Justiskomiteen forela foreløpig avgitt innstilling
for familie- og kulturkomiteen og helse- og omsorgskomiteen i brev
av 20. mars 2024.
«Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til voldtektsutvalgets utredning
NOU2024:4 Voldtekt – et uløst samfunnsproblem, som ble levert til
justisministeren 8. mars 2024. Disse medlemmer mener utredningen
gir en knusende dom over storsamfunnets arbeid mot voldtekt og oppfølging
av voldtektsofre. Utredningen peker blant annet på tall fra 2023
som viste at én av fem kvinner har vært utsatt for voldtekt ved
makt eller tvang og at halvparten av personer utsatt for voldtekt
var under 18 år da de ble voldtatt. Disse medlemmer mener denne
utviklingen er svært alvorlig. Disse medlemmer ser med bekymring
på at ofre for voldtekt opplever å bli avvist av spesialisthelsetjenesten
når de søker psykisk helsehjelp, og mener det er behov for å redusere
variasjoner i organisering, innhold og varighet på den psykososiale
oppfølgingen, slik voldtektsutvalget peker på.
Disse medlemmer viser til at voldtektsuvalget
peker på at det i 2022 ble anmeldt 709 voldtekter av barn under
14 år. Disse medlemmer merker seg utvalget sin klare kritikk av
at det ikke finnes et akuttilbud for barn utsatt for voldtekt, og
at en betydelig andel utsatte barn ikke får tilbud om rettsmedisinske
undersøkelser etter voldtekt. Disse medlemmer mener dette er en
uholdbar situasjon og at det må gjøres mer for å sikre at barn utsatt
for voldtekt får et bedre tilbud.
Komiteens medlem fra Rødt understreker
at forebygging av voldtekt og vold i nære relasjoner er helt avgjørende,
og må skje både nasjonalt og lokalt. Det må skje i barnehager, skoler,
i helsevesenet, i frivilligheten og i andre tjenester. Denne innsatsen
må være nasjonal og koordinert. Dette medlem viser til Representantforslag
74 S (2023–2024) hvor Rødt fremmer flere forslag, deriblant forslag
om en nasjonal forebyggingsstrategi for en samordnet innsats mot
partnerdrap og -vold, samt flere andre tiltak i tråd med og som
supplement til denne opptrappingsplanen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk
Venstreparti, Rødt og Pasientfokus minner om at bekjempelse av partnerdrap
og partnervold er et essensielt ledd i bekjempelse av vold mot kvinner.
Kvinner er mer utsatt for vold fra partner enn menn. Kvinner drepes
i større grad av sine partnere, som regel av menn. I tillegg utsettes
kvinner for seksuell vold i større grad enn menn, og seksuelle overgrep
og voldtekt utføres i mange tilfeller av en i nær relasjon – som
ofte er en ektemann, samboer eller kjæreste. Norge har tidligere
fått kritikk av FNs kvinnekomité, som har vært bekymret for at kjønnsnøytral
lovgivning, politikk og programmer kan føre til mangelfull beskyttelse
av kvinner og kan hindre oppnåelsen av faktisk likestilling mellom
kjønnene. Synliggjøring av maktperspektivene kan gi bedre verktøy
i dette arbeidet. Disse medlemmer viser til at vold mot kvinner både
er et resultat av manglende likestilling og en årsak til manglende
likestilling. Forebygging av vold mot kvinner og likestillingsarbeid
kan redde liv.
Komiteens medlem fra Rødt viser til
at flere av høringsinnspillene til justiskomiteen peker på at tiltakene i
opptrappingsplanen mot vold og overgrep mot barn og vold i nære
relasjoner generelt ikke er forpliktende nok eller kraftige nok,
og at det mangler en reell opptrapping av innsatsen mot vold og
overgrep i denne opptrappingsplanen. Dette medlem deler denne bekymringen.
Dette medlem viser til at kommunene har en særlig viktig
rolle i det forebyggende arbeidet. Flertallet i justiskomiteen går
inn for å utrede forslag til lovfesting av kommunale handlingsplaner
mot vold i nære relasjoner og sende et lovforslag på høring innen
våren 2025.
Dette medlem vil minne om rapporten fra Nasjonalt
Kunnskapssenter om Vold og Traumatisk Stress, Kommunale handlingsplaner
mot vold i nære relasjoner – Hvordan brukes de og til hvilken nytte?
(3:2019), som viste at kun 40 pst. av landets kommuner hadde slike
handlingsplaner. Riksrevisjonens undersøkelse fra 2022 viste at
kommuner uten en slik handlingsplan i mindre grad har skriftlige
rutiner og prosedyrer for å avdekke og varsle om vold, og for samordning
av tjenestene. Dette medlem mener dette viser tydelig at det er behov
for lovfesting av kommunale handlingsplaner, og viser til at Rødt
har foreslått dette i Representantforslag 74 S (2023–2024).
Komiteens medlemmer fra Rødt og Pasientfokus understreker
viktigheten av å senke terskelen for hjelp for å komme seg ut av
volden. Nettverk, tykkelsen på lommeboka, eller hvor i landet man
bor kan ikke være avgjørende for hvilken hjelp de voldsutsatte får.
Disse medlemmer støtter forslaget om at kostnader knyttet til reiser
til og fra krisesenter blir dekket. I tillegg må det arbeides for
at alle kommuner tilbyr overgangsboliger eller andre midlertidige
botilbud til voldsutsatte. Disse medlemmer vil også understreke
viktigheten av at det igjen blir etablert et krisesentertilbud for
den samiske befolkning.
Komiteens medlem fra Rødt vil vise
til at Rødt i sitt alternative budsjett 2024 satt av 30 mill. kroner
utover statsbudsjettet til tiltak for å forebygge voldtekt og vold i
nære relasjoner, og styrket krisesenterøkonomien med 80 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Rødt, Kristelig
Folkeparti og Pasientfokus vil fremheve at vold i nære relasjoner
er et alvorlig samfunnsproblem som rammer en betydelig del av befolkningen
på flere negative måter. Dette er ikke bare et juridisk problem,
men også et folkehelseproblem med store konsekvenser for den enkelte
og for samfun-net. Disse medlemmer mener vi som samfunn har et ansvar
for å beskytte og støtte de som er rammet av vold i nære relasjoner,
og for å bekjempe årsakene til denne typen vold. Samfunnet må også
sikre at de som lider av slik vold får tilstrekkelig rettsvern og
tilgang til nødvendige ressurser for å kunne komme seg videre.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Kristelig folkeparti og Pasientfokus mener
Barnehusene er en viktig aktør for å få unge sårbare ut av voldelige
relasjoner. Barneombudet peker i sitt høringsinnspill til justiskomiteen
på at evalueringen fra 2021 ikke har blitt fulgt opp, eller sendt
på høring.
Komiteens medlemmer fra Rødt, Kristelig
Folkeparti og Pasientfokus ønsker å styrke Barnehusene og mener
antallet medisinske undersøkelser må økes betydelig. Gjennom medisinske
undersøkelser bidrar man til å sikre bevismateriale, og kan gi viktig
dokumentasjon av skader og traumer som ikke alltid er synlige. Denne
dokumentasjonen kan være avgjørende for å bevise at et barn har
blitt utsatt for vold eller overgrep. Dette kan føre til at flere
gjerningspersoner blir dømt og at barn og unge får den hjelpen de
trenger.
Disse medlemmer mener at krisesentrene sitt
arbeid er svært sentralt i bekjempelsen av vold i nære relasjoner. Samtidig
er disse medlemmer bekymret over at mange kvinner og barn ikke vet
om krisesentertilbudet eller hvordan de kan få hjelp. Det er ofte
de som trenger sentrene mest som vet minst om tilbudet. Krisesentersekretariatet
sitt høringsinnspill til justiskomiteen peker på at en nasjonal
informasjonskampanje kan bidra til å øke kunnskapen om krisesentrene
og gjøre det lettere for de som trenger hjelp å finne den. Disse
medlemmer stiller seg bak flertallet i justiskomiteen som ber regjeringen sikre
at krisesentertilbudet er godt kjent, gjennom for eksempel målrettede
kampanjer.
Komiteens medlemmer fra Rødt og Kristelig
Folkeparti deler oppfatningen til medlemmet fra Venstre i justiskomiteen
når det gjelder behovet for å revurdere den nye voldserstatningsloven
i lys av voldtektsutvalgets utredning NOU 2024:4. Videre støtter
disse medlemmer voldektutvalgets synspunkt om at frister for å søke
erstatning fra staten bør være minst like lange som ved vanlige
foreldelsesregler. Disse medlemmer støtter også forslaget om at
påståtte skadevoldere ikke bør være parter i saken, samt at voldtektsutsatte
bør ha rett til advokatbistand betalt av staten når de søker erstatning.
Disse medlemmer mener imidlertid at de grundige vurderingene fra
voldtektsutvalget allerede bør være tilstrekkelige til å revidere
voldserstatningsloven. Det er vanskelig å vente på nok en gjennomgang
av loven, slik det foreslås i innstillingen, når det gjentatte ganger
er belyst i media, i voldtektsutvalgets utredning og fra flere høringsinstanser
at sårbare og voldsutsatte personer lider under lovens nåværende
formuleringer.
Komiteens medlemmer fra Rødt, Kristelig
Folkeparti og Pasienfokus viser til at Norges institusjon for menneskerettigheter
(NIM) sitt høringsinnspill til justiskomiteen løfter fram hvordan
opptrappingsplanen ikke inneholder tiltak for å vurdere opprettelsen
et nasjonalt overvåkningsorgan for gjennomføring av Menneskehandelskonvensjonen.
Menneskehandel kan betraktes som en av de groveste formene for individuell krenkelse
og inneholder nesten alltid et element av vold. Det fremgår av artikkel
29 nr. 4 i konvensjonen at statspartene skal vurdere utnevnelse
av en nasjonal rapportør eller andre mekanismer for å overvåke statens
forpliktelser etter konvensjonen.
Disse medlemmer viser til de mange utfordringene knyttet
til vold i nære relasjoner og digital trygghet. I januar 2024 publiserte
NRK flere artikler om unge som ufrivillig ble lagt til i Snapchat-grupper
hvor de blir eksponert for vold og overgrep av mindreårige. Studier (The
long-term effect of media violence exposure on aggression of youngsters
– ScienceDirect) indikerer at slik eksponering over lengre tid kan
ha en sammenheng med normalisering av uønsket atferd blant unge.
I dagens samfunn beskyttes barn på mange arenaer. Det er påbud om
bilbelter og forbud mot blyholdig maling, og det er aldersgrenser
for alkohol og tobakk. Men for barnas liv på internett er det få
restriksjoner. Disse medlemmer mener at kampen for unge sin digitale
trygghet er oversett i diskursen rundt å forhindre vold i nære relasjoner.
Disse medlemmer viser til at grunnlaget for
god psykisk helse etableres gjennom de 1 001 første dagene av livet,
og at dette inkluderer svangerskapet. Det kommer stadig ny forskning
som viser at mors psykiske og somatiske helse under graviditeten,
er av stor betydning for barnets utvikling. Disse medlemmer er bekymret
for de langsiktige konsekvensene for barn som vokser opp med vold
i hjemmet eller i nære relasjoner, og mener det er behov for å styrke
kompetansen på helsestasjonene og i skolehelsetjenesten på hvordan
man spør om vold. I tillegg er det viktig at familiene får god hjelp
og veiledning fra tjenestetilbudet i kommunen sin.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti
viser til at Kristelig Folkeparti ikke er representert i justiskomiteen,
men ønsker å signalisere støtte til følgende forslag:
-
Stortinget ber regjeringen
fremme forslag om å lovfeste handlingsplan mot vold og overgrep
i kommunene, som skal jevnlig oppdateres, med det formål å systematisere
og koordinere kommunenes arbeid med å forebygge, avdekke og hjelpe
mennesker som er utsatt for vold og overgrep. Forslaget skal sendes på
høring innen våren 2025.
-
Stortinget ber regjeringen utrede endringer
i tvungent samvær og tvungen mekling i saker med vold eller mistanke
om vold.
-
Stortinget ber regjeringen fremme forslag
om endring av vilkårene for bruk av evigvarende kontaktforbud, slik
at terskelen senkes og hensynet til ofre i større grad vektlegges.
-
Stortinget ber regjeringen komme tilbake
til Stortinget med flere målrettede tiltak rettet mot flere utsatte
grupper, herunder personer med funksjonsnedsettelser og kvinner
i aktiv rus.
-
Stortinget ber regjeringen sørge for at
det satses på forskning som vil bedre kunnskapsgrunnlaget på levekår
og ivaretakelse av rettighetene til barn som bryter med normer for
kjønn og seksualitet.
-
Stortinget ber regjeringen sikre gjennomføring
av pålitelige forekomststudier om vold og overgrep, som omfatter
livsløpet fra barn til voksen og til de eldre, og som også dekker
inn ulike minoriteter.
Dette medlem vil også signalisere
støtte til komiteens tilråding II–VII.
Komiteens medlem fra Pasientfokus
viser til vold og overgrep i nære relasjoner er et alvorlig samfunns-, folkehelse-
og likestillingsproblem.
Dette medlem viser til opptrappingsplanens mål om
å sikre en helhetlig og samordnet politikk mot vold og overgrep
i samiske samfunn. Dette medlem viser til Sametingets handlingsplan
mot vold i samiske samfunn for perioden 2023–2025. Dette medlem
viser til at vold og overgrep er et taust samfunnsproblem i samiske samfunn,
og at vold i nære relasjoner er spesielt tabubelagt. Barrierene
mot å søke hjelp kan også være enda større for samiske gutter og
menn enn for samiske jenter og kvinner. Dette medlem viser til at
SAMINOR 2-undersøkelsen viser at personer med samisk bakgrunn, særlig
samiske kvinner, rapporterer om høyere forekomst av fysisk, psykisk
og seksuell vold enn personer med ikke-samisk bakgrunn i samme geografiske område.
Det ser ut til at samiske kvinner er mer utsatt for partnervold
enn ikke-samiske kvinner. Dette medlem viser til at forskning peker
på at en faktor som kan være medvirkende til den høyere forekomsten,
er fornorskningspolitikken. Som Sannhets- og forsoningskommisjonen
påpekte i sin rapport, har fornorskningspolitikken fortsatt negative
konsekvenser for kultur, språk, helse og tradisjonelle næringer.
Dette medlem vil spesielt peke på proposisjonens kapittel 6.2.6
der det beskrives at flere og større arealinngrep setter særlig
de tradisjonelle samiske næringene under press, og at det kan føre
til økt psykisk stress og sykdom, som igjen øker risikoen for vold
i familien. Det vises også til forskning som viser til eksempler
på at tap av landområder har gitt utslag i antallet tilfeller av
vold og overgrep i urfolkssamfunn. Dette medlem advarer mot at nye
næringsinteresser, storsamfunnets interesser og utbygging av landområder
som er viktige for samisk kultur og næringsutøvelse, fortsetter
å påføre skade på natur og kultur i samiske områder.
Dette medlem vil understreke behovet for forebygging
og avdekking av vold, i tillegg til at personer som er utsatt for
vold og overgrep mottar riktig og tilpasset behandling i den situasjonen
de er i. Både for forebygging, avdekking og behandling er det avgjørende
at kunnskap og kompetanse på samisk og om samisk språk og kultur
økes blant ansatte i de offentlige tjenestene. Studier av samiske
brukeres møte med helse- og sosialtjenestene i Norge, Sverige og
Finland indikerer at mange samer opplever kulturelle utfordringer
og språklige barrierer i sitt møte med majoritetssamfunnets tjenesteapparat
(Hedlund og Moe, 2010; Bongo, 2012; Statens folkhälsoinstitut, 2010;
Miettunen, 2012). Som det vises til i proposisjonen, er det store
mangler på samisk språk- og kulturkompetanse hos politi og hjelpeapparat,
og det er generell mangel på samiskspråklig personell i offentlig
sektor. For å sikre et likeverdig hjelpetilbud må samisk språk-
og kulturkompetanse på plass i alle sektorer og på alle nivåer i
det eksisterende hjelpetilbudet, både i helse- og omsorgstjenestene,
barnevernet, politiet, Nav, barnehage og skole. Dette medlem vil understreke
at det er spesielt viktig å ta vare på de delene av hjelpeapparatet
som i dag faktisk har kunnskap og fungerer godt for den samiske
befolkningen. Dette medlem vil på det sterkeste advare mot at velfungerende
og verdifulle fagmiljøer med høy fagkompetanse og samisk språk-
og kulturforståelse, reduseres eller legges ned, jf. forslag om
endringer i Distriktspsykiatrisk senter (DPS) og Tverrfaglig spesialisert
behandling av ruslidelser (TSB) i Tana, Alta og Karasjok. Dette vil
medføre at et språklig og kulturelt tilpasset tilbud for samiske
pasienter forsvinner, og det er tap som er vanskelig å bygge opp
igjen på senere tidspunkt.»