Komiteen har i samsvar med Stortingets vedtak 16. juni 2023 forelagt sitt utkast til innstilling for justiskomiteen til uttalelse. Justiskomiteen uttaler følgende i brev av 28. november 2023:

«Justiskomiteen viser til familie- og kulturkomiteens utkast til innstilling vedrørende Prop. 132 L (2022–2023) Endringer i straffeloven (konverteringsterapi).

Justiskomiteen har følgende merknader:

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til flere høringsinstanser som uttrykker bekymring om lovforslaget rammer grunnleggende menneskerettigheter knyttet til tanke, religions- og ytringsfrihet samt retten til privatliv. Disse medlemmer presiserer at loven ikke skal kriminalisere at enkeltpersoner som selv ønsker det, mottar veiledning i forbindelse med sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet. Loven skal heller ikke intervenere i det som er å anse som veiledning og meningsutveksling i hjemlig omsorgskontekst.

Disse medlemmer viser videre til departementets formulering rundt forståelsen av ny § 270 første ledd der det sies at ‘hvorvidt den utsatte har gitt et virksomt samtykke, vil ha betydning i helhetsvurderingen, men ikke være avgjørende’.

Disse medlemmer mener så lenge det kan påvises at samtykket er virksomt eller reelt, så bør dette være tilstrekkelig for straffrihet. Det avgjørende for straffbarheten bør altså være at det ikke foreligger et reelt samtykke.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at det i høringen til departementets lovforslag, har kommet tungtveiende innsigelser mot forslaget fra sentrale aktører i justissektoren. Det vises herunder til proposisjonens punk 8.3.2. Disse medlemmer har videre merket seg at departementet har forsøkt å hensynta høringsinnspillene, ved utformingen av det endelige lovforslaget i proposisjonen. Departementets forsøk til tross, er det slik disse medlemmer ser det fremdeles beheftet med en betydelig tvil om det foreliggende lovforslaget i tilstrekkelig grad er gitt en utforming som på en tilfredsstillende måte ivaretar de momenter som har blitt fremhevet ved høringen av forslaget. Det vises herunder til at innspillene blant annet har advart mot at departementets forslag til gjerningsbeskrivelse ikke tilfredsstiller det strafferettslige legalitetsprinsippet, jf. Grunnloven § 96 og Den europeiske menneskerettskonvensjon art. 7.

Disse medlemmer viser til at forslaget til § 270 første ledd har forsøkt å imøtekomme deler av innspillene, ved å oppstille et krav for straffbarhet at anvendelsene av de opplistede metoder i hensikt å påvirke til endring, fornektelse eller undertrykkelse ’krenker en annen’. Disse medlemmer mener departementets omtale av hva som omfattes av vilkåret ’krenker en annen’ i proposisjonens punkt 8.3.3.4 gir anvisning på en så vid og bredt sammensatt vurdering, at det er tvilsomt om denne endringen i bestemmelsen på bakgrunn av høringsinnspillene i tilstrekkelig grad hensyntar høringsinnspillene. Disse medlemmer vil videre påpeke at det å krenke en annen – fysisk, verbalt eller på annen måte – er straffesanksjonert ved flere bestemmelser i straffeloven. Når bestemmelsen har blitt gitt denne ordlyden, kan det da stilles spørsmål ved om det ville ha vært en mer hensiktsmessig måte å oppnå lovgivningsformålet ved å revidere enkelte av de eksisterende bestemmelser i straffeloven, heller enn å lage en ny bestemmelse som er beheftet med den usikkerhet og uklarhet som har blitt behørig påpekt i høringen til lovforslaget.

Disse medlemmer viser til at forslaget til § 270 annet ledd senker terskelen for straffbarhet fra ’krenker en annen’ til ’utsetter en person under 18 år for’ der hvor den fornærmede er mindreårig. Med den reduserte terskelen, blir det sentrale straffbarhetsvilkåret i annet ledd ’metoder eller fremgangsmåter som nevnt i første ledd’. Disse medlemmer viser videre til at metodeopplistingen i første ledd som det henvises til lyder: ’psykoterapeutisk, medisinsk, alternativmedisinsk eller religiøst baserte metoder eller lignende systematiske fremgangsmåter’. Det siste alternativet ’lignende systematiske fremgangsmåter’ er omtalt på følgende måte av departementet i proposisjonens punkt 8.3.3.3:

‘I tillegg finner departementet grunn til å ha en sekkekategori som kan fange opp andre metodiske handlinger som ligner på de nevnte kategoriene, men som ikke etter ordlyden faller inn under disse. En sekkekategori sikrer at straffebudet ikke blir for kasuistisk. Departementet foreslår derfor at de nevnte kategorien suppleres av «eller lignende systematiske fremgangsmåter».’

Disse medlemmer mener det fremstår som høyst usikkert om alternativet ’lignende systematiske fremgangsmåter’ har et presisjonsnivå som tilfredsstiller det strafferettslige lovkravet. Det vises herunder til at Riksadvokaten, Advokatforeningen og Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) advarte mot at departementets opprinnelige forslag til gjerningsbeskrivelse ikke ville tilfredsstille lovkravet. Disse medlemmer er ikke overbevist om at departementets justerte forslag til gjerningsbeskrivelse imøtekommer de nevnte innsigelser, og at det følgelig er tvilsomt om gjerningsbeskrivelsen tilfredsstiller lovkravet.

Disse medlemmer mener videre at kombinasjonen av den senkede terskelen utsetter en person under 18 år for og metodealternativet ’lignende systematiske fremgangsmåter’ kan innebære at det foreliggende lovforslaget kriminaliserer foreldres forsøk på veiledning av barn som opplever usikkerhet omkring egen seksuell orientering eller kjønnsidentitet. Disse medlemmer vil på det sterkeste advare mot vedtagelsen av et lovforslag som kan medføre de virkninger som her påpekes.

Disse medlemmer mener på bakgrunn av det ovennevnte, at lovforslaget i proposisjonen er beheftet med en så stor uklarhet og usikkerhet at det ikke kan vedtas i sin nåværende form. Disse medlemmer mener videre at proposisjonens innhold ikke gir noe godt bidrag til å avklare dette gjennom lovforarbeidene, snarere tvert imot vil lovens forarbeider i seg selv være en kilde til uklarhet og usikkerhet.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

‘Stortinget sender lovforslaget tilbake til regjeringen for videre bearbeidelse.’

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser til at de innsigelsene som fremmes av komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, i tilstrekkelig grad er svart ut i innstillingen av familie- og kulturkomiteen. Disse medlemmer støtter derfor ikke Fremskrittspartiets forslag om å sende lovforslaget tilbake til regjeringen for videre bearbeidelse.»