Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Per Vidar Kjølmoen, Tuva Moflag, Torbjørn Vereide
og Bente Irene Aaland, fra Høyre, Henrik Asheim, Anna Molberg og
Aleksander Stokkebø, fra Senterpartiet, Tor Inge Eidesen og Per
Olaf Lundteigen, fra Fremskrittspartiet, Alf Erik Bergstøl Andersen
og Dagfinn Henrik Olsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Kirsti Bergstø
og lederen Freddy André Øvstegård, og fra Rødt, Mímir Kristjánsson,
viser til Representantforslag 251 S (2022–2023) fra stortingsrepresentantene Mímir
Kristjánsson og Bjørnar Moxnes om å tette smutthull i innleieregelverket
ved å presisere begrepet tillitsvalgt i arbeidsmiljøloven.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser også
til tidligere statsråd Marte Mjøs Persens svarbrev av 15. september 2023
og statsråd Tonje Brennas tale på Fellesforbundets landsmøte, hvor
hun etter talen siteres på frifagbevegelse.no:
«Intensjonen i loven er klar. Det organiserte arbeidslivet
skal styrkes, og det er fagforeninger med innstillingsrett som har
rett til å avtale dette med virksomhetene.»
Det har kommet inn skriftlige innspill fra Fellesforbundet
og LO, Lederne, Norsk Industri samt NHO. Videre er også skriftlig
innspill fra Norsk Industri til Representantforslag 259 S (2022–2023)
fra stortingsrepresentantene Ingrid Fiskaa, Kirsti Bergstø og Freddy
André Øvstegård om å forsterke innleieregelverket aktuelt i behandlingen
av herværende representantforslag.
Flertallet viser
til Stortingets behandling av Innst. 355 L (2017–2018), jf. Prop.
73 L (2017–2018), hvor nåværende § 14-12 andre ledd ble vedtatt.
Komiteens mindretall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, ble løftet i innstillingen behovet
for å drøfte begrepet «landsomfattende tariffavtale med fagforeninger
med innstillingsrett etter arbeidstvistloven» nærmere:
«Etter disse medlemmers vurdering gir
departementets forslag til ordlyd grunnlag for uklarhet, samt at dersom
formuleringen skal gjelde allment, vil den bli for snever. I stedet
mener derfor disse medlemmer definisjonen i arbeidstvistloven §1
bokstav e som definerer tariffavtale, må benyttes. Når sammenhengen
mellom arbeidstvistloven § 1 bokstav e og § 39 første ledd, defineres
et nødvendig nivå på partene som kan inngå tariffavtale. På denne
bakgrunn går disse medlemmer inn for at følgende formulering benyttes:
’tariffavtale inngått med fagforening med innstillingsrett etter arbeidstvistloven.’
Disse medlemmer vil understreke at denne formuleringen også vil
dekke opp behovet for en lovtekst som omfatter hele norsk arbeidsliv.»
Komiteens mindretall vant flertall med 56 mot
48 stemmer under Stortingets behandling 4. juni 2018. Stortingsrepresentantenes
innlegg i debatten under behandlingen levner ingen tvil om at flertallets
mening var at den lokale avtalen om innleie etter § 14-12 andre ledd
skal gjøres med de fagforeningstillitsvalgte med innstillingsrett
etter arbeidstvistloven.
Den norske arbeidslivsmodellen er tuftet på
likhet, tillit og respekt. Flertallet minner
om at rollen som tillitsvalgt for en fagforening ikke er lovregulert,
men baserer seg på fullmakter gitt gjennom tariffavtaler og hovedavtaler.
I 1907 avtalefestes tillitsmannens rolle som representant for organiserte
arbeidere i virksomheten. En tillitsvalgt var den gang først og
fremst talsmann for arbeiderkollektivet i tarifforhandlinger, der målet
var å få sin del av en ferdig tilmålt kake i et kompromiss som var
akseptabelt for begge sider. Siden den gang er tillitsvalgte også
gitt hjemler i arbeidsmiljøloven til å inngå såkalte dispositive
avtaler der det er særskilt regulert. I dag mener de aller fleste
at partsorganiseringen og de landsomfattende tariff- og hovedavtalene
har bidratt til å sikre ro og samarbeid i arbeidsmarkedet, noe som
igjen har bidratt til vekst og utvikling av velferdssamfunnet. Forutsetningene
for tillitsvalgtrollen ligger i organisasjonsrett og representasjonsrett.
Av organisasjonsretten følger at ingen kan diskrimineres på grunn
av organisasjonspolitisk ståsted, og at organisasjonen fritt kan
velge sine tillitsvalgte. Organisasjonsrett er derfor en forutsetning
for at representasjonsrett skal gi mening.
Flertallet viser
til at de skriftlige høringsinnspillene underbygger partsforståelsen
og forpliktelsene i det organiserte arbeidslivet. Norsk Industri
skriver i sitt innspill til behandlingen av Representantforslag
259 S (2022–2023) fra stortingsrepresentantene Ingrid Fiskaa, Kirsti
Bergstø og Freddy André Øvstegård om å forsterke innleieregelverket
blant annet:
«Partsforståelsen ble i frontfagsoppgjøret
2022 inntatt i Industrioverenskomsten. I tillegg ble følgende inntatt
i riksmeklerens møtebok:
‘På forespørsel fra en av de lokale parter kan
Norsk Industri og Fellesforbundet gi bistand i drøftinger og forhandlinger
om spørsmål knyttet til innleie fra bemanningsforetak’
Selve adgangen til å kunne foreta innleie fra
bemanningsforetak er både lov- og tariffregulert for industrien, se
Industrioverenskomsten, bilag 8 og 8A i fellesdelen. Vi siterer
fra Industrioverenskomsten bilag 8
‘Partene er enige om at det er viktig å arbeide
for at bransjen skal være attraktiv og seriøs, og at innleide arbeidstakere
og arbeidstakere ansatt hos underleverandører har ordnede lønns-
og arbeidsvilkår. Partene er opptatt av å hindre «sosial dumping»
og at de utfordringene et internasjonalt marked og fri bevegelighet
på arbeidsmarkedet og tjenestemarkedet medfører, behandles på en
god måte, og i tråd med norsk lov og avtaleverk og internasjonalt
regelverk.’
Partene i arbeidslivet har på dette området
avtalt mer kontroll med adgangen til lovlig innleie enn det som
gjelder for ikke-tariffbundne bedrifter.»
Flertallet viser
videre til det LO og Fellesforbundet skriver i sitt høringsinnspill
om tillitsvalgtbegrepet:
«LO og Fellesforbundets utgangspunkt
er at ettersom en bedrift må være bundet av tariffavtale inngått med
fagforening med innstillingsrett for inngå innleie utover arbeidsmiljølovens
hovedregel, vil innleiebedriften alltid være bundet av en tariffavtale
med tilhørende hovedavtale. Innholdet i tariffavtalene er partenes domene
alene. Hovedavtalen fastsetter hvem som kan og har adgang til å
representere de ansatte. Slike regler vil altså uansett legge begrensninger
på hvem som kan inngå avtale om innleie, uavhengig av hva loven
sier. Det er svært viktig at uklarhetene som har oppstått rundt dette
ryddes av veien umiddelbart.»
Komiteens medlemmer fra
Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til tidligere statsråd Marte
Mjøs Persens svarbrev av 15. september 2023 til komiteen, der hun
skriver om tariffavtalebegrepet i arbeidstvistloven:
«Jeg ser heller ikke behov for en lovmessig
klargjøring av tariffavtalebegrepet. Begrepet er definert i arbeidstvistloven
§ 1 bokstav e, og nærmere presisert gjennom rettspraksis fra Arbeidsretten.»
Disse medlemmer viser
videre til LO og Fellesforbundets skriftlige innspill, der de omtaler
behovet for å presisere begrepet tariffavtale i arbeidstvistloven:
«Arbeidstvistloven skal ivareta andre
hensyn, og vi støtter derfor ikke forslaget som rettes mot denne.»
Disse medlemmer støtter
tidligere statsråd Marte Mjøs Persens, samt LO og Fellesforbundets,
syn på forslag 2.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til
at skjerpingen av § 14-12 andre ledd i 2019 – med krav om at virksomhetene
må ha tariffavtale med fagforening med innstillingsrett – innebar
en styrking av tillitsvalgtes og fagforeningenes rolle og det organiserte
arbeidslivet. Det var aldri intensjonen å legge til rette for at
fagforeningstillitvalgte bevisst skulle forbigås i tariffbundne bedrifter.
Stortingets lovvedtak 27 (2022–2023) den 12. desember
2022 ved behandlingen av Innst. 108 L (2022–2023), jf. Prop. 131
L (2021–2022), innebar en kraftig innstramming i øvrige muligheter
for innleie og gjør at det å ha tariffavtale med en fagforening
med innstillingsrett har fått en enda større betydning når det gjelder
innleie. I de virksomheter som har tariffavtale med fagforening
med innstillingsrett, forutsetter flertallet at
spørsmålet om eventuell tidsbegrenset innleie av arbeidstakere fra
bemanningsforetak avklares gjennom skriftlig avtale.
Ved Stortingets lovbehandling den 4. juni 2018
av Innst. 355 L (2017–2018), jf. Prop. 73 L (2017–2018) Endringer
i arbeidsmiljøloven (fast og midlertidig ansettelse og innleie fra
bemanningsforetak), var det en felles forståelse av at § 14-12 andre
ledd innebærer et krav om at det i produksjonsvirksomheter hvor
tidsbegrenset innleie skal skje, må foreligge skriftlig avtale mellom
tillitsvalgt i fagforening med innstillingsrett og innleievirksomhetens
ledelse.
Flertalletmener
det må legges til rette for god dialog mellom arbeidsgiver og de
fagforeningstillitsvalgte og at man på arbeidsplassen finner gode
løsninger på spørsmål som berører arbeidstakerne. De sentrale parter
har også et ansvar for å bidra til dette og for å bygge opp under
en god dialog og et godt partssamarbeid i saker om innleie.
Flertalletviser
videre til statsråd Tonje Brenna sitt svarbrev av 14. november 2023
til saksordfører, med kopi til komiteen, der hun varsler at hun
over nyttår vil invitere partene i arbeidslivet til et møte for
å diskutere praktiseringen av § 14-12 andre ledd og eventuelle behov
for presiseringer. Behovet for en bred gjennomgang av arbeidsmiljølovens
bruk av begrepene «tillitsvalgt» og «tariffavtale» vil også bli
tema på møtet. Disse medlemmer merker
seg videre at statsråden viser til veilederen til arbeidsmiljøloven
som er utarbeidet. Flertalletmener at
statsråden i den videre dialogen med partene må sørge for presiseringer
i tråd med komiteens merknader.
Flertallet mener
at det er tydelig at det er fagforeninger med innstillingsrett og
deres tillitsvalgte som kan inngå avtale om innleie etter § 14-12
andre ledd.
Flertallet ber derfor
regjeringen om å gjøre nødvendige avklaringer og presiseringer i
dialog med partene, slik at praktiseringen av og veiledningen til
loven er i tråd med lovgivers intensjon. Uavhengig av dette viser flertallet til behovet for en bred gjennomgang
av den øvrige bruken av begrepene «tillitsvalgt» og «tariffavtale»
i arbeidsmiljøloven.
Flertallet fremmer
på bakgrunn av dette følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i samarbeid
med partene i arbeidslivet vurdere behovet for en bred gjennomgang
av arbeidsmiljølovens bruk av begrepene ’tillitsvalgt’ og ’tariffavtale’.
Dersom det i denne sammenheng viser seg å være behov for endringer,
presiseringer eller begge deler, ber Stortinget regjeringen komme
tilbake til Stortinget med forslag til lovendringer.»
Komiteens
medlemmer fra Høyre viser til at tidligere arbeids- og inkluderingsminister
Marte Mjøs Persen i flere svarbrev til Stortinget har bekreftet det
som er gjeldende rett, nemlig at begrepet «tillitsvalgt» i arbeidsmiljøloven
ikke skal forstås snevert. Den tidligere statsråden uttaler i sitt
siste svarbrev av 15. september 2023:
«Loven stiller ikke krav om at avtale
må inngås med fagforeningstillitsvalgte. Det sentrale er at den
tillitsvalgte representerer et flertall av arbeidstakerne i den arbeidstakerkategorien
innleien gjelder.»
Det er forankret i gjeldende (arbeids)rett at
tillitsvalgtbegrepet kan omfatte andre valgte representanter for
arbeidstakere som ikke er fagforeningsmedlemmer, jf. Ot.prp. nr.
49 (2004–2005) om lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern
mv. (arbeidsmiljøloven) s. 121 og 340. Dette støttes også av Haavind-advokatene Sten
Foyn og Lars Kokkvold som i en nyere artikkel i Rett24 mener de
nye innleiereglene må forstås slik at «tillitsvalgte» kan representere
de ansatte uavhengig av om disse tilhører en fagforening eller ikke.
Disse medlemmer mener
dette var en nødvendig avklaring all den tid det hersket usikkerhet
rundt hvordan tillitsvalgtbegrepet skulle forstås. Skulle man lagt
en streng fortolkning til grunn, ville adgangen til innleie vært
enda snevrere enn den er etter endringene som trådte i kraft 1. april
2023. Dette ville uten tvil vært relevant for EFTAs overvåkningsorgan,
ESA, når de nå vurderer om de nyeste innleieinnstrammingene til
regjeringen representerer et brudd på våre EØS-rettslige forpliktelser.
Disse medlemmer mener
situasjonen likevel fortsetter å være uklar når ny arbeids- og inkluderingsminister
Tonje Brenna i sitt siste svarbrev av 14. november 2023 til saksordfører,
med kopi til komiteen, ikke inntar forrige statsråds korrekte posisjon
når det gjelder forståelsen av tillitsvalgtbegrepet. Isteden opplyser
statsråden om at det skal innkalles til et møte med partene i arbeidslivet
for å diskutere praktiseringen av bestemmelsen, og åpner for eventuelle
behov for presiseringer. Hadde statsråden lagt til grunn gjeldende rett,
hadde det ikke vært behov for slike diskusjoner og eventuelle presiseringer.
Spørsmålet forblir dermed åpent, og det er fremdeles uklart hva
regjeringen egentlig mener. Dette innebærer at det likevel ikke
er tydelig hvem som kan inngå avtale om innleie av arbeidskraft.
Disse medlemmer mener
regjeringen bør avklare dette snarest av hensyn til arbeidsmarkedet
og de bedrifter som er avhengige av noe innleie i perioder. Konsekvensen
av et uklart regelverk er at flere bedrifter sier nei til oppdrag
fordi de er i tvil om hvordan reglene skal forstås, i tillegg til
at midlertidighet og overtid for faste ansatte, øker.
Disse medlemmer mener
en avklaring også er avgjørende for at ESA skal ha et korrekt grunnlag
å fatte sin beslutning på.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at tidligere
arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen ved flere anledninger
har gitt utrykk for samme synspunkt som i svar på skriftlig spørsmål
fra Anna Molberg, jf. Dokument nr. 15:1266 (2022–2023):
«Tillitsvalgtbegrepet i arbeidsmiljøloven
er ikke begrenset til å forstås snevert som bare representanter for
arbeidstakere som er organisert i tradisjonelle fagforeninger/fagforbund;
det kan også være tale om valgte representanter for arbeidstakere
uten organisasjonsmessig tilknytning.»
Statsrådens uttalelser har sådd tvil om jussen
og hvilke tillitsvalgte bedrifter kan avtale innleie med. På den
måten har hun gitt arbeidsgivere rom for å omgå intensjonen med
innleieregelverket, nemlig å få ned bruken av innleie og gi de tillitsvalgte
større innflytelse over innleie i egen bedrift.
Saksordfører Tuva Moflag har bedt den nye arbeids- og
inkluderingsministeren Tonje Brenna om en ny vurdering. Statsråd
Brenna skriver blant annet følgende i sitt svarbrev til saksordfører
av 14. november 2023, med kopi til komiteen:
«Jeg er opptatt av at regelverket ikke
misbrukes eller omgås, og vil følge nøye med på utviklingen og praksis på
dette området. Jeg vil derfor over nyttår invitere partene i arbeidslivet
til et møte for å diskutere praktiseringen av bestemmelsen, samspillet
mellom lovens bestemmelser og tariffavtalene og eventuelle behov
for presiseringer. Her vil vi også diskutere behovet for en bred
gjennomgang av arbeidsmiljølovens bruk av begrepene ‘tillitsvalgt’
og ‘tariffavtale’. I den forbindelse viser jeg til veilederen som
er utarbeidet og hvorvidt det kan være formålstjenlig å gjøre presiseringer
i denne. Dette vil jeg vurdere i dialogen med partene.»
Disse medlemmer viser
til skriftlig innspill fra Fellesforbundet og LO, der de støtter
og ber om en gjennomgang og presisering av begrepene «tariffavtale»
og «tillitsvalgt» i arbeidsmiljøloven:
«Det er derfor behov for en helhetlig
gjennomgang av arbeidsmiljølovens bruk av begrepet ’tariffavtale’
og ’tillitsvalgt’. I arbeidsmiljøloven bør ’tariffavtale’ gjennomgående
henvise til tariffavtale med fagforening med innstillingsrett, og
’tillitsvalgt’ henvise til tillitsvalgte med reelle rettigheter
etter hovedavtaler.»
Disse medlemmer viser
også til en fersk uttalelse fra Fellesforbundets landsmøte, der
de krever en gjennomgang og presisering av begrepene «tariffavtale»
og «tillitsvalgt» i arbeidsmiljøloven og sier at behovet for å gjøre
det er akutt:
«Det er nå et akutt behov for en grundig
og helhetlig gjennomgang av arbeidsmiljølovens bruk av begrepet ’tariffavtale’
og ’tillitsvalgt’. Det lave kravet til hva som er tariffbundet bedrift
i arbeidsmiljølovens forstand, og den vide adgangen til gjennomsnittsberegning
av arbeidstida, er et klart eksempel på undergraving av det organiserte
arbeidslivet og at normalarbeidsdagen settes under press. Landsmøtet
krever at i arbeidsmiljøloven og i annet relevant regelverk skal
’tariffavtale’ gjennomgående henvise til tariffavtale med fagforening med
innstillingsrett, og ’tillitsvalgt’ skal henvise til tillitsvalgte
med reelle rettigheter etter hovedavtaler.»
Disse medlemmer minner
om at denne uttalelsen ble vedtatt etter at statsråden i sin tale
til landsmøtet sa om arbeidsgivere som prøver å omgå begrensningene
i innleie:
«Dette er ikke noe vi kan kødde med.
Her må vi sørge for å følge arbeidslivets spilleregler.»
Statsråden presiserte også følgende til Frifagbevegelse.no:
«Intensjonen i loven er klar. Det organiserte arbeidslivet
skal styrkes, og det er fagforeninger med innstillingsrett som har
rett til å avtale dette med virksomhetene.»
Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen, i samarbeid
med partene i arbeidslivet, gjennomgå arbeidsmiljølovens bruk av
begrepene ’tariffavtale’ og ’tillitsvalgt’ - ’tariffavtale’ skal
gjennomgående henvise til tariffavtale med fagforening med innstillingsrett,
og ’tillitsvalgt’ skal henvise til tillitsvalgte med reelle rettigheter
etter hovedavtaler.»
Disse medlemmer er
glad for at nåværende statsråd mener at det er fagforeninger med
innstillingsrett som har rett til å avtale innleie med virksomhetene, og
merker seg at hun vil «diskutere eventuelle behov» for presiseringer
med partene, og at hun vil «diskutere behovet» for en bred gjennomgang
av arbeidsmiljølovens bruk av begrepene «tillitsvalgt» og «tariffavtale».
Disse medlemmer er
likevel bekymret for at statsrådens uttalelser ikke er forpliktende
nok, og at en prosess med å gjennomgå og endre arbeidsmiljøloven vil
ta lang tid.
Disse medlemmer viser
til situasjonen ved Kaefer i Haugesund, der bedriften har fått godkjenning
av verneombudet til å få å leie inn arbeidskraft i stedet for å
forholde seg til og avtale innleie med de tillitsvalgte etter hovedavtalen.
Innleieavtalen med verneombudet praktiseres fortsatt og illustrerer
behovet for en rask avklaring av regelverket og en presisering i
veilederen for innleie av arbeidskraft av at det kun er tillitsvalgte
med reelle rettigheter etter hovedavtaler som kan inngå avtale med
virksomheter om innleie.
Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen snarest
mulig presisere i veilederen om innleie av arbeidskraft at det kun
er tillitsvalgte med reelle rettigheter etter hovedavtaler som kan
inngå avtale om innleie med virksomheten.»
Disse medlemmer støtter
primært sine egne forslag, sekundært komiteens tilråding.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet har hele tiden vært svært kritiske
til de nye innleiereglene. Dette forslaget understreker bare disse medlemmers poeng om at det nye
innleieregelverket er for komplisert og dårlig utredet. Disse medlemmer viser til svarbrev fra
statsråd Tonje Brenna av 14. november 2023 til saksordfører, med
kopi til komiteen, der statsråden sier at hun over nyttår skal invitere partene
i arbeidslivet til samtale om de nye reglene.