Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsmund Aukrust, Nils-Ole Foshaug, Eva Kristin Hansen og Rigmor Aasrud, fra Høyre, Hårek Elvenes, Ingjerd Schou, Erna Solberg og lederen Ine Eriksen Søreide, fra Senterpartiet, Marit Arnstad og Bengt Fasteraune, fra Fremskrittspartiet, Sylvi Listhaug og Christian Tybring-Gjedde, fra Sosialistisk Venstreparti, Ingrid Fiskaa, fra Rødt, Bjørnar Moxnes, fra Venstre, Guri Melby, og fra Kristelig Folkeparti, Dag-Inge Ulstein, viser til rapporten om arbeidet i Nordisk råd for kalenderåret 2022. Komiteen merker seg at arbeidet i Nordisk råd i 2022 har vært betydelig preget av Russlands invasjon av Ukraina og konsekvensene for Norden og Europa. Komiteen viser til at krigen har hatt direkte betydning for Nordens sikkerhet og har både aktualisert og endret den nordiske sikkerhetspolitiske arkitekturen ved svensk og finsk søknad om NATO-medlemskap. Nordisk forsvars- og sikkerhetspolitikk har derfor vært et sentralt tema i Nordisk råd i 2022, i tillegg til en overordnet fremtidsdiskusjon med fokus på samarbeid i en urolig verden og demokratiske verdier. Samtidig merker komiteen seg et omfattende regionalt samarbeid på en rekke ulike samfunnsområder ut over de sikkerhetspolitiske dimensjonene, blant annet innen miljø, klima, energi, utdanning, innovasjon, likestilling og kultur.

Finland ledet arbeidet i Nordisk råd gjennom 2022 med særlig søkelys på den nordiske velferdsmodellen, Nordisk råds 70-årsjubileum, Ålands selvstyre 100 år og Nordens fremtidige rolle i verden. Komiteen vil særlig fremheve hvordan Nordisk råd jobbet med å styrke samarbeidet på krise- og beredskapsområdet. Komiteen støtter arbeidet og mener behandlingen av spørsmål knyttet til digitale betalingsløsninger og elektronisk ID på tvers i Norden, samt godkjenning av yrkesutdanninger mellom nordiske land, er viktige temaer for å redusere grensehindre. Samtidig understreker komiteen at ambisjonen om å bedre transport- og forsyningssikkerheten i Norden er i tråd med rådets visjon om at Norden skal bli verdens mest bærekraftige og integrerte region innen 2030.

Komiteen mener at sikkerhetssituasjonen i Europa tilsier et stadig tettere forsvars- og beredskapssamarbeid mellom de nordiske landene, og oppfatter at viktige erfaringer fra arbeidet med aktuell tematikk i 2022 danner grunnlaget for et godt tverrpolitisk samarbeid i tiden fremover.