Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Minja Tea Dzamarija, Øystein Mathisen og Elise Waagen, fra Høyre, Margret Hagerup, Kari-Anne Jønnes og Jan Tore Sanner, fra Senterpartiet, Anja Ninasdotter Abusland og Marit Knutsdatter Strand, fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati, fra Sosialistisk Venstreparti, Grete Wold, fra Rødt, lederen Hege Bae Nyholt, og fra Venstre, Abid Raja, viser til representantforslaget.

Komiteen mener at lærebøker, læremidler og digitalisering av skolen er et viktig tema, og det er viktig at det finnes både digitale og trykte læremidler i skolen. Digitaliseringen av den norske skolen har skjedd raskt, og i grunnskolen har nesten hver elev sin egen digitale enhet i form av et nettbrett eller en pc. Komiteen mener at valg av læremidler er en viktig del av lærerens metodefrihet, som skal bidra til best mulig læring for elevene i den enkelte situasjonen. Samtidig merker komiteen seg at læremiddelsituasjonen er forskjellig fra skole til skole, og at flere skoler mangler oppdaterte læremidler.

Komiteen mener at digitale enheter i skolen kan være et viktig verktøy for læring, samtidig som det kan by på distraksjoner i klasserommet. Videre merker komiteen seg at Norge er på OECD-toppen når det kommer til bruk av digitale hjelpemidler i skolen, mens mange av landene som scorer best i PISA-undersøkelsene, har en moderat bruk. Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun peker i sin uttalelse til komiteen på at PISA-resultatene viste at omtrent en av tre elever rapporterer at de blir distrahert av egen bruk av digitale ressurser, mens en av fire elever blir distrahert i enten alle eller i de fleste timene av at andre elever bruker digitale ressurser.

Komiteen mener det er svært viktig at elevene i skolen får en god leseopplæring. En foreløpig konklusjon fra Skjermbrukutvalget som er satt ned av Støre-regjeringen, er at det er mye som tyder på at elevene bør lese mer på papir.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener det er viktig at ansatte i skolen har nok tid og utstyret de trenger til å lage undervisningsopplegg tilpasset elevenes behov. Det er viktig at lærerne kan velge det læremiddelet som er best egnet i den enkelte undervisningssituasjonen, og flertallet mener det er et stort etterslep på fysiske lærebøker etter innføringen av de nye læreplanene i 2020. Flertallet støtter statsråden i at det trengs en større bevissthet om når bruk av digitale verktøy fremmer læring og når de ikke gjør det.

Flertallet mener PISA-undersøkelsen og PIRLS viser en bekymringsfull utvikling blant elevenes leseferdigheter, holdninger til lesing og lesevaner. Lesing er en grunnleggende ferdighet og er svært viktig for å kunne lære i alle de ulike fagene. PISA-undersøkelsen viste også at omtrent en av tre elever rapporterer at de blir distrahert av egen bruk av digitale ressurser, mens en av fire elever blir distrahert i alle eller i de fleste timene av at andre elever bruker digitale ressurser. Flertallet støtter regjeringens innføring av en veileder om regulering av mobilbruk i skolen, og mener dette er et nødvendig tiltak for økt læring og konsentrasjon i klasserommet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at digitalisering av skolen er et tema som regjeringen setter høyt på agendaen. Disse medlemmer er kritiske til at digitaliseringen i skolen har gått for fort frem, på bekostning av elevenes læring, konsentrasjon og trivsel. Disse medlemmer mener at digitaliseringen flere steder har gått for langt, og er kritiske til at innføringen av digitale enheter i skolen har skjedd uten oversikt over hvordan endringen påvirker elevenes læring og trivsel. Disse medlemmer viser til at regjeringen har signalisert en tydelig kursendring, hvor barns læring og trivsel settes først, og hvor man skal få til en bedre balanse mellom fysiske lærebøker og skjerm.

Disse medlemmer vil understreke at representantforslaget inneholder forslag og initiativ som regjeringen allerede arbeider med eller har igangsatt. Arbeiderpartiet og Senterpartiet har blant annet prioritert midler til trykte læremidler, nasjonalt lesesenter, kompetansetiltak for lærere, leselystprosjekter og til styrking av skolebibliotekene. Regjeringen har satt ned et utvalg som skal gi et bedre kunnskapsgrunnlag om hvordan barn og unges skjermbruk i barnehage, skole og fritid påvirker helse, livskvalitet, læring og oppvekst, og lagt frem ny strategi for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage og skole. Videre har regjeringen varslet at det skal legges frem en leselyststrategi denne våren.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser til at opplæringslova er tydelig på at skolen skal åpne dørene mot verden og fremtiden, og da må skolen også reflektere det samfunnet elevene er en del av. Skolen skal forberede elevene på livet og arbeidslivet. Disse medlemmer er bekymret for en polarisert debatt, som oppfattes som et spørsmål om hvorvidt en skal bruke det som omtales som «skjerm» i skolen. Skjerm er et begrep som er for enkelt og for snevert, noe Skjermbrukutvalget, som er satt ned av regjeringen, kommenterer i sin delrapport som ble lagt frem i desember 2023. De henviser til at skjermbruk i skolen kan omfatte nettbrett, pc-er og smartboards, og elevenes mobiltelefoner og smartklokker.

Disse medlemmer registrerer at Skjermbrukutvalget har konkludert med at det så langt finnes lite forskning om bruk av ulike digitale læremidler, og at mye av forskningen som foreligger, omhandler bruk, tid, sted og rom. Det er forskjell på om en iPad brukes som hammer, til å se på YouTube eller til å lese inn leseleksen.

Disse medlemmer viser til at noe av det forskningen så langt viser, er at fordelen med digitale læringsressurser er at de gir god mulighet til å variere undervisningen og tilpasse den til både elevgruppen og til den enkelte elev. Samtidig viser papir seg å være bedre enn skjerm når man leser for å få dypere forståelse, bedre leseutholdenhet og for å huske det man leser.

Disse medlemmer viser til det viktigste verktøyet i skolen, nemlig læreplanene, som ble fornyet i 2020. Her tydeliggjøres målene for opplæringen og viktigheten av digital dømmekraft: elevene skal ikke bare bruke digitale verktøy, men også ha en kritisk holdning til dem. Av kompetansemålene kan en se at elevene skal bruke både nettbrett og papir. For 2. trinn slås det for eksempel fast: «Elevene skal lese sammenhengende og forståelig på papir og digitalt», «skrive tekster for hånd og med tastatur» og «låne og lese bøker fra biblioteket».

Disse medlemmer mener at det i klasserommet skal være en balanse mellom bøker, penn og papir og ulike digitale læremidler. Digitaliseringen åpner for muligheter i klasserommet, kanskje særlig for elever som trenger tilrettelegging. Samtidig må man være kritiske, og det må være en klar plan med både innføring og bruk av ulike læremidler.

Disse medlemmer mener at det å ta i bruk digitale enheter, digitale læremidler og digitale læreressurser i undervisningen kan ha positive effekter for elevers læring og utvikling av forskjellige kompetanser, i ulike fag og på ulike trinn. På sitt beste kan et læringsmiljø hvor digitale ressurser omformer undervisningen, få frem elevenes kreative sider og bidra til å fremme kritisk tenkning og selvregulert læring. Disse medlemmer anerkjenner samtidig at digitale løsninger kan skape forstyrrelser og påvirke konsentrasjonen hos elevene. Disse medlemmer mener derfor at det er behov for mer kunnskap om når verktøyene bør tas i bruk, overfor hvilke elever og i henhold til hva som skal læres, slik at det kan skapes en større bevissthet rundt hvilke læringssituasjoner digitale eller analoge læremidler egner seg best til å oppnå faglig utvikling. Disse medlemmer mener også at en må være bevisst på at digitale verktøy er en kilde til distraksjon og forstyrrelser, også utenfor skoletiden. Multitasking og stadig sjekking av om en har fått tilbakemeldinger er utfordringer alle med digitale enheter utsettes for, og som en må lære å håndtere ved å trene på konsentrasjon og utholdenhet. Dette er viktig i alle deler av samfunnet og på tvers av generasjoner.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener at valg av læremidler bør basere seg på faglige og pedagogiske vurderinger, og har tillit til at lærerne bruker det læremiddelet som best fremmer læring. Disse medlemmer ser at det kan være en utfordring at skoler ikke har ressurser til å få tilgang til et mangfold av læremidler, men mener allikevel at dette er opp til den enkelte skoleeier å prioritere. Det skal være en klar plan over behov for læremidler, bruk av disse og hvordan de skal innføres og tilgjengeliggjøres. Disse medlemmer mener i likhet med Skolelederforbundet at:

«Det må være opp til skoleeier og ledere sammen med faglærere å avgjøre hvilket behov den enkelte skole har for læremidler. Det er store forskjeller i landet på hvor mye trykte og digitale læremidler skolene har.»

Disse medlemmer mener at debatten bør handle om å etablere differensierte undervisningsformer hvor alle typer analoge og digitale verktøy har en plass i undervisningen, snarere enn å handle om hvorvidt en skal innføre ulike digitale læremidler i skolen. Det er ikke et «ja» eller «nei» til bruk av skjerm i skolen, men heller at digitale løsninger må inngå i et variert tilbud av læremidler og -ressurser.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre deler Skolelederforbundet sin skepsis til å lovfeste at trykte bøker skal være det sentrale læremiddelet i skolen, og viser til deres skriftlige høringsinnspill:

«Vi har et solid læreplanverk som legger grunnlaget for et variert arbeid med fem grunnleggende ferdigheter, der digitale ferdigheter er en av dem. Det må gis større tillit til det profesjonelle, pedagogiske skjønnet i planlegging og gjennomføring av undervisningen. Videre må politikere både sentralt og lokalt avvente Skjermbrukutvalgets arbeid, og se an de føringene som kommer der, før man forhaster endringer som ikke er kunnskapsbaserte og forankret i de oppdrag regjeringen har gitt utvalget. Vi må ikke forhaste oss inn i beslutninger som setter oss tilbake i digital utvikling, og gjør oss dårlig rustet i internasjonalt samarbeid og i møte med fremtidens arbeidsmarked. Utviklingen på dette området går raskt, og Norge må henge med. Dette fordrer at det jobbes godt med å gi våre barn og unge gode digitale ferdigheter og gjør dem til trygge brukere av dagens og fremtidens verktøy.»

Disse medlemmer merker seg videre Utdanningsforbundet sitt høringsinnspill, hvor de skriver:

«Tanken om at én type læremidler er ‘det sentrale’ – og andre er usentrale eller mindre sentrale – er uheldig. Våre medlemmer vil ha en blanding/kombinasjon/miks av analoge og digitale læremidler. Vi vil la lærerens faglige metodeansvar bestemme hvilke læremiddel læreren skal bruke.»

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil påpeke at digitale virkemidler er et tegn på samfunnets fremgang og kan gi store muligheter og fortrinn, men dette medlem mener at det er viktig med en balanse og vurdering av hva som gir pedagogisk gevinst. Dette medlem mener videre at bruk av fysiske skolebøker kan være viktig for barns evne til å lese og forholde seg til andre virkemidler enn digitale skjermer, og har tidligere uttrykt bekymring for at manglende økonomi til kjøp av skolebøker kan være medvirkende til økt skjermbruk i noen tilfeller.

Dette medlem viser til at Fremskrittspartiet er opptatt av en forskningsbasert og erfaringsbasert tilnærming til dette saksfeltet, og dette medlem mener man skal være varsom med radikale omlegginger i komplekse systemer som skolen. Dette medlem vil vise til at den siste PISA-målingen viser et fall i elevenes beherskelse av matte, lesing og naturfag i nesten alle land. Det er en rekke sammensatte årsaker til dette fallet, men økt bruk, og ikke minst feil bruk, av digitale hjelpemidler på bekostning av tradisjonelle skolebøker og lesing og skriving på papir trekkes frem som en av faktorene.

Dette medlem vil påpeke at tilgjengelig forskning viser at skolebøker bedre fremmer konsentrasjon og forståelse hos elevene. I motsetning til digitale hjelpemidler, som ofte er koblet til internett og dermed lett fører til distraksjoner, gir skolebøker en mer fokusert og uavbrutt leseopplevelse. Flere studier har indikert at dybdelesing er mer effektivt utført med skolebøker sammenlignet med digitale skjermer. Dette medlem vil vise til professor Ladislao Salmerón ved Universitetet i Valencia. Han er en sentral europeisk forsker på feltet, og samarbeider med flere forskere ved UiO. Salmerón har gjennomført en rekke studier de siste årene for å finne ut hva som bidrar til å øke eller redusere elevenes leseforståelse – enten det er på papir eller skjerm. Salmerón viser til at forskernes konklusjoner er klare: Å lese på skjerm er mindre gunstig når grunnleggende, tekniske leseferdigheter skal øves inn, som vokabulartrening og leseflyt. Disse sidene ved lesing er aller viktigst på de laveste klassetrinnene. Salmerón mener at å sikre elever skolebøker og tekster på papir kan være en effektiv måte å forbedre leseforståelsen på («Elevenes leseforståelse er redusert: Å lese på skjerm gir mindre læring», Forskningsmagasinet Apollon, 8. februar 2021).

Dette medlem har videre merket seg at regjeringen i Danmark nylig kunngjorde at det er bredt politisk flertall for en satsing på lærebøker i grunnskolen, og at det er blitt bevilget 540 mill. danske kroner til innkjøp av fysiske skolebøker til grunnskolen.

Dette medlem vil likevel fremheve gevinsten som digitale virkemidler kan ha når de brukes riktig. Dette medlem mener at det trengs mer kunnskap og en helhetlig tilnærming for å kunne utarbeide en balansert og god holdning til bruk av digitale virkemidler i utdanningen. Dette medlem vil vise til at Fremskrittspartiet i Dokument 8:170 S (2022–2023), jf. Innst. 347 S (2022–2023), støttet forslaget om en stortingsmelding om bruk av digitale læremidler i den norske skolen for å gi en oversikt over omfang, vurdere resultatene og gi et grunnlag for å målrette bruken av digitale læremidler bedre som et supplement til tradisjonelle, trykte læremidler.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er opptatt av at man finner en god balanse mellom bruk av digitale læreverktøy og lærebøkene. I takt med at samfunnet er blitt mer og mer digitalt har også bokas plass blitt redusert, både i hjemmet og i skolen. Det er derfor på tide at man tar forskningsbaserte grep som legger til rette for gode lesevaner og mulighet for å tilegne seg kunnskap både ved bruk av skjerm og bok.

Dette medlem er opptatt av at det er læreren som har god kompetanse og innsikt i hva som er det beste læremiddel i de ulike fagene og undervisningssituasjonene. Det er derfor avgjørende at lærerens autonomi legges til grunn. Det er i tillegg avgjørende at skoleeier gis nødvendige midler og styringsverktøy, slik at skolen får et så gunstig læringsmiljø som mulig.

Medlemen i komiteen frå Raudt er opptatt av at trykte lærebøker skal vera tilgjengelege i den norske skulen, og støttar såleis forslag éin om å styrka satsinga på trykte lærebøker i statsbudsjettet for 2025. Denne medlemen meiner at situasjonen i dag, der mangel på trykte bøker gjer at det går varmt i kopimaskinane på norske skular, ikkje er ønskeleg. Likevel meiner denne medlemen at det ikkje er naudsynt å endra opplæringslova for å sikra eit sterkare vern av dei trykte lærebøkene, slik det er føreslått i forslag to. Her er det viktig å leggja til rette for fagleg autonomi og syta for at lærarar kan fatta eigne pedagogiske vurderingar innanfor dei eksisterande rammene. Slik denne medlemen ser det, er dagens utfordring knytt til den materielle mangelen på lærebøker, ikkje ei vegring blant lærarar til å nytta desse.

På denne bakgrunn fremjar denne medlemen følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa føreslå ei kraftig auke i middel til trykte lærebøker i statsbudsjettet for 2025.»