Søk

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Odd Harald Hovland, Hadia Tajik og Maria Aasen-Svensrud, fra Høyre, Ingunn Foss og Sveinung Stensland, fra Senterpartiet, Ivar B. Prestbakmo og Else Marie Rødby, fra Fremskrittspartiet, lederen Per-Willy Amundsen og Tor André Johnsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Andreas Sjalg Unneland, og fra Venstre, Ingvild Wetrhus Thorsvik, viser til representantforslaget og Justis- og beredskapsdepartementets vurdering av forslaget, i samråd med samferdselsministeren, i brev av 13. oktober 2023. Brevet følger vedlagt denne innstillingen. Komiteen har avholdt skriftlig høring i saken. Innen fristen 20. oktober 2023 kom det inn tre innspill.

Komiteen deler forslagsstillernes bekymring når det gjelder særdeles grove brudd på trafikkreglene ved kjøring av motorvogn i høye hastigheter, noe som åpenbart innebærer en stor risiko for liv og helse for alle som ferdes i trafikken.

Komiteen merker seg at forslagsstillerne i tre forslag tar til orde for en heving av strafferammen for overtredelse av straffeloven § 280 og § 281, skjerpede regler for tap av førerrett og at motorvogn som er benyttet ved en straffbar hastighetsovertredelse hvor hastigheten har vært 200 km/t eller mer, som hovedregel skal kunne inndras.

Komiteen viser til svarbrevet fra statsråden til komiteen og merker seg konklusjonene fra utredningen i regi av utrykningspolitiet våren/sommeren 2023 når det gjelder utfordringer knyttet til grove brudd på trafikkregelverk og konsekvensene for ansvarlig fører av kjøretøyet, rettspraksis på området, samt uttalelsen fra Politidirektoratet som er gjengitt i brevet til komiteen. Komiteen merker seg at saken er til vurdering både i Justis- og beredskapsdepartementet og i Samferdselsdepartementet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet er enige med forslagsstillerne i at bilkjøring i hastigheter som langt overskrider tillatte fartsgrenser er uakseptabelt, og at slike handlinger utgjør en stor fare for liv og helse – både for føreren, eventuelle passasjerer og andre som ferdes langs veien. Forebygging av trafikkulykker og bekjempelse av trafikkriminalitet er derfor et viktig område som regjeringen retter stor oppmerksomhet mot. Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise til Hurdalsplattformen, der regjeringen har uttalt at den skal fortsette arbeidet mot en nullvisjon, med mål om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller hardt skadde i veitrafikken.

Når det gjelder hjemmelsgrunnlag for inndragning av kjøretøy, vil komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Venstre, påpeke at dette ikke er et lovtomt rom i dag. Etter straffeloven § 69 kan ting som har vært gjenstand for eller blitt brukt som redskap til en straffbar handling, inndras. Dette omfatter også kjøretøy som er brukt ved trafikklovbrudd. Istedenfor tingen, kan hele eller deler av tingens verdi inndras. Flertallet viser til at i forarbeidene til loven, Ot.prp. nr. 90 (2003–2004) side 464, nevnes nettopp «hensynsløs kjøring» og «villmannskjøring» som eksempel på at kjøretøyet kan inndras.

Flertallet viser videre til statsrådens svarbrev til komiteen, der det framgår at spørsmål om inndragning av kjøretøy/motorvogn ligger til vurdering i departementet, og at departementet i dette arbeidet både vil vurdere erfaringer fra Danmark samt de prinsipielle spørsmål som saken reiser, herunder om inndragning av biler tilhørende tredjeparter, er påkrevd for å gjøre regelverket effektivt. Videre vil man i en utredning ta stilling til om de aktuelle inndragningsreglene bør forbli utelukkende i straffeloven, eller om det vil være hensiktsmessig å etablere et mer sjablongmessig supplerende regelverk i vegtrafikkloven.

Flertallet viser til representantforslaget, der forslagsstillerne foreslår konkrete endringer av strafferammen. Flertallet viser til at verken fengsel inntil 5 år eller fengsel inntil 8 år er strafferammer som anvendes i straffeloven. Som opplyst i svarbrevet fra statsråden, er strafferammene i någjeldende straffelov satt etter en bred drøftelse i forarbeidene, og det skal spesielle hensyn til for å anvende andre strafferammer enn dem loven benytter i dag. En innføring av strafferammene slik representantene foreslår, vil følgelig bryte med straffelovens system. Flertallet merker seg at regjeringen vil vurdere behovet for å utrede økte strafferammer som et ledd i utredningen av inndragning av kjøretøy.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at regjeringen jobber med forslag om å «tilnærme oss den danske modellen med i utgangspunktet obligatorisk inndragning allerede ved første gangs særdeles farlige trafikkatferd, og da også i tilfeller hvor kjøretøyet eies av andre enn fører», jf. forslag fra Utrykningspolitiet 30. juni 2023, og at de senere vil ta stilling til om de aktuelle inndragningsreglene bør forbli utelukkende i straffeloven, eller om det vil være hensiktsmessig å etablere et mer sjablongmessig supplerende regelverk i vegtrafikkloven.

Disse medlemmer mener villmannskjøringen er ute av kontroll og må stoppes. Virkemidlene bot og inndragning av førerkort er åpenbart ikke tilstrekkelige. Norge bør gjøre som i Danmark, og ta fra råkjørerne kjøretøyene, før vi får flere dødsulykker.

Med bakgrunn i dette fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til hjemmel for obligatorisk inndragning allerede ved første gangs særdeles farlige trafikkatferd, også i tilfeller hvor kjøretøyet eies av andre enn fører.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at uvettig kjøring av motorvogn i høye hastigheter innebærer en stor risiko for liv og helse for alle trafikanter som ferdes der slik kjøring skjer, og at det derfor er nødvendig med en kraftig skjerpelse av reaksjonene mot denne typen adferd. Disse medlemmer viser videre til at det foreliggende representantforslaget går ut på en vesentlig skjerpelse av reaksjonene mot uvettig kjøring av motorvogn, og at forslaget er rettet både mot den strafferettslige reaksjonen, førerretten og inndragning av motorvogner som er blitt benyttet til slik kjøring.

Disse medlemmer mener det er et riktig og preventivt grep med en skjerpelse av straffenivået for uaktsom forvoldelse av betydelig skade på kropp eller helse og for uaktsom forvoldelse av død, med tydelige uttalelser i lovforarbeidene om at lovgiverviljen er å skjerpe straffenivået i de tilfellene som gjelder betydelig skadeforvoldelse og uaktsomt drap som følge av uaktsom føring av motorvogn. Disse medlemmer mener videre det er naturlig at det da også utredes en skjerpelse av reglene for tap av førerrett, særlig med sikte på en skjerpelse i tilfeller som gjelder uvettig kjøring.

Disse medlemmer viser til at representantforslagets tredje forslag går ut på en revidering av de strafferettslige inndragningsreglene, med mål om å utvide adgangen til inndragning av motorvogner som har blitt brukt til uvettig kjøring. Videre vises det til at verdiene som inndras etter disse reglene, skal gå uavkortet til trafikksikkerhetstiltak etter modell fra ordningen med personlige bilskilt. Disse medlemmer mener en streng og tydelig praksis for inndragning av motorvogner som er brukt til uvettig kjøring, vil ha en vesentlig preventiv effekt mot denne typen uønsket adferd og dermed medføre styrket trafikksikkerhet.

Disse medlemmer viser for øvrig til argumentasjonen i representantforslaget, og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige forslag til lovendringer for å heve strafferammen for overtredelse av straffeloven § 280 og § 281 til henholdsvis inntil 5 års og inntil 8 års fengsel.»

«Stortinget ber regjeringen utrede skjerpede regler for tap av førerrett.»

«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige lovendringsforslag for å sikre at motorvogn som er benyttet ved en straffbar hastighetsovertredelse hvor hastigheten har vært 200 km/t eller mer, som hovedregel skal inndras, og at verdiene som inndras etter disse bestemmelsene, går uavkortet til trafikksikkerhetstiltak.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at fartsgrenser handler om å redde liv. Hvis alle hadde holdt fartsgrensen i 2019, ville vi ifølge Statens vegvesen spart 24 liv. 85 færre hadde blitt hardt skadet, og 323 færre hadde blitt lettere skadet i trafikken.

Dette medlem viser til høringssvar fra Utrykningspolitiet, som sier at

«Norge har allerede noen av de strengeste sanksjonene i Europa knyttet til tap av førerrett og straff overfor førere, så vi er usikre på om det er noe å hente i ytterligere skjerpelse av disse.»

Dette medlem mener på denne bakgrunn at ytterligere økte straffer er et lite egnet tiltak for å få bukt med problemet med villmannskjøring.

Dette medlem viser til eksempler fra den siste tiden på villmannskjøring på offentlig vei, bl.a. ved at sivile stenger veistrekninger som innbyr til fart. Dette medlem deler forslagsstillerne sin intensjon om å tydeliggjøre regelverket for å inndra motorvogn ved store hastighetsoverskridelser, da dette regelverket benyttes i for liten grad i dag. Dette medlem deler Trygg Trafikk sitt synspunkt om at hovedregel bør være inndragelse ved alvorlige hastighetsoverskridelser. Dette medlem deler også Trygg Trafikk sitt synspunkt om at

«detaljene i en slik lovparagraf må selvsagt utredes. F.eks. bør den også omfatte tilfeller hvor kjøretøyet benyttes av andre enn eier. Dette gjelder for eksempel lån, leie og leasing. I det danske regelverket gis politiet anledning til å inndra kjøretøyet uansett hvem som er eier av kjøretøyet.»

Dette medlem viser til Utrykningspolitiets høringssvar, som sier at

«Mulighetene for å inndra kjøretøy på grunnlag av farlig atferd i trafikken er per i dag relativt begrenset, og forutsetter stort sett dokumentasjon av gjentatte grove overtredelser. Vi ser det formålstjenlig å tilnærme oss den danske modellen med i utgangspunktet obligatorisk inndragning allerede ved første gangs særdeles farlige trafikkatferd, og da også i tilfeller hvor kjøretøyet eies av andre enn fører. Strenge og konsekvente inndragningsregler vil etter all sannsynlighet virke både individual- og allmennpreventivt, og gi et sterkt insitament til å avstå fra særlig grove trafikklovbrudd. Det bør også vurderes innført merkbare sanksjoner mot de som saboterer og hindrer politiet i å avdekke og stoppe farlig trafikkatferd.»

Dette medlem deler dette synspunktet.

På denne bakgrunn fremmer komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere tydeliggjøring av reglene for inndragning av motorvogn ved store hastighetsoverskridelser, slik at inndragelse av kjøretøy er hovedregel snarere enn unntaket.»