Søk

Innhald

2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kari Henriksen, Frode Jacobsen og Kirsti Leirtrø, fra Høyre, lederen Peter Frølich og Svein Harberg, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen, fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken, fra Rødt, Seher Aydar, fra Venstre, Grunde Almeland, og fra Miljøpartiet De Grønne, Lan Marie Nguyen Berg, viser til Riksrevisjonens undersøkelse Dokument 3:13 (2022–2023) Norsk bistand til Syria-krisa 2016–2021.

Komiteen viser til at Riksrevisjonens undersøkelse har tatt utgangspunkt i, blant annet, disse vedtakene og forutsetningene fra Stortinget:

  • budsjettproposisjonene for Utenriksdepartementet i perioden 2016–2022 med tilhørende innstillinger, jf. Innst. 7 S

  • St.meld. nr. 40 (2008–2009) Norsk humanitær politikk, jf. Innst. S. nr. 307 (2008–2009)

  • Meld. St. 24 (2016–2017) Felles ansvar for felles fremtid – bærekraftsmålene og norsk utviklingspolitikk, jf. Innst. 440 S (2016– 2017)

  • Meld. St. 27 (2018–2019) Norges rolle og interesser i multilateralt samarbeid, jf. Innst. 145 S (2019–2020)

  • lov om arkiv (arkivlova), 2022

Om Riksrevisjonens konklusjoner

Komiteen viser til at målet med undersøkelsen har vært å vurdere om Utenriksdepartementet sørger for at den norske bistanden til Syria-krisen er effektiv og i tråd med humanitære prinsipper. Undersøkelsen omfatter bistand til Syria og nabolandene Jordan og Libanon. For Syria har undersøkelsen lagt vekt på de humanitære prinsippene, mens det for Jordan og Libanon har blitt undersøkt om bistanden er relevant og effektiv.

Komiteen viser til Riksrevisjonens konklusjoner:

  • Utenriksdepartementet har jobbet aktivt for å sikre etterlevelse av de humanitære prinsippene i Syria, men kommunikasjonen om utfordringer og dilemma har vært for lite tydelig.

  • Bistanden til nabolandene Jordan og Libanon har i liten grad vært langsiktig innrettet, og de oppnådde resultatene er ikke godt nok dokumentert.

  • Fleksibilitet og økt bruk av flerårige avtaler hos Utenriksdepartementet legger til rette for mer effektiv bistand.

  • Vurderingene departementet gjør av resultater og risiko i prosjektene er mangelfulle

  • Det er for lite sporbarhet i forvaltningen av bistanden til Syria-krisen.

Komiteen viser til at Riksrevisjonens gjennomgang tyder på at departementet i liten grad formelt har fulgt opp og vurdert hvordan de humanitære prinsippene etterleves i enkeltprosjekter, og at departementet ikke har etablert tydelige rammer for hvordan de skal følge opp humanitære prinsipper i multilaterale organisasjoner. Komiteen understreker at Norge har et ansvar for at de humanitære prinsippene etterleves også når norskfinansiert bistand går gjennom FN og andre multilaterale organisasjoner. Komiteen viser også til at Riksrevisjonen mener den svake vektleggingen av stabiliseringsmidler til Syrias naboland før 2020 ikke samsvarer godt med ambisjonen i Meld. St. 24 (2016–2017) om å oppnå en bedre sammenheng mellom humanitær og langsiktig bistand.

Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens konklusjoner.

Om Riksrevisjonens kritikk

Komiteen viser til Riksrevisjonens kritikk:

  • Det er ikke tilfredsstillende at Utenriksdepartementet ikke har sikret seg god nok dokumentasjon av resultatene fra alle tilskuddsmottakerne, og heller ikke har gjort systematiske vurderinger av resultatene for bistandsprosjektene.

  • Det er ikke tilfredsstillende at dokumentasjonen og arkiveringen til Utenriksdepartementet er mangelfull og lite oversiktlig.

Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens kritikk.

Om Riksrevisjonens anbefalinger

Komiteen viser til Riksrevisjonens anbefalinger om at Utenriksdepartementet:

  • Sikrer at resultater for store bistandsprogram og -prosjekter på landnivå blir vurdert og dokumentert i tråd med egne retningslinjer.

  • Sikrer at oppfølgingen av den multilaterale bistanden på landnivå gir tilstrekkelig kunnskap om hva som blir oppnådd.

  • Gjør saksbehandlingen mer sporbar, særlig for den multilaterale bistanden, slik at alle sentrale dokumenter som er knyttet til en avtale eller et tilskudd, lett kan finnes igjen.

  • Dokumenterer vurderinger av utfordringer med de humanitære prinsippene i større humanitære prosjekter og landprogram

  • Fortsetter å følge opp ambisjonen om et bedre samspill mellom humanitær og langsiktig bistand i Jordan og Libanon.

Komiteen viser til daværende utenriksministers svarbrev til Riksrevisjonen. Der går det fram at Utenriksdepartementet sier seg enig i at det må gjøres mer synlige og systematiske vurderinger av resultat og risiko, at saksbehandlingen må være sporbar, og at det har vært for få ansatte i forvaltningen av humanitær bistand. Komiteen merker seg at Utenriksdepartementet mener noen punkter i Riksrevisjonens rapport bør nyanseres noe. Komiteen har forståelse for at kommunikasjon rundt etterlevelsen av humanitære prinsipper i noen situasjoner kan være sensitivt, og at det skal gjøres vanskelige vurderinger med begrenset informasjon og til dels stor risiko. Komiteen ser positivt på at departementet likevel jobber med tiltak. Komiteen slutter seg med dette til Riksrevisjonens anbefalinger.

Førre kapittel
Neste kapittel