Kommunal- og distriktsdepartementet legger i proposisjonen frem forslag til en ny lov om kommunenes ansvar på det boligsosiale feltet.

Det pekes i proposisjonen på at bolig er et grunnleggende velferdsgode, og at boligpolitikken er en sentral del av statens velferdspolitikk. Trygge og gode boforhold er viktig blant annet for å bekjempe fattigdom og sikre gode oppvekstsvilkår for barn og unge. Det boligsosiale feltet favner bredt og er tverrsektorielt, men lovforankringen av kommunens oppgaver er svak. Regjeringen mener at dagens regelverk ikke er egnet til å realisere det nasjonale målet om at alle skal bo trygt og godt, og at en ny lov vil bidra til et nødvendig løft på det boligsosiale feltet.

Forslaget til ny lov i proposisjonen viderefører plikter kommunen har i dag gjennom medvirkningsansvaret i sosialtjenesteloven § 15 og helse- og omsorgstjenesteloven § 3-7, men presiserer og til dels skjerper ansvaret. De skjerpede kravene gjelder plikten til å ta boligsosiale hensyn i planleggingen, samt innføring av noe strengere krav til saksbehandlingen.

Det vises i proposisjonen til at formålet med lovforslaget er å få et klarere og mer samlet regelverk på det boligsosiale feltet, som igjen kan gi en høyere måloppnåelse i det boligsosiale arbeidet. Et klarere regelverk på det boligsosiale feltet vil kunne bidra til at flere vanskeligstilte får nødvendig hjelp, og at nivået på den boligsosiale bistanden blir mer likeverdig mellom kommuner. Formålsbestemmelsen konkretiserer dette ved å fremheve at loven skal forebygge boligsosiale utfordringer, og at de som ikke selv klarer å skaffe seg og beholde en egnet bolig, skal få hjelp.

For å forebygge boligsosiale utfordringer foreslår departementet i proposisjonen å presisere kommunens ansvar for organisering og samordning og å pålegge kommunen å ta boligsosiale hensyn i planlegging. Departementet foreslår også å presisere at kommunen skal samarbeide med andre offentlige aktører som kan bidra i arbeidet for vanskeligstilte på boligmarkedet. Departementet foreslår en plikt for kommunen til å ha en oversikt over behovet for ordinære og tilpassede boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet, og at denne oversikten skal inngå som grunnlag for arbeid med kommunens planstrategi. Departementet foreslår også å lovfeste at kommunen skal fastsette overordnede mål og strategier for det boligsosiale arbeidet i kommuneplanen.

For å hjelpe dem som ikke selv klarer å skaffe seg eller beholde en egnet bolig, foreslår departementet en bestemmelse som presiserer at kommunen skal gi individuelt tilpasset bistand til de som er vanskeligstilte på boligmarkedet. Dette er i dag en del av de individuelle bistandsoppgavene som følger av medvirkningsansvaret i helse- og omsorgstjenesteloven § 3-7 og sosialtjenesteloven § 15. Regjeringen er opptatt av å sikre kommunene handlefrihet til å bestemme innretningen på bistanden i det enkelte tilfelle. Det er derfor presisert i forslaget at kommunen etter eget skjønn vurderer hvilken bistand som gis. Samtidig er det viktig at den som er vanskeligstilt på boligmarkedet, kan ha innflytelse på det tilbudet han eller hun har behov for. Prinsippet om brukermedvirkning, som i dag er lovfestet både i sosialtjenesteloven og i helse- og omsorgstjenesteloven, foreslås videreført. Kommunen skal etter forslaget fatte enkeltvedtak når den avgjør om personer som ber om bistand, oppfyller vilkårene for å få individuelt tilpasset bistand. For å sikre at brukeren får god informasjon om hvilken hjelp han eller hun kan få, foreslås det at hovedinnholdet i bistanden skal fremgå av vedtaket. Departementet foreslår at statsforvalteren skal være klageinstans, slik statsforvalteren allerede er på tilgrensende velferdsområder.

For å utføre sine oppgaver etter lovforslaget som fremmes i denne proposisjonen, må kommunen behandle personopplysninger. For å sikre at kravene i personvernforordningen er oppfylt, foreslår departementet en uttrykkelig hjemmel for kommunens behandling av personopplysninger. Hjemmelen gir kommunen rett til å behandle personopplysninger når det er nødvendig for å utføre oppgaver etter loven, og adgang for statsforvalteren til å behandle personopplysninger i forbindelse med behandling av eventuelle klager over kommunens vedtak.

Kommunene har behov for å bruke personopplysninger til utarbeidelse av statistikk og analyser for å støtte opp under sitt boligsosiale arbeid. Departementet foreslår derfor å presisere at de personopplysningene kommunene behandler når de utfører oppgaver etter loven, kan brukes til statistiske og analytiske formål.

Det vises i proposisjonen til at det uten opplysninger om den som ber om bistand, ikke vil være mulig for kommunene å utføre de lovpålagte pliktene som foreslås i proposisjonen. Proposisjonen inneholder derfor en generell hjemmel for kommunen til å innhente opplysninger når det er nødvendig for å utføre oppgaver etter loven. Taushetsplikt hos det organet som blir bedt om å gi opplysninger, går imidlertid foran den generelle opplysningsplikten som foreslås i denne proposisjonen. Noen taushetsbelagte opplysninger står imidlertid i en særstilling. Departementet mener at det å gi kommunene tilgang til taushetsbelagte opplysninger i Folkeregisteret og hos skattemyndighetene er helt nødvendig, og dessuten forholdsmessig, sammenlignet med de ulempene en slik tilgang eventuelt kan tenkes å medføre for enkeltpersoner. I proposisjonen foreslås det derfor spesifikke hjemler for kommunen til å innhente taushetsbelagte opplysninger fra Folkeregisteret og skattemyndighetene. Dette vil gi kommunen rett til å kreve opplysninger om blant annet inntekt, formue og foreldreansvar.

Medvirkningsansvaret som er fastsatt for kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen i sosialtjenesteloven, skal gjelde som i dag. Departementet foreslår en endring i ordlyden i sosialtjenesteloven § 15, slik at dette kommer tydelig frem. Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-7 foreslås opphevet, da den nye loven vil erstatte medvirkningsansvaret etter denne bestemmelsen.

I proposisjonens pkt. 2 gis en omtale av bakgrunnen for lovforslaget. Det vises til behovet for styrket lovforankring på det boligsosiale feltet, det pekes på oppfølgingen av bærekraftsmålene, og det pekes på tiltak som kan hindre diskriminering. I det samme punktet omtales to anmodningsvedtak fra 2020–2021 om botilbud og boforhold. Det vises videre til at forslaget om en ny lov om kommunenes ansvar på det boligsosiale feltet har vært sendt på høring, med en tilleggshøring om hjemler for behandling av personopplysninger.

I proposisjonens pkt. 3 gis en omtale av det boligsosiale feltet, om utviklingen av den boligsosiale politikken, om boligsosialt arbeid og om offentlige aktørers roller og ansvar.

I proposisjonens punkt 4 gis en omtale av menneskerettslige forpliktelser som knytter seg til retten til bolig. Det gis en omtale av FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, om FN-konvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne, FNs barnekonvensjon og Den reviderte europeiske sosialpakt.

I proposisjonens pkt. 5 gis en omtale av gjeldende rett. Sosialtjenesteloven og midlertidig botilbud og varige botilbud omtales, og helse- og omsorgstjenesteloven og bolig tilrettelagt for heldøgns tjenester og varige tilbud omtales.

I proposisjonens pkt. 6 gis en omtale av forslaget om en egen lov på det boligsosiale området, og departementet konstaterer at det er bred støtte til å innføre en lov om kommunenes ansvar på det boligsosiale området.

I proposisjonens pkt. 7 omtales lovens formål.

I proposisjonens pkt. 8 gis en omtale av virkeområde og ansvarlig kommune.

I proposisjonens pkt. 9 gis en omtale av definisjonen av «vanskeligstilt på boligmarkedet».

I proposisjonens pkt. 10 gis en omtale av kommunens ansvar knyttet til organisering og planlegging. I punktet omtales kommunens samordnings- og samarbeidsplikt, kommunens oversikt over boligbehovet og boligsosiale hensyn i planarbeidet.

I proposisjonens pkt. 11 gis en omtale av kommunens plikt til å gi bistand til vanskeligstilte på boligmarkedet. I punktet omtales rekkevidden av bestemmelsen, nærmere om kommunens bistandsplikt, eksempler på bistand, tilpasset bolig, brukermedvirkning og krav til forsvarlighet.

I proposisjonens pkt. 12, 13 og 14 gis en omtale av saksbehandling, klage og tilsyn.

I proposisjonens pkt. 15 omtales behandling av personopplysninger.

I proposisjonens pkt. 16 gis en omtale av innhenting av opplysninger.

I proposisjonens pkt. 17 gis en omtale av taushetsbelagte opplysninger i Folkeregisteret og hos skattemyndighetene.

I proposisjonens pkt. 18 gis en omtale av endringer i andre lover, herunder sosialtjenesteloven, helse- og omsorgstjenesteloven og krisesenterloven.

I proposisjonens pkt. 19 gis en omtale av økonomiske og administrative konsekvenser. Det gis en omtale av konsekvenser for ulike aktører, av kostnader og gevinster og av gjennomføring og oppfølging.

I proposisjonens pkt. 20 finnes merknader til de enkelte bestemmelsene.

Når det gjelder ikrafttredelse, fremgår det av proposisjonen at kommunene må få en viss tid til å forberede seg på de oppgavene loven pålegger dem å utføre.