Presidenten: Etter ønske fra
familie-, kultur- og administrasjonskomiteen vil presidenten foreslå at
taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til
statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at
det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter
innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor
den fordelte taletid.
Videre vil presidenten foreslå at
de som måtte tegne seg på talerlisten utover den
fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Sonja Irene Sjøli (H) [13:09:49] (ordfører for saken): Jeg vil veldig kort redegjøre for
komiteens flertallsinnstilling.
Dokument nr. 8-forslaget fra SV som vi nå har
til behandling, omhandler en overgang fra ekteskapslov og partnerskapslov
til en kjønnsnøytral ekteskapslov, der kjønnsnøytraliteten
legges inn som et av premissene i en ny ekteskapslovgivning.
Et lignende forslag fra Sosialistisk Venstreparti
var til behandling i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr.
29 for 2002-2003, Om familien – forpliktende samliv og
foreldreskap, jfr. Innst. S. nr. 53 for 2003-2004, hvor SV fremmet
følgende forslag:
«Stortinget
ber Regjeringen fremme forslag om lovendringer som juridisk likestiller
ekteskap og partnerskap.»
Flertallet, bestående av Høyre,
Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet,
oppfatter dette forslaget i prinsippet likt innholdet i det forslaget
som vi behandler i dag, og som den gang, for mindre enn
et år siden, ble nedstemt og kun fikk SVs stemmer.
Flertallet, Høyre, Kristelig
Folkeparti og Fremskrittspartiet, viser til at spørsmålene
og problemstillingene som er knyttet til forslaget om en kjønnsnøytral
ekteskapslov og opphevelse av partnerskapsloven, ikke
har vært drøftet i flere av partiene
på Stortinget.
Det er en kjensgjerning at det er ulike oppfatninger om
disse spørsmålene, ikke bare mellom
partiene som er representert på Stortinget,
men også innenfor de ulike partiene.
Flertallet viser til at en er kjent med at
disse problemstillingene vil komme til å bli drøftet
på landsmøtene til våren, i forbindelse
med behandlingen av nye stortingsvalgsprogram. Flertallet ønsker
derfor ikke å realitetsbehandle forslaget nå,
og foreslår at det vedlegges protokollen.
Jeg regner med at de andre partiene
redegjør for sine merknader og forslag.
Trond Giske (A) [13:12:00]: Saken vi har til behandling her, har en omfattende
forhistorie. Kampen for anerkjennelse, respekt og likestilling for
homofile og lesbiske har vært lang
og i perioder svært hard. Det har vært en kamp
først for legalisering, deretter for aksept, åpenhet,
respekt og etter hvert lovmessig beskyttelse, og så en kamp
for full likestilling.
Partnerskapsloven var et gjennombrudd i så måte.
Endelig kunne homofile og lesbiske
på samme måte som heterofile få adgang
til å regulere lovmessig sitt forhold, gi beskyttelse for
hverandre og ha de rettighetene som følger
av det.
Tiden er moden for å ta et nytt skritt.
Det er etter Arbeiderpartiets syn ikke lenger noen
vektige argument som taler imot at man skulle la være å gi
en full lovmessig likestilling for homofile i forhold til å regulere
sitt samliv. Likevel har vi kommet til at en lovendring
krever noen praktiske gjennomganger. Vi ønsker
derfor å ha en utredning, slik at man får avklart
f.eks. forholdet til de partnerskapene som allerede er inngått,
og andre lovmessige sider ved saken.
En slik endring av lovverket vil
ha noen praktiske konsekvenser, særlig knyttet
til foreldrerett og adopsjonsrett. Det vil ha den praktiske konsekvens
at et barn født inn i et homofilt ekteskap automatisk – hvis
det da ikke er en tredjeperson som er en forelder – vil
få begge partnerne som foreldre. Det er mulig allerede
i dag, gjennom stebarnsadopsjon. Men vi har sett hvordan partnere
opplever at det er vanskelig og tidkrevende å få den
lovmessige, juridiske sikkerheten for sitt barn som alle
foreldre ønsker seg.
Det vil også ha den konsekvensen
at adopsjonsreglene blir endret. I så måte
er det viktig å understreke at ingen har noen
rett til å adoptere, som det av og til sies i
debatter. Spørsmålet er om det at man er homofil,
automatisk skal diskvalifisere for adgang til å søke
om å få adoptere et barn. Vi mener at
det bør det ikke. Paradokset i dag er at en enslig homofil
faktisk kan få adoptere et barn, men hvis det er to som
skal ta seg av barnet, får man ikke adoptere.
Forstå det den som kan.
Vi diskuterer ikke om barn i Norge
skal vokse opp med homofile foreldre. Det gjør mange barn
allerede. Det vi diskuterer, er om disse barna skal få den
samme lovmessige tryggheten og beskyttelsen som andre
barn i Norge.
Det er flere måter å gjøre
denne type lovendringer på, og det er grunnen
til at vi ønsker en utredning. Vi har også forstått
at enkelte partier ønsker litt bedre
tid, en diskusjon i sine partier og eventuelle
konklusjoner på landsmøtet. Slik var det også da
partnerskapsloven ble vedtatt. Det var enkelte partier
som fikk laget en utredning, mens bl.a. Høyre
og Fremskrittspartiet var bundet til å stemme
imot. Da lovforslaget kom, fikk man lov å stemme etter
individuell overbevisning, og vi fikk et knapt, men viktig flertall
i denne salen.
Det er en svært parallell prosess
som går nå, og det er derfor vi ønsker å få en
slik utredning, hvor man bl.a. vurderer en felles ekteskapslov.
Men hvis Regjeringen mener at andre løsninger
er bedre, kan man selvsagt presentere en vurdering og en gjennomgang
av det.
Jeg har veldig vanskelig
for å forstå at partier som skal ha
dette til behandling på sine landsmøter
til våren, ikke ser nytten av en gjennomgang,
en grundig drøfting og en vurdering av de ulike alternativene.
Nettopp de partiene som skal ha en
slik diskusjon, må jo være de partiene
som aller mest trenger en slik juridisk gjennomgang og å få belyst
de ulike alternativene – fordeler og ulemper ved dem og
hvilke virkninger de vil ha.
Jeg har jo registrert at
Høyre-representanter har vært ute og støttet
en slik juridisk likestilling. Jeg har registrert
at Unge Høyre har vært aktivt
på banen. Jeg håper at vi med denne debatten i
dag kan få til uttrykk det flertallet som jeg tror faktisk
eksisterer her i salen, og at vi kan få vedtatt at vi ønsker
at Regjeringen skal presentere en slik utredning etter
at landsmøtene er avholdt, slik at vi kan få vedtatt
den lovendringen som tiden er høyst moden for å gjennomføre.
Jeg tar til slutt opp forslaget fra Arbeiderpartiet.
Presidenten: Representanten Trond Giske har tatt
opp det forslaget han refererte til.
Ulf Erik Knudsen (FrP) [13:17:23]: Dette kan fort bli en repriseforestilling i
forhold til den debatten vi for kun en knapp times tid siden hadde
i Stortinget. Nå var ikke representanten Giske
til stede og deltok i den debatten, så jeg har forståelse
for at han kanskje her utdyper sitt syn på dette noe mer
enn det en del av oss andre vil føle
behov for.
Jeg vil bare kort repetere fra den
debatten, hvor jeg sa at det i Fremskrittspartiet
er bred enighet om at vi er imot partnerskapsloven. Den er selvfølgelig
vanskelig å oppheve, men vi trenger ikke å utvide
den eller likestille den med ekteskapet som sådant.
Det er faktisk slik at det er en forskjell mellom et homofilt
par og et heterofilt par, og Fremskrittspartiet
ser det som uproblematisk at dette avspeiles i lovgivningen. Samtidig
ber vi om å bli tatt på alvor og trodd på at
vi har respekt for dem som lever sammen med en person av det samme
kjønn.
Vi sitter med en følelse av at et
slikt forslag som dette er del av en salamitaktikk for å oppnå bl.a.
muligheten for at homofile skal få adoptere. Ut fra vårt
ståsted har vi programfestet at det er vi ikke
tilhengere av. Det er flere grunner til det. For det første
står det heterofile par i kø for å adoptere.
Vi trenger altså ikke en slik ordning i systemene
våre. For det andre sier de fleste
landene som man adopterer barn fra, nei til å sende barn
til homofile foreldre. Og for det tredje vet vi altfor lite
om hvordan det å vokse opp med to omsorgspersoner av samme kjønn
vil påvirke et barn. Man kan selvfølgelig si at
alt ser greit ut etter fire–fem år,
men vi vet ikke noe om langtidsvirkningene, over 20–30 år.
Selvfølgelig er det mange homofile som er flotte omsorgspersoner,
men vi i Fremskrittspartiet tror at
barn har det best om de vokser opp med en mann og en kvinne som
rollemodeller.
I dag er det også mange
skilsmisser, og i den sammenheng er Fremskrittspartiet
fokusert på å sørge for at den som ikke
har den daglige omsorgen, ofte faren, skal ha rett til
samvær med barnet. Vi har også et prinsipp
i vårt program – og vi har fremmet det her i Stortinget – at
vi som hovedregel vil ha delt omsorg når et par går
fra hverandre. Bakgrunnen for dette er at vi mener at
barn har godt av å vokse opp med rollemodeller av forskjellig kjønn – vi
tror det er bra å vokse opp med.
Vi har respekt for at flere partier
i denne sal ikke har fått avklart dette spørsmålet nøye
nok, og har derfor sluttet oss til å legge dette dokumentet
ved protokollen. Men for Fremskrittspartiet
er konklusjonen helt klar, uansett hva andre partier
måtte komme til på sine respektive landsmøter.
May Hansen (SV) [13:21:27]: Jeg kunne ha lyst til å bruke, som
jeg sa i mitt forrige innlegg, hele innlegget
på å svare representanten fra Fremskrittspartiet.
Jeg sier som jeg sa i forrige sak:
«Dette
handler om menneskerettigheter, og det handler om diskriminering.»
Vi skal debattere et meget viktig forslag i
dag, viktig både moralsk og juridisk, nemlig om innføring
av kjønnsnøytral ekteskapslov. Debatten viser
at dette er kontroversielt og følelsesmessig
for mange. Flertallet i denne sal blir konfrontert med egne
fordommer og vil mer eller mindre direkte eller
indirekte si at en gruppe mennesker i Norge, nemlig de homofile,
fortsatt ikke skal ha de samme menneskerettigheter som
resten. Saken skal utredes, eller landsmøtene
må behandle problemstillingen på vårparten
2005.
Vi i SV har stor forståelse for at
de aller fleste partiene må drøfte
innføring av kjønnsnøytral ekteskapslov.
Men hvorfor da stemme forslaget ned? Dette forslaget, som det forrige
forslaget, kunne i en håndvending utsettes i komiteen
og ikke bli behandlet før nettopp etter
landsmøtene.
Vi klarer ikke engang å samles
til et flertall for en utredning om innføring
av en kjønnsnøytral ekteskapslov her i dag. Det
er trist. Men jeg kan love at SV ikke vil legge
vekk forslaget, selv om vi blir nedstemt her i dag.
Ikke-diskrimineringsprinsippet er et grunnleggende prinsipp
når det gjelder menneskerettighetene. Opprettholdelsen
av den norske ekteskapsloven, som diskriminerer etter
seksuell orientering, er et brudd på retten
til likebehandling.
Utgangspunktet og prinsippet for oss må være
at alle mennesker skal ha de samme rettighetene. Det finner
vi igjen i FNs konvensjon om økonomiske,
sosiale og kulturelle rettigheter av 1966 i artiklene 2, 17 og 26.
FNs menneskerettighetskomite har slått
fast at konvensjonen også omfatter forbud mot
diskriminering på grunn av seksuell orientering.
Både etter Amsterdamtraktaten
artikkel 13 om opprettelse av det europeiske fellesskapet og etter
artikkel 21 i EUs Charter om grunnleggende rettigheter skal diskriminering
av seksuell legning bekjempes og være
forbudt.
Kjønnsnøytral ekteskapslov
finnes flere steder, bl.a. i Nederland, Belgia og deler av Canada.
Ekteskapet er en måte å styrke familiens
stilling i samfunnet på, noe denne komiteen
er meget opptatt av. Vi er også opptatt av å lage
trygge rammer for barna og de voksne. Vi i SV er glade for at mennesker
som er glad i hverandre, ønsker å markere
dette gjennom ekteskap. Men når vi snakker om den homofile
familie, er det tydeligvis ikke like viktig å skape
tilsvarende trygghet – heller ikke for barna
i en homofil familie. Ekteskapet er en god og trygg ramme for en
god oppvekst og for et godt samliv i familien, sier Kristelig
Folkeparti, men likevel nekter altså Kristelig
Folkeparti homofile og deres barn denne tryggheten.
Jeg mener at det er helt uansvarlig å stenge
de mange barna som i dag vokser opp med homofile foreldre, ute fra
den trygge rammen som ekteskapet gir, og gjøre dem til
gjenstand for en grov forskjellsbehandling og brudd på barnekonvensjonen.
Som lovgivere har vi et særlig ansvar
for å sikre menneskerettigheter og bekjempe diskriminering.
Det ligger mye visdom i ordene: Du skal ikke tåle
så inderlig vel den urett som ikke rammer deg
selv.
Jeg tar herved opp SVs forslag.
Presidenten: Representanten May Hansen har tatt
opp det forslaget hun refererte til.
Ola T. Lånke (KrF) [13:26:03] : I forbindelse med behandlingen av familiemeldingen
fremmet Sosialistisk Venstreparti forslag om en juridisk likestilling
av ekteskap og partnerskap. Dette forslaget fikk kun SVs stemmer.
Kristelig Folkeparti oppfatter dette forslaget
som i prinsippet likt innholdet i forslaget om kjønnsnøytral
ekteskapslov.
Spørsmålet om såkalt
kjønnsnøytral ekteskapslov er av en slik karakter
at jeg tror alle politiske partier bør foreta
en grundig vurdering av det. Etter behandlingen i komiteen
og den forståelse som er lagt til grunn i innstillingen,
vil Kristelig Folkeparti støtte det
forslag som er fremmet om å vedlegge dokumentet protokollen.
Det innebærer at saken ikke er oppe
til realitetsbehandling, og at det ikke blir noen
videre debatt i denne omgang – derfor bare et
svært kort innlegg fra min side.
Med tanke på den videre prosess, som
vi da forstår vil komme, tillater jeg meg likevel å peke
på et av hovedspørsmålene som berører
hensynet til barna: Hva er til beste for barna? Svaret
på det spørsmålet finner vi ikke ved
synsing og ved å stille krav om rettigheter, men ved at
det legges grundig forskning til grunn, og at det kan foregå åpen
verdidebatt.
Kristelig Folkeparti var
imot partnerskapsloven da den var oppe i Stortinget. Kristelig
Folkeparti gikk den gang inn for en annen ordning av homofilt
samliv, nemlig å regulere det innen rammen av
lov om husstandsfellesskap. Det er viktig at mennesker som velger å leve sammen,
opplever at samfunnet har et lovverk som regulerer plikter og rettigheter
i forholdet. Dette handler om de voksnes rettigheter.
Lovverket om adopsjon handler imidlertid
først og fremst om å sikre barnas rettigheter.
Derfor er Kristelig Folkeparti imot adopsjonsrett
for homofile. Dette har også støtte
i FNs barnekonvensjon, der vi finner klare definisjoner av barns
rett til både mor og far.
Eli Sollied Øveraas (Sp) [13:28:44]: SV reiser i Dokument nr. 8-forslaget spørsmålet
om det er rimeleg at vi også i framtida
skal behalde ekteskapet som ein rettsleg sett eksklusiv heteroseksuell
institusjon. Dei ønskjer å endre dagens
ekteskapslov slik at ho vert gjord kjønnsnøytral,
samtidig som dei fremmar forslag om å oppheve partnarskapslova.
Eg vil presisere at ei slik lovendring
vil medføre at ei rekkje andre lover må endrast.
Det kan få konsekvensar for barnelova, folketrygdlova,
bioteknologilova og adopsjonslova. Det er vel kjent for alle
i denne salen at dette er eit tema som skaper debatt og
engasjement blant folk flest, og det er også ei
kjend sak at det er delt syn i mange politiske parti på dette
området. Representanten Hansen frå SV skuldar
representantane for å ha fordommar og opptre diskriminerande
i forhold til homofile og lesbiske, fordi vi ikkje stør
SV sitt Dokument nr. 8-forslag. Eg meiner at SV bør respektere
at det er parti som ønskjer utgreiing før ein
tek stilling til ei så omfattande endring av
eksisterande lovverk som dette Dokument nr. 8-forslaget legg opp
til. Eg nemnde ei rekkje lover som eg meiner det får konsekvensar
for dersom forslaget frå SV blir vedteke, og for alt eg
veit, kan det vere også fleire lover
som må endrast.
Som sagt reiser dette etter Senterpartiet
sitt syn så mange problemstillingar i forhold til etikk
og jus at vi meiner det er naturleg at det blir nærare
utgreidd, og vi har eit forslag som samsvarar med det.
Eg vil likevel presisere at Senterpartiet
sitt forslag ikkje betyr ei forskottering av ein konklusjon.
Vi ønskjer ein debatt, og vi ønskjer å delta
i den debatten. Men skal vi kunne gjere det, er det viktig at vi
får eit omfattande og godt utgreiingsmateriale, slik at
vi har eit godt grunnlag for den vidare debatten.
Så vil eg ta opp forslag nr. 3, frå Senterpartiet.
Presidenten: Representanten Eli Sollied Øveraas
har tatt opp det forslag hun refererte til.
May Britt Vihovde (V) [13:32:12]: Stortinget behandla tidlegare i dag spørsmålet
om inngåing av partnarskap i trus- og livssynssamfunn,
og Trine Skei Grande gjorde der greie for Venstre sin
programpost der vi ønskjer ei felles juridisk ekteskapsinngåing
i offentleg, sivil regi. I dette ligg m.a. same intensjonen
som i det føreliggjande forslaget, ei lov som ikkje
skil mellom heterofile og homofile par. Venstre
deler difor forslagsstillarane sin intensjon, men kan ikkje
stemma for det føreliggjande forslaget, som vi meiner er
for dårleg både i innhald og i prosess.
Det fører då heller ikkje til noko resultat,
snarare tvert imot.
Eit parti har sjølvsagt rett til å fremja
det som kan kallast demonstrasjonsforslag, men det er ikkje
alltid det tener ei sak å bli nedstemt i Stortinget.
Som sagt også i den tidlegare
refererte saka i dagens storting, har Venstre
stor respekt for korrekt og grundig saksbehandling, ikkje
minst i lovsaker. Direkte lovforslag i Stortinget tilfredsstiller
sjeldan slike krav.
Dei to aktuelle sakene bør òg
vurderast i samanheng, og det understrekar ytterlegare kvifor det
føreliggjande lovforslaget ikkje bør
vedtakast.
Vi har også respekt for
at fleire parti treng å avklara desse spørsmåla
internt, gjennom den pågåande programprosessen.
Det er liten vits i å realitetsbehandla forslag som eit
stort fleirtal ikkje er budd på å støtta,
men som dei kanskje kan komma til å støtta om
relativt kort tid. Det handlar om politisk handverk for å oppnå faktiske
resultat, framfor markeringsbehov for eige parti.
Som regjeringsparti er Venstre meir
oppteke av resultat enn av eigenmarkeringar, og av prosedyrar som
varetek dei krava til saksbehandling, open debatt, høyringar etc.
som vår forvaltning og vårt politiske system baserer seg
på.
Vi vil sikkert få høyra
at vi stemmer imot noko vi er for, men vi vil altså stå fast
på desse prinsippa, og markerer dermed at vi ikkje
støttar dårleg politisk handverk som vi meiner
ikkje tener saka.
Som eg sa: Vi ser denne saka i samanheng
med den saka vi tidlegare handsama i Stortinget tidlegare
i dag. For å få ein god prosess vidare vil eg
difor oppmoda Arbeidarpartiet om å gjera sitt forslag om
til eit oversendingsforslag.
Presidenten: De talere som heretter får
ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.
Siri Hall Arnøy (SV) [13:35:00]: Jeg hadde ikke trodd at jeg skulle
stå her og starte dette innlegget med å være
helt enig med Kristelig Folkepartis representant i denne
debatten. Men representanten Lånke har helt rett når
han sier at svaret på spørsmål
om barnas beste finner vi ikke ved synsing.
Vi finner det ved forskning, og vi finner det ved å spørre
de barna som faktisk har vokst opp med lesbiske
og homofile foreldre i Norge, f.eks.
Jeg må tillate meg å arrestere
representanten Knudsen litt når han sier at vi ikke
vet noe om langtidsvirkningene. Jeg kjenner mennesker som er like
gamle som meg selv som har vokst opp med foreldre
av samme kjønn. Det er ikke slik at dette er
et nytt fenomen, det eneste nye er at man tør si det i
den offentlige debatten. Jeg lurer litt på når
Knudsen mener vi kjenner langtidsvirkningene godt nok.
Er det når de barna som i dag har vokst opp med lesbiske
og homofile foreldre, har blitt besteforeldre,
at vi kjenner langtidsvirkningene godt nok? Må vi vente
i fem generasjoner? Måten representanten Knudsen uttrykker
seg på, gir inntrykk av manglende kjennskap til de faktiske
forholdene i saken.
De faktiske forholdene er at det er klart for
enhver som ønsker å sette seg inn i
den forskningen som faktisk finnes på dette området,
at omsorgsevne ikke avgjøres
av seksuell orientering. Da kan selvfølgelig
de forskjellige representantene, hvis de ønsker å forklare
hvorfor de er i den posisjonen de er i, si at man har gjort et dårlig
politisk håndverk når man har fremmet det SV faktisk
mener, og at man har et markeringsbehov. Folk kan si hva de vil. Vi
er i den enkle situasjonen at for oss er dette et grunnleggende
prinsipp, vi ønsker at det ikke skal
være noen forskjellsbehandling ut fra seksuell
legning, fordi det ikke er noen grunn til det.
Det finnes ikke noe saklig grunnlag for å si
at hvem man elsker, skal avgjøre hvilke juridiske rettigheter
man har, eller for å si at hvem man elsker, avgjør
om man er en god forelder eller ikke.
Dette er en usaklig diskriminering, som det
er på høy tid at vi får slutt på.
Dersom andre vil hjelpe oss med det lovtekniske arbeidet,
tar vi gjerne imot det. Jeg skulle ønske at dette ikke
hadde kunnet bli en markeringssak for SV, jeg skulle ønske
at andre hadde fremmet dette for mange år siden,
jeg skulle ønske at det hadde vært umulig for
oss å markere dette som en SV-sak, fordi vi ikke stod
alene. Jeg er glad for at Arbeiderpartiet
er tydelig på at de støtter intensjonen bak vårt
forslag. Jeg er glad for at flere partier sier
at de ønsker å diskutere og tenke seg om. Ja,
igjen: Selv fra representanten fra Kristelig Folkeparti
uttrykkes det et behov for at alle partier må ha
en grundig vurdering. Dersom Kristelig Folkeparti ønsker å gå inn
i denne debatten og faktisk forholde seg til den forskningen som
finnes på området: velkommen. Jeg har intet behov
for at dette skal være en SV-sak, for det er
en selvfølgelig menneskerettighetssak vi snakker om. Og det
håper jeg at det snart også vil være
et flertall i denne sal for å innse.
May Hansen (SV) [13:38:02]: Til representanten fra Senterpartiet, det var
akkurat det jeg sa i mitt innlegg: Jeg har stor forståelse
for at man trenger utredninger, og at partiene
må behandle denne saken. Det jeg kritiserte fra denne talerstolen,
var at vi ikke kan samle oss om noen av de utredningsforslagene
som ligger her, fra Senterpartiet og fra Arbeiderpartiet,
for da hadde vi fått denne gjennomgangen.
Så til representanten fra Kristelig
Folkeparti, som sier at barna har rett til en mor og en
far. Et barn har rett til to foreldre, og det er faktisk sånn
at mange homofile har barn. De har blitt gravide med ukjent far,
så mange av disse barna har da to foreldre
av samme kjønn. Det som står i Barnekonvensjonen,
er at et barn har rett til to foreldre. En annen ting
er: Sett at f.eks. jeg hadde en homofil søster som jeg ønsket
skulle adoptere mine barn hvis jeg døde. Det
har man ingen mulighet til i dag. Og det har vi faktisk sagt ganske
mye om i forhold til barnevernsloven, som vi nettopp hadde
en diskusjon på. Familien skal vurderes i ulike sammenhenger.
Så dette handler kun om diskriminering fordi man er homofil,
og det må man stå for. Dette gjelder menneskerettigheter
og diskriminering.
Trond Giske (A) [13:39:54]: Jeg har utrolig vanskelig
for å forstå logikken i innleggene fra Kristelig
Folkeparti og Fremskrittspartiet. Man snakker om hva som
er best for barna, og derfor må man sørge for
at lovgivningen sørger for at barna har en far og en mor
og vokser opp med en mann og en kvinne. Nå er det ingenting
som kan hindre folk i å være
homofile, og så vidt jeg har forstått, har Kristelig
Folkeparti heller ikke tenkt å forby
det ved lov. Det er heller ingenting i loven som kan hindre homofile
i å bo sammen, og så vidt jeg har forstått,
skal heller ikke det forbys ved lov. Det er heller ingenting som
kan hindre homofile som bor sammen, i å få barn, og
så vidt jeg forstår, skal heller ikke
det forbys ved lov. Dermed kommer en i den praktiske situasjon
at folk kommer til å vokse opp i Norge med homofile
foreldre, uansett om Kristelig Folkeparti liker
det eller ikke, og man har heller ikke tenkt å forby
det. Da blir spørsmålet: Har man tenkt å gi
de barna samme juridiske beskyttelse og vern og sikkerhet og trygghet
som andre barn? Det er det praktiske spørsmålet
Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet
står overfor, ikke om barn skal vokse opp med
homofile foreldre eller ikke, for
det har man ingen mulighet til å regulere. Jo, man har
jo det for så vidt, men det vil kreve politimetoder som
jeg antar at Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet ikke
har tenkt å innføre i Norge. Og vi får
jo ikke noe svar, vi får ikke svar
på det med logikken, det skulle ha vært interessant å høre.
Det gjelder partnerskap også; man synes det er greit at
folk er homofile, man synes det er greit at homofile bor sammen,
men man synes ikke det er greit at man bor i et forpliktende,
varig samliv. Det synes jeg er et interessant standpunkt
fra Kristelig Folkepartis side.
Så til det med oversendelse: Vel,
vanligvis er det sånn at dersom statsråden varsler
at hun har tenkt å gjøre det som Stortinget ber
om, da gjør man det om til et oversendelsesforslag. Det
har jeg ingen tro på at statsråden har tenkt.
Jeg forstår ikke Venstre, og jeg forstår ikke
dem i Høyre og eventuelt i Fremskrittspartiet
som egentlig støtter dette, men som nå lar seg
kneble av Kristelig Folkeparti. For det er det som skjer,
selvsagt, dette er prisen for å sitte i regjering med Kristelig
Folkeparti. Og det er greit at man av og til må betale
en pris for å sitte i regjeringssamarbeid, om det gjelder
landbruksstøtte eller kontantstøtte eller
andre ting. Men når det gjelder grunnleggende
menneskerettighetsspørsmål, synes jeg at man bør sette
foten ned og si at her er det, for Venstre, f.eks., en grense
som overtres. Det er man ikke villig til å gjøre.
Vi hører nå at Kristelig
Folkeparti i ulike debatter sier at de har ingen
planer om å oppheve partnerskapsloven, og det tror jeg
på. Man har heller ingen planer om å gjeninnføre
forbud mot kvinnelige prester, og sikkert heller ikke
om å ta fra kvinner stemmeretten, som jo også var en
kamp en gang i tiden. Man ser tilbake og sier at det var
bra det ble som det ble. Jeg er helt overbevist om at om ti år,
når en diskuterer dette, kommer en til å si at
en har ingen planer om å endre ekteskapslovgivningen – det var
bra at Arbeiderpartiet og SV fikk
gjennomslag for det de kjempet for i stortingssalen i november 2004.
Kristin Halvorsen (SV) [13:42:57]: Jeg har nylig gått igjennom moderne
norsk homohistorie, og jeg tror vi kanskje er i nærheten
av et lite skritt i retning av å skrive en ny
i dag, fordi alle disse skrittene er tatt ved at noen først
har tatt det opp, som Arne Kielland gjorde i 1971, da
han i en interpellasjon i Stortinget spurte om det ikke var
på tide å oppheve forbudet mot homofili
i straffeloven. Året etter var forbudet opphevet, mot
Kristelig Folkepartis stemmer. Så hadde vi diskusjonen
om hvorvidt homofile og lesbiske skulle være
omfattet av vern mot diskriminering. Det startet ved et forslag
som ikke umiddelbart fikk flertall. Så gikk det
litt tid, så fikk det flertall, mot Kristelig
Folkepartis stemmer. Så startet jobben med partnerskapsloven.
Det ble første gang tatt opp i et Dokument nr. 8-forslag
i 1989. Det ble ikke oversendt til en ny regjering før
den gamle, der Høyre var gift med Kristelig Folkeparti,
var avgått – Syse-regjeringen. Så kom
en ny regjering tilbake igjen med forslaget til en partnerskapslov,
som helt parallelt til ekteskapsloven hadde alle rettigheter
på plass, bortsett fra det som har vært temaet
i dag: rett til kirkelig vigsel og rett til å bli vurdert
som adopsjonsforeldre. Alle skritt i retning av mer likeverd mellom
heterofile og homofile er tatt ved at man har gått noen
hakk fram, så har flertallet kommet etter. Og det er det
jeg tror vi gjør i dag også.
Det som er forstemmende med debatten, må jeg
si er følgende: at det er lov for stortingsrepresentanter å slå rundt
seg med såkalte vedtatte sannheter om hva som er barns
beste, stikk i strid med all kunnskap og all viten vi har om dette.
De som påstår fra denne talerstolen at det er bevist
at det er barns beste i enhver sammenheng med én mor
og én far, de tar feil. Barn som vokser opp med homofile
foreldre, lever fullkomment lykkelige liv. Vi vet to ting om dem
som kanskje er litt annerledes enn for andre barn. Vi
vet at de er litt mer tolerante enn andre barn. Og hvis
det er noe verden trenger, er det kanskje litt mer toleranse. Det
er nå i hvert fall vår oppfatning. Så vet vi
at de kan ha et problem med intoleranse fra andre
barn og fra voksne. Da er det én ting som Stortinget og
stortingsrepresentanter har å gjøre, og det er å være
med og bekjempe intoleransen. Og hvis man skal starte med å bekjempe
intoleransen, starter man med å si hva som er fakta: Det
er at barn kan leve fullkomment lykkelig med homofile
foreldre.
Ingen voksne har rett til barn. Men uansett
seksuell legning skal man ha rett til å bli vurdert
som forelder, for omsorgsevne har
ingenting med seksuell legning å gjøre.
Inge Lønning (H) [13:46:44]: Hvis jeg hørte riktig, antydet foregående
taler at hun ønsker å begrense ytringsfriheten
fra Stortingets talerstol. Jeg håper at det er en misforståelse,
men vil gjerne ha det bekreftet for ordens skyld. Stortinget har
nettopp behandlet ytringsfriheten i sin store alminnelighet
i Norge, og det er litt forbløffende hvis noen
vil lage særregler om begrensning av ytringsfriheten
akkurat fra denne talerstol.
Det hender at store ord kan være
formålstjenlige i politiske ordskifter. De litt voldsomme
ordene som særlig Kristin Halvorsen
og Trond Giske har svingt seg opp til, tror jeg er svært lite
formålstjenlige. Som jeg sa i debatten i stortingsmøtet
tidligere i dag om et annet Dokument nr. 8-forslag,
er det i sin alminnelighet ikke noe godt tegn når
et forslag utløser så mange debatter på én
gang, hvorav noen kanskje har en nødvendig tilknytning
til forslagets innhold, noen har en mulig tilknytning til
forslagets innhold, og noen har definitivt ingen som helst
sammenheng med det forslaget som foreligger
til behandling. Det tyder på at grunnlaget for å føre
et bredt politisk ordskifte er svært dårlig. Og
når man i en komiteinnstilling ser så vidt mange
forslag som er nesten lik hverandre, er det også et
tegn på at det ikke er en spesielt konstruktiv
kommunikasjon som har vært utløst gjennom det
forslaget som er lagt på bordet.
Det er også litt originalt,
må jeg si, å lese at forslagsstillere
konstaterer at gjeldende ekteskapslov er kjønnsnøytral,
og derfor er det nødvendig å fremme et forslag om å gjøre
den kjønnsnøytral. Det kan kanskje også være et lite
arbeidsuhell, men i hvert fall er ikke logikken gjennomsiktig,
for å si det forsiktig.
Ett problem er det som
representanten Giske påpekte i sitt første, edruelige
innlegg, at dersom dette forslaget blir vedtatt her og nå,
vil det skape et rettslig tomrom, nemlig hva som skal skje med dem
som etter gjeldende partnerskapslov har inngått
partnerskap. Hvilken rettslig status ville de ha dersom Stortinget
i dag avskaffet loven? Lovgivning med tilbakevirkende kraft praktiserer
vi heldigvis ikke i Norge. Men det er en hel rekke andre
juridiske problemer som jeg bare må be
om at de partier som arbeider seriøst videre
med dette, har med i bakhodet. Det er bl.a. forholdet til den lovendring
Stortinget selv har foretatt for meget kort tid siden, som slår
fast at anonymt farskap i Norge prinsipielt er forbudt,
ut fra den tanke at et barn har en soleklar rett til så langt
mulig å kjenne identiteten til begge sine biologiske
foreldre.
Presidenten: Presidenten vil bemerke at å karakterisere
andre representanters innlegg, enten de nå karakteriseres
som edruelige eller ikke, burde faktisk representanten Lønning
helst avstå fra.
Inge Lønning (H) (fra salen): Det kan ikke være
galt å være edruelig, president.
Presidenten: Det får man være
privat.
May Britt Vihovde (V) [13:50:33]: Eg har lyst til å utfordra
Arbeidarpartiet og Trond Giske litt til, for i denne saka
er det faktisk slik at Arbeidarpartiet og Venstre støttar
intensjonen i forslaget, men vi støttar ikkje
lovforslaget slik som det ligg føre. Arbeidarpartiet
sitt forslag om ei utgreiing får ikkje fleirtal – det
hadde det heller ikkje fått om Venstre
hadde signalisert støtte til det. Dermed blir det faktisk
nedstemt.
Som eg sa i mitt innlegg, ser vi denne saka
i samanheng med den saka vi debatterte tidlegare. Vi kjem
sjølvsagt som regjeringsparti til å jobba for
at vår regjering skal sjå på dette. Men
det blir litt vanskeleg når ein har eit
forslag i Stortinget om ei utgreiing og det blir nedstemt. Det er
bakgrunnen for at eg utfordrar Arbeidarpartiet og oppmodar dei til å gjera
om dette til eit oversendingsforslag, slik at vi i fellesskap kanskje
kan få jobba for å sikra gjennomslag
for denne saka og sikra dei utgreiingane som
trengst for dei vanskelege spørsmåla. Så eg
vil igjen utfordra representanten Giske til å vurdera dette.
André Oktay Dahl (H) [13:52:08]: Jeg støtter saksordfører
Sjølis holdning til prosess både her
i salen og i det enkelte parti frem mot landsmøtene. Jeg
synes en prosess er ryddig i forhold til at man skal få avklart standpunkter
i et spørsmål som er vanskelig
for mange.
Personlig er jeg for en
endret ekteskapslov og at alle skal ha mulighet
til å bli vurdert som mulige omsorgspersoner via adopsjon.
Det er det faktisk mange i Høyre som er. Men ettersom vi
har et partidemokrati, har jeg respekt for at det skal gås noen
runder internt i vårt parti, på vårt landsmøte
og i programkomiteen, som muligens kan gi rom for at vi ved en senere
anledning kan støtte denne typen forslag.
Høyre har ikke
realitetsbehandlet spørsmålet. Jeg synes det er
grunn til å si det. Høyre har ikke
behandlet denne saken, som saksordføreren sa. Så vi
bør ha en grundig debatt om dette i forbindelse med landsmøteprosessen
vår.
Med på veien har jeg bare
lyst til å stille et par spørsmål ut
fra virkeligheten – for man trenger ikke forskningsrapporter
for å stille et par spørsmål på basis
av virkeligheten. Hvis man tar et eksempel med
et barn som i flere år har vokst opp med fosterforeldre,
har jeg store problemer med å se at
det er hensynet til barnet som tilsier at de samme personene som
har vært fosterforeldre
og reelle omsorgspersoner i flere år, ikke skal
kunne bli vurdert som reelle omsorgspersoner videre via en adopsjon. Det
trenger jeg ikke forskningsresultater for å se.
Et annet spørsmål gjelder
rolleforbilder. Det er jo ikke slik at homofile og lesbiske
lever i et slags vakuum, bor helt alene og ikke har slektninger
og familie av det annet kjønn som er reelle rolleforbilder.
Man bor ikke på fire rom, låser
døren og ikke lar barna treffe noen
andre.
Til slutt er det også slik
at flere er homofile, men de er ikke sterile.
Barna er der i dag. Da er spørsmålet
om man ikke bør tenke over den typen praktiske
eksempler fra virkeligheten, uansett hvilken
konklusjon man trekker.
Dette er en type spørsmål
som jeg i hvert fall for min egen del har tenkt å stille
internt i partidemokratiet på veien i den demokratiske
prosessen vi skal ha i Høyre. Jeg håper også at
det er en type spørsmål som vil bli
besvart på en god måte.
Men en prosess er fornuftig i de partiene
som ikke har konkludert, og jeg viser igjen til det saksordføreren
på vegne av komiteen og også på vegne
av Høyre har sagt her i salen i dag.
Kristin Halvorsen (SV) [13:54:51]: I SV har vi respekt for at ulike partier
kan ha behov for å diskutere saken, sette seg inn i fakta
og konkludere, eventuelt konkludere med at man stiller sine
representanter fritt i en sak. I denne typen spørsmål
har det vært tradisjon for det i Stortinget.
Det jeg må si jeg forundres over,
er det behovet enkelte representanter har for å argumentere
formalistisk og ikke gå til det som er sakens
kjerne, nemlig: Er vi snart der at man kan se bort fra seksuell
legning hvis man skal vurdere en persons omsorgsevne?
Jeg må si at representanten Lønning
var det beste eksemplet på å gjemme
seg bak formalisme istedenfor å gå til sakens
kjerne. Representanten Lønning vet jo utmerket godt at
mitt eller SVs ønske ikke
er å begrense ytringsfriheten. Nei, dumskap kan ikke
forbys, fordommer kan ikke forbys. Det er klart at alle
som ønsker å spre homofobi morgen, middag
og kveld, står fritt til å gjøre det,
men vi som vet bedre, må bruke sjansen til å bekjempe
det.
Jeg kunne godt tenke meg å spørre
representanten Lønning om hva som er hans syn på saken.
Er det slik at homofile bør ekskluderes fra å vurderes
som omsorgspersoner, fordi de er homofile? Eller
har vi snart kommet dit – etter at forbudet mot
homofili ble opphevet, etter partnerskapsloven, etter
at Norge har fått en homofil finansminister som
lever i partnerskap, og som antakelig ikke har noen
dårligere omsorgsevne enn
det f.eks. jeg har – at det skal være mulig å se
på en persons egenskaper og ikke seksuelle legning
i utgangspunktet? Det skulle jeg gjerne ønske
at representanten Lønning sa noe om.
Avhengig av hvordan Høyre
diskuterer dette på sitt landsmøte, vil Høyres
deltakelse i regjering med Kristelig Folkeparti
eventuelt være det som kan begrense
nye framskritt på dette feltet. For det var det som skjedde
sist. Partnerskapsloven ble utsatt, muligheten for å få flertall for
den ble utsatt fordi Høyre var i regjering med
Kristelig Folkeparti. Da man endelig
ble frigjort fra det ekteskapet – la oss bruke
det ordet i dag – var det jo fritt for Høyre å vurdere
saken på eget verdigrunnlag. Da er det interessant å få vite
hva representanten Lønnings personlige overbevisning i
saken er.
Det nydeligste innlegget som noensinne er holdt
i spørsmålet om homofiles rettigheter, ble holdt
av tidligere stortingspresident Jo Benkow i Lagtinget den 1. april 1993,
da Lagtinget med én stemmes overvekt vedtok partnerskapsloven.
Det betydde en frigjøring for fryktelig mange voksne mennesker.
Nå kan Inge Lønning bidra til frigjøring
for fryktelig mange barn.
Siri Hall Arnøy (SV) [13:58:11]: Først vil jeg tillate meg å rose
representanten Lønnings mot, for det å gi uttrykk
for en så dårlig fundert forvirring fra Stortingets
talerstol som han gjorde i sitt innlegg, må jeg innrømme
at jeg ikke hadde tort.
Men for å oppklare
det han tar opp: Han sier at han blir forvirret over at
forslaget sier både at ekteskapslovgivningen
er kjønnsnøytral, og at det trengs en lovendring.
Det er slik at det finnes både en lovtekst og
forarbeider, som til sammen avgjør hvordan en lov skal
forstås. Det er sannsynligvis også representanten
Lønning kjent med. Situasjonen i dag er slik at selve lovteksten
er kjønnsnøytral, mens det klart framgår
av forarbeidene at loven er å forstå slik at ekteskapet
er en eksklusiv heterofil institusjon. Dermed må Stortinget
på en eller annen måte komme
med nye forarbeider eller gi et nytt tolkningsgrunnlag,
dersom Stortinget ønsker at loven skal forstås
annerledes. Lovteksten i dag er kjønnsnøytral, men
jeg tror ikke noen er i tvil om at dagens ekteskapslov like
fullt er å forstå som en lov som er ment for ekteskap mellom
en mann og en kvinne, ikke mellom en kvinne
og en kvinne.
Så har jeg et lite spørsmål
til representanten Vihovde i forhold til hennes ønske
om at Arbeiderpartiet skal gjøre sitt
forslag om til et oversendelsesforslag og be om en utredning. Det
er da ikke slik å forstå at det at Stortinget avstår
fra å instruere Regjeringen til å foreta en utredning,
hindrer de regjeringspartier som måtte ønske
det, i å kjempe for at Regjeringen på selvstendig
grunnlag skal gjøre dette. Jeg har i hvert fall ikke
forstått det slik. Det vi stemmer over her, er om Stortinget
skal instruere en regjering og en statsråd som ikke
viser noen vilje til å utrede spørsmålet
om en kjønnsnøytral ekteskapslov, til å gjøre
det – verken mer eller mindre.
Jeg registrerer også at
representanten Lønning synes det er problematisk med forslag
som reiser så stor debatt som vårt forslag har
gjort. Jeg vil tvert imot hevde at det er et problem hvis
et så grunnleggende menneskerettighetsspørsmål
som spørsmålet om hvorvidt folk skal forskjellsbehandles etter
seksuell legning, ikke reiser stor debatt i
den offentlige debatten. Det er et problem om det er noe
som kan forbigås i stillhet. Jeg ville vært skremt om
det ikke hadde blitt stor debatt rundt vårt forslag,
om det ikke hadde vært slik at mange fikk behov
for å tenke seg om. Det eneste som etter mitt
syn kunne rettferdiggjort at det ikke var stor debatt
om et forslag om likebehandling, hadde vært om alle
sa at selvfølgelig skal vi behandle folk likt.
Til sist vil jeg tillate meg å ønske
representantene Dahl og Sjøli lykke til med landsmøtet.
Jeg tror ikke dette blir siste runde om dette spørsmålet
i denne sal. Jeg ser fram til den dagen vi virkelig kommer ett skritt
videre, og håper det blir med Høyres hjelp.
Presidenten: Til orientering for representantene
vil presidenten bare gjøre oppmerksom på at
når det gjelder henstillingen om oversendelsesforslag,
skal både forslagene nr. 1 og 3 oversendes Stortinget,
så eventuell oversendelse må da
gjøres i Stortinget.
Representanten May Hansen har hatt ordet to
ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til
1 minutt.
May Hansen (SV) [14:01:27]: Representanten Lønning er bekymret
for den dårlige dialogen vi har i vår komite.
Det var han også i Stortinget i saken om nesten samme
tema.
Den dialogen vi har hatt i komiteen, er faktisk
ganske viktig, og den kommer til å føre
til noe framover. Jeg er overbevist om at dette forslaget blir vedtatt
om ganske kort tid. Det er viktig å sette dette
spørsmålet på dagsordenen.
Representanten Lønning var også inne
på at vi har vedtatt dette med kjent sæddonor,
og det har vi. Her har vi for så vidt støttet
Høyre. Men det er ikke før ved 18 år at
du får vite hvem som er din biologiske far. Som
kjent sæddonor er du ikke juridisk far, og du
har heller ikke foreldreansvar. Dette er å gi
mange barn som lever i et familieforhold
hos homofile par, de rettighetene som alle andre
barn i dette landet har. Omsorgsevne
er ikke avhengig av seksuell orientering. Det
er det faktisk flere undersøkelser som viser.
Inge Lønning (H) [14:02:53]: Jeg tillater meg først å bemerke
at jeg nok synes at forvirring og dumhet er tilstander som er alvorligere
enn en tilstand av edruelighet – bare for at
det skal være ført til protokolls.
Kristin Halvorsen ønsket å gå inn
i en realitetsdebatt om en del spørsmål som – etter
mitt skjønn – ikke er verken nødvendig eller
mulig knyttet til det forslaget SV har fremmet, og som er gjenstand
for debatt i denne sal.
Denne debatten, både den
helt generelle debatt om hva diskriminering og menneskerettigheter
er, og den mer begrensede debatt om f.eks. adopsjonsregler, har
ingen nødvendig eller automatisk sammenheng med
en endring av ekteskapsloven. Det jeg har påpekt,
er at hvis man ønsker en ryddig politisk debatt i Stortinget – hvis det
virkelig er det man er ute etter – og hvis man også ønsker
en bred og seriøs debatt om begreper som «diskriminering
og menneskerettigheter», er dette definitivt ikke
måten å gjøre det på. Det er ikke
et forslag om en kjønnsnøytral ekteskapslov som
er det naturlige utgangspunkt og det naturlige innhold i en slik
debatt. Man må nemlig se at hvis man her vil ta sitt utgangspunkt
i et helt generelt og abstrakt ikke-diskrimineringsprinsipp, får man
en hel rekke med problemer i fanget. Man får
f.eks. det problem som Stortinget er velkjent med som
lovgiver: Hvorfor diskriminerer vi samboende i forhold til ektefolk?
Hvis man nå tenkte seg at SV fikk tilslutning til dette,
ville det gjelde så vel samboende av samme kjønn som
samboende av ulikt kjønn.
Jeg tror kanskje man skal tenke seg om flere
ganger om det er spesielt hensiktsmessig å starte
med et så abstrakt og generelt ikke-diskrimineringsprinsipp,
for hvis man skal forfølge det på alle
lovgivningens områder, vil man få beskjeftigelse
for veldig mange år fremover. Det er ikke sikkert
at man noensinne vil komme til veis ende med et så abstrakt
ikke-diskrimineringsprinsipp, bl.a. fordi man støter på en
hel rekke forhold i denne verden som ikke lar seg forandre
gjennom parlamentariske flertallsvedtak, verken i Stortinget eller
i noen annen nasjonalforsamling.
Presidenten: Representanten Kristin Halvorsen
har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad,
begrenset til 1 minutt.
Kristin Halvorsen (SV) [14:06:10]: Dette er et veldig lite abstrakt
forslag, og det er ikke ment som et sysselsettingstiltak
for representanten Inge Lønning. Det er ment
som en helt presis lovendring i forhold til
det ene poenget som nå hindrer likestilling mellom
homofile og lesbiske og heterofile, nemlig den
individuelle retten det er å inngå et
ekteskap, og for alle praktiske forhold dreier det
seg om to unntak som partnerskapsloven har gjort i forhold til ekteskapsloven,
for øvrig er de helt parallelle. Det ene dreier
seg om kirkelig vigsel, og det andre dreier seg
om retten til å bli vurdert som adopsjonsforeldre.
Jeg kommer ikke i løpet
av dagen i dag til å lykkes med å få Inge
Lønning til å si hva han egentlig mener
i spørsmålet om adopsjon, men han tar helt feil
når han med brask og bram konstaterer at dette ikke
er den måten man kan vinne homokampen på. Tvert
imot: Det er slik man har flyttet steiner i kampen for likebehandling
og likeverd mellom homofile og lesbiske
og heterofile – ved først å fremme et
forslag, og så kommer flertallet etter. Det er det vi gjør
i dag: Vi fremmer et forslag som er kontroversielt. Debatten kommer
til å gå i Høyre. Det er ikke
langt unna at denne siste resten av uverdig diskriminering
på bakgrunn av seksuell legning blir fjernet – det føler
jeg meg sikker på – uten Inge Lønning.
Presidenten: Trond Giske har også hatt
ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset
til 1 minutt.
Trond Giske (A) [14:07:48]: Etter mitt syn har dette vært
en glimrende anledning til nettopp å gi uttrykk
for hva man mener om den juridiske situasjonen for barn som
vokser opp med homofile foreldre, og som ikke har den
tryggheten som andre barn har, og hva man skal gjøre
med det.
Vi konstaterer at den nåværende
presidenten fra Høyre ikke på samme måte
som en tidligere president fra Høyre benytter
denne anledningen til å slå et slag for økt likestilling
og antidiskriminering.
Jeg forstår innvendingene om at det
skaper juridiske komplikasjoner, men nettopp derfor har
Arbeiderpartiet fremmet et forslag
om en utredning av dette. Hvis man ønsker å få klargjort
dette på en ryddig og ordentlig måte, finnes det ikke
noe bedre apparat enn å bruke regjeringsapparatet
til å få en slik utredning, og dermed kan man stemme
for det.
Jeg forstår at noen har
problemer med vårt forslag fordi man
mener at det slår fast i hvilken retning dette
skal gå. Jeg vil oppfordre Venstre
og eventuelt andre, fra Høyre – vi
skal også selv ta det med oss før odelstingsvoteringen
over disse ulike forslagene – til å stemme for Senterpartiets
forslag, som oppfattes som et nøytralt utredningsforslag.
Det er bedre å få vedtatt det enn ikke å få vedtatt
noe. Det bør også både Høyre
og Venstre tenke igjennom.
Presidenten: Inge Lønning har
hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad,
begrenset til 1 minutt.
Inge Lønning (H) [14:09:25]: For ordens skyld skal jeg bekrefte at Kristin
Halvorsen har rett i sin arbeidshypotese. Jeg
lar meg ikke overbevise av høyrøstede
proklamasjoner uten tenkning bak.
La meg også presisere, siden
representanten Giske nå vil føre anegalleri
over stortingspresidenter fra Høyre, at det paradoksale
er at det eneste juridiske innholdet i det Dokument nr. 8-forslaget
som er lagt frem, er et forslag om å oppheve nettopp
den lov som man skryter opp i skyene, og som man berømmer
Jo Benkow for å ha gått inn for. Det eneste juridiske
innholdet i dette forslag er å oppheve denne etter
sigende helt fortrinnlige lov.
Presidenten: Siri Hall Arnøy
har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad
begrenset til 1 minutt .
Siri Hall Arnøy (SV) [14:10:30]: En misforståelse blir ikke
mer korrekt om den gjentas, heller ikke om man unngår å høre
på forklaringer og oppklaringer. Det er altså slik
at dagens ekteskapslov, til tross for at teksten er kjønnsnøytral,
ut fra lovens forarbeider klart er å forstå som
en lov om ekteskap eksklusivt mellom en mann og en kvinne, ikke mellom
to menn eller mellom to kvinner. At representanten
Lønning ikke får med seg at det at Stortinget
endrer premissene for hvordan lovgivningen skal forstås, også har
en juridisk funksjon, får stå for hans regning.
Men faktum er at det er et høyst reelt
forslag om en klar endring av det norske lovverket
vi skal ta stilling til i dag. Vi tar stilling til om ekteskapet
skal være for alle eller bare
for heterofile. Det er et faktum som representanten Lønning
kan velge å forholde seg til eller ikke, men
det er slik at forarbeidene er en del av hvordan loven skal forstås.
Presidenten: Flere har ikke bedt om
ordet til sak nr. 1.
(Votering, se side 76)Da er vi kommet til sak nr. 2 på dagsordenen.
Saken som ligger til behandling, har ikke
ligget ute i den reglementsbestemte tid, dvs. 48 timer.
Med hjemmel i forretningsordenens § 32
vil presidenten foreslå at Odelstinget
likevel behandler denne saken nå. – Ingen
innvendinger er kommet mot presidentens forslag, og det anses da
som vedtatt.
Under debatten er det satt fram tre forslag.
Når forslag nr. 2 nå er trukket, gjenstår
Forslagene blir i samsvar med forretningsordenens § 30
fjerde ledd å sende Stortinget.
Dokument nr. 8:52 (2003-2004) – forslag
fra stortingsrepresentantene Siri Hall Arnøy
og May Hansen om lov om endring i lov 4. juli
1991 nr. 47 om ekteskap. (Kjønnsnøytral ekteskapslov) – vedlegges
protokollen.