Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Øystein Mathisen, Lise Selnes
og Elise Waagen, fra Høyre, Margret Hagerup, Kari-Anne Jønnes og
Jan Tore Sanner, fra Senterpartiet, Anja Ninasdotter Abusland og
Marit Knutsdatter Strand, fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati,
fra Sosialistisk Venstreparti, Grete Wold, fra Rødt, lederen Hege Bae
Nyholt, og fra Venstre, Abid Raja, viser til representantforslaget.
Forslagstillerne peker på at det i Elevundersøkelsen i 2023 var
økt forekomst av elever som opplever mobbing. For VG1 var økningen
6 pst., på 10. trinn 11 pst., og på 7. trinn 13 pst. Forslagsstillerne
viser til at det også er et økt omfang av ansatte som blir utsatt
for vold på sin arbeidsplass. 76 pst. av skolene som ble kontrollert
i 2023, fikk kritikk fra Arbeidstilsynet for manglende forebygging
av vold og trusler. Forslagstillerne ønsker en skjerping av innsatsen
for et trygt og godt skolemiljø og prioritering av det forebyggende
arbeidet.
Komiteen viser til
at barn og unge har rett til et trygt og godt barnehage- og skolemiljø.
Ansatte har krav på et trygt fysisk og psykososialt arbeidsmiljø.
Komiteen viser til
at for å sikre alle barn og unge et trygt og godt barnehage- og
skolemiljø er det sentralt å forebygge og forhindre mobbing. Mobbing
er alvorlig for alle involverte og påvirker barn og unges sosiale ferdigheter
og evner til å danne trygge relasjoner. Det gjør det viktig å forebygge
og følge opp barnehage- og skolemiljøutfordringer.
Komiteen viser til
at arbeidet med barnehage- og skolemiljø også er viktig for å forebygge
risikofaktorer i ansattes arbeidsmiljø, ettersom barnehage- og skolemiljøutfordringer
også påvirker de ansattes arbeidsmiljø og risikofaktorer i arbeidsmiljøet.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet deler engasjementet til forslagsstiller
for et trygt og godt miljø i skoler og barnehager. Barn og unge
skal ikke måtte kjenne på frykt eller være redde for å oppleve vold
og mobbing når de er på skolen eller i barnehagen. Frykt for vold
eller mobbing skal heller ikke ansatte kjenne på.
Disse medlemmer viser
til kunnskapsministerens redegjørelse hvor det kommuniseres at den varslede
stortingsmeldingen om 5.–10. trinn vil løfte flere forslag for å
møte den bekymringsverdige utviklingen knyttet til elevenes skolemiljø.
Her vil læring og læringsmiljø settes i sammenheng, og forslag vil
komme til hvordan innsatsen og tiltak rettet mot læringsmiljøfeltet
kan fungere.
Videre viser disse medlemmer til
de tiltakene regjeringen allerede har kommet med blant annet ved økt
tilskudd til læringsmiljøsenteret, mer veiledningstilbud og kompetanseutvikling.
Det er et behov for flere fagfolk som besitter ulik kompetanse,
i skole og barnehagehverdagen. Derfor er det viktig at regjeringen
kommer med to stortingsmeldinger med fokus på å styrke laget rundt
eleven. At regjeringen i årets statsbudsjett har sikret kommunesektoren
en vekst i frie inntekter på om lag, 6,4 mrd. kroner, er også viktig
da kommuner og fylkeskommuner har ansvaret for grunnskoler og videregående
skoler.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre er enige med forslagstillerne i at flere utviklingstrekk
viser at man ikke har lykkes godt nok i arbeidet med å sikre barn
og unge et godt og trygt nok barnehage- og skolemiljø. Disse medlemmer viser til at selv om
barn og unge har krav på et trygt og godt skolemiljø, har det over
flere år vært en urovekkende utvikling der, for mange barn og unge
forteller at de ikke opplever å ha det nødvendige vernet. Arbeidet
for å bekjempe denne utviklingen er sammensatt. Det er behov for
mer spisskompetanse for å hjelpe barn, foreldre og ansatte å håndtere
barnehage- og skolemiljøutfordringer når de oppstår. Det er etter disse medlemmers syn også behov for flere
verktøy for å forebygge utfordringer.
Disse medlemmer mener
at det derfor er viktig at man styrker laget rundt eleven, og at
en del av dette arbeidet handler om å ha mer spisskompetanse ute
på skolene og i barnehagene. Disse medlemmer viser til
at det er ressurskrevende for lærere, barnehagelærere og fagarbeidere
å stå alene om å skulle følge opp og løse alvorlige skolemiljøutfordringer.
I tillegg til at man sørger for at mer og flere fag og yrkesgrupper
kommer ut på skolene. Så det er derfor viktig at skoleeier har ressurser og
prioriterer forebyggende arbeid i den enkelte kommune.
Disse medlemmer mener at kunnskap
er grunnlaget for demokrati, verdiskaping og velferd. Det viktigste
vi kan gi barn og unge, er derfor en god og trygg barnehage og en
skole hvor elevene er trygge, trives, opplever mestring og lærer
det de skal. Mye har gått i riktig retning i skolen. Etter åtte
år med Høyre-ledet regjering økte andelen elever som fullførte videregående opplæring.
Lærerløftet ga hele 4 800 flere kvalifiserte lærere i norske klasserom,
nesten 50 000 lærere fikk tilbud om videreutdanning for å utvide
sin faglige og pedagogiske kompetanse, og mange lærere har tatt
del i lærerspesialistordningen.
Disse medlemmer mener
det nå er flere bekymringsfulle utviklingstrekk som må tas tak i.
Etter pandemien er det færre søkere til lærerutdanning, fraværet
inklusiv ufrivillig skolefravær øker, og flere elever ligger nå
under kritisk grense i lesing, skriving og regning. De aller fleste
elever og ansatte føler trygghet i skolehverdagen, men disse medlemmer er tydelige på at det
er nødvendig å styrke laget rundt eleven, rundt læreren og rundt
rektor, slik at læreren kan være sjefen i klasserommet og bruke
sin tid på undervisning, og rektor kan være en tydelig pedagogisk
leder på sin skole. I god ledelse på alle nivåer legges grunnlaget
for trygghet og trivsel. Det er skoleeiers ansvar å sørge for at
skolene og skolens ansatte har muligheter til å oppfylle ambisjonene
vi har for norsk skole. Disse medlemmer peker
på at ny opplæringslov trer i kraft i august 2024, og at elevers
rettigheter er styrket og klargjort i lovverket, samtidig som lærerens
muligheter til inngripen er klargjort.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt er bekymret for økningen
i antall mobbetilfeller i skolen. Den årlige elevundersøkelsen brukes
til å kartlegge hvordan elevene har det på skolen. Årets Elevundersøkelse
viser at Oslo-skolene er på toppen i antall mobbesaker. I Aftenposten 27. februar
2023 kunne vi lese at ved enkelte trinn melder opp mot 40 pst. av
elevene om mobbing. Dette får Barneombudet til å uttrykke bekymring
og advarer om at dette kan føre til alvorlige konsekvenser. Barneombudet
ber derfor om mer handling fra regjeringen for å takle mobbeepidemien.
Disse medlemmer peker
på at mobbing er en alvorlig og skadelig handling som har negative
konsekvenser for barn og unges læring, motivasjon, trivsel, helse
og utvikling. En negativ utvikling i andelen barn og unge som utsettes
for mobbing, er derfor noe som må bli tatt på alvor. I tillegg er
det like alvorlig at en stadig større andel av ansatte opplever
å bli utsatt for vold og trusler ved norske skoler. Dette er en
utvikling i norsk skole som krever en helhetlig nasjonal strategi,
med tiltak på hvordan vi skal sikre både barn, unge og ansatte et
trygt skolemiljø.
Disse medlemmer viser
til at et av de gjennomgående tiltakene som fagorganisasjoner, interesseorganisasjoner
og fagfolk peker på som sentralt for å legge gode rammer for et
godt skolemiljø, er flere ressurser og flere faggrupper i skolen
gjennom en satsing på det som benevnes som «laget rundt eleven». Disse medlemmer mener derfor det er viktig
å starte arbeidet med et trygt skolemiljø med å etablere en opptrappingsplan om
å styrke laget rundt eleven.
Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen innen
vårsesjonen 2025 opprette en nasjonal organisasjon for de fylkesvise mobbeombudene,
i samråd med ombudene og berørte direktorater.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide
en stortingsmelding om et trygt skolemiljø og legge den frem for Stortinget
innen utgangen av vårsesjonen 2025.»
«Stortinget ber regjeringen utforme
en opptrappingsplan om å styrke laget rundt eleven og komme tilbake
til Stortinget innen utgangen av vårsesjonen 2025.»
Komiteens medlem
fra Fremskrittspartiet deler forslagsstillernes bekymring
over utviklingen i skolen. Det er en dramatisk økning i vold og
uro, og mobbetallene er bekymringsfulle. Dette
medlem viser til at Fremskrittspartiet har fremmet en rekke
forslag på dette området de siste årene. Dette
medlem vil påpeke at stortingsmeldinger og lovfesting av rettigheter
i seg selv ikke er nok for å løse problemene i norsk skole. Det
kreves en rekke konkrete og praktiske tiltak for at lærere og elever
skal få trygge og gode arbeids- og læringsmiljøer.
Dette medlem vil
påpeke at det må legges til rette for mer differensiering, og at
lærerne må få økt autoritet. Samtidig må det legges enda mer vekt
på forebygging. Egne spesialklasser, fleksibel og tilpasset oppfølging,
og mer bruk av modeller som Oslo-skolens «sosialagenter» er konkrete
verktøy som vil kunne bidra til tryggere skoler. Dette
medlem vil videre vise til at både lærere og tillitsvalgte
sier at frykten for å bli anklaget for å ha krenket en elev etter
opplæringsloven § 9A gjør at det er lettere å la være å ta tak i
hendelser.
Komiteens medlem
fra Rødt er enig i at utrygge skolemiljø er en stor og økende
utfordring. Medlemmet vil understreke at selv om nok spisskompetanse
i skolemiljøene er viktig, er den totale bemanningssituasjonen i
en skole eller barnehage det eneste virkemiddelet som sørger for
at spisskompetanse kommer til sin fulle nytte. Ansatte i norske
barnehager og skoler bruker i dag mye tid på oppgaver langt utenfor sine
faglige roller fordi det ganske enkelt ikke er noen andre til å
gjøre dem. Dette rammer særlig yrkesgruppene i skolen som ikke er
normbundne. Når miljøarbeidere, spesialpedagoger og læringsassistenter
må steppe inn som lærervikarer grunnet ressursmangel, blir det mindre
arbeid med forebygging og trygging av skolemiljø. Dette kan kun
løses gjennom en forpliktende opptrapping av den totale bemanningen
i barnehage og skole.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen arbeider
for å styrke kunnskapsgrunnlaget om barns trivsel i barnehagen og
arbeidet i barnehagene med å følge opp regelverket om trygt og godt
barnehagemiljø. Disse medlemmer viser
til at det nettopp har kommet en evaluering av barnehagesektorens
arbeid med barnehageloven kapittel VIII Psykososialt barnehagemiljø
som gir viktig kunnskap for videre oppfølging av arbeidet med trygge
og gode barnehage- og skolemiljø.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre peker på at disse partier
vil skape muligheter for alle, og at ingen barn skal begrenses av
foreldrenes økonomi. Disse medlemmer er
glade for at regjeringen Solberg prioriterte gratis kjernetid og
billigere barnehage til familier med lav inntekt, noe som er et
målrettet og effektivt tiltak for å øke deltakelsen i barnehagen
samtidig som økonomien til de som trenger det mest, styrkes. Økningen
i andelen barn med rett til gratis kjernetid har økt. Videre peker disse medlemmer på at regjeringen Solberg fastsatte
ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og skjerpet pedagognormen.
Det har understøttet kvalitetsarbeidet og økt andelen barnehagelærere
betraktelig.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre mener at også barnehagebarn
skal ha rett på et trygt og godt miljø. Disse
medlemmer viser til Foreldreutvalget for barnehager (FUB)
sin rapport «Ett skritt til» (2022). I rapporten etterlyses det
en individuell rett til et trygt og godt barnehagemiljø, slik det
er lovfestet i opplæringsloven for skolebarn. Rapporten trekker
også frem et behov for en håndhevingsordning for å bringe saken
inn for Statsforvalteren, slik at barn og foreldre kan få deres sak
prøvd for en nøytral part.
Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme
forslag om å styrke lovverket for barnehagebarn, som sikrer at barnehagebarn
får en lovfestet rett til et trygt og godt barnehagemiljø, og som
lovfester en håndhevingsordning som gjør at foreldre kan bringe
saken inn for Statsforvalteren.»