Presidenten: Etter ynske frå næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletida vert avgrensa til 10 minuttar til ordføraren for saka, 5 minuttar til kvar av dei øvrige gruppene og 5 minuttar til statsråden.

Vidare vil presidenten foreslå at det vert gitt høve til fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av Regjeringa innanfor den fordelte taletida.

Vidare vil presidenten foreslå at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Dette er å sjå på som vedteke.

Inge Ryan (SV) (ordfører for saken): Lov om Innovasjon Norge er en oppfølging av virkemiddelproposisjonen som Stortinget behandlet den 18. juni i år.

Komiteen er enig om en rekke ting når det gjelder det nye selskapet, Innovasjon Norge. Det vi alle er opptatt av, er at vi skal få et virkemiddelapparat som er såkalt proaktivt. Proaktivt er et nytt moteord, men det betyr altså at vi skal ha et virkemiddelapparat som er mer samarbeidsvillig og mer løsningsorientert enn tidligere, og som er mindre opptatt av dette med regler, dette med å være litt bankaktig når det gjelder å behandle søknader. Vi skal ha et virkemiddelapparat som i langt større grad går ut til næringslivet og leter etter gode løsninger, slik at bedrifter kan skape gode og trygge arbeidsplasser rundt omkring i hele landet. Komiteen sier at vi skal ha et «sømløst virkemiddelapparat». Det betyr at vi skal få en mye bedre samordning mellom de ulike aktørene. Nå går fire av disse aktørene sammen i ett selskap, Innovasjon Norge, mens vi også skal ha de andre aktørene med i en brukerfront. Komiteen er veldig opptatt av at dette skal fungere på en slik måte at næringene og bedriftene opplever å møte én dør, og at man slipper å bruke tid og krefter på å springe rundt og få ulike svar på ulike plasser, og blir vist fra det ene kontoret til det andre.

Ellers ble vel flere av komiteens medlemmer litt overrasket da vi fikk denne proposisjonen fra Regjeringen og leste formålsparagrafen, § 1. Der hadde man da valgt å ta ut ordet «distrikt». Personlig lurte jeg på i starten om det var en trykkfeil. Vi vet at da man startet med Distriktenes utbyggingsfond i 1951, var «distrikt» det store ordet med hensyn til formålet med det organet. Senere fikk man tidlig på 1990-tallet Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, der «distrikt» fortsatt var en vesentlig del av virkemiddelapparatet. Når vi nå fikk proposisjonen om dette tredje organet, etterfølgeren, som heter Innovasjon Norge, så var ordet «distrikt» tatt ut av formålsparagrafen.

Nå har vi heldigvis mange kloke hoder i komiteen. Så dette ble nesten enstemmig – med unntak av Fremskrittspartiet – rettet opp, og nå har formålsparagrafen igjen «distrikt» med som en del av formålet for Innovasjon Norge. Og jeg som saksordfører må si at jeg er særdeles glad for at det er ingen tvil om at Innovasjon Norge særlig skal jobbe med næringsutvikling i hele landet, og det gjelder også distriktene, og distriktene er de områdene i Norge der det er noe spredt bosetting.

Et tredje forhold som vi har diskutert i komiteen, går på om primærnæringene skal ha en plass i styret for den nye enheten Innovasjon Norge. Det er nok et flertall i komiteen som er enig i at man bør tilstrebe å få en sammensetning av styrene som avspeiler de næringene som er i området. Det er ikke et flertall som fremmer forslag om at primærnæringen skal inn i styret. Men hvis man leser komiteens merknader, er det et flertall som klart peker på at man ønsker at primærnæringene også skal ha del i styret – der det er naturlig rundt omkring i landet.

Et fjerde forhold som jeg vil peke på, gjelder forholdet til utenrikstjenesten. Vi får nå Eksportrådet som en del av Innovasjon Norge. Vi har mange utenriksstasjoner rundt omkring i landet, og det kan lett oppstå konflikter mellom Innovasjon Norge og ambassadene rundt omkring. Vi i SV syns det er viktig at man ikke får for mange konflikter og uoverensstemmelser som hindrer den jobben som skal gjøres, og mener at Innovasjon Norge må ha mulighet til å instruere stasjonssjefene rundt omkring på utenriksstasjonene, slik at man unngår unødvendig bremsing av næringslivet når de skal ut i den store verden med produktene sine.

Helt til slutt vil jeg peke litt på et forslag som kun Fremskrittspartiet og SV har fremmet. Vi ønsker å få utredet konsekvensene av å gi virkemiddelapparatet fireårige budsjettrammer. Jeg vet at det er et litt spesielt forslag, men vi vet samtidig at næringslivet etterspør langsiktighet. Man sliter med at det er nye rammer fra år til år, og behovet for å vite noe mer om hvordan det blir lenger fram i tid, er veldig stort. Dette gjelder nok ikke bare for næringslivet, men også for andre områder i samfunnet. Det hadde vært interessant å få utredet konsekvensene, prøvd det ut på et område, som f.eks. innenfor Innovasjon Norge, og sett om det på en måte ville bli bedre for næringslivet – selv om dette også har en del ulemper. Det er ikke flertall for dette forslaget, men SV fremmer det, sammen med Fremskrittspartiet.

Jeg tar opp forslaget.

Presidenten: Representanten Inge Ryan har teke opp det forslaget han refererte til.

Grethe Fossli (A): Selskapet Innovasjon Norge skal se dagens lys 1. januar 2004. Vi har ved flere anledninger i høst diskutert dette med innovasjon i Norge og etableringen av selskapet. Det har vært spennende å følge prosessen litt fra sidelinjen. Jeg må si at vi har stor tro på det nye selskapet og de mulighetene det gir for samarbeid på tvers av bransjer, noe vi ikke har sett tidligere. Det å få portaler som gjør at folk kan gå et sted og få hjelp, er veldig bra.

I dag behandler vi lovforslaget til det nye særlovselskapet. Som det framgår av innstillingen, er det ikke mye vi er uenige om. Men vi har endret på noe i forhold til forslaget fra Regjeringen. Den viktigste endringen ble foretatt i formålsparagrafen. Der hadde Regjeringen utelatt ordet «distrikt», som saksordføreren nevnte. Dette er nå på plass, og vi er fornøyd med det. Selskapet skal bidra til å utløse næringsmessige muligheter i hele landet, i regioner og i distriktene.

Det er viktig at en har mulighet til å sette inn midler som går på tvers av distrikt og regioner. Vi har i SNDs historie sett flere eksempler på dette. Innovasjon Møbel er et slikt program, som favner bedrifter i flere regioner. Derfor må det ikke være tette skott mellom regionene som hindrer en i å utnytte ressursene i hele landet. Reiselivsnæringen er også et slikt område.

Arbeiderpartiet understreker derfor viktigheten av at en har virkemidler som er landsdekkende, og som kan brukes på den måten som er fornuftig i forhold til de enkelte bransjer. Det er selskapets formål og virkeområde – samt organisering.

Det er viktig at Innovasjon Norge blir et selskap for de små og mellomstore bedrifter, som selv ikke har et stort nok apparat til f.eks. å profilere seg i utlandet, eller til å finne fram til miljøer som kan bidra til produktutvikling og bedre design.

Så til kvinnene. SND har de siste årene satset på kvinner og innovasjon. Arbeiderpartiet og SV er veldig opptatt av at dette fortsetter. All erfaring viser at det skal litt mer til for at kvinnene satser for seg selv, enn for at mennene gjør det. Derfor er det nødvendig med en egen satsing på kvinner. Som vi sier i innstillingen, gikk 17 pst. av bevilgningene til næringsrettede virkemidler til kvinner i 2002. Vi ønsker at dette skal økes. Vi kunne ha gjort som regjeringspartiene, bare sagt at dette skal økes, men vi mener at en må være mer målrettet enn som så. Vi ber derfor om at minst 30 pst. av de landsdekkende ordningene skal gå til kvinnerettede prosjekter. Det jeg nå sier, er rettet til regjeringspartiene og til spesielt SV. Er det viktig at det finnes landsdekkende ordninger? Hvis ikke er denne anmodningen bortkastet.

Det er et spennende selskap som 1. januar går i gang. Stortinget må i framtiden bidra til at dette selskapet har gode nok virkemidler å jobbe med. Vi ønsker det nye selskapet lykke til og håper at det skal bidra til mer innovasjon i Norge.

Ivar Kristiansen (H): Jeg er glad for at Regjeringen i det alt vesentlige får full oppslutning om sine forslag i oppfølgingen av denne saken. Det som er sagt her av tidligere talere om formålsparagraf osv., er forhold som fullt og helt har regjeringspartienes oppslutning. Ordet «distrikt», distriktene og de mest næringssvake områdene, har fullstendig prioritet i det arbeidet som Regjeringen nå er i gang med på dette området, i det budsjettet som angår næringskomiteens områder, og som ble vedtatt tirsdag. At man også denne gangen, i forbindelse med neste år, velger å prioritere de mest næringssvake områdene i dette landet, synes jeg det ikke er vanskelig å forsvare i det hele tatt. Det er deres tur denne gang, og jeg går ut fra at hele Stortinget slutter opp om det videre arbeidet.

Jeg synes at saksordføreren på en god måte har fulgt opp det arbeidet som ble vedtatt i sin opprinnelse i vår, og som i dag følges opp med etableringen av det nye innovasjons- og internasjonaliseringsselskapet. Dette betyr at vi får på plass et mer målrettet virkemiddelapparat, og vi trenger faktisk et virkemiddelapparat som for morgendagen er tilpasset norske bedrifters nye konkurransesituasjon, og som deltar i et langt mer globalisert opplegg og med en annen mer grenseløs økonomi enn det som har vært tilfellet når vi ser noen få tiår bakover i historien. Derfor trenger vi et grenseløst virkemiddelapparat hvor de næringsrettede virkemidlene som i dag ligger under SND, SVO, Norges Turistråd og Norges Eksportråd, må ses i en større sammenheng, og gjennom selskapet Innovasjon Norge vil vi komme til å oppnå dette.

Det er også all grunn til å si seg fornøyd med det tempoet som denne prosessen har vært gjennomført i. Det er en gigantisk prosess som nå om kort tid ender opp i at vi har det nye selskapet på plass fra årsskiftet. Og det skal sannelig mye til å få alt smertefritt gjennom på såpass kort tid. Det er all grunn til å gi honnør til dem som har ansvaret for denne oppfølgingen i departementet. Det betyr at vi er helt avhengig av å lykkes på dette området hvis vi skal oppnå de gode intensjonene som Stortinget har i behandlingen av denne saken.

Det vi nå oppnår, er at vi rundt om i landet får plassert virkelig robuste enheter, og i den grad reiseliv, eksport og innovasjon virkelig betyr noe, er det viktig at de enkeltenhetene som nå etableres, kan etableres på en smidig og robust måte. Det er veldig viktig at de fylkesenhetene som får de respektive kontorene på plass, ser den muligheten man faktisk nå har til å få uteapparatet plassert rundt omkring, fortrinnsvis på 17 forskjellige arenaer rundt om i landet, hvor vi trekker kunnskap og kompetanse fra Norges Turistråd og Norges Eksportråd ut til de respektive enhetene. Med den kunnskap og markedskontakt som dette vil komme til å gi, skal det nå gi Distrikts-Norge et helt annet og mye bedre apparat som skal kunne håndtere og serve næringslivet rundt om i hele landet. Derfor tror jeg at hvis man tar denne muligheten i bruk, og at næringsliv og offentlig forvaltning nå ser muligheten som blir gitt dem, vil dette – sammen med de mulighetene vi også gir økonomisk i form av regionale såkornfond, og også andre muligheter når det gjelder økonomisk politikk for handel og næringsliv – være til glede, gunst og utvikling for hele Distrikts-Norge.

Men det er også en forutsetning at de fire enhetene som nå slås sammen, viser den nødvendige evne, vilje og motivasjon til å gå i takt fremover. Lykkes de der, blir sluttresultatet deretter. Det betyr at vi kan se morgendagen lyst i møte.

Øystein Hedstrøm (FrP): Stortinget behandler nødvendige lovforslag i tilknytning til etableringen av den nye gründeretaten Innovasjon Norge. Det stilles store forventninger til denne enheten, som tar mål av seg til å bli den viktigste offentlige institusjon med sitt bidrag til nyskaping, vekst og internasjonalisering. Mange oppfinnere, gründere og industrialister har savnet en etat med enkel tilgang til offentlige virkemidler og et mer samordnet tilbud som et ledd i å få en enklere hverdag. La oss håpe at forventningene vil innfris. For å få dette til mener Fremskrittspartiet at selskapet bør få stor grad av frihet til å utvikle seg i ulike retninger, og at Stortinget derfor ikke bør legge for sterke føringer som kan hindre kreativitet og utvikling innenfor de økonomiske og lovmessige rammer som settes.

Organiseringen av selskapet, slik det legges opp til fra Regjeringens side, synes å være fornuftig. Styret gis stor grad av frihet i den interne organiseringen, med et helhetlig ansvar overfor eier. Distriktskontorene får muligheten til å utvikle seg forskjellig uten å lovfeste styring og struktur. Det er også fornuftig at ikke enkelte næringer gis eksklusive rettigheter til styrerepresentasjon. Regionale forhold knyttet til de utfordringer næringslivet konfronteres med der, bør være avgjørende for den kompetanse som blir representert i de enkelte styrer.

Partnerskapet med utenrikstjenesten og økt evne til å levere de nødvendige tjenester for næringslivet i internasjonaliseringsprosessen kan bli den største utfordring for det nye selskapet. Fra tredje kvartal i fjor til tredje kvartal i år har vi tapt 21 000 industriarbeidsplasser. Eksportrelaterte bedrifter i et betydelig antall dels forvitrer og dels flytter ut sin virksomhet. Geir Storeng, styreformann i Euro Export Invest, sa til Aftenposten 24. november:

«Det er ikke produkter, teknologi eller kostnadsnivå som hindrer norske bedrifter i å lykkes internasjonalt. Årsaken er mangel på kunnskap om og fokus på å bygge internasjonale organisasjoner, relasjoner og markedsinnsikt.»

Mange norske bedrifter stiller uforberedt når de skal ta markedsandeler i utlandet. De undervurderer behovet for tid, ressurser til satsinger og hvordan man bygger de nødvendige relasjoner. Ofte blir resultatet en ufokusert og tilfeldig satsing. Derfor vil det nye selskapet bli svært viktig i arbeidet med å løfte norske eksportbedrifter frem til suksess.

Forslaget til lov angir ingen prioritering av bransjer. Prinsippet om næringsnøytralitet bør selvfølgelig ligge i bunnen, men vi bør likevel påse at vi har internasjonalt konkurransedyktige rammevilkår innenfor de næringer hvor vi allerede har kompetanse eller åpenbare naturgitte fortrinn vis-à-vis andre land. Når det nye selskapet gis stor frihet til å utforme bruken og sammensetningen av virkemidlene, er det viktig å se behovet for å ha den kompetanse som skal til for å løfte frem og prioritere enkelte næringer, kunnskaps- og teknologimiljøer.

Den nye gründeretaten stiller med et vidt spekter av kompetanse, virkemidler og kombinasjonsmuligheter, og det bedrer suksessmulighetene. Til nå har vi hatt et mer oppsplittet virkemiddelapparat. Mange av de viktigste ordninger som fremmer innovasjon, har vært kanalisert gjennom SND.

Selv om SND har vært en helt sentral aktør for entreprenørskap og bedriftsutvikling, viser en undersøkelse i regi av Bedriftsforbundet at bare 40 pst. av medlemsbedriftene har hørt om SND. Av disse bedriftene er det 32 pst. som opplever det som vanskelig å orientere seg om låne- og tilskuddsmuligheter. Derfor har den nye enheten, som får større bredde, muligheter og ressurser å spille på, et langt bedre utgangspunkt til å utvikle Innovasjon Norge som merkevare. Et samlet politisk miljø støtter opp om etaten og har forhåpninger til at en sørger for at både knoppskytinger og eksisterende virksomheter blir mer innovative.

På vegne av Fremskrittspartiet håper jeg at dette kan bli en av flere strategier som kan bidra til at Norge etter hvert kan innta en tetposisjon når det gjelder teknologiutvikling og konkurransekraft.

Jeg vil ta opp forslag nr. 1 på vegne av Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, og forslag nr. 2 på vegne av Fremskrittspartiet.

Presidenten: Representanten Øystein Hedstrøm har teke opp dei forslaga han refererte til.

Rigmor Andersen Eide (KrF): I næringskomiteen behandlet vi tidligere i år St.prp. nr. 51 for 2002-2003, Virkemidler for et innovativt og nyskapende næringsliv. Gjennom behandlingen av denne saken gav Stortinget samtidig sitt samtykke til å opprette et nytt innovasjons- og internasjonaliseringsselskap – Innovasjon Norge. Dette selskapet skal fra 1. januar 2004 få ansvaret for forvaltningen av de næringsrettede midlene som i dag ligger under SND, SVO, Norges Turistråd og Norges Eksportråd.

I forhold til selve organiseringen av denne nye enheten har det naturlig nok vært reist spørsmål om hva slags form denne skal ha. Det er vedtatt å opprette et eget selskap ved lov, et særlovselskap. Dette har vært svært viktige avklaringer, fordi selskapet skal være et verktøy for myndighetenes nærings-, handels- og regionalpolitikk, samtidig som det skal være en serviceinstitusjon og premissleverandør for politikkutforming.

En viktig målsetting for selskapet skal være å forvalte og utvikle virkemidler som til sammen skal bidra til økt innovasjon i næringslivet over hele landet, der ulike distrikter og regioners næringsmessige muligheter blir vektlagt.

Virkemidlene det er snakk om, gjelder for det første finansiering, herunder tilskudds-, låne-, garanti- og egenkapitalordninger. For det andre gjelder det rådgivning og kompetansehevende tiltak, for det tredje nettverk og infrastruktur og for det fjerde profilering av norsk næringsliv i utlandet.

Målgruppen er i utgangspunktet små og mellomstore bedrifter, entreprenører og andre med vekstpotensial. Samtidig vil jeg benytte anledningen til å peke på betydningen av at store deler av innovasjonen utvikles i allerede etablerte, gjerne store, bedrifter hvor vi har lange tradisjoner gjennom flere generasjoner. Slike bedrifter er det flere av i mitt distrikt. Dette har ikke kommet godt nok fram, synes jeg.

Det er positivt med den optimismen og det pågangsmotet ulike innovasjonsmiljøer legger for dagen. Det har vi opplevd, bl.a. på flere av næringskomiteens reiser. Jeg må i den forbindelse nevne et nasjonalt pilotprosjekt, «Center of Expertise», som åpnes nå i desember i Ålesund, et prosjekt som skal utvikle partnerskap mellom kunnskapsprodusenter, bedrifter og offentlige myndigheter. Det skal være et senter som utnytter ekspertisen, den kunnskap og erfaring som allerede er i næringslivet, og videreutvikle dette til innovasjon og nyskaping for vår region.

Så tilbake til Innovasjon Norge. For brukerne vil det nå bli lettere å komme i kontakt med og få oversikt over virkemidlene, ved denne samordningen av virkemidlene.

Vi i Kristelig Folkeparti synes det er viktig å peke på at det bør være en målsetting at en større andel av bevilgningene til virkemiddelapparatet bidrar positivt i den videre utviklingen av kjønns- og likestillingsperspektivet i næringslivet. Virkemidlene må i større grad målrettes mot kvinners måte å agere og organisere seg på, slik at vi i større grad får utnytte det totale innovative potensialet.

Det skal også bli interessant å følge fylkeskommunene i denne forbindelse, da disse er gitt en sterk rolle som utviklingsaktører ved å skulle utvikle regionale næringsplaner og strategier. Når det gjelder selve kontorstrukturen, er vi opptatt av at denne i hovedsak skal følge fylkesstrukturen.

Storsatsingen Landbruk Pluss er noe som vil være en av de sentrale oppgavene for Innovasjon Norge. Dette er en oppgave som skal prioriteres høyt, og det er av stor betydning å dra landbruksnæringen og berørte offentlige aktører med i samarbeidet. Ut fra landbrukets omfang i Innovasjon Norge er det viktig at denne næringen er representert i Innovasjon Norge sine regionale styrer, med representanter oppnevnt etter forslag fra næringens organisasjoner.

Det vil bli spennende å følge fortsettelsen og se hvordan Innovasjon Norge vil bidra til økt innovasjonsevne i praksis. Dette har jeg tro på, og jeg tror at vi sammen med den riktige fokusering kan få økt innovasjon gjennom en organisering som legger opp til mer samarbeid og koordinering av virkemidlene, samt en økt bevisstgjøring på strategier og målsettinger om innovasjon.

Odd Roger Enoksen (Sp): Det er en betydelig strukturering og omorganisering av virkemiddelapparatet som har funnet sted i løpet av relativt kort tid. Dette er en omorganisering som utvilsomt har vært krevende, både for de berørte organisasjonene, for de ansatte og også for brukerne. Bare det å smake litt på navnet til den nye enheten – Innovasjon Norge – forteller oss at vi har tatt et ganske langt sprang fra det som var Industribanken, Statens Landbruksbank, Statens Fiskarbank og Distriktenes Utbyggingsfond. Man kan jo lure på om det er mulig å ivareta alle de oppgavene som har ligget i disse forskjellige enhetene, også innenfor den nye enheten, spesielt med tanke på den voldsomme rasjonalisering som har funnet sted i løpet av de siste årene innenfor disse organisasjonene.

Man kan vel ha forståelse for at det til tider har vært frustrasjon både i forhold til endringer av økonomiske rammer og mangel på bevilgninger som gjør at man har måttet si nei til mange gode prosjekter og ikke minst kvittet seg med mange gode medarbeidere i løpet av relativt kort tid. Men jeg tror den organiseringen man har funnet fram til nå, vil komme til å bli bra. Å bidra til at innovasjonen øker er avgjørende for den økonomiske utviklingen til landet, og det må være sentralt i arbeidet framover.

Samtidig er det viktig å ta vare på det som er bra, og gi muligheter til å utvikle de prosjekter og de bedrifter som har utviklingsmuligheter, men som ikke først og fremst driver med nyskapende aktivitet. De kan likevel ha behov for statlig medfinansiering for å kunne realisere det som kan vise seg å bli gode prosjekter. Også denne type virksomhet må tas vare på innenfor Innovasjon Norge, innenfor denne organisasjonen som nå blir etablert, og innenfor de økonomiske rammene som blir stilt til disposisjon.

Det er et flertall i komiteen som sterkt understreker behovet for å opprettholde en tung distriktsprofil i Innovasjon Norge. Det er ikke uten grunn. Distrikts-Norge står fortsatt overfor betydelige utfordringer. Samtidig som det finnes et stort potensial for utvikling av næringsliv og bosetting i Distrikts-Norge, er det et paradoks at man år etter år nærmest opplever ensidig sentralisering.

På toppen av det som har skjedd, får man de utfordringer som er knyttet til kostnadsøkning på grunn av omlegging av arbeidsgiveravgiften. Industrien har utfordringer, og ikke minst ser vi det innenfor marin sektor. Disse forholdene gjør at det er nødvendig å fokusere sterkt på distriktsprofilen, slik som flertallet i komiteen også har understreket. Der sier man også at man forutsetter at det blir lagt hovedkontorfunksjon til distriktskontorene.

Flertallet sier også at styret ved regionkontorene skal reflektere de utfordringer som næringslivet i regionen står overfor. Det vil si at sammensetningen av styret vil måtte variere fra region til region, avhengig av hva slags type næringsliv man har. Det er fornuftig og nødvendig at det blir gjort.

Til slutt: Flertallet i næringskomiteen sier at primærnæringen må være representert i styret, både sentralt og regionalt. Det er nærmest en selvfølge, for både i forhold til fiskerinæringen, marin sektor og i forhold til landbruk, vil den nye enheten være en viktig bidragsyter i forhold til finansiering. Men flertallet har, i motsetning til regjeringspartiene, lagt vekt på at begge primærnæringene skal være representert i styret, ikke bare landbruk. Selv med min særdeles velvillige holdning til norsk landbruk, har jeg ikke i komiteinnstillingen kunnet være med på at landbruk skal få fordeler i styresammenheng framfor fiskerinæringen, slik som mindretallet går inn for.

Statsråd Ansgar Gabrielsen: Jeg vet ikke om det går an så seint på kvelden å si at det er en gledens dag. Det er vel heller en gledens natt vi er inne i.

Men det har i alle fall vært en lang prosess knyttet til det som går på å slå sammen de fire enhetene som er så viktige for norsk næringsliv. Det var en jobb som det ble tatt fatt på ganske fort etter at den nye regjeringen tiltrådte. St.meld. nr. 51 hadde vi like før ferien, og nå har vi Ot.prp. nr. 14, der vi har lagt det juridiske rammeverket. Det er ingen tvil om at ved etablering av Innovasjon Norge får norsk næringsliv nå en ny og kraftfull medspiller i arbeidet for å skape et mer nyskapende næringsliv.

Et lønnsomt næringsliv er helt avgjørende for at vi skal kunne ha, som det har vært snakk om også her, bosetting i Distrikts-Norge. Derfor tror jeg det er veldig riktig å styrke hele virkemiddelapparatet gjennom å fokusere i enda større grad og ved å samle ressursene som vi her gjør.

At vi nå i realiteten får tilstedeværelse i alle fylkene, og at samme enheten i realiteten også har tilstedeværelse – jeg holdt på å si – «world wide», gjør at vi nå har en mulighet til å la de gode lokale ideene få globale muligheter.

Det er ingen tvil om at norsk næringsliv, norsk verdiskaping, står overfor store utfordringer. Vi vet at petroleumsinntekter vil synke og pensjonskostnader vil øke. Uten nytt næringsliv som kan konkurrere med de beste, vil ikke velferden utvikle seg slik som vi ønsker. Derfor er det nødvendig å ta fatt på dette også gjennom å slå sammen disse enhetene.

Dette fremtidsbildet er også årsaken til at Regjeringen har fremmet en egen plan for en helhetlig innovasjonspolitikk. Denne planen er absolutt bare et første skritt på veien til å gjøre Norge til et av de mest nyskapende land i verden. Det er vi ikke pr. i dag. Den første utfordringen er å motivere ikke bare næringsliv, men også offentlig sektor og andre deler av samfunnet til å tenke på det som har med innovasjon i alt det vi foretar oss.

Gjennom året vi nå går inn i, kommer jeg til å fremme mange saker knyttet til det som går på oppfølging av innovasjonsplanen. Gjennom en rekke ulike tiltak og initiativ skal innovasjon settes på dagsordenen på bred front i det året vi nå snart går inn i. Det er viktig at vi samkjører politikken på mange områder i så måte.

Innovasjon Norge får en viktig rolle i oppfølgingen av denne innovasjonsplanen. Selskapet skal bidra til at gode ideer kan finne sine markeder. Det er ingen liten utfordring i et land der man nok er flinkere til å utvikle nye produkter enn til å kommersialisere dem.

Proaktivt arbeid for å bistå gründere og små bedrifter til å nå ut til nye markeder skal kjennetegne Innovasjon Norge. Det innebærer økt vekt på internasjonalisering. Gjennom tett samspill med idéhavere, FoU-miljøer, investorer, banker og rådgivere skal Innovasjon Norge bidra til idé og teknologiutvikling, kompetanseheving, nettverksbygging – som det har vært snakk om – patentering og finansiering. Innovasjon Norge skal dermed gjøre gründere og bedrifter bedre i stand til å møte konkurransen.

Jeg vil også benytte denne anledningen til å berømme komiteen for å ha jobbet raskt og effektivt både med denne saken og med den forrige. Jeg tror imidlertid at de som skal ha hovedæren for at dette har gått veldig bra, er de som jobber i disse enhetene. De har hatt et knalltøft kjør denne høsten for å greie å gjennomføre denne fusjonen. Det er fire forskjellige selskap med svært forskjellige kulturer, med forskjellige selskapsformer og svært forskjellige størrelser. Det har vært en betydelig utfordring å gjøre dette. Det vil imidlertid, ved at Odelstinget i dag og forhåpentligvis Lagtinget slutter seg til det Odelstinget vedtar, bli mulig å effektuere hele denne idéplanen allerede fra 1. januar. Fysisk vil man flytte sammen senere på våren. Det vil man gjøre i det bygget som tilhører SND, hvor SND holder til i dag. Vi jobber nå intenst med å inngå avtale med Utenrikstjenesten, slik at også den utadrettede virksomheten, som tidligere lå i Norges Eksportråd, skal bli totalt integrert i Innovasjon Norge.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Inge Ryan (SV): Jeg vil også få lov til å gi statsråden ros for raskt arbeid. Jeg vet at det som har skjedd fra juni og fram til i dag, har vært en meget krevende prosess, så på dette området syns jeg vi har grunn til å dele ut blomster til statsråden.

Men jeg har lyst til å stille statsråden et spørsmål, og det gjelder det ene ordet som kom inn i formålsparagrafen, ordet «distrikters», som ikke var med da proposisjonen kom fra Regjeringa, og som Stortinget nå har bedt om skal komme inn i formålsparagrafen.

Gleder det statsråden at det ordet kom inn? Eller smerter det statsråden?

Presidenten: No er eg spent.

Statsråd Ansgar Gabrielsen: Ingenting gleder meg mer enn å utløse presidentens spenning. Men la meg si det slik: Det er med statsråder som med stortingsrepresentanter, man greier å uttrykke og erkjenne både sorger og gleder her i livet.

La meg si i forbindelse med den ikke ubetydelige endringen som saksordføreren kanskje opplever har skjedd ved at man har utvidet det jeg hadde skrevet inn i formålsparagrafen, at i «Innovasjon Norge har til formål å fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet», var hver kvadratmeter av kongeriket iberegnet. Og så kan man selvfølgelig fortsette setningen. Der hadde jeg skrevet: «utløse ulike regioners næringsmessige muligheter».

Og så tar man inn ordet «distrikters», slik at det nå blir «utløse distrikters og regioners næringsmessige muligheter».

La meg si: Jeg hadde ingen personlig motstand mot å gjøre det, snarere tvert imot, for det skulle ikke skapes et inntrykk av at dette var en slags omlegging av strategien totalt sett. Dette er en enhet som ikke minst har et ansvar for utvikling i norske distrikter.

Det var i hvert fall ingen sorg.

Presidenten: Det var godt.

Presidenten kan ikkje sjå at nokon fleire har bede om ordet, og debatten i sak nr. 4 er dermed over.

Geir-Ketil Hansen gjeninntok her presidentplassen.