Søk

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Rune Støstad, Siri Gåsemyr Staalesen, Terje Sørvik og lederen Lene Vågslid, fra Høyre, Mudassar Kapur, Anne Kristine Linnestad og Mari Holm Lønseth, fra Senterpartiet, Heidi Greni, Kathrine Kleveland og Haakon Skramstad, fra Fremskrittspartiet, Helge André Njåstad og Erlend Wiborg, fra Sosialistisk Venstreparti, Grete Wold, og fra Rødt, Tobias Drevland Lund, viser til at i denne innstillingen behandles Dokument 8:16 S (2022–2023), som er fremmet av Tobias Drevland Lund og Seher Aydar fra Rødt. Komiteen viser til at forslagsstillerne i Dokument 8:16 S (2022–2023) fremmer ni ulike forslag som omhandler utleiemarkedet og utleieboliger.

Komiteen viser videre til svarbrev fra statsråd Sigbjørn Gjelsvik til komiteen datert 1. november 2022 etter at komiteen ba om en vurdering av representantforslaget.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, merker seg at statsråden i svarbrevet skriver at regjeringen vil legge fram en stortingsmelding om en helhetlig boligpolitikk, og at denne vil inkludere utleiemarkedet.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser til at regjeringen prioriterer boligpolitikk høyt og mener at et trygt og godt sted å bo er et av våre mest grunnleggende behov. Dette flertallet viser til at regjeringen derfor jobber med en boligmelding med en helhetlig boligpolitikk. Dette flertallet ønsker å gi kommunene en styrket rolle i arbeidet med å redusere sosiale og geografiske forskjeller på boligområdet. Det å ivareta ulike behov og forhold i leiemarkedet er viktig.

Dette flertallet viser til departementets vurdering av forslaget, der statsråden skriver at regjeringen vil videreutvikle, evaluere og dele erfaringer fra kjøpsmodeller og leie-til-eie-initiativ med sikte på å skalere opp disse, og se på tilpasninger i boliglovene. Videre viser dette flertallet til at startlån er viktig for å gå fra leie til eie, og allerede i fjorårets budsjett ble Husbankens låneramme for startlån økt med 2 mrd. kroner. Videre vises det til arbeid med å endre forskrift for å legge bedre til rette for nye boligkjøpsmodeller. Regjeringen jobber nå med endringer i boliglovene som har som mål å åpne for mer fleksible eiermodeller i alle typer boligprosjekter og større variasjon i botilbudet. Videre arbeides det med forsøk for utvikling av nye boligkonsepter i distriktskommuner.

Dette flertallet viser til at leiemarkedet fungerer godt for mange, men det er et faktum at leietakere generelt har dårligere boforhold enn selveiere. Leiemarkedet er dessuten mer uforutsigbart. Regjeringen skal nå sette ned et bredt lovutvalg som skal gå gjennom husleieloven. Utvalget skal foreslå regler som bedre enn i dag ivaretar leietakere og utleieres interesser, sikrer grunnleggende botrygghet og er tilpasset dagens situasjon i leiemarkedet.

Dette flertallet viser til at i departementets vurdering av forslaget påpeker statsråden at han ikke kjenner seg igjen i uttrykket «bolighaier», men derimot mener at de fleste er ansvarlige utleiere og bidrar til gode og trygge bosteder. Det har også den ekstraordinære situasjonen med fordrevne fra Ukraina vist nå.

Dette flertallet viser til at det har vært høy leieprisvekst den siste tiden, men at det er regler i husleieloven for lovlig årlig prisvekst.

Dette flertallet støtter departementet, som fraråder sterkere regulering av leiepriser. Husleien skal også dekke vedlikehold. En streng regulering kan også føre til penger under bordet. Når forslagsstillerne viser til Danmark, kan dette flertallet ikke se at forholdene er sammenlignbare. I Danmark er det rundt 60 prosent som leier av allmennyttige foretak eller profesjonelle utleiere, mens i Norge leier over halvparten av privat utleier.

Når det gjelder forslag om utleietilsyn, vil dette flertallet vise til at kommunene har tilsynsplikt. I inneværende toårsperiode prioriteres tilsyn med hybler og boenheter i eksisterende bygg. I svarbrevet til komiteen viser departementet til at det vil evaluere om det er behov for mer treffsikre ordninger, i januar 2024, etter denne toårsperioden. Aktørene i leiemarkedet holder for øvrig på å utvikle «Boligmerket» – en merkeordning for utleiesteder og sertifisering av utleiere.

Dette flertallet viser til departementets vurdering om at staten i tillegg har Husleietvistutvalget som styrker rettssikkerheten til både utleier og leietager. Personer som er vanskeligstilt, skal få offentlig hjelp til å skaffe og beholde bosted.

Vedrørende leiegårdsloven og forslag om styrking av leieboers forkjøpsrett der leiegårder skal selges, viser dette flertallet til at statsråden mener at rapporten fra NIBR som det henvises til i svarbrevet, viser behov for oppfølging. Dette vil departementet komme tilbake til.

I brevet fra departementet vises det til at husleieloven er det viktigste verktøyet for å sikre trygge leieforhold, og at statsråden vurderer behovet for revidering av husleieloven. I statsbudsjettet for 2023 ble opprettelsen av et husleielovutvalg vedtatt, og arbeidet er i oppstartsfasen nå.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at det er positivt at det i Norge er en sterk tradisjon for å eie egen bolig. Disse medlemmer mener at det bidrar til at privat eierskap spres mellom flere aktører og til økt sparing. Disse medlemmer viser til at det stadig blir vanskeligere for unge å komme inn på boligmarkedet, særlig i pressområdene, og at det derfor er viktig med tiltak som hjelper flere inn på boligmarkedet.

Disse medlemmer viser til at det er viktig med et godt utleiemarked for dem som ønsker å leie eller har behov for å leie bolig. Disse medlemmer viser til at ustabile boforhold og stadig flytting går ut over barna, som ikke får den tryggheten de trenger i livet. Disse medlemmer mener derfor at det skal legges til rette for å ytterligere profesjonalisere utleiemarkedet og at man må se på ulike tiltak for å gjøre utleiemarkedet, bedre. Disse medlemmer mener at boligpolitikken bør ses i sammenheng, og en økt byggetakt er det viktigste grepet mot boligmangel.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Rødt merker seg at regjeringen dessverre har senket ambisjonene for sin egen boligpolitikk og utsatt den varslede stortingsmeldingen for en helhetlig boligpolitikk til slutten av inneværende stortingsperiode (2024).

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt deler bekymringen for at den varslede boligmeldingen kommer sent. Regjeringens avvikling av tilskudd til utleieboliger og utvanning av boligsosiale tiltak i statsbudsjettet forsterker denne bekymringen. Disse medlemmer mener at styrkeforholdet mellom dem som eier, og dem som leier, må styrkes i favør av leietakerne. Disse medlemmer mener det trengs en kraftfull og sosial boligpolitikk som tar i bruk de nødvendige boligpolitiske virkemidlene som trengs for å sørge for at vanlige folk skal kunne leie gode boliger til en overkommelig pris, samtidig som eierlinja i boligpolitikken skal ligge fast. Leie-til-eie er, som regjeringspartiene påpeker i sin merknad, et verktøy verdt å støtte opp om, men like fullt kan ikke dette enkeltprosjektet erstatte målsettingen om et strengere kontrollert boligmarked både på leie- og eiersiden som en garanti for at folk skal bo tryggere i fremtiden.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er opptatt av at den andelen som ikke eier egen bolig, skal ha muligheten til å leie. Disse medlemmer mener det blir feil å løse situasjonen med økte utleiepriser med at kommunene skal få flere verktøy for å regulere boligtilbudet, slik forslagene her tar til orde for.

Disse medlemmer vil påpeke at det beste for å unngå økte priser i leiemarkedet er å liberalisere kravene som stilles til utleieenheter/sekundærboliger i eksisterende boliger for å unngå økte kostnader med nye tekniske krav. Disse medlemmer viser til at det generelle skatte- og avgiftsnivået i Norge er høyt, og at dette påvirker innbyggernes privatøkonomi. Lettelser i skatter og avgifter vil gjøre at innbyggerne sitter med mer igjen av egen inntekt, og vil kunne gjøre det enklere å leie seg en bolig.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av å ha ja-kommuner som er med på legge til rette for at grunneiere kan gjøre bruksendringer av eksisterende eiendom. På den måten vil det kunne komme på plass flere utleieboliger som vil kunne presse ned prisene.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at dagens markedsbaserte boligpolitikk er en viktig årsak til at forskjellene i samfunnet vokser. Noen arver bolig eller midler eller kommer raskt inn i en godt betalt jobb, slik at de kan kjøpe egen bolig. Andre blir henvist til et leiemarked med usikre leiekontrakter, hvor leia koster like mye i måneden som det ville ha gjort å nedbetale et lån om man var selveier.

Disse medlemmer vil påpeke at forslagsstillerne er positive til eierlinja i norsk boligpolitikk. Likevel er realiteten den at flere og flere tvinges bort fra eierlinja grunnet skyhøye boligpriser. Tall fra Statistisk sentralbyrå fra 22. mars 2022 viser at 962 660 personer leier boligen de bor i, og tallet er økende. Siden 2015 har andelen som leier bolig, økt med ett prosentpoeng, noe som tilsvarer omtrent 90 000 flere leietakere på seks år. Disse medlemmer mener at boligmarkedet har blitt en stor driver for økte forskjeller, og viser til at norsk boligsektor er en av de minst regulerte i Europa. Mennesker med dårlig økonomi leter etter bolig i samme marked som boligspekulanter. Kommunene er reguleringsmyndighet, men står overfor utbyggere uten mulighet til å ta prisregulerende hensyn i reguleringsarbeidet. Det bekymrer disse medlemmer at leietakerne i denne situasjonen blir ufrivillige garantister for bolighaienes superprofitt.

Disse medlemmer viser til de skriftlige innspillene i saken og at samtlige av innspillene melder om støtte til hele eller deler av representantforslaget. Disse medlemmer mener dette understreker viktigheten av å få på plass tiltak for å regulere leiemarkedet bedre og styrke leietakernes rettigheter.

Disse medlemmer viser til forslagets punkt 1 og at JURK, Leieboerforeningen og Rettspolitisk forening peker på viktigheten av å gi kommunene bedre verktøy gjennom plan- og bygningsloven for blant annet å kunne regulere disposisjonsform. Disse medlemmer mener dette understreker at dette forslaget er et viktig verktøy for å styrke kommunenes verktøy lokalt, men i det store for å ta tilbake kontrollen over boligmarkedet.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å endre plan- og bygningsloven slik at kommunene kan kreve en viss andel ikke-kommersielle boliger, med pris- og omsetningskontroll, i reguleringsplaner.»

Til representantforslagets punkt 2 vil komiteens medlem fra Rødt vise til at det i andre europeiske land er et mye strengere regulert utleiemarked også når det gjelder prissetting.

I pressområder i Norge er prisene på utleieboliger svært høye. I lov om pristiltak, § 1. Fullmakt til prisregulering, står det at:

«når det er nødvendig for å fremme en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, kan Kongen fastsette vedtak om maksimalpriser, minstepriser, prisstopp, prisberegninger, rabatter, maksimalavanser, leverings- og betalingsvilkår og andre bestemmelser om priser, fortjenester og forretningsvilkår.»

Husleieloven § 4-6 gir rettslig hjemmel for regjeringen («Kongen») til å fatte beslutning om husleiefrys/-tak. Dette medlem mener det er på sin plass å undersøke mulighetene for å midlertidig benytte seg av dette handlingsrommet i møte med økende leiepriser.

Dette medlem vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for å innføre pristak på leieboliger i pressområder, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Til representantforslagets punkt 3 viser komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt spesielt til Rettspolitisk forening og Leieboerforeningens beskrivelser av et leiemarked preget av uoversiktlighet og useriøse aktører. Det er etter disse medlemmers oppfatning at en opprydning i bransjen er på overtid, og at et utleietilsyn vil kunne bidra til det. I samsvar med høringssvarene fra Jussformidlingen og Rettspolitisk forening ser disse medlemmer det som selvfølgelig at utredningen av alternative modeller for et slikt tilsyn vil innrette tilsynet på en måte som både ivaretar privatliv, den enkeltes rettssikkerhet og egnede sanksjonsmuligheter.

Disse medlemmer vil påpeke viktigheten av å ikke bare ha et sted å bo, men at folk trenger et godt sted å bo. Mange leietakere bor i leiligheter som er i dårlig stand, og der leieboerne er plaget med mugg, råte og betydelige mangler ved leiligheten de bor i. Styrkeforholdet mellom utleier og leietakere må styrkes i favør av leietakerne. Derfor mener disse medlemmer det er på sin plass å opprette et eget utleietilsyn som blant annet på forespørsel fra leietakere kan se om utleieleiligheten lever opp til fastsatte krav, og kan kontrollere og bistå ved spørsmål om blant annet leiekontrakter. Disse medlemmer vil videre vise til at det er en god norsk tradisjon å ha ulike tilsyn, og at det derfor er på sin plass at også den voksende utleiesektoren får et eget tilsyn.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen se på modeller for opprettelse av et eget utleietilsyn for boligsektoren og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Til representantforslagets punkt 4 vil komiteens medlem fra Rødt vise til at det er mange folk i Norge nå som står i en priskrise som rammer de som har minst, hardest. Matprisene stiger, og begrepet matfattigdom har igjen dukket opp som et begrep for å beskrive husholdningene som sliter med å skaffe tilstrekkelig mat på bordet. En av tolv husstander sa i en NRK-sak fra 28. september 2022 at de enten står over måltider, oppsøker matstasjoner eller kontakter Nav for å få hjelp til å betale for mat.

I tillegg vil dette medlem påpeke at de økte strømprisene også rammer økonomien til mange folk. På toppen av dette kommer økte leieutgifter som gjør store innhogg i lommebøkene til landets leietakere. Etter dagens lovverk er det nemlig fullt lov og vanlig å oppjustere leia en gang i året i tråd med veksten i konsumprisindeksen, KPI. Da får man mange ulike utslag der flere leietakere i den dyrtida landet er inne i nå, må ut med ytterligere flere tusen kroner i året i leiekostnader. Dette medlem mener det kan gjøres noe med dette, men det krever politisk vilje. 6. oktober 2022 ble det vedtatt husleiefrys i Skottland for både offentlige og private utleieenheter. I Danmark har Folketinget vedtatt et tak på husleieprisvekst på maksimalt 4 prosent i to år. Dette medlem foreslår derfor å se på muligheten for å innføre et tak på husleieprisvekst også i Norge, i lys av den ekstraordinære og vanskelige økonomiske situasjonen mange mennesker befinner seg i.

Dette medlem vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen se på muligheten for å innføre et tak på årlig husleieprisvekst etter modell fra Danmark, og komme tilbake til Stortinget så raskt som mulig.»

Dette medlem registrerer at komiteens representanter fra Fremskrittspartiet tilsynelatende peker på å lempe på krav til boligkvalitet og at kommunens rolle burde være såkalte ja-kommuner overfor grunneiere som svar på de høye og stigende leieprisene. Dette medlem registrerer videre at flere av høringssvarene, som forslagsstillerne, mener at regulering av husleiepris gjennom utredning av pristak og tak på husleieøkning ville være mer formålstjenlige løsninger.

Til representantforslagets punkt 5 vil dette medlem vise til uttalelsen fra Norsk forbund for utviklingshemmedes støtte til forslagspunktet om avvikling av gjengs leie. Dette medlem støtter fullt ut NFUs betraktninger om at det bør legges økonomisk evne til grunn for husleiefastsettelsen, og merker seg videre forbundets beskrivelser av særlige utfordringer i omsorgsboliger. Dette medlem vil påpeke at all den tid det finnes kommunale boliger, må hensikten være nettopp å tilby en rimeligere pris enn hva leietakere ellers hadde blitt henvist til på det private utleiemarkedet. Dette medlem mener derfor det må tenkes nytt rundt husleiefastsettelse i kommunale boliger.

Dette medlem vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om nødvendige lovendringer hvor ordningen med gjengs leie som fastsettelse for leiepriser på kommunale utleieboliger og omsorgsboliger avvikles og erstattes av en ordning der leietakerens økonomiske evne legges til grunn for husleiefastsettelsen.»

Til representantforslagets punkt 6 og 7 vil komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt påpeke at kompetansen og praksis med hensyn til forkjøpsrett for leietakere i leiegårder ved salg er svært varierende fra kommune til kommune. Et viktig skritt for å sikre leieboernes rettigheter ved salg ville kunne være å løfte kommunenes samlede kompetanse på lovbestemmelsen. I kombinasjon med innføring av reelle sanksjonsmuligheter ved brudd på bestemmelsen ville både leietakere, kommunene og gårdeiere ha et bedre utgangspunkt for å ivareta leietakernes rettigheter. Disse medlemmer viser for øvrig til uttalelsen fra Rettspolitisk forening som godt beskriver svakhetene ved dagens ordning.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen styrke leieboeres forkjøpsrett i tilfeller hvor leiegårder selges.»

«Stortinget ber regjeringen utarbeide og legge frem for Stortinget et forslag om å innføre straffebestemmelser i lov om kommunal forkjøpsrett til leiegårder.»

Til representantforslagets punkt 8 vil komiteens medlem fra Rødt vise til Sosialistisk Venstrepartis gledelige gjennomslag for en gjennomgang av husleieloven og imøteser dette arbeidet med stor interesse. Dette medlem vil understreke at en slik gjennomgang må skje med henblikk på å sikre langsiktige boforhold, økt oppsigelsesvern, minstekrav til bokvalitet, overkommelige husleiepriser, medvirkning og beboerdemokrati. Dette medlem oppfatter at dette i stor grad er ivaretatt i formuleringen fra budsjettforliket. Dette medlem er derimot bekymret for hvorvidt formuleringen ivaretar de spesifikke utfordringene på leiemarkedet for enkelte grupper beboere i kommunale boliger, som belyses godt i NFUs høringssvar.

Dette medlem vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen påse at gjennomgangen av husleieloven ivaretar rettighetene og utfordringsbildet til beboere i kommunale boliger og omsorgsboliger.»

Til representantforslagets punkt 9 vil komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt vise til at det er et behov for flere kommunale utleieboliger i flere kommuner i Norge. De ulike kommunene vil ha ulike behov med tanke på varierende demografi og geografi. Likevel mener disse medlemmer at en nasjonal plan, utarbeidet i samarbeid med landets kommuner for å tilrettelegge for byggingen av flere kommunale utleieboliger i hele landet, hadde vært et godt politisk grep.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med kommunene utarbeide og legge frem en nasjonal plan for en storstilt kommunal utbygging av utleieboliger.»