Presidenten: Etter ønske fra kommunalkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Kari Lise Holmberg (H): Jeg skal på vegne av sakens ordfører få framføre følgende:

Denne saken har sin bakgrunn i at det i Ot.prp. nr. 17 for 2001-2002 ble fremmet forslag om at dagpengeperioden skulle avgrenses til 26 uker, men at personer som i permitteringstiden går på arbeidsmarkedstiltak i regi av eller i samarbeid med arbeidsmarkedsetaten, kan avslutte tiltaket selv om tiltaket går utover 26 uker. Komiteen mente at en periode på 52 uker var for lang, og at det ikke stimulerte de permitterte til å gå over i annet arbeid eller delta i arbeidsmarkedstiltak. Kommunalkomiteen sluttet seg enstemmig til innstillingen i den saken, og forslaget ble senere enstemmig vedtatt i Stortinget. Komiteen hadde imidlertid presisert at en om nødvendig ville kunne endre loven dersom denne endringen ville få store negative konsekvenser for arbeidstakerne eller at arbeidsløsheten ble vesentlig større.

Nå har loven virket i vel fem måneder, og så langt ser konsekvensene for arbeidstakerne ut til å være relativt små. Derimot har flere gitt uttrykk for at de er urolige for hva konsekvensene kan bli for enkelte bransjer. Det gjelder særlig asfaltbransjen og leverandørindustrien innenfor offshorebransjen. Verdt å merke seg er imidlertid at forslagsstillerne med bakgrunn i erfaringene så langt mener at det ikke er noen grunn til å gå tilbake til det gamle regelverket. Derimot er det behov for overgangsordninger, slik organisasjonene innenfor de nevnte bransjene har bedt om. Overgangsordninger vil kunne gjøre overgangen til nytt regelverk mer smidig og sikre stabilitet omkring det nye regelverket. Forslagsstillerne er redd for at disse bransjene vil måtte si opp personell med verdifull kompetanse.

Flertallsforslaget fra komiteen, som fremmes av representantene for Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, innebærer at arbeidstakere som var i en løpende permitteringsperiode før 31. desember 2001, skal behandles etter regelverket slik det gjaldt før lovendringen av 21. desember 2001, så lenge permitteringen varer. Videre foreslås det at det for arbeidstakere som per 31. desember 2001 ikke var i en løpende permitteringsperiode, skal reglene tillempes slik at permitteringstid før 1. januar 2002 ikke blir tatt med i utregningen av kvoten på 26 uker i lønnspliktloven § 3 nr. 2 første ledd og folketrygdloven § 4-7. For asfaltbransjen gjelder en kvote på 36 uker under de samme bestemmelser.

Mindretallet i komiteen, representantene for Høyre og Kristelig Folkeparti, viser i sin merknad til de problemer dette forslaget lager for Aetat, og at forslaget legger opp til særregler for spesielle grupper. Mindretallet viser også til det sentrale prinsippet om at bedrifter ikke skal kunne velte sine kostnader over på folketrygden.

Innstillingen fra kommunalkomiteens flertall går på at forslaget fra stortingsrepresentantene Sigvald Oppebøen Hansen, Per Sandberg, Karin Andersen og Magnhild Meltveit Kleppa vedtas. Jeg tillater meg på vegne av Høyre og Kristelig Folkeparti å ta opp mindretallets forslag om at Dokument nr. 8:135 ikke bifalles.

Presidenten: Representanten Kari Lise Holmberg har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Sigvald Oppebøen Hansen (A): Det er viktig å ha gode ordningar som sikrar stabilitet både for bedrifter og arbeidstakarar i tider med store konjunktursvingingar. Men eit altfor generøst regelverk på permitteringssida kan på den andre sida føre med seg at for mykje av dagens arbeidskraft blir kanalisert til dei næringane som har desse store svingingane. Eit anna resultat av eit for generøst regelverk kan vere at talet på permitteringar aukar fordi det blir billegare for arbeidsgjevarane. Så langt trur eg at me stort sett er einige.

Vidare veit me at det kan vere store konjunktursvingingar i enkelte bransjar, og det kan også vere andre, uheldige årsaker til at arbeidsgjevarane må gå til det steget å permittere.

Ein samrøystes komite sa då lova blei behandla i vinter, at det var viktig å følgje utviklinga på arbeidsmarknaden nøye. Og dersom situasjonen på arbeidsmarknaden ville bli vanskeleg, med omfattande permitteringar og negative konsekvensar for arbeidstakarane, ville komiteen ta atterhald om å ta saka opp att og om nødvendig endre den.

Det er ingen grunn til å hevde at lovendringa har ført med seg store negative konsekvensar for arbeidstakarane generelt sett etter at lova har verka i vel fem månader no. Men me har sett og ser enkelte utfordringar for nokre bransjar som me vil ta opp i dette forslaget til mellombels lov.

Etter at endring i lova blei gjennomført i vinter, kom det fleire meldingar frå sesongbetonte bransjar og frå både arbeidstakar- og arbeidsgivarorganisasjonane – særskilt frå asfaltbransjen og leverandørindustrien innanfor offshore. Asfaltbransjen, t.d., er på mange måtar heilt avhengig av både geografiske og klimatiske forhold. Når det gjeld leverandørindustrien innanfor offshore, er det heilt på det reine at det vil bli permitteringar i denne industrien i tida framover – det har me fått klare dokumentasjonar på. Men ljospunktet er at det ser ut til at industrien i nær framtid vil sikre seg store og omfattande kontraktar, og det er bra.

Det er viktig for desse bedriftene å behalde både arbeidskraft og ikkje minst kompetanse i bedrifta. Slik sett meiner eit fleirtal i komiteen at desse bransjane må få ei særskild overgangsordning – fordi asfaltbransjen i privat sektor i all hovudsak har sommarvedlikehald, mens Statens vegvesen t.d. har heilårsoppdrag. Det vil som kjent bli ein prosess neste år som er knytt til å konkurranseutsetje oppdraga til Vegvesenet, og ved dette kan ting endre seg i framtida.

I ettertid har det òg dukka opp ei anna problemstilling, nemleg at lova ikkje har tilbakeverkande kraft for arbeidstakarar som har vore permitterte i løpet av dei siste 18 månadene fram mot årsskiftet, og som kom ut i arbeid att før den nye lova tok til å gjelde. Eg ser at dette skaper problem for bedrifter som har planlagt si verksemd ut frå det tidlegare regelverket. Det skaper dermed store problem for arbeidstakarar som kan risikere å miste rett til arbeidsløysetrygd og ytingar etter eventuell kort tids permittering i 2002.

Fleirtalet i komiteen meiner at det her er behov for ei overgangsordning – med andre ord at desse arbeidstakarane får overgangsreglar som sikrar dei rett til ytingar under permittering i 26 veker utan fråtrekk frå det dei eventuelt var permitterte i fjor.

Statsråden har til no ikkje vore villig til å etablere overgangsreglar. Derfor har eit fleirtal i komiteen gjort noko med dette problemet. Eg minner om at komiteen tok høgd for at det var viktig å følgje utviklinga nøye og om nødvendig endre lova dersom dette ville føre til negative konsekvensar.

Statsråden har i brev til komiteen reist spørsmål om å få ein forskriftsheimel for å definere omgrepet «asfaltbransjen». Fleirtalet har lagt inn denne fullmakta, og mi tolking av omgrepet er følgjande:

Som arbeidstakarar i asfaltbransjen reknast arbeidstakarar som vesentleg er sysselsette med produksjon, førebuing til og utlegging av bituminøse massar, altså asfalt. Og «vesentleg» tyder at arbeidstakaren må vere sysselsett i meir enn 80 pst. av si arbeidstid med asfaltproduksjon.

Ågot Valle hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Karin Andersen (SV): Det er unødvendig for SV å forlenge denne debatten. Vi slutter oss til det innlegget som ble holdt fra Arbeiderpartiet, og har ikke noe å tillegge utover det.

Anita Apelthun Sæle (KrF): Det er vedteke nye reglar for permittering. I fjor vart dei vedtekne. Reglane er framleis rause og gjev anledning til vel eit halvt års permittering.

Det meste er kommentert av saksordføraren, men underteikna vil berre påpeika eit par poeng.

Vi har ein stram arbeidsmarknad i landet. I enkelte distrikt er det faktisk stor mangel på arbeidskraft. For det andre har Aetat problem på fleire område – førre sak viste det – og strever for å få gjort noko med det som har fyrsteprioritet.

Det vi treng minst no, er ei lov med overgangsordningar gjennom heile dette året for dei som måtte vera permitterte i fjor, og eventuelt på nokre område i år. Det gjer at dei som er permitterte, i mindre grad kjem i nytt arbeid. Det utset Aetat for ytterlegare press dersom vi gjer dette, og det veltar endå fleire kostnader over på folketrygda.

Eg trur ikkje det er eit fornuftig bidrag i dagens samfunn. Eg registrerer fleirtalets, men anbefaler mindretalets, forslag.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) (leiar i komiteen): Eg skal heller ikkje frå Senterpartiet si side bidra til å forlengja denne debatten, berre seia at då Ot.prp. nr. 17 vart behandla i kommunalkomiteen før jul, vart det stilt spørsmål ved om verknadene av dei endringane som var føreslått i lov om lønsplikt, og særleg endringa frå 52 til 26 veker, var godt nok klargjorde. Komiteen presiserte difor at det var nødvendig å følgja nøye med på verknadene. Seinare vart fyrst statsråden og så Stortinget gjort kjent med at her var uheldige verknader som det var nødvendig å få gjort noko i forhold til.

Sigvald Oppebøen Hansen har ryddig gjort greie for dei endringane som fleirtalet finn det nødvendig i dag å føreslå. Senterpartiet stiller seg fullt og heilt bak det forslaget til vedtak som i dag ligg føre. Lat meg berre understreka i tillegg, sidan eg kjem frå eit fylke som direkte vil merka dei endringane som vi i dag drøftar: Offshoreindustrien synest å måtta gå til det skrittet å permittera folk i år, men har håp om lysare utsikter til neste år. Det gjeld Rogaland, det gjeld Hordaland, det gjeld Nord-Trøndelag. Dei har bedt om eit todelt engasjement her. Dei peikar på det lovverket som blir endra i dag, og dei peikar på den moglegheita som ligg i arbeidsmarknadstiltak, og som må liggja der for at verfta i ein overgangsfase skal ha høve til å sikra ein unik kompetanse til bruk igjen neste år. No får vi altså denne biten – lovbiten – på plass i dag, så får vi koma tilbake i forhold til arbeidsmarknadstiltak i revidert nasjonalbudsjett. Eg er veldig glad for at Framstegspartiet i dag er med på denne endringa – desto meir overraska over at dei ikkje stiller opp på same måten i revidert nasjonalbudsjett. Den debatten får vi ta neste fredag.

Statsråd Victor D. Norman: Det er vel en god regel at man smiler og sier minst mulig i en sak hvor man kanskje ikke får det som man vil. La meg allikevel for ordens skyld bare først si at jeg er ikke glad for innholdet i dette forslaget. Jeg tror det er uheldig for det første med særregler for enkelte grupper, og jeg tror generelt sett det er uheldig med ordninger som oppmuntrer bedrifter til ikke å bruke arbeidskraft hele året, eller som binder folk opp i bedrifter som ikke kan gi dem skikkelige sysselsettingsmuligheter hele året. Og jeg veldig bekymret i forhold til en veldig riktig karakteristikk som Oppebøen Hansen brukte: Dette er så vanskelig for virksomheter som har planlagt sin virksomhet ut fra det tidligere regelverk. Formålet med permitteringsordningen er ikke at bedriftene skal planlegge sin virksomhet ut fra dette regelverket, og det illustrerer for så vidt det jeg tror er grunnproblemet med hele saken. Når det er sagt, synes jeg det er veldig gledelig at lovforslaget ikke har fått tilbakevirkende kraft – det ville skapt veldig store problemer for Aetat. Jeg har lyst til å presisere at slik loven nå er utformet, er den praktikabel for Aetat, og dersom den skulle bli vedtatt, vil vi uten opphold sanksjonere loven, slik at den kan tre i kraft så snart som mulig.

Så har jeg til slutt lyst til å takke representanten Oppebøen Hansen for forslaget til avgrensing og definisjon av asfaltnæringen. Vi skal med glede ta det forslaget med oss videre dersom loven skulle bli vedtatt.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Sigvald Oppebøen Hansen (A): Eg skal love ikkje å bruke 3 minutt eingong. Eg kan nok vere einig med statsråden i at av og til kan formuleringane vere dårleg kvalifiserte i ein hektisk innspurt før ferien. Men eg er veldig glad for at statsråden tek imot lovforslaget på den måten han no gjorde. Me er jo ikkje ukjende med at enkelte grupper har særreglar når det gjeld permitteringsreglar, og eg tenkjer da på innafor fiskeforedlingsindustrien, m.a. Men det som er viktig for fleirtalet her, er ikkje om lova skulle ha tilbakeverkande kraft eller ei. Det som er viktig, er at lova blir sett i verk straks, altså straks odelsting og lagting har vedteke lova, og at statsråden da gjer ein innsats for å setje i verk lova umiddelbart.

Statsråd Victor D. Norman: Som jeg sa, vil statsråden og Regjeringen gjøre sitt til at loven kan sanksjoneres og derved settes ut i livet så snart det er praktisk mulig. Men det er nå Kongen som må sanksjonere den.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.