudassar Kapur, Anne Kristine Linnestad og Mari Holm Lønseth, fra Senterpartiet, Heidi Greni, Kathrine Kleveland og Kari Mette Prestrud, fra Fremskrittspartiet, Helge André Njåstad og Erlend Wiborg, fra Sosialistisk Venstreparti, Grete Wold, og fra Rødt, Tobias Drevland Lund, viser til representantforslaget fremmet av representantene Erlend Wiborg og Sylvi Listhaug, og statsrådens vurderinger gitt i brev av 19. mai 2022.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser til at Hurdalsplattformen slår fast at Norge skal vise solidaritet med og ta vår del av ansvaret for mennesker på flukt. Flertallet viser til at Norge hittil i år har tatt imot over 31 000 asylsøkere, i tillegg til inneværende års kvote på 3 000 kvoteflyktninger.

Flertallet viser videre til svarbrev fra Justis- og beredskapsdepartementet av 19. mai 2022, hvor det fremgår at regjeringen ikke ønsker å stanse mottak av kvoteflyktninger. Flertallet støtter regjeringens vurdering og mener Norge bør fortsette å prioritere kvoteflyktninger gjennom FN fordi dette er den tryggeste og mest rettferdige ordningen for mottak av mennesker med behov for beskyttelse. Flertallet mener videre at nivået på kvoteflyktninger må sees i sammenheng med nivået på ordinære asylankomster.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det ved utgangen av 2021 var 89,3 millioner mennesker på flukt i verden. Disse medlemmer mener at flyktningsituasjonen i verden best løses gjennom internasjonalt samarbeid og konvensjoner, og ved at alle land tar del i byrdefordelingen. Det er flere store humanitære katastrofer og konflikter i verden som krever oppmerksomhet og bistand fra verdenssamfunnet. Norge skal stille opp for disse. Disse medlemmer viser videre til at Norge over år har tatt et stort ansvar ved å ta imot et høyt antall kvoteflyktninger per innbygger. Disse medlemmer mener antall kvoteflyktninger må ses i sammenheng med asyl- og flyktningankomster for øvrig. Samtidig mener disse medlemmer at det ikke vil være hensiktsmessig å kategorisk stanse mottak av kvoteflyktninger så lenge krigen i Ukraina pågår. Det er uoversiktlig hvor lenge krigen vil vare og på hvilken måte den vil påvirke Norge og landets evne til å ta imot flyktninger. Disse medlemmer mener antall kvoteflyktninger bør vurderes fra år til år, og henviser til behandling av regjeringens forslag til statsbudsjett.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til den ekstraordinære flyktningsituasjonen i våre nærområder, som er en direkte følge av krigen i Ukraina. Disse medlemmer mener det er naturlig at Norge tar sin del av ansvaret med å ivareta disse flyktningene, dette er det bred politisk enighet om. Slik disse medlemmer ser det, er det da imidlertid naturlig å se på den effekten dette har på helheten for å sikre en bærekraftig asyl- og innvandringspolitikk.

Disse medlemmer mener dette har en klar side både mot den økonomiske belastningen som påføres det norske samfunnet med en så stor flyktningstrøm som landet nå opplever, og en klar side mot hvor mange flyktninger det er praktisk mulig for det norske samfunnet å ivareta og integrere. Det er, slik disse medlemmer ser det, nødvendig å innføre en midlertidig stans i Norges mottak av kvoteflyktninger til den uoversiktlige og uavklarte konflikten i Ukraina, med tilhørende tilstrømning av flyktninger, er avklart. Disse medlemmer mener flyktninger som ikke er ukrainske, nå må hjelpes i sine nærområder, ikke hentes til Norge.

Disse medlemmer viser til argumentasjonen i representantforslaget og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen stanse mottak av kvoteflyktninger så lenge konflikten i Ukraina vedvarer, slik at all ledig kapasitet brukes til å ta imot og hjelpe ukrainske flyktninger.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt legger til grunn at det er rekordmange mennesker som er på flukt i verden. Norge har ressurser, plass og behov for arbeidskraft i fremtiden, og det vil være et svik mot alle de som nå sitter i overfylte leire rundt i verden, om Norge ytterligere reduserer antallet kvoteflyktninger. Disse medlemmer viser til at regjeringen i Hurdalsplattformen understreker at

«Norge skal vise solidaritet med og ta vår del av ansvaret for mennesker på flukt.»

FN har bedt Norge om å ta imot 5 000 kvoteflyktninger, mens brede forlik til nå har gitt et antall på 3 000, og det er i forslag til statsbudsjett for 2023 foreslått å redusere dette ytterligere. Disse medlemmer vil derfor vise til statsråd Emilie Enger Mehls brev til saken, der hun skriver:

«Vi skal også fortsette å prioritere å ta imot kvoteflyktninger gjennom FNs høykommisær for flyktninger.»

Disse medlemmer registrerer en stor vilje i kommunene til å ta imot flyktninger, og det er vist ved at man har tatt imot mange tusen fra krigen i Ukraina. Det vil selv med det antall FN ber oss om, ikke være uoverkommelig å hjelpe også noen fra andre konflikter. I krevende tider må vi vise solidaritet og medmenneskelighet ved å dele våre muligheter, noe som også medfører økt stabilitet i verdenssituasjonen. Disse medlemmer støtter derfor høringsinstansene som er helt tydelige på at man ikke støtter forslaget.