Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Rune Støstad, Siri Gåsemyr Staalesen, Terje Sørvik og lederen Lene Vågslid, fra Høyre, Mudassar Kapur, Anne Kristine Linnestad og Mari Holm Lønseth, fra Senterpartiet, Heidi Greni, Kathrine Kleveland og Kari Mette Prestrud, fra Fremskrittspartiet, Helge André Njåstad og Erlend Wiborg, fra Sosialistisk Venstreparti, Birgit Oline Kjerstad, og fra Rødt, Tobias Drevland Lund, viser til at i denne innstillingen behandles Representantforslag 117 S (2022–2023) om gransking av hvordan enslige mindreårige asylsøkere har forsvunnet fra asylmottak og omsorgssentre. Forslaget er fremmet av representanter for partiene Rødt, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne. Komiteen viser til at det i representantforslaget fremmes et forslag om å be regjeringen igangsette en gransking. Komiteen viser til at komiteen anmodet om skriftlige høringsinnspill med frist 20. mars 2023. Komiteen mottok fem høringsinnspill innen fristen. Komiteen viser videre til statsråd Emilie Mehls vurderinger av representantforslaget i svarbrev til komiteen av 3. mars 2023. Brevet følger vedlagt denne innstillingen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser til at Politidirektoratet og Riksadvokaten har gitt Nasjonal faggruppe for etterforskningsledelse i oppdrag å oppdatere og videreutvikle gjeldende retningslinjer i savnetsaker. Faggruppen planla en gjennomgang av enkeltsaker i Norge som gjelder savnede enslige mindreårige asylsøkere. Faggruppens arbeid skal etter planen være ferdig i juni, og flertallet viser til at det derfor ikke foreligger noen endelig rapport fra faggruppen per nå. Politidirektoratet har likevel formidlet noen av hovedfunnene etter at faggruppen har hatt en gjennomgang av 62 saker som gjelder forsvinninger i perioden 2015–2022. Den foreløpige oppsummeringen fra Politidirektoratet viser blant annet at det er stor variasjon i tidsforløpet fra enslige mindreårige asylsøkere forlater mottak til vedkommende blir meldt savnet til politiet, og at forsinkelser forekommer både hos mottak og hos politiet. Det fremkommer videre at det er mangler knyttet til grunnleggende undersøkelser, oppfølging og dokumentasjon av opplysninger i et flertall av sakene. Det er også mangelfull etterlysning av den savnede nasjonalt og internasjonalt.

Flertallet viser til at den foreløpige oppsummeringen også viser at det er behov for rutiner for registrering når den enslige mindreårige asylsøkeren kommer til rette. I flere tilfeller ser man at savnede ikke reelt sett er savnet, ettersom det finnes informasjon om personen i politiets systemer knyttet til andre forhold etter at savnetmeldingen er registrert. Ifølge oppsummeringen fra Politidirektoratet er det videre ingen informasjon om at den mindreårige kan ha blitt utsatt for noe kriminelt. Det kan ha forekommet, men risikoen anses som liten ut fra opplysningene som foreligger i sakene.

Flertallet mener at de foreløpige resultatene som er presentert fra faggruppens arbeid, viser at politiet og andre aktører må forbedre sin respons når mindreårige forsvinner fra asylmottak, og at det er nødvendig å utvikle en felles standard for håndtering av disse sakene. Flertallet viser videre til at Justis- og beredskapsdepartementet allerede har nedsatt en tverrsektoriell arbeidsgruppe bestående av UDI, Bufdir og POD for å klargjøre og styrke retningslinjene om meldinger ved forsvinninger. Det foretas nå endringer i melderutinene slik at politiet alltid skal få beskjed innen 24 timer når en mindreårig forlater et mottak eller omsorgssenter uten at ny adresse er kjent. På samme vis skal politiet raskt få beskjed dersom den mindreårige kommer til rette. Meldeskjemaet som benyttes, skal heretter inneholde flere detaljer om den savnede som vil lette politiets mulighet for å finne spor.

Flertallet viser til at Justis- og beredskapsdepartementet imøteser den endelige sluttrapporten fra nasjonal faggruppe, som skal behandles av Riksadvokaten og Politidirektoratet. Flertallet mener det er avgjørende å sikre at involverte aktører utvikler oppdaterte og avklarte retningslinjer og rutiner, som legger til rette for korrekt og effektiv oppfølging ved forsvinninger fra mottak.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, mener det er alvorlig at mange enslige mindreårige asylsøkere har forsvunnet fra asylmottak uten at disse har blitt tilstrekkelig lett etter, og at det har vært for stor variasjon i rutinene for å håndtere slike savnet-saker. Dette flertallet viser til at slike savnet-saker kan være komplekse, og at det at en enslig mindreårig asylsøker har forlatt et asylmottak, ikke trenger å bety at det har skjedd noe kriminelt. Samtidig er det viktig å understreke at enslige mindreårige asylsøkere kan være sårbare for utnyttelse, noe som kan gjøre det nødvendig for politiet og UDI å iverksette tiltak.

Dette flertallet viser til statsrådens svarbrev, hvor det fremkommer at tall fra politiets undersøkelser skiller seg noe fra de tallene mediene har brukt den siste tiden. Blant annet er det vist til at to enslige mindreårige asylsøkere på fem og sju år hadde forsvunnet, men at disse ble hentet av foreldrene, som tok dem til et annet land. Disse ble registrert som savnet og ikke lett etter. Dette flertallet merker seg at en nærmere gjennomgang av registreringene av forsvunne i Nordland politidistrikt viste at politiet hadde registrert hele 93 saker, ikke 15 saker, slik det først ble opplyst til mediene.

Komiteen viser til at Stortinget i 2015 enstemmig vedtok at enslige mindreårige asylsøkere som forsvinner, skal letes etter på lik linje med alle andre, jf. vedtak 129 (2015–2016). Komiteen viser til at dette vedtaket blant annet ble fulgt opp med tydelige føringer fra Politidirektoratet til de lokale politidistriktene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, merker seg at regjeringen har iverksatt tiltak for å forbedre retningslinjene for å håndtere disse sakene på en god og enhetlig måte. Flertallet mener det viktigste er at det raskt iverksettes tiltak, og mener en gransking kan forsinke et slikt arbeid.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at størsteparten av de barna som forsvant fra norske asylmottak i perioden 2015–2019, var afghanske borgere som kom til Norge under den daværende migrasjonskrisen, og som forlot asylmottakene frivillig for å unndra seg tvangsretur til Afghanistan. Dette er også virkelighetsbeskrivelsen som fremkommer i statsrådens svarbrev. Disse medlemmer er derfor enige i statsrådens vurdering om at en gransking ikke fremstår som et nødvendig og hensiktsmessig grep for å klargjøre mulig svikt i den tidligere håndteringen av forsvinninger, eller for å sikre en fremtidig fullgod oppfølging av enslige mindreårige asylsøkere som forsvinner fra mottak og omsorgssentre. Disse medlemmer støtter derfor ikke forslaget.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til den argumentasjonen som kommer frem i bakgrunnen for dette forslaget, og vil understreke alvoret i de sakene som forslaget er tuftet på. På to tiår har minst 1 000 barn forsvunnet fra asylmottak i Norge. Ifølge NRK har 432 enslige mindreårige asylsøkere forsvunnet siden 2015 uten at noen vet hva som har skjedd eller hvor de er. Disse medlemmer vil igjen påpeke at et enstemmig Storting i 2015 vedtok at enslige mindreårige asylsøkere som forsvinner i Norge, skal letes etter på lik linje med alle andre. Det er en regelrett skandale at det likevel har forsvunnet over 400 barn siden dette ble vedtatt. Disse medlemmer viser til at Norge gjentatte ganger har høstet kritikk fra flere av FNs overvåkningsorganer om manglende innsats for å forebygge forsvinninger og finne ut av hva som skjer med asylbarn som forsvinner fra mottak og omsorgssentre. Disse medlemmer viser til skriftlig innspill fra Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM), som sier:

«Samtidig synes det å være et tverrpolitisk ønske om å ivareta de menneskerettslige forpliktelsene på dette området, noe det enstemmige vedtaket fra 2015 i Stortinget viste».

Disse medlemmer stiller seg spørrende til hvorvidt det politiske flertallet i Stortinget genuint deler denne oppfatningen, da flertallet så langt ikke støtter en gransking av hva som har skjedd med de enslige mindreårige asylsøkerne som har forsvunnet fra norske mottak og omsorgssentre.

Disse medlemmer viser til statsrådens svarbrev til komiteen, der hun avslutningsvis mener at en gransking ikke fremstår som et nødvendig og hensiktsmessig grep for å klargjøre mulig svikt i den tidligere håndteringen av forsvinninger, eller for å sikre en fremtidig fullgod oppfølging av enslige mindreårige asylsøkere som forsvinner fra mottak eller omsorgssentre. Disse medlemmer viser til at en gjennomgang gjennomført av Politidirektoratet og Politihøgskolen har avdekket alvorlige mangler og rutinesvikt. Et flertall av sakene som er undersøkt, mangler grunnleggende undersøkelser og dokumentasjon av opplysninger, den savnede har ikke blitt etterlyst hverken nasjonalt eller internasjonalt, og det kommer frem at saker der det er indikasjoner på at barna kan være ofre for menneskehandel, har blitt henlagt uten videre. Disse medlemmer mener en større gransking er nødvendig ikke bare for å avdekke eventuelle svakheter eller rutinesvikt i dagens system, men også for å forebygge og sørge for at slike forsvinningssaker ikke skjer hyppig i fremtiden. Disse medlemmer viser til at samtlige av organisasjonene som har sendt inn skriftlige innspill til behandlingen av Representantforslag 117 S (2022–2023) støtter forslaget om en gransking av hvordan enslige mindreårige asylsøkere har forsvunnet fra asylmottak og omsorgssentre.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen igangsette en gransking av hvordan hundrevis av enslige mindreårige asylsøkere har kunnet forsvinne fra asylmottak og omsorgssentre siden 2015.»