Søk

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Odd Harald Hovland, Hadia Tajik og Maria Aasen-Svensrud, fra Høyre, Ingunn Foss og Sveinung Stensland, fra Senterpartiet, Ivar B. Prestbakmo og Else Marie Rødby, fra Fremskrittspartiet, lederen Per-Willy Amundsen og Tor André Johnsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Andreas Sjalg Unneland, og fra Venstre, Ingvild Wetrhus Thorsvik, viser til at representantforslag om å endring av straffeloven § 185, «rasismeparagrafen», og et tryggere offentlig ytringsrom behandles i denne innstillingen.

Komiteen viser til at forslaget går ut på å endre straffeloven § 185 i tråd med Ytringsfrihetskommisjonens anbefalinger, at regjeringen bes fremme forslag om å regulere bruk av sosiale medier i egen lov, at regjeringen bes om å tilføre midler til politiets nettpatrulje, at regjeringen bes styrke politiets meldetjeneste for hatefulle ytringer og at regjeringen bes om å utvide mandatet til PST.

Komiteen viser til at forslagsstillerne peker på at det skal mye til før ytringer rammes av strl. § 185. Forslagsstillerne viser videre til forslag fra Ytringsfrihetskommisjonen om å endre ordlyden i strl. § 185 og kommisjonens begrunnelse for at paragrafen må gjøres mer forståelig, og at det er et behov for tydeliggjøring av hva som faktisk er straffbart. Forslagsstillerne viser til at kommisjonen har foreslått alternative formuleringer som gjenspeiler den reelle rettstilstanden, og som er mer allment tilgjengelige. Komiteen merker seg at forslagsstillerne mener at Ytringsfrihetskommisjonens alternativ 2 gir den mest presise og dekkende ordlyden for endring av strl. § 185.

Komiteen merker seg også at forslagsstillerne mener at rasismeparagrafen kan ansees som en beskyttelse av ytringsfriheten. Forslagsstillerne begrunner dette med tilfeller hvor mennesker skyves fort fra samfunnsdebatten på grunn av trusler, skremsler og trakassering, og at dette dermed rammer deres ytringsfrihet.

Komiteen merker seg at forslagsstillerne viser til at ytringer på Facebook vanligvis vil regnes som offentlige. Dette begrunner de med to saker behandlet i Høyesterett i 2020. Forslagsstillerne viser til at digitale plattformer er viktige arenaer for å ytre seg. Forslagsstillerne mener at sosiale medier må ha en egen ansvarlig redaktør, og at ansvaret må avklares gjennom en egen lov; som for eksempel medieansvarsloven.

Komiteen viser til at forslagsstillerne mener at politiets nettpatrulje har en positiv effekt på samfunnsdebatten, og at de derfor foreslår å øke midler til denne.

Komiteen merker seg at forslagsstillerne er bekymret for at PST ikke er tilgjengelig for lokalpolitikere, ungdomspolitikere og andre samfunnsaktører, fordi de i politiloven ikke er definert som «myndighetspersoner». Forslagsstillerne viser til at en av dem som lokalpolitiker selv var utsatt for store mengder hets og trusler. Komiteen merker seg at forslagsstillerne viser til at samfunnsdebattanter med minoritetsbakgrunn er spesielt utsatt. Forslagsstillerne ønsker derfor å utvide terskelen for å få støtte fra PST ved at terskelen for hvem som omfattes av deres mandat utvides til også å gjelde samfunnsdebattanter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, takker representantene for å sette et viktig tema på dagsorden. Et trygt offentlig ytringsrom er viktig for å ivareta vårt demokrati og for å ta vare på den åpenheten og tilliten vi har i vårt samfunn. Samtidig er mange av temaene som reises i denne debatten og løftes frem i dette representantforslaget komplekse, og reiser spørsmål knyttet til både rettsikkerhet og ytringsfrihet. Straffeloven § 185 er viktig for å verne om ytringsfriheten til utsatte grupper, og styrker folks ønske og mulighet til å delta i det offentlige ordskiftet. Vårt demokrati er avhengig av at alle mennesker og grupperinger i samfunnet fritt kan utrykke sine meninger uten fare for eget liv og helse.

Flertallet viser til Ytringsfrihetskommisjonens forslag til endringer i bestemmelsen, som ledd i oppfølgningen av kommisjonens utredning NOU 2022: 9 En åpen og opplyst offentlig samtale. Utredningen har nylig vært på høring, og Kultur- og likestillingsdepartementet har mottatt en rekke høringssvar. Videre viser flertallet til statsrådens svarbrev til komiteen der hun understreker at Stortinget ikke bør ta stilling til den nærmere utformingen av bestemmelsen på det nåværende tidspunkt. Nettopp for å sikre en demokratisk prosess og et godt beslutningsgrunnlag, er det nødvendig å gi regjeringen tid til å foreta en forsvarlig vurdering av innspillene før et eventuelt lovforslag fremmes for Stortinget. Arbeidet med å vurdere de forskjellige innspillene er i gang.

Flertallet viser til statsrådens svar brev der statsråden ikke mener det er hensiktsmessig å regulere bruk av sosiale medier i en egen nasjonal lov etter samme prinsipper som medieansvarsloven gjør for tradisjonelle medier. Dette er begrunnet i både det juridiske, det praktiske og Norges bindinger til EU regelverket.

Videre viser flertallet til statsrådens svarbrev der hun redegjør for politiets samfunnsoppdrag og organiseringen av dette, samt om politiets øvrige ansvar og muligheter innen dette tema.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, mener likevel at endringer i straffeloven § 185 ikke bør forskutteres nå før høringen av Ytringsfrihetskommisjonens forslag er ferdigstilt. Det er viktig med en demokratisk forankret utforming av denne paragrafen, og derfor må innspillene fra høringen grundig gjennomgås for å få et godt resultat.

Dette flertallet ønsker å understreke at sosiale medieplattformer ikke er, og heller ikke bør være, et redaksjonsstyrt media. Sosiale medieplattformer er i stor grad i dag styrt av en forretningsmodell basert på annonse- og datasalg, og hva brukerne ser er algoritmestyrt. Dette flertallet mener derfor en heller må regulere bruken av databruk, -salg og -foredling, samt målrettet annonsering og algoritmer, heller enn å sette inn en redaktør for plattformselskapene, som statsråden i sitt brev riktig poengterer at Norge ikke har noen slik jurisdiksjon over.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre deler flere av bekymringene til forslagsstillerne som kommer frem i representantforslaget.