2.3.2 Høyre
Komiteens medlemmer fra
Høyre vil prioritere å ta fatt på de viktigste utfordringene
Norge står overfor. Disse medlemmer mener
Norge må legge til rette for et levedyktig næringsliv som bidrar
med nye lønnsomme jobber og skatteinntekter til fellesskapet. Flere
må få kompetansen de trenger for å ta del i arbeidslivet, og trykket
for å nå klimamålene må holdes oppe. Disse
medlemmer viser til at det under regjeringen Solberg ble satt
rekord i nyetableringer fordi regjeringen tok vare på bedriftene
i landet. Den regjeringen økte ikke skattene én eneste gang. Disse medlemmer er tydelige på at man
ikke løser landets fremtidsutfordringer ved bare å øke skattene. Disse medlemmer viser til at regjeringen
Solberg prioriterte å stimulere næringslivet til viktige steg i
retning et grønnere og mer digitalisert samfunn. Regjeringen Solberg reduserte
skatter og avgifter med over 30 mrd. kroner i sin regjeringstid,
og sikret dermed stabilitet og forutsigbarhet som ga mulighet for
investeringer og utvikling av bedrifter. Den grønne omstillingen
av næringslivet skjøt fart, og investeringer i nye industriprosjekter,
med bruk av verdensledende teknologi i alt fra bygg -og anleggsbransjen
til skipsfarten, akselererte.
Disse medlemmer er
bekymret for det totale skattetrykket. Videreføring av dagens formuesbeskatning,
arbeidsgiveravgift og utbyttebeskatning som regjeringen har innført,
er ekstra regninger for norsk næringsliv som er krevende i en økonomisk
situasjon hvor alle kostnader øker, ordrebøkene minker og eksportmarkedet
internasjonalt er usikkert. Særlig går dette hardt ut over små og
mellomstore bedrifter, som har et enormt behov for forutsigbarhet
og tiltak som avhjelper en krevende situasjon. Disse
medlemmer mener regjeringen burde prioritert reduksjon i offentlige
budsjetter fremfor videreføring av dens høye skatteregning til norske
bedrifter.
Disse medlemmer viser
til at mange bedrifter er bekymret som følge av at regjeringen har
gjort det vanskeligere å leie inn nødvendig kompetanse. Utfordringene
til reiselivs- og byggenæringen som konsekvens av dette er kjent,
men også konsulentbransjen, som leverer tjenester innenfor teknologi
og IT, opplever utfordringer, blant annet ulike signaler om tolkning
av regelverket fra myndighetene.
Disse medlemmer viser
til siste medlemsundersøkelsene fra Næringslivets hovedorganisasjon,
som viser lite fremtidsoptimisme i store deler av norsk næringsliv.
Disse medlemmer viser
til at regjeringen opprettholder sin skatte- og næringspolitikk,
en politikk som har bidratt til økt usikkerhet for rammevilkår,
omfattende og brå endringer på skattenivå og innstramminger i regelverk
for innleie, nye lønns- og arbeidsvilkår for skipsfarten og forbud
mot overskudd for velferdsbedrifter.
Disse medlemmer viser
til undersøkelsen fra 18. november 2022 blant medlemmene hos Norges
Rederiforbund, Finans Norge, Virke og NHO, som representerer bredden
av norske bedrifter i hele landet. 83 pst. av medlemsbedriftene
mener regjeringen fører en politikk som i svært liten eller liten
grad tar hensyn til bedriftenes behov. Det er ingen tegn til at
bedriftene har endret oppfatning av regjeringen siden den gang,
snarere tvert om. Disse medlemmer er
bekymret over at regjeringens politikk svekker aktiviteten, jobbsikkerheten
og soliditeten i bedrifter over hele landet, og at konsekvensene
av dette vil merkes mer og mer de kommende årene.
Disse medlemmer viser
til partiets alternative statsbudsjett, som prioriterer gode generelle
rammevilkår og et skattesystem som skal stimulere til levedyktige bedrifter,
arbeidsplasser og norsk privat eierskap, herunder foreslås fjerning
av økningen i arbeidsgiveravgiften og at verdsettelsesrabatten i
formuesskatten på aksjer og driftsmidler økes.
Disse medlemmer viser
til at fullføringsreformen til regjeringen Solberg ga en historisk
utvidelse av retten til videregående opplæring frem til fagbrev
eller studiekompetanse. Disse medlemmer viser
til at Høyre innfører flere tiltak som bidrar til å gi voksne som ikke
har fullført videregående opplæring, en vei inn til opplæring og
fullføring med fagbrev eller vitnemål.
Disse medlemmer viser
til at regjeringen i Hurdalsplattformen sier den vil bidra til forenkling
for næringslivet. Ifølge en NHO-undersøkelse fra 10. november 2023
oppgir kun 0,3 pst. at deres byråkratibyrder har blitt mindre, 30
pst. at den er uendret, mens hele 60 pst. sier den har økt.
Disse medlemmer viser
til at regjeringen fortsatt vil beholde den økte arbeidsgiveravgiften,
men justerer innslagspunktet noe opp til å gjelde for lønn over 850 000
kroner. Disse medlemmer mener dette
er svært uheldig, og rammer alle bedrifter uavhengig av om virksomheten
går med overskudd eller underskudd. Det bidrar ikke til å gjenopprette
forutsigbarheten, og er å anse som en skatt på kompetanse. Lønninger
over 850 000 kroner er vanlig i høykompetent og teknologisk næringsliv,
slik som IKT-næringer, forskningsmiljø og teknologibedrifter. Disse medlemmer er bekymret for at det
vil fortsette å svekke konkurranseevnen for norske virksomheter
ytterligere, og at konsekvensene for mange kunnskapsarbeidsplasser
kan bli at arbeidsoppgaver og arbeidsplasser blir flyttet ut av
landet.
Disse medlemmer mener
den økte arbeidsgiveravgiften kan betegnes som en ekstra skatt på
fremtidens næringsliv, i tillegg til at det er konkurransevridende
mellom private og offentlige bedrifter. Offentlige bedrifter kompenseres
for denne ekstra støtten gjennom høyere statlige bevilgninger –
dette vil ikke private bedrifter kunne ha muligheten til. Disse medlemmer vil derfor følge nøye
med på utgiftene til statlige virksomheter og bedrifter for å se
hvordan denne økte kostnaden skal kompenseres. Disse
medlemmer bemerker videre at den økte arbeidsgiveravgiften
ble beskrevet som midlertidig, og disse medlemmer forventer
derfor at den økte avgiften fjernes så raskt som mulig.
Disse medlemmer registrerer
at uforutsigbarhet rundt rammevilkårene skader investeringsviljen
og gjør kapitalmarkedet i Norge mindre attraktivt. Investeringer
legges på is og store prosjekter settes på vent. Disse
medlemmer vil understreke at et av Norges fremste konkurransefortrinn
til nå har vært politisk stabilitet og forutsigbarhet for investeringer.
Nå bidrar den politiske risikoen til at investorer går til andre
land i Europa for å investere i prosjekter og skape arbeidsplasser, og
det er svært uheldig.
En reduksjon i det samlede skattetrykket for
bedrifter og norsk privat eierskap er viktig for at kapital kan
gå med til å skape arbeidsplasser og investere i grønn omstilling.
Disse medlemmer viser
til at mange bedrifter og virksomheter opplever mangel på riktig
kompetanse. Investeringer i forskning og utvikling er nødvendig for
et næringsliv som trenger mer kunnskap for å lykkes med utfordringene
Norge står overfor. Disse medlemmer er
bekymret for at altfor mange står utenfor arbeidslivet, og mener
Norge trenger en kraftfull politikk for at flere kommer i jobb.
Disse medlemmer viser
til at regjeringen Solberg leverte sterk vekst i bevilgningene til
høyere utdanning og forskning. For disse medlemmer er
det avgjørende å satse på kunnskap og kompetanse for å håndtere
samfunnsutfordringene, dekke kompetansebehov og bidra til verdiskaping
og trygghet for fremtidig velferd.
Disse medlemmer viser
til partiets alternative statsbudsjett, hvor næringsrettet forskning
og samarbeid mellom det offentlige og private styrkes. For at man
skal lykkes med den grønne og digitale omstillingen Norge må gjennom,
er det kritisk at vi sikrer næringslivet forskning, innovasjon og
utvikling. Disse medlemmer viser til
at Norge kommer dårligere ut sammenlignet med våre nordiske naboland
når det gjelder næringsrettet forskningsfinansiering ifølge rapporten
«Komparativ analyse av næringsrettede virkemidler for forskning
og næringsrettet innovasjon» utført av Samfunnsøkonomisk analyse
høsten 2023 (Rapport 20-2023).
Disse medlemmer mener
forenklings- og effektiviseringsarbeid bør prioriteres, og hvileskjæret
vi har sett innenfor digitaliseringsarbeidet, har bremset mulighetene
for næringslivets omstillingsevne. Disse medlemmer mener
Norge må ha en bærekraftig og innovativ offentlig sektor som tilpasser
seg brukernes behov. Disse medlemmer mener
derfor at det er viktig å tilby sammenhengende tjenester, og sørge
for at fellesløsninger virker på tvers av forvaltningsnivåer og sektorer.
Disse medlemmer viser
til at Norge har innbetalt nærmere 2 mrd. kroner til EUs program
for digital omstilling og bruk av digitale teknologier i samfunn
og næringsliv, DIGITAL. De norske ambisjonene for deltakelse i programmet
er blant annet å realisere synergier mellom DIGITAL og nasjonale
strategier og sikre anvendelse av DIGITAL sine kapasiteter for det
brede lag av norske private og offentlige virksomheter og utnytte ulik
finansiering som DIGITAL tilbyr for å støtte nasjonalt samarbeid.
Deltakelse i prosjekter i programmet har derimot visst seg utfordrende
som følge av kravet om medfinansiering. Sammenlignet med våre naboland
ser man at Norge i mindre grad klarer å ta i bruk muliggjørende
teknologi. Støtte til medfinansiering vil derfor være et målrettet
virkemiddel for å gjøre det enklere for norske bedrifter, særlig
små- og mellomstore bedrifter, å søke midler og delta i arbeidsprogrammer. Høyre
har i partiets alternative statsbudsjett satt av midler til medfinansieringsordning
for å muliggjøre økt norsk deltakelse i programmet.
Disse medlemmer viser
til partiets alternative statsbudsjett, hvor programmet Startoff
opprettholdes. Startoff er en ordning som gjør at offentlige virksomheter
formulerer utfordringer og behov som oppstartsmiljøer og andre innovative
aktører utarbeider løsninger på. For å lykkes med dette utvikles
ny anskaffelsesmetodikk tilpasset de nye leverandørmarkedene. Målet
er å få flere oppstartsbedrifter til å levere tjenester til det
offentlige og bidra til at offentlig sektor blir mer innovativ.
Disse medlemmer viser
til partiets alternative statsbudsjett for 2022 og 2023, jf. Innst.
2 S (2021–2022) og Innst. 2 S (2022–2023), hvor Høyre har foreslått
å gjeninnføre avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE).
Under regjeringen Solberg ga ABE-reformen en forutsigbar forventning
om effektivisering i offentlig sektor på driftssiden. Når det investeres
store midler i ny teknologi og digitalisering i offentlig sektor, skal
det føre til bedre organisering og mer effektiv tjenesteproduksjon,
som kan tas ut som besparelser. I en tid med strammere budsjetter
for både husholdninger og privat næringsliv, er det underlig om
offentlig sektor er den eneste som ikke trenger å spare inn. Disse medlemmer mener at alle deler av
staten må jobbe godt med å effektivisere og få mer igjen for pengene.
Disse medlemmer er
opptatt av at Norge skal nå de ambisiøse klimamålene man har satt,
samtidig som man skaper nye, grønne, verdiskapende arbeidsplasser.
Hvis verden skal lykkes med å kutte utslippene, må norske bedrifter
og deres grønne løsninger være med på laget.
Disse medlemmer vil
ta markedet i bruk i miljøets tjeneste. Under regjeringen Solberg
falt utslippene med 8 pst., men nå går utslippskuttene saktere. Disse medlemmer mener at det næringsrettede
virkemiddelapparatet må treffe på grønn omstilling og ta i bruk større
målrettede grep. Derfor prioriterer Høyre i partiets alternative
statsbudsjett midler til punktutslippsprogram under Enova.
Disse medlemmer er
opptatt av at Norge opprettholder posisjonen som en maritim stormakt.
En utfordring i dag er at investeringsbeslutninger i ny teknologi
legges på is som følge av kostnadsrisikoen. For å få fart på grønn
omstilling i skipsfarten, vil innføring av differansekontrakter
være avgjørende. Disse medlemmer viser
til at grønn omstilling går for sakte, fordi det ikke er lønnsomt
for rederiene å gå over til drivstoff med bruk av fornybar energi. Disse medlemmer viser derfor til partiets
alternative statsbudsjett, som prioriterer en satsing på innføring
av differansekontrakter som vil dekke deler av merkostnaden mellom
fossile og grønne løsninger. Mange av de teknologiske løsningene er
fortsatt i et tidlig stadium og det vil ta tid å bygge nye fartøy
og tilrettelegge med nødvendig infrastruktur for alternativt bærekraftig
drivstoff. Av den grunn er det vanskelig å beregne behovet de første
årene. Eventuelt underforbruk av midler på posten de første årene
kan i en periode gå til differansekontrakter til industri- og transportsektoren.
Disse medlemmer viser
til at fra 1. januar 2024 blir skipsfarten en del av EU ETS (EUs
kvotehandelssystem). Inntektene fra kvotehandel fordeles mellom
medlemslandene, og en mindre andel går til EUs innovasjonsfond.
For EU-land er det bestemt at 100 pst. av ETS-inntektene skal gå
tilbake til grønne energi- og klimatiltak. Norge er i dag unntatt
fra kravet om øremerking gjennom tilpasninger i EØS-avtalen. For
Norges del kan det innebære en konkurranseulempe at vi ikke er på samme
linje som resten av EU. Disse medlemmer mener
det derfor er viktig at det gjøres strategiske vurderinger av hvordan
midlene kan anvendes på en måte som sikrer den norske maritime næringens
konkurranse- og innovasjonskraft.
Disse medlemmer har
merket seg uroen som er skapt rundt Kirkenes Fondsforvaltning AS.
Det gjelder manglende dialog og utredning i forkant av forslaget
i revidert nasjonalbudsjett om avvikling og oppfatningen det indirekte
har bidratt til av Norge som en noe uforutsigbar partner- og medinvestor. Disse medlemmer forventer at regjeringen
sørger for at den videre prosessen håndteres ryddig, og om mulig
ser på alternative innretninger av fondet.