Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Steinar Krogstad, Øystein Mathisen, Lise Selnes
og Elise Waagen, fra Høyre, Margret Hagerup, Kari-Anne Jønnes og
Tore Grobæk Vamraak, fra Senterpartiet, Eivind Drivenes og Marit
Knutsdatter Strand, fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati, fra
Sosialistisk Venstreparti, Grete Wold, fra Rødt, lederen Hege Bae
Nyholt, og fra Venstre, Abid Raja, viser til representantforslaget.
Komiteen mener at
barnehage er en viktig arena for dannelse, utdannelse, forebygging
og sosial læring for barn i Norge. Gode barnehager er viktige for
det enkelte barn og samfunnet som helhet. Alle barn bør i sin hverdag
møte trygge ansatte med faglig kompetanse, som har tid til å se
den enkelte, og som kan legge til rette for læring og utvikling.
Komiteen deler forslagsstillernes
forståelse av at bemanningen og kompetansen blant de ansatte er
avgjørende for å kunne gi gode tilbud til barn i barnehagen.
Komiteen viser til
at det under pandemien var mange barnehager og skoler som måtte
redusere åpningstidene eller stenge tilbudet når sykefraværet ble for
høyt. Dette satte søkelys på at tilstrekkelig bemanning og tilgang
på kjente vikarer er nødvendig for å kunne opprettholde et forsvarlig
pedagogisk tilbud i barnehagen. Komiteen mener
det er nødvendig å styrke laget rundt barna.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Venstre, vil understreke at gode
barnehager for barna også må være gode arbeidsplasser for de ansatte.
Som påpekt i brevet fra statsråden, er det barnehageeier sitt ansvar
å sørge for at det er nok ansatte på jobb til at tilbudet til barna
er i tråd med rammeplanen, og slik at bemanningen er tilstrekkelig
til at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet
i barnehagen. Dette kravet i barnehageloven gjelder uavhengig av
bemanningsnormen og skal være oppfylt i hele åpningstiden, også
ved sykdom og annet fravær. Bemanningen skal vurderes ut fra barnegruppens
størrelse og barnas behov, og barnehageeier må sette inn vikarer
ved behov. Det må settes inn særlig innsats i barnehager der det
er høyt sykefravær over lengre tid, og jobbes med å få ned sykefraværet
og arbeidspresset for de ansatte.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ser alvorlig på at flere
i barnehagesektoren, i likhet med i skolen og i helse- og omsorgssektoren,
opplever en særlig presset arbeidshverdag, preget av høyt sykefravær
og bemanningsutfordringer.
Disse medlemmer viser
til at regjeringen allerede har styrket finansieringen av pedagog-
og bemanningsnormene. I statsbudsjettet for 2022 økte regjeringen
kommunenes frie inntekter med 100 mill. kroner for å legge til rette
for flere pedagoger i barnehagene utover dagens pedagognorm. I tillegg
ble de frie inntekter til kommunene i 2022 økt med 4,5 mrd. kroner
– delvis begrunnet ut ifra ønsket om å ta hensyn til kommunens utgifter
til økt grunnbemanning og flere barnehagelærere de siste årene.
Videre ble det i 2022 også opprettet et eget øremerket tilskudd
til økt pedagogtetthet i barnehager i levekårsutsatte områder. Samlet
sett mener disse medlemmer derfor at
Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering har lagt til rette
for at kommunene bedre skal kunne ha god bemanning i barnehagene.
Disse medlemmer viser
for øvrig til den gjeldende barnehagestrategien, og regjeringens
langsiktige mål om 60 pst. barnehagelærere som et viktig signal
for hvordan denne regjeringen ønsker at barnehagesektoren skal utvikles
frem mot 2030.
Disse medlemmer viser
i tillegg til at regjeringen har sendt på høring forslag til nytt
system for styring og finansiering av barnehagesektoren, som blant
annet vil gi kommunene mulighet til å styrke bemanningen i barnehager
der behovet er størst.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre understreker viktigheten
av å ha et godt lag rundt barna. Et viktig tiltak for å gi alle
barn en god skolestart, er å heve kompetansen hos ansatte i barnehagen.
Det vil gi barna et bedre utgangspunkt for sosial og faglig læring.
Disse medlemmer viser
til det betydelige kompetanseløftet som ble gjennomført under regjeringen Solberg.
Disse medlemmer viser
til at regjeringen Solberg i 2017 fastsatte ny rammeplan for barnehagens innhold
og oppgaver, for å gi støtte til kvalitetsarbeid i barnehagene og
bedre styring av sektoren. Disse medlemmer vil
også trekke frem at regjeringen Solberg i 2018 skjerpet pedagognormen,
og at andelen barnehagelærere som følge av den økte fra 30 pst.
i 2017 til 43 pst. i 2020. Det er svært viktig for kvaliteten i
tilbudet til barna, og disse medlemmer har
ambisjoner om flere pedagoger i barnehagene i årene som kommer.
Regjeringen Solberg utvidet retten til barnehageplass
både i 2016 og 2017, og disse medlemmer viser
til at det har vært av stor betydning for mange barn og familier. Disse medlemmer viser også til at regjeringen
Solberg innførte nasjonale moderasjonsordninger for å sikre at barnehagen
skal være tilgjengelig for alle barn, uavhengig av foreldrenes inntekt.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs strategi
for barnehagekvalitet, «Barnehager mot 2030», som ble lagt frem
i juni 2021. Disse medlemmer viser til
regjeringen Solbergs ambisjon om at 50 pst. av de ansatte i barnehagen
skal være barnehagelærere innen 2025, at andelen barnehagelærere
med mastergradsutdanning skal øke og at andelen fagarbeidere skal
øke. Disse medlemmer viser videre til
at strategien inneholder konkrete grep for å nå denne ambisjonen.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at barnehagen
er en god og viktig arena for utvikling, læring, sosialisering,
inkludering og integrering. Disse medlemmer mener
det er viktig at flest mulig barn får oppleve trygge og gode relasjoner
til ansatte og andre barn, og at de får utforske og oppdage nye
sammenhenger gjennom lek i sin barnehagehverdag. Disse
medlemmer ønsker at flere barn får tilbud om barnehageplass
når de fyller ett år eller når permisjonstiden er over. Det er viktig
for barna, for den enkelte familie og for samfunnet.
Komiteens medlem
fra Fremskrittspartiet er opptatt av kvalitet i barnehagene.
Samtidig vil dette medlem påpeke at
barnehagesektoren er gjennomregulert, og er pålagt strenge og detaljerte
krav på en rekke områder. Pedagognorm, bemanningsnorm, arealnorm,
egne krav til private aktører om regnskap, bokføring og dokumentasjon
og egne krav om daglig leders utdanning er bare noen av kravene
som finnes i dag. Dette medlem vil understreke
viktigheten av at barnehagene skal ha trygge og forutsigbare rammevilkår,
og frykter at stadig flere krav og pålegg vanskeliggjør situasjonen
for barnehagene, og på sikt vil kunne føre til mindre mangfold og
tilbud i sektoren. Dette medlem vil
understreke viktigheten av å både sikre en fortsatt innovativ barnehagesektor
av høy kvalitet, og å sikre full barnehagedekning.
Dette medlem mener
også at en god bemanningsnorm er godt ivaretatt i dagens lovverk,
og støtter derfor ikke dette representantforslaget. Dette medlem mener dessuten at det vil
være mer hensiktsmessig å se på både bemanningsnorm og andre sider
ved rammevilkårene for barnehager i andre mer helhetlige saker om
feltet, som allerede er varslet fra regjeringen.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at det er
et stort, umøtt behov for å bedre bemanningssituasjonen i barnehagesektoren. Disse medlemmer vil påpeke at barnehagen
på den ene siden er en lovfestet pedagogisk virksomhet, som skal
gi alle barn tryggheten som gir det nødvendige grunnlaget for deres
utforsking av omgivelsene, utprøving av sosiale omgangsformer og
utvikling av vennskap. På den andre siden er de ansattes mulighet
til å bruke sin kompetanse til å oppfylle barnas rettigheter betinget
av at de har kapasitet til dette. Kort sagt, at bemanningen tillater
det. Disse medlemmer vil påpeke at mange
barnehageansatte rapporterer at de ikke klarer å utføre oppgavene
som egentlig ligger til stillingene deres, fordi den faktiske bemanningen
i barnehagen ikke tillater det.
Disse medlemmer vil
understreke at det var positivt at det ble innført en bemanningsnorm
og pedagognorm for barnehager i 2018, altså at fastsettelsen av
normen gikk forut for forbedringen. Da ble det tydeliggjort hva
som er et faglig forsvarlig minstenivå på bemanning for å ivareta
pedagogisk kvalitet. Samtidig vil disse medlemmer påpeke
at dette er en minstenorm, som, dersom den faktisk etterleves etter
de gjeldende regler, fortsatt ikke sikrer god nok kvalitet for barna.
Disse medlemmer merker
seg at både nåværende og forhenværende regjeringspartier mener de
har gjort nok for å bedre bemanningssituasjonen gjennom kompetansetiltak,
og at et «langsiktig mål» mot en økning mot 60 pst. barnehagelærere
er «et viktig signal». Disse medlemmer kan
forsikre om at det ikke oppleves slik i sektoren, og at bemanningssituasjonen
mange steder oppleves som en pågående krise, der ensidig fokus på
å øke kompetansen ikke er tilstrekkelig. Disse medlemmer henviser
her til Utdanningsforbundets høringsinnspill:
«For å kunne utvikle den barnehagen barn
har rett på og behov for, må kompetansesammensetningen i sektoren
endres samtidig som grunnbemanningen økes. Dette betyr at barnehagene
må tilføres flere ansatte i form av barnehagelærere og fagarbeidere.»
Videre vil disse medlemmer henvise
spesielt til hensynet til barn med spesielle behov eller sårbare
livssituasjoner, og viser til Voksne for Barns høringsinnspill:
«En satsning som fremmer god psykisk
helse i barnehagen, vil gjøre barna bedre rustet til å håndtere
overganger og utfordringer senere i livet. At vi som samfunn ikke
har satt inn større ressurser i barnehagene, er en av de største
ubrukte mulighetene vi har for å fremme barns psykiske utvikling.
Alle barnehagebarn befinner seg i et viktig og sårbart stadium,
og har behov for at barnehagene har gode rammer for og god kompetanse
på hvordan fremme god psykisk helse. Ikke minst for barn med behov
for særskilt tilrettelegging kan barnehagens innsats være helt avgjørende.»
Avslutningsvis vil disse
medlemmer påpeke at slitasjen på de ansatte i sektoren er
stor, at bekymringen blant foreldrene er økende, og at behovet for
politisk handling er stort. Disse medlemmer vil
påpeke at innholdet i forslaget i all hovedsak speiler regjeringens egne
politiske målsettinger, og at de sittende regjeringspartiene vil
prioritere sine egne målsettinger mens de har mulighet til det.
En styrking av bemanningsnormen i barnehagene vil være et stort
velferdsløft, som vil komme store deler av befolkningen til gode.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen, sammen
med partene i arbeidslivet, utarbeide en forpliktende opptrappingsplan
for forbedringer i bemanningsnormen som sikrer bedre og mer stabil
dekning av personale i barnehagene. Målet for forbedringen skal
være en dekning på minst 50 pst. barnehagelærere og 25 pst. fagarbeidere. Planen
må blant annet omfatte bedre finansiering av bemanningsnormen, krav
til vikarbruk, reduksjon av administrative oppgaver og kompensasjon
for den tiden de ansatte bruker på nødvendige arbeidsoppgaver utenfor
avdeling eller base.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre peker på at private
og ideelle barnehager er en svært viktig del av barnehagetilbudet
som leveres til barn og familier i mange kommuner. Disse
medlemmer viser til at forslaget til nytt system for styring
og finansiering av barnehagesektoren som nå er på høring, har skapt
stor uro i barnehagesektoren. Disse medlemmer mener
at tilbakemeldingene fra aktører i barnehagesektoren om økt uforutsigbarhet
og uro for konsekvensene av endringene som nå er på høring, må tas
på det største alvor. Dersom man skal lykkes med å oppnå målene
man har for bemanning og kvalitet i barnehagesektoren, fordrer det
tilstrekkelig ressurser og forutsigbarhet for å kunne jobbe med
fag, og tjenesteutvikling i hele sektoren.
Disse medlemmer viser
til NHO Geneo sitt høringsinnspill:
«Til grunn for alle endringer og krav
om bemanning er at barnehageeiere må være trygge på at de har økonomisk
bærekraft til den bemanningen som det eventuelt stilles krav om
og at det gis en forutsigbar og stabil finansiering rundt dette.»