Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Karianne B. Bråthen, Per Vidar Kjølmoen, Sverre Myrli og Solveig Vitanza, fra Høyre, Olve Grotle, Linda Hofstad Helleland og Henning Wold, fra Senterpartiet, Hans Gunnar Holand, Jenny Klinge og Per Olav Tyldum, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad og Bengt Rune Strifeldt, fra Sosialistisk Venstreparti, fung. leder Torgeir Knag Fylkesnes, fra Rødt, Geir Jørgensen, fra Venstre, Alfred Jens Bjørlo, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til Prop. 47 L (2022–2023) Endringer i lov om regulering av eksporten av fisk og fiskevarer (utvidelse av lovens virkeområde). Komiteen viser til at det i proposisjonen foreslås å utvide fiskeeksportlovens virkeområde til å omfatte tang og tare. Komiteen viser til at tang- og tarenæringen foreløpig ikke er stor her i landet, men at kysten gir gunstige forhold for dyrking av tang og tare, noe som gjør at næringens potensial kan være stort. Komiteen merker seg at det er økende interesse for å utvikle norsk tang- og tarenæring, og at næringen har etterspurt tilgang til ressursene for markedsføring og forskningsfinansiering. Komiteen viser til at den foreslåtte lovendringen medfører at det kan innkreves markedsavgift og forskningsavgift for eksport av makroalger, slik at tang og tare inkluderes i arbeidsområdene til Norges sjømatråd, inkludert markedsaktiviteter i utlandet. Det betyr også at Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF) kan finansiere forsknings- og utviklingsoppgaver knyttet til tang og tare. Komiteen ser dette som viktige grep for å kunne utvikle tang- og tarenæringen her i landet videre, og sikre mer kunnskap og mer næringsaktivitet og aktivitet langs kysten knyttet til tang og tare som nye marine ressurser.

Komiteen merker seg at proposisjonen også inneholder forslag om endring av lovens tittel og at fiskeeksportloven gjøres til offisiell korttittel.

Komiteen viser også til at komiteen har mottatt 11 høringsinnspill til Prop. 47 L (2022–2023), der det blant annet er pekt på at hval og andre sjøpattedyr også bør innlemmes i den nye loven.

Komiteen viser til brev av 29. mars 2023, hvor næringskomiteen ba om statsrådens vurdering av forslaget om å utvide fiskeeksportlovens virkeområde til å inkludere sjøpattedyr. Komiteen merker seg at statsråden i sitt svarbrev av 12. april 2023 til komiteen fremholder at sjøpattedyr ikke bør innlemmes i fiskeeksportlovens virkeområde så lenge vågehval står på listen over truede arter som det er forbud mot å handle med i henhold til konvensjonen om internasjonal handel med truede arter av vill fauna og flora (CITES). Brevet av 12. april 2023 er vedlagt innstillingen.

Medlemene i komiteen frå Høgre har merka seg at statsråden i sitt svar til komiteen om å inkludere sjøpattedyr i fiskeeksportloven har gjort gjeldande at det vil kunne få negative verknader for norsk sjømat dersom Sjømatrådet skulle bruke ressursar på å marknadsføre kval. Vidare at omsynet til sjømateksporten og omdømmet til Noreg elles i viktige eksportmarknader bør vege tungt i marknadsføring av kvalprodukt, og at dei potensielle nedsidene ved å inkludere sjøpattedyr i fiskeeksportloven er vesentlege.

Desse medlemene meiner det er viktig å få ytterlegare kunnskap om og vurdering av desse negative verknadene, her medrekna ei nærmare vurdering av kva konsekvensar det er tale om, styrken av desse og kva avbøtande tiltak som kunne vere aktuelle.

Medlemene i komiteen frå Høgre og Framstegspartiet peikar på at norsk eksport av kvalkjøt i all hovudsak skjer til Japan. Sjølv om sjøpattedyr ikkje skulle bli omfatta av Sjømatrådet sin portefølje, bør regjeringa likevel kunne medverke til at marknadstilgangen for kvalkjøt til Japan blir betre.

Medlemene i komiteen frå Høgre peikar vidare på at marknaden for kvalkjøt i Noreg kan bli betre, og at regjeringa bør medverke til at dette kan skje.

Medlemene i komiteen frå Høgre, Framstegspartiet og Raudt vil derfor fremje følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa kome tilbake til Stortinget på ein eigna måte med ei vurdering av konsekvensane det vil ha dersom verkeområdet til fiskeeksportloven òg vil omfatte sjøpattedyr, og vidare eventuelle avbøtande tiltak som kunne vere aktuelle.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet ser viktigheten av sjøpattedyrenes rolle i havets økosystem, men som andre ressurser må disse bestandene beskattes ut ifra en helhetlig og bærekraftig forvaltning. Disse medlemmer viser til at hvalfangst forvaltes bærekraftig, og at det settes en kvote på rundt 1 000 vågehval hvert år med utgangspunkt i beregningsmodeller utarbeidet av vitenskapskomiteen i Den internasjonale hvalfangstkommisjonen (IWC). Disse medlemmer viser til at det finnes mer enn 100 000 vågehval i norske farvann, og at sjøpattedyr spiser betydelige mengder fisk som er mat for andre arter. Disse medlemmer mener at det er viktig å høste av hele næringspyramiden, og at hvalfangst er viktig for å skape balanse i de marine økosystemene, og viser i den forbindelse til at ofte er det bare en halvpart eller mindre av kvoten som brukes opp. Disse medlemmer peker på at det er lav etterspørsel etter kjøtt fra sjøpattedyr, og mener at det er viktig å utvikle markedet for både hvalkjøtt og andre sjøpattedyr både hjemme og ute. I tillegg til at økt beskatning er viktig av forvaltningshensyn, er kjøttet både sunt og kortreist med lave klimaavtrykk. Det vises til at det er bred enighet om at det er viktig å tilrettelegge for et bærekraftig kosthold. Disse medlemmer viser til statsrådens brev til komiteen, der det kommer frem at hvalkjøtt kun er aktuelt for det norske og det japanske markedet. Disse medlemmer viser til at vågehvalen, som det jaktes på i Norge, ikke er regnet som en truet art. Derimot er den oppført som «livskraftig» på International Union for Conservation of Nature (IUCN) sin globale rødliste. Dette faktum bør være et godt grunnlag for å arbeide for økt aksept av handel med hvalkjøtt også i andre land. Disse medlemmer vil oppfordre regjeringen til å arbeide for økt kunnskap om vågehval internasjonalt, samt å få fjernet listeføring av vågehval i CITES med den hensikt å utvikle markedsmulighetene.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Rødt vil derfor fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte med tiltak som bidrar til økt fangst og eksport av sjøpattedyr.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte med tiltak som vil bidra til å øke fangst og norsk konsum av sjøpattedyr.»

Komiteens medlem fra Rødt vil vise til at det i høringsrunden for Prop. 47 L (2022–2023) kom to innspill om å inkludere også sjøpattedyr i Sjømatrådets og FHFs arbeidsområder. Videre har det kommet 11 skriftlige innspill til næringskomiteens behandling av Prop. 47 L (2022–2023), hvorav samtlige omhandler å inkludere sjøpattedyr i lovens virkeområde, blant annet fra organisasjonene Norges Fiskarlag, Fiskebåt, Norsk Villfisk, Pelagisk Forening og Norges Småkvalfangerlag samt selskaper som Lofothval, og fra ordføreren på Smøla samt flere privatpersoner.

Dette medlem vil vise til at vågehvalbestanden er i stor vekst, og bestanden er betegnet som livskraftig, eller «of least concern» på IUCNs rødliste. Ifølge Norsk Polarinstitutt er kvotene for fangst av vågehval langt lavere enn noe nivå som ville truet bestandens bærekraft. I 2022 ble det fanget 581 vågehval av totalkvoten på 917.

Videre vil dette medlem vise til at vågehval siden 1983 har stått på listen over truede arter som det er forbud mot å handle med ifølge konvensjonen om internasjonal handel med truede arter av vill fauna og flora, CITES, noe som gjør at Norge kun kan eksportere hvalprodukter til Japan, Island og Palau, som også har reservert seg mot forbudet mot handel med hvalprodukter, og land utenfor CITES som for eksempel Færøyene. I sitt svar på spørsmål fra komiteen 12. april 2023 argumenterer fiskeri- og havministeren for at sensitiviteten og kontroversene rundt den norske reservasjonen mot CITES gjør at hval- og sjøpattedyr ikke bør inkluderes i fiskeeksportloven. Dette medlem mener at det er en uheldig diskriminering av en sjømatnæring som driver lovlig i Norge, særlig da det faktisk foregår eksport av hvalprodukter fra Norge til Japan.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Rødt vil vise til at hvalfangst i Norge skaper etterlengtet aktivitet på fiskemottak utenfor skreisesongen, og det er et stort potensial for å produsere enda mer klimavennlig, vilthøstet kjøtt til norske forbrukere gjennom hvalfangst, hvis bestanden forvaltes på en bærekraftig og fornuftig måte.

I de siste årene har kvotene for fangst av vågehval ikke blitt oppfylt. I høringsinnspill viser både Lofothval og Norges Småkvalfangerlag at en vesentlig grunn til at kvotene ikke oppfylles, er lav etterspørsel etter hvalkjøtt i Norge.

Komiteens medlem fra Rødt vil vise til høringsinnspill fra Norges Småkvalfangerlag, som viser til at laget i en årrekke har fremsatt krav overfor Nærings- og fiskeridepartementet om at markedsføring av produkter av hval må legges til Norges sjømatråd. Norges sjømatråd arbeider med og sitter på kompetanse innenfor en rekke ulike områder, som markedsføring, markedsinformasjon og markedsadgang. Denne kompetansen og kunnskapen har ikke hvalfangstnæringen mulighet til å benytte seg av så lenge næringen ikke inkluderes i fiskeeksportloven.

I sitt svar 12. april 2023 på spørsmål fra komiteen svarer fiskeri- og havministeren at Sjømatrådet ikke har anledning til å markedsføre sjømat i Norge på samme måte som i utlandet, og at det derfor vil være aktørenes eget ansvar å drive produktutvikling og markedsføring på hjemmemarkedet. Dette medlem er ikke enig med fiskeri- og havministeren i dette, og vil vise til Sjømatrådets satsing Godfisk, som promoterer norsk sjømat på hjemmemarkedet gjennom inspirasjon og oppskrifter for forbrukere. Gjennom å inkluderes i fiskeeksportloven ville norsk hval også kunne blitt promotert gjennom satsinger som Godfisk, noe som kunne ha styrket hvalens posisjon på hjemmemarkedet og sikret at flere måltider med klimavennlig hvalkjøtt hadde funnet veien til forbrukernes middagsbord.

Videre vil dette medlem vise til at hvalfangstnæringen i 2022 eksporterte for 27,7 mill. kroner. Gjennom en innkreving av 0,75 pst. markedsavgift på hvalprodukter ville dette ført til en inntekt til Norges sjømatråd på 207 750 kroner til å bruke på markedsføring av hvalprodukter. Dette er i og for seg beskjedne summer, men dette medlem vil vise til at det er mer enn dobbelt så mye som eksportverdien av norske makroalger, som i Prop 47 L (2022–2023) foreslås inkludert i fiskeeksportloven.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«I lov 27. april 1990 nr. 9 om regulering av eksporten av fisk og fiskevarer skal § 1 første og annet ledd lyde:

Loven gjelder eksport av fisk, fiskevarer og marine produkter, herunder reeksport og direkte levering til utlandet eller til utenlandsk fartøy fra norsk fiskefartøy.

Med fisk, fiskevarer og marine produkter menes alle arter fisk, krepsdyr, bløtdyr, pigghuder, makroalger og sjøpattedyr, samt varer der disse artene er det eneste eller en vesentlig del av råstoffet. Loven gjelder også fisk, fiskevarer og marine produkter av utenlandsk opprinnelse. Departementet avgjør i tvilstilfeller hva som skal anses som fisk, fiskevarer og marine produkter etter loven.»

«Stortinget ber regjeringen utrede og foreslå for Stortinget en utvidelse av virkeområdet til fiskeeksportloven slik at også hvalprodukter blir omfattet av loven.»