1. Sammendrag

I meldingen legger regjeringen fram en strategi for mineralvirksomhet på norsk kontinentalsokkel. Regjeringen vil omtale videreutviklingen av landbasert mineralvirksomhet i sin mineralstrategi.

Befolkningsvekst, velstandsøkning, mer bruk av fornybare energikilder og elektrifisering er forventet å øke etterspørselen etter metall i framtiden. Større grad av fornybar energiproduksjon og økt grad av elektrifisering krever ulike metalliske grunnstoff, blant annet kobber, litium, nikkel, mangan, kobolt, sink og sjeldne jordmetaller. Ifølge meldingen er det i dag sterk geografisk konsentrasjon av utvinning og prosessering av viktige mineraler globalt. Slik konsentrasjon er ifølge meldingen potensielt et hinder for pålitelig og sikker tilgang til nøkkelinnsatsfaktorer for alle land. Det er stor og økende oppmerksomhet om forsyningssikkerheten for slike innsatsfaktorer i Europa, i USA og i verden ellers.

I meldingen skriver Olje- og energidepartementet at det i lang tid har vært kunnskap om forekomster og interesse for å utvinne metalliske mineraler også fra havbunnen. Slike forekomster kan inneholde viktige metaller som verden vil trenge framover. Videre skriver departementet at utvinning av havbunnsmineraler har potensial til å bli en ny og viktig havnæring i Norge som kan bidra til verdiskaping og sysselsetting og samtidig være med på å sikre forsyningen av viktige metaller i framtiden. Departementet skriver at Norge allerede har kunnskap om og erfaring fra høsting av naturressurser både i forvaltningen, innenfor akademia og i næringslivet.

Havbunnsmineralvirksomhet på norsk kontinentalsokkel skal ifølge meldingen skje innenfor rammer og krav som ivaretar hensynet til det ytre miljøet. En trinnvis tilnærming vil bli lagt til grunn for forvaltningen av områdene som blir åpnet.

Det foregår i dag både kartlegging og letevirksomhet etter mineraler på havbunnen i flere havområder i verden både innenfor og utenfor nasjonal jurisdiksjon. Kommersiell utvinning av havbunnsmineraler på dypt vann er ennå ikke igangsatt, men konsepter og teknologi for utvinning er under utvikling.

Lov 22. mars 2019 nr. 7 om mineralvirksomhet på kontinentalsokkelen (havbunnsmineralloven) gir hjemmel for forvaltningen av mineralressursene på norsk kontinentalsokkel. Loven har bestemmelser om åpning av områder for mineralvirksomhet. Med mineralvirksomhet er det ment undersøkelse og utvinning av mineralforekomster på havbunnen og grunnen under denne. Som hovedregel kan verken undersøkelsestillatelse eller utvinningstillatelse tildeles før det er vedtatt åpning av et område, og det er derfor bare staten som kan drive mineralvirksomhet før et område er åpnet.

Gjennom åpning av områder kan også kommersielle aktører bidra til å få avklart om det finnes norske havbunnsmineralressurser som er kommersielt attraktive å utvinne, og om utvinning kan foregå på en bærekraftig måte.

At staten åpner et område for mineralvirksomhet, betyr ifølge meldingen ikke at utvinningsvirksomhet settes i gang med det samme. Vedtak om åpning innebærer at konsesjonsmyndighetene kan sette i gang en prosess for tildeling av tillatelser. Samtidig vil staten fortsette kartleggingen av norske havbunnsmineraler, og sette i gang ytterligere kunnskapsinnhenting også knyttet til natur- og miljøforhold for å legge til rette for en effektiv og trinnvis utforskning fra næringen og for å styrke statens kunnskapsgrunnlag.

Ifølge havbunnsmineralloven kan det etter åpning av områder tildeles to typer tillatelser: undersøkelsestillatelse og utvinningstillatelse. I meldingen blir det redegjort for de to typene tillatelse og hvilke krav som stilles for dem. Videre redegjør meldingen for hvordan Oljedirektoratet arbeider med åpningsprosessen for mineralvirksomhet på et område, inkludert konsekvensutredning og ressursvurdering.

Et forslag til konsekvensutredningsprogram ble sendt på høring 12. januar 2021 med en høringsperiode på tre måneder. Departementet fikk til sammen 53 høringsinnspill, som det er redegjort for i meldingen. Etter behandling av disse ble programmet fastsatt av departementet 10. september 2021. En konsekvensutredning ble utarbeidet på basis av det fastsatte programmet. Grunnlagsrapporter og virkningsstudier er sammenfattet i dokumentet Konsekvensutredning – undersøkelse og utvinning av havbunnsmineraler på norsk kontinentalsokkel, som er vedlagt stortingsmeldingen.

Konsekvensutredningen ble sendt på høring i 2022. Et utkast til beslutning om å åpne et område for mineralvirksomhet skal etter loven sendes på høring sammen med konsekvensutredningen. Av høringsbrevet framgikk det at departementet tok sikte på å åpne hele eller deler av det området der Oljedirektoratet har mest data og kunnskap, og som direktoratet regner som letestrategisk mest interessant i en første fase. Hovedresultatene fra konsekvensutredningen og departementets vurdering av sentrale tema som er tatt opp i høring, framkommer av kapittel 4 i meldingen.

Det området som ble sendt på høring, grenser opp til kontinentalsoklene til Island og Danmark/Grønland/Færøyene. Departementet har derfor også hentet inn synspunkter fra disse landene.

Konsekvensutredningen peker på at kunnskapen om natur- og miljøforhold i åpningsområdet er avgrenset. Forskningsinstitusjoner har kartlagt natur- og miljøforhold i de norske dyphavsområdene, og datainnsamlingen har særlig fokusert på de aktive kildene. Like fullt presiseres det i meldingen at det er et stort behov for kunnskap om natur- og miljøforholdene i disse områdene.

For at private bedrifter skal kunne bidra til kartlegging av ressurspotensialet og miljøverdiene og til å øke kunnskapen om miljøvirkningene av en eventuell framtidig havbunnsmineralvirksomhet, mener departementet at det er nødvendig å åpne områder for slik virksomhet. Ved å gjøre det mulig for kommersielle aktører å lete vil man gjennom arbeidsprogrammene som fastsettes og den tilhørende leteaktiviteten få mer datainnsamling og mer omfattende kunnskapsinnhenting. Parallelt med eventuell letevirksomhet av private aktører vil kunnskapsinnhenting i statlig regi fortsette og forsterkes.

Departementet skriver i meldingen at åpning av områder ikke automatisk vil føre til utvinning, men gir myndighetene anledning til å sette i gang en prosess for tildeling av tillatelser og dermed kommersiell leteaktivitet. Utvinning vil ifølge meldingen bare skje dersom myndighetene mottar søknader som tilfredsstiller de kravene som er satt og det gis tillatelse, og dersom kommersielt utnyttbare ressurser blir påvist og rettshaverne får godkjent en utvinningsplan. For at myndighetene skal godkjenne en utvinningsplan, må det godtgjøres at utvinningen kan skje på bærekraftig og forsvarlig vis, slik at hensynet til miljø, sikkerhet og eventuell annen virksomhet til havs i det aktuelle området er godt tatt hånd om, og slik at sameksistensen med andre virksomheter blir ivaretatt.

Aktivitet under tillatelser som tildeles etter åpning, vil i første omgang dreie seg om leting. Etter åpning kan myndighetene etter loven lyse ut områder og tildele utvinningstillatelser. Utvinningstillatelser gir enerett til undersøkelse og til å søke om godkjennelse av plan for utvinning i området som er omfattet av tillatelsen. Det kan også tildeles undersøkelsestillatelse som ikke gir slik enerett. Denne typen tillatelse vil ifølge departementet ventelig være lite kommersielt interessant og dermed lite relevant i en tidlig fase etter åpningen, ettersom det ikke finnes noe marked for kjøp og salg av data.

Før en eventuell utvinning av ressursene, må utbyggeren gjennomføre en konsekvensutredningsprosess som del av arbeidet med en utvinningsplan som trenger godkjennelse fra myndighetene. En slik prosjektspesifikk konsekvensutredning må ut på høring. Det samme skal programmet for utredningen som etter den offentlige høringen fastsettes av departementet. I meldingen skriver departementet at prosessen vil bidra til at relevante miljørelaterte forhold ved det foreslåtte utvinningsprosjektet blir utredet, og videre at slike prosesser gir stor kunnskapsinnhenting om lokale forhold.

Før utvinning kan skje, vil det være et nytt beslutningspunkt for myndighetene. Hver utvinningsplan som rettshavere utarbeider, må godkjennes av myndighetene. Planen vil gjelde et definert foreslått prosjektområde og en bestemt utvinningsløsning. Utvinning vil også kreve en tillatelse fra miljømyndighetene etter forurensingsloven.

Etter åpningen vil det bli igangsatt en prosess for å utlyse og tildele tillatelser under havbunnsmineralloven. Departementet skriver at i lys av kunnskapsmangelen på området er det særlig viktig å ha en føre-var-tilnærming til aktiviteten operasjonalisert gjennom en trinnvis utvikling.

Basert på det som har framkommet i faggrunnlaget og innkomne høringsuttalelser, vil departementet sette vilkår for åpningsområdet om at utvinning av aktive hydrotermale strukturer ikke vil være tillatt og slike strukturer skal beskyttes slik at de ikke blir skadde av virksomhet i tilgrensende områder.