Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om representantforslag om en tillitsreform i Arbeidstilsynet

Dette dokument

Til Stortinget

Bakgrunn

I dokumentet fremmes følgende forslag:

  • «1. Stortinget ber regjeringen starte arbeidet med en tillitsreform i Arbeidstilsynet, med mål om å avvikle unødvendig måling og kontroll og sikre økt medbestemmelse og medvirkning fra de ansatte.

  • 2. Stortinget ber regjeringen gjennomgå og vurdere Arbeidstilsynets hjemler for tilsyn, informasjonstilgang og sanksjonsmuligheter etter arbeidsmiljøloven.

  • 3. Stortinget ber regjeringen komme tilbake i forslag til statsbudsjett for 2024 med en opptrappingsplan for å øke antall inspektørstillinger i Arbeidstilsynet.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Komiteens behandling

Komiteen ba i brev av 15. desember 2022 om statsrådens vurdering av forslaget. Statsrådens svarbrev av 17. januar 2023 følger vedlagt.

Som ledd i komiteens behandling av representantforslaget ble det åpnet for å komme med skriftlig innspill. Komiteen mottok tre skriftlige innspill.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tuva Moflag, Runar Sjåstad, Trine Lise Sundnes og Torbjørn Vereide, fra Høyre, Henrik Asheim, Anna Molberg og Aleksander Stokkebø, fra Senterpartiet, Eivind Drivenes og Per Olaf Lundteigen, fra Fremskrittspartiet, Dagfinn Henrik Olsen og Gisle Meininger Saudland, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Kirsti Bergstø, og fra Rødt, Mímir Kristjánsson, viser til at Representantforslag 70 S (2022–2023) handler om en tillitsreform i Arbeidstilsynet, en gjennomgang av hjemler for tilsyn, informasjonstilgang og sanksjonsmuligheter og en opptrappingsplan for å øke antall inspektørstillinger.

Komiteen viser til at arbeids- og inkluderingsministeren i sitt svarbrev til komiteen av 17. januar 2023 skriver at tillitsreformen er et av regjeringens viktigste prosjekter. Videre skriver statsråden at Arbeidstilsynets rapportering av resultater og måloppnåelse er et viktig grunnlag for læring og forbedring, men at statsråden er enig i at uhensiktsmessig rapportering må unngås, og at departementet derfor er opptatt av å ha balanse mellom ulike rapporteringskrav og behov for tilstrekkelig informasjon om Arbeidstilsynets innsats. Statsråden viser også til rådet for Arbeidstilsynet, et trepartssamarbeid der hovedorganisasjonene bidrar med faglige innspill til etatens planer og aktiviteter. Statsråden tar sikte på en bred gjennomgang av Arbeidstilsynets hjemler. Når det gjelder bevilgninger til flere inspektørstillinger, viser statsråden til regjeringens årlige ordinære budsjettprosesser. Komiteen viser til at det har kommet tre skriftlige innspill. Norsk Tjenestemannslag, som organiserer ansatte i Arbeidstilsynet, og Juridisk rådgivning for kvinner støtter forslaget, mens Næringslivets Hovedorganisasjon støtter det ikke.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at tillitsreformen skal resultere i at offentlig ansatte blir gitt tillit til at de vil utøve sitt virke på best mulig måte gitt de overordnede målene i virksomheten. Tillitsreformen skal gi offentlig ansatte økt myndighet, mer handlingsrom og mer faglig frihet og medbestemmelse. Arbeidstilsynet skal prioritere kvalitet i sine arbeidsprosesser, slik at Arbeidstilsynets beslutningsgrunnlag er kunnskapsbasert. Medbestemmelse gjennom involvering av ansatte og bruk av deres kompetanse på ulike nivåer i organisasjonen bidrar til å nå etatens målsettinger. Virksomhetsplaner drøftes med tillitsvalgte før de besluttes. Hovedorganisasjonene bidrar med faglige innspill på arbeidsmiljøfeltet til etatens planer og aktiviteter gjennom rådet for Arbeidstilsynet. Statsråden viser videre i sitt svar til at det tas sikte på en bred gjennomgang av Arbeidstilsynets hjemmelsapparat, og vil i den sammenheng vurdere både grunnlaget for tilsyn, tilgangen til informasjon og sanksjonene. ABE-reformen er ikke videreført i 2022 og 2023, og Arbeidstilsynet er styrket med 60 mill. kroner. Bevilgninger i statsbudsjettet for 2024 vil håndteres i kommende budsjettprosesser.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til tidligere saker behandlet i arbeids- og sosialkomiteen der Arbeidstilsynets øvre gebyrgrense ble økt. Dette vedtaket var riktig for å styrke Arbeidstilsynets sanksjonsmuligheter.

Disse medlemmer viser også til opprettelse av a-krimsentrene, og utvidelsen av disse under regjeringen Solberg. Disse medlemmer mener at tverrfaglig samarbeid for å bekjempe arbeidslivskriminalitet er viktig. Det har de seneste årene blitt opprettet flere sentre, og sist ut var sentret i Alta. A-krimsentrene er nå landsdekkende. Både avdekking av kriminalitet og rettsforfølgelse av de groveste bruddene er viktig.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er opptatt av at organiseringen av Arbeidstilsynet er mest mulig effektiv. Disse medlemmer tror at større enheter med flere fagetater er bra for å styrke Arbeidstilsynets rolle og mandat.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen iverksette en gjennomgang av Arbeidstilsynet for å vurdere hensiktsmessig organisering, ressurser, funksjoner og kompetanse.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget, senest i revidert nasjonalbudsjett for 2023, med forslag om å etablere flere a-krimsentre der man samlokaliserer Arbeidstilsynet, Nav, politiet og Skatteetaten for å avdekke arbeidslivskriminalitet mer effektivt.»

Tillitsreform i Arbeidstilsynet

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at hovedtillitsvalgt i NTL Arbeidstilsynet allerede i 2018 advarte mot ABE-reformens negative konsekvenser for norsk arbeidsliv og hvordan Arbeidstilsynet ikke tålte flere kutt gjennom reformen. Ifølge tillitsvalgte førte kuttene til at etaten måtte nedprioritere viktige oppgaver, som for eksempel å forebygge ulykker, sykdom og uførhet. Disse medlemmer viser til at Arbeidstilsynet de siste årene har fått flere oppgaver og større ansvar, men er samtidig blitt presset på tid, penger og folk. Samtidig som kutt gjennom ABE-reformen må erstattes av økte ressurser, må tilsynet styres i tråd med målet om tillit og økt medbestemmelse for å kunne bruke ressursene effektivt. Stram målstyring og bestiller–utfører-modeller står i skarp kontrast til et slikt mål. Disse medlemmer mener at økt tillit vil fremme – mens økt grad av måling og kontroll av de ansatte vil hemme – Arbeidstilsynets samfunnsoppdrag. Fremfor systemer som kontrollerer de ansatte, slik som antall vedtak, bør oppmerksomheten heller rettes mot at samfunnsoppdraget til Arbeidstilsynet løses på en god måte. Disse medlemmer mener at det altfor ofte rapporteres på en lang rekke detaljer i offentlig sektor, ofte pålagt av forskjellige styringsnivåer. Det ender med at det som måles, blir det viktige, i stedet for at det viktige måles. Disse medlemmer viser til skriftlig innspill fra Norsk Tjenestemannslag (NTL), som organiserer ansatte i Arbeidstilsynet:

«Som følge av omorganiseringen i 2020 gikk tilsynet fra en geografisk organisering til en nasjonal linjeorganisering hvor tilsyn i større grad enn tidligere blir styrt fra sentralt hold. Det siste året har virksomhetens ledelse på samme tid innført mer omfattende kontroll- og overvåkning knyttet til inspektørenes arbeidsutførelse i det daglige gjennom innføring av virksomhetsstyringssystemet Hypergene. Denne utviklingen går på tvers av Hurdalsplattformens målsetninger knyttet til en tillitsreform i det offentlige. NTL frykter at en økt sentralisering knyttet til vurdering av tilsynsobjekter kombinert med økt styring av den enkelte inspektørs arbeidsutførelse vil føre til at den enkelte inspektør i mindre grad enn det som er ønskelig kan foreta selvstendige faglige vurderinger.»

Disse medlemmer mener at arbeidet med en tillitsreform i Arbeidstilsynet må bygge på respekt for faglige vurderinger, aktiv medbestemmelse for de ansatte, tilstedeværende lederskap og kvalitativ gjennomgang av resultat. Medbestemmelsesordninger er et sentralt verktøy for å sikre samarbeid mellom ledelse og ansatte og bidrar til at ansattes kompetanse legges til grunn i styring og organisering av arbeid.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen starte arbeidet med en tillitsreform i Arbeidstilsynet, med mål om å avvikle unødvendig måling og kontroll og sikre økt medbestemmelse og medvirkning fra de ansatte.»

Hjemler for tilsyn

Komiteen mener at arbeidslivskriminalitet er dynamisk og tilpasser seg lovverk og metoder myndighetene bruker for å stanse slik kriminalitet. Derfor er det ekstra viktig at Arbeidstilsynet og andre som kontrollerer arbeidslivet, har nødvendige hjemler som er effektive overfor de metodene som de kriminelle benytter for å unngå å bli tatt og straffet.

Hovedtillitsvalgt for NTL i Arbeidstilsynet, Vivian Mikalsen, sa til NRK 16. januar 2023 at de har to krav som ville gjort jobben til inspektørene enklere: en klar hjemmel for å ta beslag i dokumenter som firmaer ikke vil vise frem under kontroller, og adgang til å hente informasjon fra flere aktører.

Mikalsen sa følgende:

«I dag er vi i stor grad avhengig av informasjon fra firmaene som kontrolleres. Jobben vår hadde blitt enklere om vi kunne hente informasjon fra tredjepart.»

En tredjepart kan være utleiere, kunder, forsikringsselskap, banker, regnskapsførere, app-leverandører og flåtestyringsverktøy i transportbransjen, ifølge Mikalsen. Det er en rekke eksempler på at bedrifter Arbeidstilsynet har kontrollert og mistenkt at bryter arbeidsmiljøloven, bruker veldig lang tid på å sende, eller forfalsker, dokumentasjon Arbeidstilsynet har bedt om.

Komiteen fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede forslag om en hjemmel for å ta beslag i relevante dokumenter som firmaer ikke vil vise frem under Arbeidstilsynets kontroller, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

«Stortinget ber regjeringen utrede forslag som sikrer Arbeidstilsynet adgang til å hente informasjon fra flere aktører, en såkalt tredjepart, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser til at Arbeidstilsynet etter arbeidsmiljøloven § 18-5 kan kreve at virksomheter som er underlagt tilsyn, fremlegger opplysninger for Arbeidstilsynet. Flertallet viser til at å anmode om fremleggelse ikke er tilstrekkelig når tilsynsobjektene kan tilbakeholde informasjon. Flertallet viser til at fremleggelse av fiktiv dokumentasjon er en av Arbeidstilsynets største utfordringer. Arbeidstilsynet mangler hjemmel for å beslaglegge dokumenter i forbindelse med tilsyn. Videre har Arbeidstilsynet et behov for å kontrollere de opplysninger som fremlegges av virksomheter underlagt tilsyn, gjennom innhenting av opplysninger fra en tredjepart. Flertallet viser til at Arbeidstilsynet ikke har hjemmel for slik innhenting av informasjon, noe som gjør det krevende å ettergå fremlagt dokumentasjon eller sannsynliggjøre brudd der virksomheten ikke fremlegger noe informasjon. Flertallet viser til at Arbeidstilsynet etter arbeidsmiljøloven § 18-8 kan stanse arbeid ved overhengende fare for liv og helse samt bruke stans som pressmiddel for å få påleggene gjennomført. Dersom virksomheten bryter pålegg om stans, kan Arbeidstilsynet gi overtredelsesgebyr. Flertallet viser til at gebyret vil utstedes en god stund etter at bruddet er dokumentert. Arbeidstilsynet kan kontakte politiet for bistand dersom arbeid som er stanset, fortsetter. Arbeidstilsynet har ikke hjemmel for å bortvise arbeiderne og fysisk avslutte arbeidet som pågår, til tross for overhengende fare for liv og helse. Arbeidstilsynet treffer jevnlig arbeidstakere som ikke er innregistrert i Aa-registeret. Det tar tid før nyregistrerte arbeidstakere dukker opp i Aa-registeret, og flertallet mener at det ikke er et pålitelig system for å verifisere at arbeidstakere er korrekt registrert. Dersom Arbeidstilsynet påtreffer uregistrerte arbeidstakere, er det usikkert om de nylig er registrert. Flertallet viser til skriftlig innspill fra NTL:

«Det er avgjørende at tilsynet får mulighet til å sikre informasjon og innhente opplysninger fra tredjepart, tilstrekkelige hjemler i forbindelse med pålegg om stans og mulighet for å kunne benytte et oppdatert Aa-register. Gjennomgangen av den samlede hjemmelbruken bør være helhetlig.»

Komiteen mener at det er behov for å utrede hvorvidt Arbeidstilsynet bør få hjemmel for innhenting av dokumentasjon fra tredjepart og hjemmel for å håndheve vedtak om stans. I tillegg bør det utredes hvorvidt det bør innføres et krav om registrering i Aa-registeret før arbeidstakerne igangsetter arbeidet, og om Arbeidstilsynet kan stanse og sanksjonere mot arbeid med uregistrerte arbeidstakere.

Komiteen fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå og vurdere Arbeidstilsynets hjemler for tilsyn, informasjonstilgang og sanksjonsmuligheter etter arbeidsmiljøloven.»

Inspektørstillinger

Komiteens medlemmer fra Høyre er opptatt av at Arbeidstilsynet skal få mer ressurser til inspektører og arbeidet mot arbeidslivskriminaliteten. I Høyres alternative statsbudsjett for 2023 satte man derfor av mer penger enn dagens flertall til Arbeidstilsynet, slik at de kan kontrollere og sanksjonere mot flere.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at det i tildelingsbrevet fra departementet til Arbeidstilsynet kreves mer synlighet og flere overtredelsesgebyrer. Det er en klar forventning om at synlighet er synonymt med flere tilsyn. Disse medlemmer viser til at det i samfunnet forventes at Arbeidstilsynet er den etaten som skal håndtere og ettergå alt fra usikret arbeid i høyden til tung arbeidslivskriminalitet. Disse medlemmer viser til at Arbeidstilsynet i dag har 290 ansatte som har hatt fem tilsyn eller flere. Tilsynene må i tillegg ha en kvalitet som gjør at overtredelsesgebyrer kan skrives, med de beviskrav som foreligger for forvaltningsmessig reaksjon. Det fokuseres i tillegg på at antall anmeldelser skal økes, uten hverken å vektlegge at politiet ikke har kapasitet til å følge opp anmeldelsene, eller vurdere hvor ressurskrevende det er for Arbeidstilsynet å innhente tilstrekkelig dokumentasjon til å underbygge at lovbrudd er begått, med de skyldkravene og beviskravene som foreligger i straffesaker. Disse medlemmer viser til skriftlig innspill fra NTL:

«Antallet inspektører har falt samtidig som arbeidslivet har blitt påvirket av økt arbeidsinnvandring, vekst i underregulerte bransjer og en økning i bruk av selvstendige oppdragstakere og økt arbeidskriminalitet. Tilsynsaktiviteten har falt samtidig som den økte aktivitet knyttet til bekjempelse av arbeidskriminalitet har ført til at kontrollinnsatsen overfor delene av arbeidslivet som ikke faller inn under satsningsområdene a-krim og sosial dumping har blitt nedprioritert.»

Gitt den samlede oppgaveporteføljen er Arbeidstilsynet betydelig underfinansiert til å kunne løse sitt pålagte samfunnsoppdrag etter arbeidsmiljøloven § 18-1.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake i forslag til statsbudsjett for 2024 med en opptrappingsplan for å øke antall inspektørstillinger i Arbeidstilsynet.»

Forslag fra mindretall

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt:
Forslag 1

Stortinget ber regjeringen starte arbeidet med en tillitsreform i Arbeidstilsynet, med mål om å avvikle unødvendig måling og kontroll og sikre økt medbestemmelse og medvirkning fra de ansatte.

Forslag 2

Stortinget ber regjeringen komme tilbake i forslag til statsbudsjett for 2024 med en opptrappingsplan for å øke antall inspektørstillinger i Arbeidstilsynet.

Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 3

Stortinget ber regjeringen iverksette en gjennomgang av Arbeidstilsynet for å vurdere hensiktsmessig organisering, ressurser, funksjoner og kompetanse.

Forslag 4

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget, senest i revidert nasjonalbudsjett 2023, med forslag om å etablere flere a-krimsentre der man samlokaliserer Arbeidstilsynet, Nav, politiet og Skatteetaten for å avdekke arbeidslivskriminalitet mer effektivt.

Komiteens tilråding

Komiteens tilråding fremmes av en samlet komité.

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:
I

Stortinget ber regjeringen utrede forslag om en hjemmel for å ta beslag i relevante dokumenter som firmaer ikke vil vise frem under Arbeidstilsynets kontroller, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

II

Stortinget ber regjeringen utrede forslag som sikrer Arbeidstilsynet adgang til å hente informasjon fra flere aktører, en såkalt tredjepart, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

III

Stortinget ber regjeringen gjennomgå og vurdere Arbeidstilsynets hjemler for tilsyn, informasjonstilgang og sanksjonsmuligheter etter arbeidsmiljøloven.

Vedlegg

Vedlegg finnes kun i PDF, se merknadsfelt.

Oslo, i arbeids- og sosialkomiteen, den 21. februar 2023

Kirsti Bergstø

Mímir Kristjánsson

leder

ordfører