Torbjørn Hansen (H) (ordfører for saken): Ot.prp. nr. 84, med forslag om endring av petroleumsskatteloven § 3 bokstav b første avsnitt tredje punktum, innebærer en geografisk avgrensning av denne lovregelen til Finnmark fylke og kommunene Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen i Troms fylke.

Denne bestemmelsen ble vedtatt av Odelstinget i november 2001 og regulerer skattemessige rammevilkår for nye storskala LNG-anlegg. Bakgrunnen var foreliggende planer, som utvinning av gassreserver i Barentshavet, og behovet for avklaring av avskrivningsregler i forbindelse med dette. Som følge av at utvinning av naturgass med påfølgende ilandføring via rørledning og nedkjøling i LNG-anlegg er en ny og spesiell form for gassutvinning på norsk sokkel, var det behov for en skattemessig avklaring av rammebetingelser. Dette gjelder særlig i forhold til en avgrensning mellom petroleumsskatteregimet og landskatteregimet.

I forbindelse med denne lovendringen var det gjort en vurdering av holdbarheten i forhold til EØS-avtalen, og lovendringen ble funnet å være i samsvar med EØS-avtalens statsstøtteregler.

EFTAs overvåkingsorgan, ESA, har i ettertid uttalt at videreføring av den någjeldende lovbestemmelsen vil føre til åpning av en formell undersøkelsesprosedyre, med sikte på å avgjøre om den gjeldende lovregel er uforenlig med EØS-avtalens bestemmelser om statsstøtte.

Regjeringens vurdering er fortsatt at gjeldende lovregel er forenlig med EØS-avtalens bestemmelser om statsstøtte. Departementet ser det imidlertid som viktig av hensyn til Snøhvit-utbyggingen at det blir truffet en avgjørelse så snart som mulig i dette spørsmålet. En rask avklaring vil bli vanskeliggjort av at det åpnes formell undersøkelsesprosedyre. Det er lite hensiktsmessig med en slik utsettelse når dette uansett bare kan ha betydning for eventuelle fremtidige LNG-baserte prosjekter utenfor virkeområdet for EØS-avtalens unntaksregler for regionalstøtte. Det må antas særlig å være i de nordligste områdene av norsk kontinentalsokkel, der avstandene til markedet og eksisterende infrastruktur i form av rørledninger er størst, at det i dagens situasjon er aktuelt å bygge ut gassfelt basert på kostnadskrevende LNG-anlegg.

Derfor er det komiteens vurdering at en slik geografisk avgrensning bør gjøres for å sikre en rask avklaring. Derfor foreslår et bredt flertall i komiteen at det lovfestes en slik geografisk avgrensning. Jeg er meget tilfreds med at denne saken nå finner sin endelige avklaring.

Snøhvit-utbyggingen gir betydelig verdiskaping for lokalsamfunnet i Hammerfest i Finnmark gjennom etablering av et stort antall arbeidsplasser. Investeringene vil være de største i nordnorsk historie, nærmere anslått til 35 milliarder kr. I utbyggingsfasen vil prosjektet kreve 25 000–30 000 årsverk. Driften av anlegget vil gi om lag 500 årsverk. Den lokale betydningen av utbyggingen i Barentshavet er stor.

Utbyggingen vil også gi mye verdiskaping for staten. Forventet skatteinngang er betydelig dersom prosjektene får forventet inntjening. Skattesatsen på denne virksomheten er 78 pst., og etter tre år vil resultatene som beskattes, ikke ha fradrag for avskrivninger. Hvis Snøhvit oppnår forventet lønnsomhet, anslås totale skatteinntekter til samfunnet til nærmere 50 milliarder kr. Den påståtte skattesubsidieringen av prosjektet er således marginal i forhold til verdiskapingen for det norske samfunnet.

Denne typen store landbaserte LNG-anlegg vil være det første i sitt slag i Norge og i Europa. Gjennom utbyggingen vil den teknologiske kompetanse i norsk gassindustri bli ført et langt steg videre.

Jeg vil gjerne gjøre oppmerksom på at teksten i proposisjonens kapittel 5 ikke gir omtale av økonomiske og administrative konsekvenser av den geografiske innsnevringen i lovendringsforslaget i proposisjonen. Dette lovendringsforslaget antas ikke å ha noen administrative konsekvenser.

Dette lovendringsforslaget er behandlet meget raskt av finanskomiteen. Flertallet i komiteen, som er alle utenom Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, stiller seg bak forslaget. For regjeringsfraksjonen er det gledelig at et bredt tverrpolitisk flertall i komiteen stiller seg bak og støtter rammebetingelser som åpner for et nytt kapittel i norsk petroleumsvirksomhet.

Jeg vil med dette anbefale Odelstinget å slutte seg til komiteens innstilling og forslag til vedtak.

Heidi Sørensen (SV): Stortinget behandler på nytt lov om endringer i petroleumsskatteloven. Sist Stortinget behandlet denne saken, ble det gjort uttrykkelig oppmerksom på to forhold. Det første var at denne saken under ingen omstendighet handlet om Snøhvit-utbyggingen. Det andre var at det på ingen måte var snakk om subsidier eller statsstøtte.

Nå har Stortinget likevel fått Snøhvit-saken tilbake, fordi departementet må endre innretningen på skattesubsidiene for å få dem godtatt av ESA. Vi vil gjerne påpeke at vi allerede ved forrige behandling mente at denne skattesubsidien ikke var i tråd med EØS-avtalen, og sånn sett ser vi i dag at vi har fått rett.

Sist vi behandlet dette, skulle denne subsidien tilfalle alle LNG-anlegg lokalisert utenfor eksisterende infrastruktur for gass i Norge. Da kunne vi se for oss nye store LNG-anlegg – ved Skagerrak, i Lofoten og i Vesterålen, ja endog på Svalbard. Nå har vi fått en ny begrunnelse. Statsstøtten har blitt distriktspolitikk, og den skal nå kun tilfalle dem som hører til tiltakssone A for distriktspolitiske virkemidler – dog med det unntak at det ikke skal gjelde for Svalbard. Nå kan vi altså se for oss nye store LNG-anlegg i Finnmark, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen.

Jeg synes det er grunn til å gjøre oppmerksom på at når dette nå har blitt et distriktspolitisk virkemiddel, må vi også påregne at ESA og andre som skal vurdere den totale mengden av regionalpolitiske virkemidler til regionen, må regne inn dette når de skal vurdere hva som er rimelig. På den måte mener jeg det er all grunn til å frykte at denne subsidien i fremtiden kan gå på bekostning av andre og helt sikkert –– etter SVs syn – viktigere distriktspolitiske virkemidler.

SV har gått imot denne endringen i petroleumsskatteloven, også helt uavhengig av hvilken begrunnelse Regjeringen finner på for å gjøre den, fordi vi hele tiden har ment at det ikke har vært en generell endring, men en spesiell endring for å få til utbygging av et bestemt anlegg. Det er å åpne Barentshavet for petroleumsvirksomhet, og det har miljøkonsekvenser i forhold til fiskeriene som ikke er utredet.

Det er også noe spesielt å skulle behandle denne saken dagen etter at Stortingets energi- og miljøkomite har avgitt innstillingen til en klimamelding. Dette anlegget vil slippe ut 900 000 tonn CO2. Det er litt mindre enn et ganske alminnelig gasskraftverk av naturgass-typen.

Det er også litt rart at et flertall på Stortinget, som har slitt seg gjennom et arbeid for å finne virkemidler for å redusere klimautslipp, i denne saken skal gå inn for å subsidiere de samme klimautslippene. Det er sånn sett å beklage at Stortinget velger å behandle dette som en hastesak. Vi vil varsle at SV går mot de foreslåtte endringer i petroleumsskattesaken. Jeg er også sikker på at siste ord neppe er sagt, og at det neppe er siste gangen vi skal behandle Snøhvit-saken i Stortinget.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.

Å got Valle gjeninntok her presidentplassen.