Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Kamzy Gunaratnam, Tove Elise Madland, Even A. Røed
og Truls Vasvik, fra Høyre, Sandra Bruflot, Erlend Svardal Bøe og
lederen Tone Wilhelmsen Trøen, fra Senterpartiet, Lisa Marie Ness
Klungland og Siv Mossleth, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud
og Morten Wold, fra Sosialistisk Venstreparti, Marian Hussein, fra Rødt,
Seher Aydar, fra Kristelig Folkeparti, Olaug Vervik Bollestad, og
fra Pasientfokus, Irene Ojala, viser til forslagene fremmet
i Dokument 8:243 S (2022–2023) Representantforslag om en næringsvennlig,
modernisert og forbrukervennlig alkoholpolitikk.
Komiteen viser til
at statsråd Ingvild Kjerkol har uttalt seg om forslagene i brev
til komiteen av 4. oktober 2023. Brevet følger som vedlegg til denne
innstillingen.
Komiteen viser til
at det er gjennomført skriftlig høring i saken, og at det kom inn
ett høringssvar fra Kreftforeningen.
Komiteen støtter
opp under den sterke, norske tradisjonen med produksjon av mat-
og drikkevarer, og at det stadig kommer nye norske drikkevarer på
markedet, både i dagligvarebutikker, på Vinmonopolet, ved gårdsutsalg
og ved skjenkesteder.
Komiteen mener tolkningen
og Helsedirektoratets håndhevelse av alkoholloven må være av en
praktisk, forståelig og forutsigbar karakter overfor produsenter,
distributører og utsalgssteder.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus, legger en restriktiv
alkoholpolitikk til grunn og vil derfor ikke støtte forslagene framsatt
i Dokument 8:243 S (2022–2023).
Komiteens medlemmer
fra Høyre er opptatt av å videreføre en streng alkoholpolitikk
og viser til at regjeringen Solberg la frem Nasjonal alkoholstrategi (2021–2025). Disse medlemmer viser til at det er stor oppslutning
i befolkningen om at vi skal ha en streng alkoholpolitikk og at
det skal være forbud mot alkoholreklame, slik at vi forebygger og
reduserer skadevirkningene av alkohol. Men skal vi klare å opprettholde
oppslutningen rundt dagens alkoholpolitikk, må vi sikre at folk
har respekt for regelverket og forstår hvorfor regelverket praktiseres
som det gjør. Disse medlemmer mener
at det de siste årene har vært en rekke saker som skaper grunnlag for
å stille spørsmål ved om fortolkningen av alkoholreklameloven har
gått for langt, og om det er nødvendig med en helhetlig gjennomgang
og modernisering av regelverket for å ta bort gråsonene og uklarhetene. Disse medlemmer viser til eksempler der
vinflasker med stearinlys i eller kunstmalerier med tomme flasker
og glass inne på utesteder omtales som alkoholreklame.
Disse medlemmer viser
til at forbudet mot alkoholreklame ble innført i Norge i 1975. Disse medlemmer viser til at det har
blitt gjort få endringer siden den gang, selv om samfunnet har utviklet
seg, for eksempel med bruken av sosiale medier og utviklingen av alkoholprodukter. Disse medlemmer viser til at det i 2016
ble gjort noen mindre endringer i alkoholforskriften av regjeringen
Solberg, da alkoholprodusenter blant annet fikk lov til å gi nøktern
informasjon og vise bilder av produktene på nettsidene sine. Disse medlemmer viser til at dette også
er en næring som er en viktig kulturbærer for norsk mat og drikke,
og som bidrar til viktige distriktsarbeidsplasser og eksportinntekter. Disse medlemmer mener at det er på tide
å gjennomføre en helhetlig gjennomgang og modernisering av alkoholreklameloven
for å fjerne eventuelle gråsoner og uklarheter.
Disse medlemmer viser
til Stortingets behandling av Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga
– Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar. Her
fremmet representanter fra Høyre og Fremskrittspartiet følgende
forslag som ikke ble vedtatt:
«Stortinget ber regjeringen gjennomføre
en helhetlig gjennomgang og modernisering av alkoholreklameforbudet
i alkoholloven med mål om å fjerne gråsoner og uklarheter. Stortinget
ber regjeringen komme tilbake på egnet måte.»
Disse medlemmer viser
videre til Representantforslag 54 S (2022–2023) fra representanter
fra Høyre om salg av sterkøl fra bryggeri som ble behandlet av Stortinget
våren 2023. Her fremmet representanter fra Høyre og Fremskrittspartiet
følgende forslag som ikke ble vedtatt:
«Stortinget ber regjeringen fremme en
sak med forslag om å utvide adgangen som lokale produsenter av alkoholholdige
drikkevarer har til å selge egenproduserte varer med over 4,7 prosent
alkoholinnhold.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til at man det siste året har
sett utallige eksempler på at dagens alkoholregelverk og reklameforbud
er utdatert og har behov for fornyelse. Regelverket tar ikke hensyn
til fremveksten av sosiale medier, eller at norske produsenter av
alkoholholdige varer konkurrerer i et internasjonalt marked. Dagens
alkohollov fungerer nærmest som et kommunikasjonsforbud for norske
produsenter, og oppleves rigid og vanskelig å forholde seg til.
Disse medlemmer viser
til at det også synes å være vanskelig å forstå regelverket for
dem som skal håndheve det. Det er kommet flere eksempler på at skjenkekontrollører
har gitt reaksjoner på det de anser som ulovlig alkoholreklame,
for eksempel i tilfeller der en produsent blir tagget i sosiale
medier, et utsalgssted har brukt emojier som kan assosieres med
alkoholholdig drikke, eller restauranter har brukt tomme vinflasker
som lysestaker. Dette kan tyde på at noen skjenkekontrollører tolker
regelverket strengere enn andre, og at det er veldig uforutsigbart
for produsenter og skjenkesteder, som ikke alltid forstår hva de
må forholde seg til. Disse medlemmer mener
det er viktig at regelverket oppleves som rimelig og forholdsmessig,
dersom det skal ha legitimitet blant produsenter og forbrukere. Det
er det ikke i dag.
Disse medlemmer mener
at norske aktører som produserer alkoholholdige drikkevarer av høy
kvalitet, og som bidrar til norsk lokal mat- og drikkekultur, må
få lov til å informere forbrukere om egne produkter. Disse medlemmer mener dagens regelverk
gir norske produsenter langt dårligere rammevilkår enn utenlandske,
noe som svekker konkurranseevnen til norske produsenter. Disse medlemmer mener derfor at nøktern
informasjon om egne produkter, og opplysninger om eventuelle utmerkelser
og internasjonale priser til egne produkter, må anses som produktinformasjon, ikke
som reklame.
Komiteens
medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen snarest
igangsette arbeid med å revidere og modernisere alkoholregelverket og
reklameforbudet.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme
tilbake til Stortinget med forslag til nødvendige lovendringer for
å tillate merking av alkoholemballasje med eventuelle utmerkelser
og/eller priser.»
«Stortinget ber regjeringen komme
tilbake til Stortinget med forslag til nødvendige lovendringer for
å tillate at næringsdrivende innen og produsenter av alkoholholdig
drikke skal kunne informere om egen virksomhet og egne produkter
på sine sider i sosiale medier, samt at norske produsenter får frihet
til å gi nøktern produktinformasjon om egenproduserte drikkevarer
på egen hjemmeside slik de selv ønsker.»
Disse medlemmer viser
til at det i dag heller ikke er lov til å reklamere for alkoholfritt
øl, som har samme «kjennemerke» som alkoholholdig drikke. Ifølge
Bryggeri- og drikkevareforeningen betyr dette i praksis at markedsføring
av alkoholfritt øl ikke kan gjøres under bryggeriets navn. Dette
virker mot sin hensikt, ettersom det hemmer satsingen på alkoholfrie
alternativer. Disse medlemmer viser
til at alkoholfritt øl er den raskest voksende ølkategorien på markedet,
og det er veldig spesielt at Norge har et regelverk som er med på
å hindre denne utviklingen.
Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen snarest
komme tilbake til Stortinget med forslag til nødvendige lovendringer for
å tillate markedsføring av alkoholfritt øl med bryggeriets/produsentens
logo og kjennetegn.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet mener det er på høy tid at
produsenter kan få selge egenproduserte produkter i egne produksjonslokaler,
også produkter med over 4,7 pst. alkoholinnhold. I dag kan man søke
om å få selge sider og mjød opp til 22 pst. alkoholinnhold fra egne
produksjonslokaler, men ikke sterkøl. Disse
medlemmer mener det må være likebehandling av utsalg av sider
og mjød, og sterkøl.
Disse
medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen snarest
komme tilbake til Stortinget med forslag om å tillate at destillerier
og bryggerier kan selge alle egenproduserte varer i egne produksjonslokaler.»
Komiteens
medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjøre
det enklere for norske produsenter av øl og sider å tilby sine produkter i
dagligvarebutikker, også varer med alkoholprosent over 4,7 pst.»