Søk

2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kari Henriksen, Frode Jacobsen og Kirsti Leirtrø, fra Høyre, lederen Peter Frølich og Svein Harberg, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen, fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken, fra Rødt, Seher Aydar, fra Venstre, Grunde Almeland, og fra Miljøpartiet De Grønne, Lan Marie Nguyen Berg, viser til Riksrevisjonens undersøkelse i Dokument 3:5 (2023–2024) Enovas bidrag til teknologi- og markedsutvikling av lav- og nullutslippsløsninger.

Komiteen viser til at målet med undersøkelsen har vært å vurdere om Enova effektivt bidrar til reduserte klimagassutslipp og omstillingen til lavutslippssamfunnet, og om Klima- og miljødepartementet legger til rette for dette. Undersøkelsen omfatter Enovas bidrag til å kutte klimagassutslipp i veitransportsektoren og Enovas støtte til teknologiutviklingsprosjekter. Undersøkelsen omfatter i hovedsak perioden 2015–2023.

Komiteen viser til Riksrevisjonens konklusjoner:

  • Enovas påvirkning på omstillingen av veitransporten er begrenset.

  • Tilskuddsmottakerne opplever at prosjektene i stor grad bidrar til utvikling og spredning av nye teknologiske løsninger, men Enova bruker mindre midler enn planlagt til dette.

  • Vurderinger av grunnlaget for å beregne tilskudd til teknologiutvikling er i liten grad dokumentert.

  • Departementets bruk av øremerkede tilskudd og aktivitetskrav gir risiko for at midlene ikke brukes der de gir størst effekt.»

Komiteen viser til at Riksrevisjonens gjennomgang tyder på at Klima- og miljødepartementet har hatt svak styring av Enova. Departementet forvalter eierskapet til Enova SF på vegne av staten og skal styre Enova slik at de oppnår statens mål, som er at Enova skal være et effektivt virkemiddel for støtte for omstillingen til lavutslippssamfunnet. Når Enova i liten grad har påvirkning på sine mål, kan det skyldes svak styring fra departementets side eller at de tilgjengelige virkemidlene i liten grad har målbar effekt.

Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens konklusjoner.

Komiteen viser til Riksrevisjonens kritikk:

«Det kreves en betydelig innsats for at Norge skal innfri sine klimaforpliktelser. Enova er ment å være et sentralt virkemiddel for dette. Det er ikke tilfredsstillende at

  • Enova ikke har utnyttet handlingsrommet til effektiv utforming av virkemidlene

  • vurderinger av lønnsomhet ved teknologiutviklingen ikke er dokumentert av Enova. Dette hindrer kontroll og reduserer mulighetene for læring og forbedring.

  • Klima- og miljødepartementet ikke har gitt Enova tilstrekkelig frihet til å bruke virkemidlene på en hensiktsmessig måte.»

Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens kritikk.

Komiteen viser til Riksrevisjonens anbefalinger om at Klima- og miljødepartementet bør:

  • følge opp at Enovas innsats på veitransportområdet bidrar til å nå målet for denne sektoren

  • ha dialog med Enova om hvordan teknologiutvikling bør prioriteres i ny styringsavtale, og følger opp forskjeller mellom planlagt og faktisk pengebruk på området

  • følge opp at Enova, i tråd med tilskuddsregelverket, vurderer lønnsomheten i teknologiutviklingsprosjektene og dokumenterer dette

  • bare bruke øremerkede tilskudd og aktivitetskrav for oppgaver som er utenfor rammen av styringsavtalen»

Komiteen viser til statsrådens svarbrev til Riksrevisjonen. Der påpekes det at Enova har viktige samfunnsoppgaver og forvalter betydelige midler på vegne av fellesskapet. Virkemidlene er ment å nå ambisiøse klimamål. Statsråden peker også på at det «kan være vanskelig å stadfeste akkurat hvor stor effekten av Enova er». Det vises også til at enkelte satsinger er innenfor smale områder (slik som støtte til elektriske mopeder, tross lave salgstall), selv om disse utgjør ganske små utslipp.

Komiteen slutter seg med dette til Riksrevisjonens anbefalinger.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, viser til svaret fra statsråden, der det pekes på at Enovas innsats er en av flere ordninger for å endre utslippene innen veitransporten.

Flertallet viser til at målet med denne undersøkelsen er begrenset til elektrifisering av veitransporten. Det ville vært interessant dersom Riksrevisjonen i sine kontroller av omstillingen innen veitransporten utvidet disse til også å gjelde andre energiformer enn bare elektrifiseringen.

Flertallet viser til Riksrevisjonens kritikk av bruken av øremerkede midler og aktivitetskrav og er enig i at en for utstrakt bruk av øremerking kan svekke Enovas effektivitet. Flertallet vil likevel påpeke at det iblant kan være gode grunner til å øremerke midler, for eksempel av hensyn til forutsigbarhet. Flertallet understreker også at Stortinget har full anledning til å benytte øremerking når det vedtas nye bevilgninger til Enova, og at det i noen tilfeller kan være slik at en øremerking er en forutsetning for at Enova tilføres midler for å oppnå bestemte politiske mål.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Riksrevisjonen kritiserer Enova for ikke å ha utnyttet mulighetene til å lage en effektiv støtteordning for elektriske lastebiler. Disse medlemmer peker på at det i budsjettavtalen mellom Sosialistisk Venstreparti og regjeringspartiene for 2024 ble lagt inn en bevilgning på 285 mill. kroner til satsing på nullutslippslastebiler i Enova. Disse medlemmer forventer at denne bevilgningen vil sikre en langt raskere og mer effektiv grønn omstilling av tungtransporten.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt merker seg at Riksrevisjonen både sier at øremerkede tilskudd og aktivitetskrav bør brukes for oppgaver som er utenfor rammen av styringsavtalen, og kritiserer at styringsavtalen inneholder øremerkede tilskudd til husholdningene, da denne ordningen ikke har fungert særlig godt.

Disse medlemmer er enige i at dagens styringsavtale er tvetydig ved at energieffektivisering er tatt ut av mandatet samtidig som Enova fortsatt skal gi tilskudd til energieffektivisering og er den eneste statlige aktøren som gir dette.

Disse medlemmer har forståelse for at Riksrevisjonens rapport i hovedsak dreier seg om innsatsen for å utvikle lavutslippsløsninger, og at rapporten ikke er en undersøkelse av innsatsen for energieffektivisering. Disse medlemmer mener at denne innsatsen bør undersøkes særskilt, da Norge ikke har klart å nå målene sine på dette området. Disse medlemmer vil understreke at det kan finnes flere grunner til at Enova ikke har klart å bruke opp de øremerkede midlene, og at det er vanskelig å dra noen konklusjoner fra Riksrevisjonens undersøkelse om dette foruten at innsatsen for energieffektivisering bør ha en klar forankring i mandatet til Enova om de skal ha ansvaret for dette.